Skybruddsplan: Stavanger har sitt på det tørre

Stadig hyppigere korte og intense nedbørsperioder overbelaster avløpsnettet i Stavanger og andre byer, og kan gi store skader både på og i grunnen.

Nå har kommunen fått laget en detaljert rapport over hvordan ekstrem nedbør vil ramme veier, bygninger og samfunnskritisk infrastruktur, som sykehjem, barnehager og skoler.

Rapporten er en del av en ny skybruddsplan, som legges fram for politisk behandling i utvalg for miljø og utbygging 27. april.

Solid klimaarbeid over flere år

Planen føyer seg inn i rekken av et langvarig og grundig planarbeid for hvordan Stavanger kommune skal forholde seg til vannmengdene som klimaendringene fører med seg.

Den konkluderer med at kommunen vil være lite utsatt for store, sammenhengende flomveier og varige oversvømmelser når tusenårs-skybruddet en gang kommer. Det vil si 80 millimeter nedbør på én time.

– Vi er heldige her i Stavanger, til tross for at vi er Norges mest utbygde by.

Vi har verken den store elva som kan gå langt over sine bredder eller T-banestasjoner som kan bli oversvømt når tusenårsregnet kommer, sier seksjonssjef Bjørn Zimmer Jacobsen i vann-, avløps og renovasjonsavdelingen.

Kortvarige lokale problemer

Rapporten blinker likevel ut 39 lokale steder der en skole, et sykehjem, en pumpestasjoner eller et annet viktig objekt kan ha stor risiko for materielle skader ved både tusenårs- og hundreårs-skybrudd. Det siste er definert som 48 millimeter nedbør på én time.

Men faren for liv og helse er svært liten, det gjelder både på fastlandet og i tettstedene på øyene.

– Ja, vi har noen utsatte enkeltbygg, mindre områder og veier vi må ta tak i, og folk vil jo fortsatt kunne merke det i kjellere og hager når ekstremregnet kommer.

Men de fleste stedene vil terrenget og ledningsnettet håndtere lokale oversvømmelser etter kort tid, det kan gjerne være snakk om 10–15 minutter, forklarer Zimmer Jacobsen.

På lag med nedbøren

Framfor alt skal skybruddsplanen bidra til at kommunen og utbyggere også framover bygger ut byen på lag med det stadig villere og våtere været.

Da må vi gå for såkalte naturbaserte løsninger for å håndtere overvannet, slik modellen viser.

Bruk av vegetasjon og permeable (gjennomtrengelige) arealer bidrar til mindre og saktere avrenning.

Videre må vannet fordrøyes, gjerne i åpne dammer, før det slippes inn på et godt nok dimensjonert ledningsnett.

Små parker, idrettsanlegg og endre nedsenkede arealer i terrenget kan med god planlegging bli kortvarige vannmagasiner, som hindrer at vannet finner veien inn i bygg og oversvømmer veier.

Men før eller senere, når tusenårsregnet kommer og vannet fosser på overflaten, må vi ha sørget for trygge flomveier på vei mot innsjø eller sjø.

Tastarustå er rustet

Og vi er så smått i gang. Gjennom utbyggingen av Tastarustå det siste tiåret, har planleggerne i kommunen sørget for at en nedsenket del av grøntområdet mellom lavblokkene tar imot og fordrøyer regnvannet når avløpsnettet ikke klarer å ta unna ekstrem nedbør.

På en parkeringsplass for varelevering er mark-armering av betong dekket med plen, som slipper vannet ned i grunnen. Og nede i grunnen ligger store tanker som også fordrøyer vannet i området.

Myrområdet med 4000 boliger

Vest for byen ligger Madla Revheim, egentlig et stort myrområde, nå et av Stavangers siste store utbyggingsområder. Her kommer fire tusen boliger, næring, handel, skole, barnehager, sykehjem…

…men også grønne tak som holder igjen vannet, parker og lekeplasser som slipper det ned i grunnen, skog som tar opp store mengder vann, og et grøntdrag med dammer gjennom hele området, som samler opp også når det en sjelden gang kommer fryktelig mye regn på fryktelig kort tid.

Et viktig verktøy

Med forankring i kommuneplan og andre relevante strategiske planer, blir skybruddsplanen et viktig verktøy i arbeid med arealplanlegging, klimatilpassing og samfunnssikkerhet framover.

– Og så skal vi utarbeide og legge fram for politikerne en handlingsplan for å flomsikre de lokale byggene og stedene som er utsatt for ekstremnedbør, sier Bjørn Zimmer Jacobsen.

– Til syvende og sist vil det jo være et politisk spørsmål hvor mye kostander samfunnet skal bruke på å gardere seg mot skadene som hundre- og tusenårsnedbør gir, når det likevel er liten fare for liv og helse.