- Det siste året har kommunen kjøpt rundt 100 boliger for å dempe bolignøden, som ble forsterket av flyktningestrømmen fra Ukraina.
- Bystyret bevilget i 2022 400 mill. kroner til kjøp av kommunale boliger.
- Det er utfordrende å klare å spre boligkjøpene over hele kommunen.
- Det blir bedre kontroll på boliger kommunen må leie av private til husløse.
Rundt 100 nye kommunale boliger siste år
Stavanger kommune har satt opp dampen for å dempe bolignøden. Med nær 100 nye boliger i fjor, er kommunen godt i gang med å dekke noe av behovet. Men å spre boligene i kommunen er en real utfordring.
Denne nyhetssaken er mer enn en måned gammel. Innholdet kan derfor være foreldet eller ikke oppdatert.
Gå til stavanger.kommune.no/nyheter for siste nytt.
Jonas Meling (til venstre) leder boligbygg-seksjonen i kommunen, som kjøper opp kommunale boliger. Kjetil Kaltveit setter boliger i stand til nye leietakere, her ved en bolig på Madla, en av bydelene med relativt få kommunale boliger.
Kort fortalt:
Behovet for kommunale boliger nærmest doblet seg da Ukraina-krigen førte flyktninger ut i Europa, også til Stavanger. I slutten av 2022 bevilget bystyret 100 millioner kroner årlig de neste fire årene til kjøp av boliger.
Stavanger har foreløpig sagt ja til å ta imot 750 nye flyktninger i år, og selv om flere klarer å skaffe bolig ved hjelp av venner eller på egen hånd, vil mange trenge kommunens hjelp.
– Vi kjøpte totalt 94 nye boliger i 2023, og til nå i år har vi kjøpt tolv nye, melder Jonas Meling, som leder boligbygg-seksjonen i kommunens eiendomsavdeling. Til sammenligning kjøpte kommunen 10 boliger i 2022 og 14 året før.
Kommunens gjennomsnittlige kjøpspris ligger på rundt 2,35 millioner kroner.
Kjøpte hele boligkompleks
I den tidligere personalblokken til SUS i Cecilie Tvedts gate ligger mer enn halvparten av boligene kommunen kjøpte i fjor. Disse ble handlet inn for rundt 100 millioner, som kommer i tillegg til de allerede øremerkede 400 millionene. En tredel av kjøpesummen kom som støtte fra Husbanken.
På Lagårdsveien ligger et bygg med 12 leiligheter, som kommunen regner med å få kjøpt.
– I disse oppkjøpene av bygg med flere leiligheter får vi hånd om mange boliger i ett jafs. Slike muligheter må vi benytte oss av for å klare å håndtere bolignøden, forklarer Meling.
Vanskelig å spre boligkjøp
Men kjøp av disse byggene har også bidratt til større konsentrasjon av kommunale boliger i deler av kommunen der det allerede er mange, og med større levekårsutfordringer enn gjennomsnittet.
– Den utfordringen er vi klar over og jobber med, men til dels rår vi ikke med den. Det spesielle med Stavanger er at vi har svært mange eneboliger sammenlignet med de andre byene, og de kan ofte være veldig dyre. I dette markedet er også personer og familier som skal skaffe seg egen bolig. Vi er med i budrunder, men passer på å ikke presse prisene opp. Det tjener ikke andre boligkjøpere i Stavanger, sier Meling.
Eiendomsavdelingen forsøker også å ta hensyn til at særlig barnefamilier som tildeles større kommunal bolig, får bli boende i skolekretsen de allerede kjenner.
– Alle med skolebarn kan kjenne på hvor viktig det er at ungene får beholde gode relasjoner til venner og nærmiljø, sier han.
Kjøper nye boliger
Med for få og for dyre boliger på markedet, har kommunen rettet oppmerksomheten også mot nye boliger, som nå i stor grad kommer langs kollektivaksen sørover fra sentrum, i bydelene Hillevåg og Hinna.
Fordelen med å kjøpe nye boliger er god standard og begrensede vedlikeholdskostnader, ulempen er kvadratmeterpris på opp mot 80 000 kroner og at boligene ikke står klare før om et år eller to.
– Boligkrisen er nå, og det er lang kø for både familier og for personer som sliter med rusproblemer og psykiske lidelser. Så vi vurderer hele tiden hvordan vi best forvalter midlene, både i boligtype og hvor de finnes i kommunen.
Midlertidige boliger i moduler
I tillegg til kjøp av boliger, satser kommunen på midlertidige boliger i modulbygg, for flyktninger fra Ukraina.
På Husabøryggen kommer det to modulbygg med til sammen 40 midlertidige boliger, mens modulbygget som til nå har vært Bekketunet barnehage i Bekkefaret, skal bli til 50 boliger.
Jakter familieboliger
Framover fortsetter arbeidet med å få kjøp boliger i alle bydeler. Behov for familieboliger gjør at kommunen vil være på utkikk etter boliger med mange soverom. De har til nå prioritert å dekke behovet for toroms, som utgjør over 80 prosent av oppkjøpene.
Det hender boligselgere tilbyr kommunen å kjøpe utenfor markedet, for å slippe utgifter til megler. Eller at kommunen kontakter selgere som ikke har fått bud på boligen etter visning.
– Vi er ikke plent på utkikk etter det andre ser etter i boligdrømmen sin. Stor hage og utsikt over fjorden er hyggelig, men ikke så viktig for oss, sier Meling.
Kommunen jobber også med å frigjøre store boliger, der det bor folk som ikke lenger trenger en slik bolig.
Bedre kontroll på midlertidige botilbud
Det store trykket på kommunale boliger har ført til at kommunen har måttet leie flere midlertidige botilbud til bostedsløse av private utleiere.
Tilfeller av for dårlig standard på disse boligere gjør at kommunen nå forsterker den tekniske kontrollen av slike husvære. Eiendomsavdelingen skal i større grad bistå Helse og velferd, har ansvar for å bosette hjemløse.
Usikkert om flyktninger
Hvordan flyktningestrømmen fra Ukraina blir framover er det ingen som vet.
Jonas Meling og hans mannskaper jobber stadig med å skaffe midlertidige boligløsninger for å unngå prispress på privatleiemarkedet, for eksempel i modulbygg, gamle omsorgsboliger og leilighetshoteller.
