HØP 2022 - 2025: Bekymret for barn og unges psykiske helse
Unges psykiske helse og omstilling til et mer bærekraftig tjenestetilbud preger kommunedirektørens budsjett.
Denne nyhetssaken er mer enn en måned gammel. Innholdet kan derfor være foreldet eller ikke oppdatert.
Gå til stavanger.kommune.no/nyheter for siste nytt.
Samtidig som deler av kommuneorganisasjonen fortsatt står i frontlinjen med smitteverntiltak og bekjempelse av koronapandemien, jobber andre med ettervirkningene av den største krisen landet har opplevd siden 2. verdenskrig. Barn, unge og forelde skal få tettere oppfølging og forebyggende tjenester. Samtidig må det jobbes systematisk og kunnskapsbasert for å få til et mer bærekraftig tjenestetilbud som kan komme også fremtidige generasjoner til gode.
- Kommunedirektør Per Kristian Vareide presenterte sitt forslag til handlings- og økonomiplan fredag kl. 09.00.
- Les hele handlings- og økonomiplanen (eget nettsted)
- Last ned og les kortversjonen (pdf)
Vi har høye ambisjoner. Vi skal være en kommune der innbyggerne har varierte muligheter for aktivitet, engasjement og medvirkning, ut fra egen livssituasjon og forutsetninger. Under pandemien har vi løst mange store, komplekse oppgaver på rekordtid og med godt resultat. Dette skal vi nå videreføre til arbeidet med endring og omstilling, sier kommunedirektør Per Kristian Vareide.
Unges psykiske helse bekymrer
Pandemien har vært krevende for mange, særlig for de som var sårbare fra før. Unges psykiske helse er blitt klart forverret, og sosiale ulikheter er blitt forsterket. Dette kommer frem både i Kjøs-utvalgets rapport og i rapporten fra kommunens egen utenforskapskommisjon.
Kommunedirektøren foreslår å opprette en ny virksomhet, som skal tilby foreldreveiledning og forebyggende tjenester knyttet til barn og unges psykiske helse. Tiltakspakken Kadåittepå, som ble innført for å motvirke de negative konsekvensene av pandemien for barn og unge, videreføres for å styrke innsatsen overfor sårbare barn og unge.
Den nye barnevernsreformen, som trer i kraft i 2022, er også en oppvekstreform. Den krever ytterligere styrking av det forebyggende arbeidet for barn og foreldre.
Leve hele livet
Kommunens ambisjoner, mål og økonomiske prioriteringer påvirkes av demografiske endringer. Det vil bli langt flere eldre, som både lever lengre og som lever lengre med sykdom. Dette stiller store krav til hjemmetjenester, institusjonstjenester og tjenester til mennesker med nedsatt funksjonsevne. Stavanger kommune forsterker og fornyer «Leve hele livet»-satsingen i kommende periode.
En regionmotor i det grønne skiftet
Etter 50 år med petroleumsindustri, har regionen opparbeidet seg både kunnskap og erfaring som vil danne grunnlaget for nye bærekraftige og klimavennlige næringer. Dette kommer godt med når Stavanger, som en spydspiss i det grønne skiftet, omformes fra oljehovedstad til energihovedstad. Samtidig må Stavangerregionen bli enda mer attraktiv for næringsutvikling og nyetablering. Kommunen skal derfor markedsføre regionens samlede konkurransefortrinn aktivt i planperioden.
Nytt klimabudsjett
Stavanger kommune har ambisiøse klimamål. Klimagassutslippene skal i 2030 være 80 prosent lavere enn i 2015. Det høye ambisjonsnivået stiller store krav til omstilling og adferdsendringer; både overfor innbyggerne, organisasjonene, næringslivet og kommunen.
Stavanger kommune har utviklet et eget klimabudsjett. Klimabudsjettet er et styringsverktør for å oppnå målfestede kutt i klimagassutslippene.
Omstilling til et mer bærekraftig tjenestetilbud
Kommunedirektøren har over flere år varslet at det er behov for mer grunnleggende endringer for å gjøre noe med det forventede spriket mellom økte offentlige kostnader og lavere offentlige inntekter.
– I tillegg til kommunens pågående arbeid gjennom prosjektet Omstilling 2025 må vi utvikle ny kunnskap om vi skal løse utfordringene knyttet til demografi, utenforskap og klimatiltak, og vi må evne å omsette ny kunnskap til ny praksis, sier Vareide.
Kommunedirektøren vil i kommende periode prioritere midler til forskning og utvikling for å løse de store og komplekse samfunnsflokene.
Fallende netto driftsresultat i planperioden
For 2022 foreslås et budsjett med forventet netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene på 1,6 prosent. Utover planperioden blir netto driftsresultat noe stigende, før det faller mot 2025 med bakgrunn i økende driftskostnader og finanskostnader. Dersom investeringsnivået i 2025 øker utover det som er konkretisert i forslag til handlings- og økonomiplan for 2022-2025, vil omstillinger i driften bli nødvendig for å øke bidraget fra driften og unngå ytterligere låneopptak.
Kontaktinformasjon:
Per Kristian Vareide, kommunedirektør, 930 12 291
Kjartan Møller, direktør økonomi og organisasjon, 900 80 756