Ofte stilte spørsmål om de politiske reglementene

Kan jeg bruke en interpellasjon for å fremme et forslag til vedtak?

Nei. En interpellasjon er et spørsmål til lederen av et folkevalgt organ, der det inkluderes en påfølgende debatt. Det betyr at interpellasjonen må være formulert som et spørsmål, og at hverken interpellasjonen eller svaret fra leder skal inneholde noen form for vedtak eller instruks til administrasjonen (se også saksbehandlingsreglementet § 23).

Kan interpellasjoner resultere i vedtak?

Ja, det er mulig. I interpellasjonsdebatten, det vil si etter at leder har svart, gjelder saksbehandlingsreglementet og kommuneloven, som vanlig.  Det betyr at underveis i debatten kan folkevalgte fremme forslag til vedtak. Men, siden interpellasjoner er spørsmål, ikke saker på sakslista, skal slike forslag behandles etter reglene om vedtak i en sak som ikke er oppført på sakslista (se saksbehandlingsreglementet § 25). Det er altså ikke forbud mot at interpellasjoner resulterer i vedtak. Men, leder eller 1/3 av medlemmene kan motsette seg at interpellasjonsdebatten ender i et realitetsvedtak.

Hvordan ber jeg om en sak på sakslista til neste møte?

En sak skal settes på sakslista til neste møte hvis minst 1/3 av medlemmene i organet krever det. Merk at dette ikke betyr at 1/3 kan kreve en utredning fra kommunedirektøren, men 1/3 kan kreve at organet tar stilling til om det vil be om en utredning. (Se saksbehandlingsreglementet § 24 og neste spørsmål). De som vil sette en sak på sakslista må varsle dette på e-post til leder av organet, med kopi til politisk sekretariat, i så god tid som mulig før sakslista sendes ut. 1/3 kan bare sette saker på sakslista som organet selv kan sluttbehandle. E-posten må inneholde følgende: 

1. Hvem som ber om å få saken på sakslista (så det blir tydelig at det er snakk om 1/3 av medlemmene).
2. Tittel på saken. 
3. Litt tekst som forklarer saken. Gjerne inkludert forslaget organet skal ta stilling til. Dette limes inn i saksframlegget, under "bakgrunn for saken", som et tydelig sitat fra de som ber om saken.
   
   

De som ber om saken må selv legge inn forslaget til vedtak i Digdem/forslagsarket. 

Hvordan ber jeg om en utredet sak fra kommunedirektøren?

1/3 av medlemmene i et organ kan sette en sak på sakslista (se forrige sprsømål), men det betyr ikke at 1/3 kan be om en utrednign fra kommunedirektøren. Det er opp til flertallet i et folkevalgt organ å bestemme om de vil be kommunedirektøren utrede en sak. Følgende prosess kan brukes for å be om en utredet sak (se også saksbehandlingsreglementet § 24): 

1. Minst 1/3 av medlemmene i et organ krever å få satt en ikke utredet sak på sakslista til neste møte. I den ikke utredede saken skal organet ta stilling til om det vil be om en utrednign fra kommunedirektøren.
2. I neste møtet behandles saken, dvs. at organet tar stilling til/stemmer over om det vil be kommunedirektøren om en utredning.
3. Hvis flertallet vedtar det, så utreder kommunedirektøren, og legger en utredet sak fram for organet, på vanlig måte, når den er klar.
   
   

Hvordan ber kommunedelsutvalgene om saker?

Det er relativt få saker kommunedelsutvalgene kan sluttbehandle selv. For å kunne sette søkelyset på problemstillinger i sin kommunedel, kan kommunedelsutvalgene likevel ta initiativ til saker. Under følger en beskrivelse av denne prosessen (se også delegeringsreglementet § 4-11):

1. Kommunedelsutvalget vedtar initiativet, gjerne med en begrunnelse for hvorfor de mener saken er viktig.
2. Initiativet legges fram i en sak for bystyret, slik at bystyret kan avgjøre om de skal be kommunedirektøren utrede saken.
3. Hvis bystyret vedtar det, så utreder kommunedirektøren saken og legger den fram for kommunedelsutvalget, så de kan uttale seg
4. Saken sluttbehandles i det organet som har myndighet til å sluttbehandle den ihht. delegeringsreglementet.
   
   

Er jeg inhabil?

Det er det folkevalgte organet selv som avgjør om du er inhabil. Det er opp til deg selv å gjøre organet oppmerksom på at du vil ha din habilitet vurdert. Dersom du er i tvil, er det lurt å be om en habilitetsvurdering fra kommuneadvokaten. Det kan du snart gjøre med en egen knapp i Digdem, men enn så lenge må du gjøre det via e-post. Sjekk også saksbehandlingsreglementet § 19, og spesielt  denne oversikten som er en hjelp for å vurdere habilitet.

Kan jeg være inhabil i en interpellasjon?

Ja. Ingen er inhabile i ordinære spørsmål, men siden interpellasjoner inkluderer en debatt gjelder de samme reglene for habilitet for interpellasjoner som for ordinære saker. Folkevalgte som er inhabile i en interpellasjon må derfor fratre interpellasjonsdebatten.

Kan vi fatte vedtak i referatsaker?

Ja, det er mulig. Men referatsaker er ikke oppført på sakslista som saker organet skal behandle i møtet. Derfor må referatsaker behandles etter reglene om vedtak i en sak som ikke er oppført på sakslista (se saksbehandlingsreglementet § 25). Det betyr at leder eller 1/3 av medlemmene kan motsette seg at det fattes realitetsvedtak.

Hvordan kan vi anke en sak?

Tre eller flere medlemmer kan anke et realitetsvedtak inn til organet som er ankeinstans. Det er bare realitetsvedtak som kan ankes, ikke vedtak som angår saksgangen (såkalte prosessledende vedtak). Organet som er ankeinstans sluttbehandler saken, og vedtaket kan ikke ankes videre. Formannskapet er ankeinstans i de fleste saker, unntatt anker fra kunstutvalget som sluttbehandles i UKIS, og anker på bystyrets reguleringsvedtak som sluttbehandles i UBS. Anker fra formannskapet sluttbehandles i bystyret, men det er ikke anledning til å anke saker som allerede er anket inn til formannskapet videre inn til bystyret. (Se saksbehandlingsreglementet § 18, og delegeringsreglementet § 4-1 a vi).

Hvordan stiller jeg spørsmål og hvilke frister er det som gjelder?

Alle medlemmer av et organ kan stille spørsmål til lederen av organet. Spørsmålene besvares muntlig i kommende møte. Spørsmålene kan gjelde generelle tema som er innenfor organets ansvarsområde, eller saker som står på sakslista. Spørsmålene skal være kortfattet, og spørsmål som gjelder faktaopplysninger i en sak, skal ikke ha karakter av «kommunedirektøren bes om å vurdere/undersøke». Generelle spørsmål må sendes til leder og politisk sekretariat senest 5 virkedager før møtet. Spørsmål som gjelder faktaopplysninger må sendes til leder, direktør og politisk sekretariat senest 2 virkedager før møtet for at du skal ha krav på svar i møtet. (Se saksbehandlingsreglementet §§ 21 og 22).

Hva er beregningsgrunnlaget (B)?

De fleste størrelsene i folkevalgtes arbeidsvilkår beregnes som prosenter av det såkalte beregningsgrunnlaget. Bystyret har vedtatt at beregningsgrunnlaget skal være lik regjeringsmedlemmenes lønn, og justeres den 1. november hvert år i tråd med eventuelle endringer i regjeringslønna. Fra 1. november 2023 er B = 1 580 186 kr.

Hvilke velferdsgoder har jeg rett på?

Folkevalgte som har en samlet fast godtgjøring/frikjøp på minst 40 % av beregningsgrunnlaget per år har rett på de samme velferdsgodene som ansatte i Stavanger kommune (se folkevalgtes arbeidsvilkår kapittel 7).  40 % av dagens beregningsgrunnlag = 632 074 kr.

Jeg kan ikke delta i et møte, hva gjør jeg?

Dersom du er forhindret fra å delta i et møte må du melde forfall i Digdem.  Dersom organet ikke bruker Digdem må du melde fraværet på e-post til politisk sekretariat. Vararepresentantene kalles inn i den rekkefølgen de er valgt. Det er ikke nødvendig med sykemelding fra lege dersom forfallet skyldes sykdom. Se folkevalgtes arbeidsvilkår § 6-2 for en uttømmende liste over hva som er gyldige fraværsgrunner.

Jeg er sykemeldt, hva gjør jeg?

Dersom du er sykemeldt, må du si fra til politisk sekretariat. Du har rett på sykepenger i kraft av vervet som folkevalgt dersom du har samlet fast godtgjøring/frikjøp på minst 40 % av beregningsgrunnlaget (632 074 kr). Da skjer følgende (se også folkevalgtes arbeidsvilkår § 7-2):

1. Kommunen betaler sykepenger de første 16 dagene.
2. Etter 16 dager stopper all utbetaling av sykepenger fra kommunene. Du må selv søke NAV for å fortsatt få utbetalt sykepenger etter 16 dager.
3. Kommunen dekker eventuell differanse mellom 6G og din samlede godtgjøring + frikjøp.
   
   

Jeg skal ha foreldrepermisjon, hva gjør jeg?

Dersom du skal ha foreldrepermisjon, må du si fra til politisk sekretariat. Du har rett på foreldrepenger i kraft av vervet som folkevalgt dersom du har samlet fast godtgjøring/frikjøp på minst 40 % av beregningsgrunnlaget (632 074 kr). Da skjer følgende (se også folkevalgtes arbeidsvilkår § 4-2):

1. Du må søke NAV om foreldrepenger (huk av for at du er freelancer).
2. Du må fylle ut et skjema der du varsler at du skal ha foreldrepermisjon. Ta kontakt med politisk sekretariat, så får du tilsendt skjemaet.
3. Når du får vedtaket om foreldrepenger fra NAV, må du sende dette til politisk sekretariat.
4. Kommunen betaler differensen mellom 6G og din samlede godtgjøring + frikjøp. All annen utbetaling stopper i tråd med vedtaket fra NAV.
   
   

Kan jeg melde meg inn i KLP sin pensjonssparing?

Dersom du ikke har pensjonssparing i KLP gjennom din arbeidsgiver må du ha en samlet godtgjøring/frikjøp på minst 20 % av beregningsgrunnlaget (316 037 kr) for å kunne melde deg inn i KLP sin pensjonssparing i kraft av at du er folkevalgt i Stavanger kommune (se folkevalgtes arbeidsvilkår § 7-4). Dersom du har har godtgjøring/frikjøp over 20 % av B, og vil melde deg inn i KLP må du gi beskjed til politisk sekretariat, som tar seg av det praktiske rundt innmeldingen. 

Kan jeg fortsette medlemskapet mitt i KLP selv om jeg blir frikjøpt?

Ja. KLP aksepterer at du kan opprettholde medlemskapet ditt i KLP på samme nivå som før frikjøpet. Da er det partiet som dekker pensjonskostnadene på frikjøpsbeløpet. Eksempel:

1. Du er har en årslønn på 500 000 kr og er 100 % medlem i KLP.
2. Du frikjøpes 15 % for å drive med politikk, og går ned til en 85 % stilling.
3. Du kan likevel opprettholde 100 % medlemskap i KLP.
4. Partiet betaler i så fall pensjonskostnadene på frikjøpsbeløpet.
5. Arbeidsgiver betaler pensjonskostnadene på lønna (85 % av 500 000 kr.).
   
   

Hva med pensjon hvis jeg ikke er med i KLP gjennom min arbeidsgiver, frikjøpes og har mindre enn 20 % av B i godtgjøring/frikjøp?

Du har for lite godtgjøring/frikjøp til å kunne melde deg inn i KLP. Du kan imidlertid spørre arbeidsgiver om å få opprettholde medlemskapet i pensjonsordningen du har gjennom din arbeidsgiver. Alternativt kan du starte privat pensjonssparing ned beløpet du avkortes. I alle tilfeller er det partiet som dekker pensjonskostnadene på frikjøpet.