HØP 2025: Stavanger må bli en hjemmetjenestekommune

For helse- og velferdsområdet er årets forslag til handlings- og økonomiplan en påminnelse om at tjenestetilbudet må endres kraftig i årene som kommer. – Vi må se på hele innsatstrappen, og ikke bare bygge det øverste og dyreste trinnet, sier Stina Løkke, direktør for helse og velferd.

Denne nyhetssaken er mer enn en måned gammel. Innholdet kan derfor være foreldet eller ikke oppdatert.

Gå til stavanger.kommune.no/nyheter for siste nytt.

Direktør for helse og velferd, Stina Løkke

Utfordringen for alle landets kommuner er den samme: Vi blir flere eldre og færre i yrkesaktiv alder. Ingen kommuner har økonomi – eller bemanning – til å løse disse utfordringene med sykehjemsplasser.
– Det viktigste nå er å prioritere økt bemanning innen hjemmesykepleien. Framover vil flere få tjenester hjemme. Sykehjemmene vil bli forbeholdt de som er alvorlig syke og trenger omfattende behandling og pleie, og Stavanger har en høyere dekningsgrad på sykehjemsplasser enn andre sammenlignbare kommuner, sier direktør helse og velferd Stina Løkke.

Kommunedirektøren foreslår å justere antall sykehjemsplasser i Stavanger fra 1199 til 1169. Dette vil gi en innsparing på 30,8 millioner kroner i 2025. For å håndtere reduksjonen i sykehjemsplasser styrkes hjemmetjenesten med 10 millioner i 2025.

Bildet viser en hjemmehjelp som vasker og rer opp i en leilighet — Det viktigste nå er å prioritere økt bemanning innen hjemmesykepleien, sier direktør for helse og velferd, Stina Løkke.

Prognosene viser at Stavanger går fra 5400 innbyggere over 80 år i dag til 13 400 i 2050. Dersom kommunen skal opprettholde dagens dekningsgrad på sykehjemsplasser, må det bygges ett stort sykehjem annethvert år framover. Stavanger kommunes langsiktige arbeid med Leve HELE LIVET har bidratt til å utsette hjelpebehov. Dette blir viktig også i fortsettelsen.
– Dette er forsvarlige endringer som vil gjøre oss bedre rustet til å møte utfordringene som kommer. Vi må se på hele innsatstrappen – og ikke bare bygge det øverste og dyreste trinnet, sier Løkke.

Trygghetsalarmer: Ingen egenandeler for eldre med liten inntekt

Kommunedirektøren foreslår å gjeninnføre ordningen med egenbetaling, men at eldre med lav inntekt ikke skal betale egenandel for trygghetsalarmer.

– Gratis trygghetsalarm er en ordning som ikke er lovpålagt. Nå vil ordningen bli mer treffsikker, sier direktør helse og velferd Stina Løkke.

Kommunedirektøren gjeninnfører også egenandeler for innbyggere med inntekt inntil 2G (tilsvarer kr 248 056 per 1. mai 2024) på tjenester som ulike dagsenteropphold og praktisk bistand. Dette gir en merinntekt på 3 millioner kroner.

Større oppfølgingsbehov gir styrking av bofellesskapene

Det har vært en økning i brukere med store oppfølgingsbehov. Som følge av dette styrkes budsjettet til bofellesskapene med kr 41 mill. fra 2025. Dette ses i sammenheng med økte inntekter fra tilskuddet til særlig ressurskrevende helse- og omsorgstjenester.

Avvikling av døgntilbudet ved MO-Ung og mer til sosialhjelp

Kommunedirektøren foreslår å legge ned døgntilbudet ved MO-Ung. Dette er ikke en lovpålagt oppgave for kommunen, og er en oppgave for spesialhelsetjenesten.
– Øvrige tjenestetilbud ved MO-Ung er ikke berørt. De brukerne som tidligere benyttet seg av døgntilbudet, vil fortsatt kunne få tett oppfølging av MO-Ung utfra behov, sier Løkke.

Satsene for sosialhjelp som settes av Arbeids- og inkluderingsdepartementet og antall sosialhjelpsmottakere har økt de siste årene.
– Fra august 2022 til august 2024 økte utgiftene til sosialhjelp med 87,6 prosent. Dette fører til at vi må styrke budsjettet for sosialhjelp med 30 millioner kroner i 2025, og mellom 20 og 25 millioner hvert år i resten av perioden. I tillegg forventes det en betydelig økning i sosialhjelpsutgifter som en følge av at kommunen har bosatt 2150 flyktninger de siste tre årene. Dette skal finansieres av integreringstilskuddet, forklarer direktøren.

Reduksjon i tilskuddsmidler

Ett av sju omstillingsgrep som ble lagt frem politisk i juni, var en kritisk gjennomgang av tilskuddsordninger. Frivillige lag og foreninger innenfor helse og velferd kan i dag søke om driftstilskudd og ulike tiltak. Denne ordningen er ikke lovpålagt, og har hatt et budsjett på 22,5 millioner kroner de siste årene. Dette er mye mer enn Stavangers nabokommuner. Kommunedirektøren foreslår å redusere beløpet med 7 millioner kroner årlig i perioden.