Renere havn Stavanger: Galeivågen

Slik blir det renere havn i Galeivågen  

Sjøbunnen i Galeivågen skal ryddes slik at forurensede masser ikke sprer seg med marine planter og dyr og er til skade for mennesker og livet i sjøen.  

Metoden er å mudre, flytte og dekke til de lagene av sjøbunnen (sedimentene) som er forurenset. Det vil si å ta bort sedimentene fra sjøbunnen og plassere dem i en naturlig forsenkning et annet sted på sjøbunnen. På fagspråket sier vi at vi deponerer massene i et sjødeponi.  

De forurensede massene i sjødeponiet blir først dekket godt til med et finere tildekkingslag, som hindrer at forurensningen lekker ut. Deretter legges det på et lag med grovere masser, som vil hindre at bølger og propeller virvler opp tildekkingen på sjøbunnen.

Slik blir de forurensede massene forseglet. Tildekkingen og sjødeponiet vil, for sikkerhets skyld, bli overvåket i flere år.

Hvorfor mudring og tildekking? 

Når vi mudrer i indre  deler av Galeivågen, og ikke bare dekker til den forurensede sjøbunnen der, bevarer vi seilingsdybden for båtene.

Der vi deponerer de forurensede massene og dekker dem til, får vi også dekket til forurenset sjøbunn som allerede finnes i de aktuelle forsenkningene på sjøbunnen. 

Kommunen har vurdert – og gått bort fra – andre løsninger, som deponering på land eller å støpe forurenset masse inn i kaier.  

Selve arbeidet med mudringen og tildekking på sjøbunnen kan i seg selv føre til at forurensede partikler sprer seg i sjøen. Derfor skal arbeidet pågå under kontrollerte forhold og overvåkes nøye. Det må også bli godkjent av Statsforvalteren før vi kan gå i gang.  

Valg av deponisted

Etter å ha vurdert over 20 mulige steder for sjødeponiet, er en forsenkning på sjøbunnen i ytre del av Galeivågen valgt som det best egnede stedet – av hensyn til miljøet:

Ytre Galeivågen er innfor tiltakssonen, det vil si at sjøbunnen der allerede inneholder mye gammel forurensing. Ved å deponere massene fra indre Galeivågen der, får vi dekket til og forseglet både de eksisterende og de deponerte massene. Dermed danner vi  grunnlag for ren sjøbunn både i indre og ytre del av Galeivågen.

Ved å velge et deponisted utenfor tiltakssonen øker risikoen for unødig spredning av forurenset masse til nye steder på sjøbunnen.

Når skjer arbeidet? 

Arbeidet med å rydde opp i forurenset sjøbunn i Galeivågen starter etter planen i 2026. Forutsetningen er at vi får finansiert prosjektet ved hjelp av midler fra staten. Så sant det er mulig, unngår vi arbeid i gyteperioden for torsk, som er mellom januar og mai.  

Etter at arbeidet er prosjektert, vet vi noe om hvor lenge det vil vare. Erfaringer fra tilsvarende prosjekter andre steder, tilsier at det vil flere måneder, kanskje over et par år. 

Konsekvenser for båter og brygger 

Mudringen skjer ved at forurensede masser på sjøbunnen suges eller graves varsomt opp til en lekter. For å komme til der vi må mudre, må båter flyttes midlertidig mens arbeidet pågår.

Arbeidet skjer i ulike faser, område for område i Galeivågen, og kommunen vil tilby alternativ båtplass etter hvert som nye områder blir berørt. Det blir mulig å kjøre båter inn og ut av Galeivågen der det ikke pågår mudring. 

Vi vil ha god dialog med båtforeningen underveis. Også nabolaget rundt Galeivågen, både beboere og næringsvirksomhet, vil bli holdt orientert. 

Kommunen vil få analysert og vurdert sikkerheten for brygger før arbeidet går i gang, slik at risikoen for skade på bryggene blir så liten som mulig.  

Parallelt med arbeidet med renere havn, arbeider kommunen for å få fjernet brygger og båter som ligger ulovlig ved offentlige friområder. Dette kan angå brygger og båter i Galeivågen, og eiere av disse vil få beskjed om å fjerne dem før arbeidet med mudring og tildekking starter.

Konsekvenser for bading

Jordprøver som er tatt på badestranden i Grønvika gir ingen grunn til å fraråde bading her. Det er greit å svømme selv om det er forurenset sjøbunn. 

Forurensningen på sjøbunnen er i hovedsak bundet til sedimentpartiklene, og konsentrasjonen av miljøgifter i sjøbunnen er sjelden så høy at det blir akutt farlig for mennesker. Det som påvirker badevannkvaliteten er først og fremst e-coli-bakterier, som kommer fra for eksempel overløp av avløpsnettet ved store nedbørsmengder og utslipp fra båt-toaletter.  

• Om sommeren kan du sjekke badevannkvaliteten ved Grønnevig og andre badesteder i Stavanger.

Kommunen vil vurdere om vi skal fraråde å bade i Galeivågen mens selve mudringsarbeidet pågår, dersom mudringen og trafikken med lekter kan gi økt midlertidig spredning av bunnsedimenter lokalt i vågen. Slik informasjon vil i så fall bli skiltet på badesteder. Mer informasjon om dette kommer før arbeidet starter.

Når opprydningen av forurensede masser er over, vil et trettitalls tonn med forurensede masser være tatt ut av sirkulasjon og trygt forseglet på sjøbunnen, og bading i området vil være tryggere enn noen gang.

Forarbeid før mudring

Mye må gjøres før opprydding av forurenset sjøbunn i Galeivågen kan starte: 

• Undersøkelser og kartlegging av forurensningen på sjøbunnen. (Gjennomført siden 2014)
• Opprydding av søppel på sjøbunnen, som bildekk, vrak og annet (våren 2023,)

• Undersøkelser for å vurdere stabiliteten i konstruksjoner på sjøbunnen, som kaier, brygger og sjøhus. (2023)
• Kartlegging av mulig havnespy, da det tidligere er rapportert om observasjoner. Ved funn av havnespy kreves egen tiltaksplan for å minimere risiko for spredning.  (2024);
• Risikovurdering knyttet til gass i sedimentene, og om massene er egnet til å legge i et sjødeponi. (2023)
• Plan og undersøkelser for hvor på sjøbunnen massene skal plasseres. (2023)
• Kostnads- og usikkerhetsanalyse. (2023)
• Detaljprosjektering av arbeidet.
• Informasjon til – og dialog med – berørte. (Pågår)
• Plan for midlertidig plassering til båter i Galeivågen mens arbeidet pågår. 
• Søknad til Statsforvalteren i Rogaland og havnemyndighetene.
• Politiske bevilgninger og vedtak i kommunen. (Vedtak om metode og deponiplassering i 2023)

Politisk behandling 

I november i 2023 ble det fattet endelig politisk vedtak for tiltaksmetoden kommunen skal bruke i Galeivågen. Det skal mudres forurensede sedimenter i en dybde på 30–60 cm i områder som er grunnere enn åtte meter dypt. Massene skal deponeres i et sjødeponi, som ligger dypere enn åtte meter, i ytre del av Galeivågen, og dekkes over med rene masser. Opprydningen har en anslått kostnad på 198 millioner.

Se andre politiske saker i einnsyn.no knyttet til arbeidet for renere havn i Galeivågen.