HØP 2025: Prioriterer midler til barnevern og barnehager

Oppvekstdirektør Helene Ohm vil flytte mer penger over til barnevern og barnehage – Vi må bruke ressursene våre best mulig. Økte utgifter til barn med behov for spesialpedagogisk hjelp og økte utgifter til institusjonsopphold må prioriteres, sier hun.

Denne nyhetssaken er mer enn en måned gammel. Innholdet kan derfor være foreldet eller ikke oppdatert.

Gå til stavanger.kommune.no/nyheter for siste nytt.

Tjenesteområdet oppvekst og utdanning skal redusere sine utgifter med 91,6 millioner kroner i 2025, økende til 217,5 millioner kroner i 2028. Det utgjør 2,1 prosent av totalbudsjettet for tjenesteområdet i 2025.
– Oppvekstfeltet skal klare å gjennomføre vår del av omstillingen og likevel yte trygge og gode tjenester, sier oppvekstdirektør Ohm, som også minner om at tjenesteområdet oppvekst og utdanning har blitt prioritert de siste fem årene.

Helene Ohm er direktør for oppvekst og utdanning i Stavanger kommune

Tidlig innsats og strammere prioriteringer

Flere midler blir overført til barnevern og barnehage.
– Vi vrir en del satsing over fra skole til andre tjenester, sier Ohm.

For å sikre at ressursene blir brukt der behovet er størst, må Ohm prioritere på nye måter.
– Vi reduserer skolerammen med totalt 50 millioner kroner. Dette må vi gjøre for å finne rom til andre nødvendige tiltak sier Ohm.

Hun minner også om følgende:
– Politikerne har styrket skolen med 125 millioner kroner siden 2021. Stavanger kommune har i dag et høyere utgiftsnivå på skoleområdet enn sammenlignbare kommuner, sier direktøren.

Flere omprioriteringer og endringer innenfor oppvekst området

Ohm forteller at budsjettrammen knyttet til barnetall må korrigeres med 17 millioner kroner. Samtidig foreslår hun å droppe prøveordningen med fleksibelt barnehageopptak, og dermed spare 40 millioner kroner hvert år i perioden. Det er heller ikke funnet rom til å opprettholde økt bemanning i barnehagene.
– Når kommunen har strammere økonomi samtidig som vi får flere oppgaver og mer komplekse saker må vi se ekstra nøye på hvordan vi jobber og hva vi prioriterer. For å kunne levere gode lovpålagte tjenester må vi se nøye på alt som ikke er lov- eller forskriftsfestet. Fleksibelt barnehageopptak er et slikt tiltak, sier Ohm.

Oppvekstdirektøren foreslår også å innføre sommerstengte barnehager. Tre uker sommerstengte barnehager vil gi reduserte utgifter til vikar, renhold og strøm. Dette er beregnet til å gi en årlig reduksjon i kostnader på 7 millioner kroner i 2025 og 2026 og 11 millioner årlig i resten av perioden.
– De pengene vi sparer på dette vil vi flytte til styrket barnehagetilbud, sier Ohm.

Hun legger til at barnehagene jobber kontinuerlig med å styrke barnehagenes kompetanse til å forebygge, fremme inkludering og gi barn som trenger det tidlig hjelp og støtte.

– Målet er at antall vedtakstimer på sikt skal reduseres både i kommunale og private barnehager, sier Ohm.

Barnverntjenestens budsjettramme styrkes med midler til økte utgifter til institusjonsopphold. Det jobbes godt med å utvikle gode forebyggende tiltak i barnevernet, men det vil ta tid å dreie kommunens arbeid i forebyggende retning i en slik grad at det får positiv effekt for kostnadskrevende tiltak som institusjonsplasseringer. Oppvekstdirektøren nevner også at det er prioritert tiltak som er direkte rettet mot arbeidet med ungdomskriminalitet.

Skolematordningen fases ut

På grunn av den økonomiske situasjonen i kommunen anbefaler kommunedirektøren å flytte ressurser fra flere ikke-lovpålagte tjenester til forebygging.
– Vi ønsker å fase ut skolematordningen for å vri ressurser over på andre prioriterte områder, sier oppvekstdirektør Helene Ohm.

Tiltaket gir en innsparing på 16 millioner kroner i 2025 og 22,3 millioner kroner videre i perioden. Oppvekstdirektøren foreslår også å senke øvre aldersgrense fra 23 til 20 år for helsestasjon for ungdom. Dette vil gi en innsparing på 2 millioner kroner årlig.

Barnas sommer er ute og fritidskort er inne

Kommunedirektøren foreslår å legge ned ferietilbudet «Barnas sommer». Dette tiltaket koster sju millioner kroner i året.

– Dette tilbudet er ett av flere lokale prioriteringer som ikke er lovpålagt. Det er også verdt å påpeke at Fiks Ferigge Ferie fortsetter som vanlig, sier Ohm.

Fritidskortet er lagt inn i budsjettet. Det koster 15 millioner kroner i året og kommunedirektøren foreslår å finansiere dette ved å redusere skolerammen tilsvarende.

– Fritidskortet er lagt inn, men vi vil igjen minne om at kommunen allerede har flere gode ordninger som sikrer at alle barn og unge skal kunne delta i fritidsaktiviteter, blant annet kontingenttilskudd, aktivitetstilskudd fra NAV og friplasser i kulturskolen, sier Ohm.