Økende forskjeller i Stavanger
Stavanger er en av kommunene i landet med størst forskjeller. Det viser den nye levekårsundersøkelsen.
Denne nyhetssaken er mer enn en måned gammel. Innholdet kan derfor være foreldet eller ikke oppdatert.
Gå til stavanger.kommune.no/nyheter for siste nytt.
– Stavanger er i det store og hele en veldig god by å bo i, og levekårsundersøkelsen er på ingen måte en rangering av bydelene. Den måler for eksempel ikke trivsel, livskvalitet eller tilgang til friområder og sosiale møtesteder, eller hvor det er best eller dårligst å bo, understreker Gunn Jorunn Aasland, direktør for by- og samfunnsplanlegging.
Levekårsundersøkelsen skal til behandling i formannskapet neste uke. Tidligere kom undersøkelsen ut annethvert år. Etter 2019 har rapporteringen skjedd digitalt, gjennom Stavangerstatistikken. Nå er undersøkelsen tilbake i rapportformat, der kartene over de ulike sonene ledsages av faglige analyser. Rapporten baserer seg på data fra 2022, mens nettsidene byr på historikk i tillegg.
Målet er å kartlegge levekår på et lavt geografisk nivå, for å avdekke opphoping av levekårsutfordringer, se utviklingen over tid og gi grunnlag for handling og tiltak gjennom planlegging og tjenester.
Hva måles?
De ni bydelene i Stavanger er delt opp i 78 levekårssoner, som kartlegges ved hjelp av 27 indikatorer. Levekårsundersøkelsen tar for eksempel for seg:
- Hva er gjennomsnittlig utdanningsnivå?
- Hvor bor det flest innbyggere med høy inntekt?
- Hvor mange bor alene?
- Hva er forventet levealder?
- Bor folk i blokkleilighet eller enebolig?
- Hvor høy er arbeidsledigheten?
- Hvor bor det mange barn i lavinntektsfamilier?
- Hvor mange flytter inn og ut av sonen?
Hvilke utviklingstrekk ser vi?
– Generelt har vi lav ledighet og gode levekår. Vi har mange barn i Stavanger, og en lavere andel eldre enn landsgjennomsnittet. Dermed er vi bedre stilt enn en del andre kommuner – selv om eldrebølgen definitivt er på vei. Siden forrige levekårsundersøkelse har vi tatt imot mange flyktninger, men vi har likevel unngått segregering i bydelene og har fortsatt ikke noe tydelig øst-vest-skille i byen, forteller Nadia Remen Svendsen som jobber med statistikk og analyse i avdeling for byutvikling.
– Imidlertid har sosiale forskjeller økt i hele landet de siste ti årene, og Stavanger er blant de ti kommunene i landet med størst ulikhet. Vi ser at personer med utdanning og god økonomi har lengre forventet levetid og færre helseproblemer enn de med kort utdanning og svakere økonomi.
Hva med områdesatsingene?
Stavanger har de siste årene hatt en egen områdesatsing på Storhaug, etter at levekårs-undersøkelsene tidlig på 2000-tallet viste negative tendenser i østre bydel. Områdeløft i Hillevåg og Kvernevik har også kommet til, og disse skal nå også få statlig drahjelp. Indikatorene viser små endringer i disse bydelene totalt sett, med en svak negativ trend sammenliknet med 2014.
– Det kreves fortsatt betydelig innsats før varig positiv utvikling kan observeres, forteller Aasland.
Sjekk den digitale versjonen av levekårsundersøkelsen her.
Kontaktinfo for media:
Gunn Jorunn Aasland, direktør for by- og samfunnsplanlegging, tlf. 51 91 24 88 eller 91 67 41 24
Nadia Remen Svendsen, rådgiver i avdeling byutvikling, tlf. 51 91 26 07 eller 91 74 08 73