Levekårsundersøkelsen fra 2019

Hva er levekårsundersøkelsen?

Levekårsundersøkelsen gir innsikt i flyttemønstre, boligtyper, inntekt, arbeidsledighet, utdanningsnivå, uførhet, frafall fra videregående skole og mye mer. Tallgrunnlaget kommer fra Statistisk sentralbyrå (SSB) og deler kommunen inn i 71 levekårssoner. 

Den åttende levekårsundersøkelsen kartla situasjonen i 2016, da oljekrisen førte til arbeidsledighet, utflytting og boligprisnedgang.

Utforsk hele den åttende levekårsundersøkelsen på denne siden eller last ned kortversjonen (PDF, 5 MB).

Hva er hovedfunnene i undersøkelsen?

• Nedgangen i oljå rammet alle bydeler. Arbeidsledigheten doblet seg mellom 2014 og 2016 og medianinntekten falt betydelig, særlig blant unge voksne. 

• Boligprisene sank, og flyttemønsteret endret seg. For første gang på lenge opplevde Stavanger netto innflytting fra andre kommuner i Rogaland.

• Andelen barn i lavinntektsfamilier fortsetter å stige.

• De sentrumsnære områdene har høyest netto innflytting, høyest barnevekst og høyest boligbygging.

Les mer i kortversjonen eller utforsk hele levekårsundersøkelsen på denne nettsiden. Presentasjonen som ble holdt i kommunalutvalget 7. mai 2019 kan lastes ned her. 

Lappeteppet - en samlet framstilling av levekårene

De tidligere levekårsundersøkelsene har rangert de 71 sonene fra topp til bånn. I år har vi i stedet valgt å oppsummere undersøkelsen gjennom 11 representative indikatorer. Det gir et mer nyansert bilde. Resultatet blir et lappeteppe som viser hvordan hver levekårssone scorer innenfor de 11 indikatorene. Mørk rød betyr størst utfordringer, mørk blå betyr minst utfordring. Trykk på bildet for å komme til interaktiv versjon:

Ulikhetene øker

Levekårsundersøkelsen legges i år fram sammen med folkehelsemeldingen, som er en del av Stavanger kommunes arbeid med å holde løpende oversikt over helsetilstanden i befolkningen.

Levekårene i Stavanger er gode, men vi ser en økende sosial ulikhet i helse. "Sosial ulikhet i helse" handler om at jo lengre utdanning og jo høyere inntekt man har, jo større sannsynlighet er det for at man har god helse. For å redusere disse ulikhetene kreves det generelle tiltak rettet mot hele befolkningen, kombinert med mer målrettede tiltak som kan bidra til å løfte utsatte grupper.

Last ned tidligere undersøkelser

• Den åttende levekårsundersøkelsen (2019) 
• Den sjuende levekårsundersøkelsen (2017)
• Den sjette levekårsundersøkelsen (2014)
• Den femte levekårsundersøkelsen (2012)
• Den fjerde levekårsundersøkelsen (2010)