Handlingsplan klima og miljø 2022-2026

Hovedmål: I 2030 er de direkte klimagassutslippene fra transportsektoren redusert med 80 % i forhold til 2015, og i 2040 med 100 %.

70% av persontransporten skal tas med sykkel, gange og kollektivtransport i 2030.

Hovedmål: Direkte utslipp av klimagasser fra bygg og bygge- og anleggsplasser er redusert med 80 % innen 2030, ut fra 2015-nivå, og med 100 % innen 2040.

Innen 2030 er de direkte klimagassutslippene fra stasjonær energi redusert med 80 %
• Komplett oversikt over energikilder og forbruksmønster i
Stavanger blir laget, i samarbeid mellom Stavanger
kommune og energileverandører.
• Naturgass som oppvarmingskilde i byområdet er faset ut
innen 2030.
• Utnyttelsen av lokale fornybare energiressurser øker
• Innen 2030 er alle bygge- og anleggsplasser utslippsfrie.

Hovedmål: Ressursene blir gjenbrukt, gjenvunnet eller destruert med minst mulig miljøbelastning, og avfallsmengdene blir holdt så lave som mulig.

Hovedmål: Forsøpling med plast og avrenning av mikroplast er minimert i Stavanger. Bruk av engangsplast til mat og drikke på serveringssteder i Stavanger er redusert.

Forbrukerne i Stavanger har god tilgang til kunnskap om mikroplast i hverdagsprodukter og om hvordan miljøbelastning fra slike kan unngås.

Hovedmål: Innen 2030 er miljøgiftene fjernet eller dekket over slik at de ikke blir spredt videre. Det er da trygt å spise selvfanget fisk og sjømat fra hele kystområdet rundt Stavanger, slik at sjømatrådene er opphevet.

Aktsomhetskartet og krav om tiltaksplan er kjent for ansvarlige personer eller firma som skal sette i gang graving eller byggearbeider i Stavanger, og for alle relevante avdelinger i Stavanger kommune.

Klima-og miljøplanen for Stavanger 2018-2030 beskriver klima-og miljøutfordringer, mål og virkemidler innen en rekke tema. Denne handlingsplanen for perioden 2022-2026 er en detaljering av konkrete aksjonspunkt som skal bidra til at målene i Kommuneplanens samfunnsdel og Klima- og miljøplanen blir nådd.

Handlingsplanen utgjør en viktig del av Sustainable Climate and Energy Action Plan (SECAP)i ordføreravtalen med EU (Covenant of Mayors).

Et viktig mål i klima-og miljøplanen er å redusere de direkte klimagassutslippene i Stavanger kommune med 80 % innen 2030, og å være fossilfri innen 2040 –dvs. ikke bruke fossile energikilder til transport eller oppvarming av bygg. Å få ned utslippene av klimagasserer en utfordring som krever omfattende tiltak, både innen transport, energisektoren, sjøfart, landbruk m.fl.Handlingsplanen er basert på de virkemidlene Stavanger kommune rår over. Flere avtiltakenemå bli gjennomført av andre eller i samarbeid, og da er kommunens rolle som pådriver eller initiativtaker vist i handlingsplanen.

En del aktiviteter vil kreve planmessig behandling i kommunen eller større bevilgninger –eksempelvis utbygging av infrastruktur for elbillading eller omstilling av energisystemer i bygg til økt bruk av lokale fornybare kilder. I slike tilfeller må det leggesfram egen sak til politisk behandling.

Denne handlingsplanen er bygget opp med en hoveddel og ett vedlegg.Hoveddelen gir en oversikt over alle tiltak. Vedlegget gjentar hovedtiltak/samletiltak for tiltak som gir reduksjon av direkte utslipp av klimagasser. Vedlegget inneholder estimert reduksjon i CO2 utslipp, en beskrivelse av kostnader og en vurdering av hvorvidt tiltakene sørger for at vi når utslippsrammen for 2026. Dersom vi forutsetter en lineær nedgang fra 2015 til målet i 2030,må utslippene være redusert med 59% i 2026.

Tiltak merket med grønt er hovedtiltak/samletiltak innen klimaområdetog inkludert i vedlegg 1. Minst3 av disse tiltakene vil inngå som ‘key mitigation actions’ i kommunens SECAP. ‘Key mitigation actions’ legges inn i portalen til ordføreravtalen (MyCovenant) og status på disse tiltakene skal rapporteres hvert andre år.Det foreligger arbeidsfilsom inneholder mer detaljer på flere avtiltakene.

Utviklingen på klima-og miljøområdet blir beskrevet i årlige statusrapporter som gir en samlet oversikt med utgangspunkt i fastlagte indikatorer innen hvert miljøtema. Årsrapporten er sentral for å følge opp utvikling innenfor alle områdene som er omfattet av klima og miljøplanen. Oppfølging av indikatorer er sentralt i det strategiske arbeidet mot måloppnåelse innenfor de ulike sektorene.

Stavanger kommune utarbeider også årligeklimabudsjett som en integrert del av kommunens handlings-og økonomiplan. Klimabudsjettet omhandler de direkte klimagassutslippene som finner sted i kommunen, samt direkte utslipp fra et par felles anlegg i regionen. Det rapporteres på fremdrift for tiltakene i budsjettet, og forventet utslippsutvikling, ved bruk av indikatorer, i hver tertialrapport. Oversikten i vedlegg 1 følges opp i klimabudsjettet gjennom den årlige HØP prosessen.

Flere av tiltakene inngår som en integrert del av kommunens virksomhet og finansieres gjennom den årlige budsjettprosessen (handlings-og økonomiplan -HØP). Kommunen vil aktivt søkefinansieringfranasjonale støtteordninger som Klimasats og Enova for å få dekket en andel av merkostnaden for klimavennlige løsninger. Norges ambisjon som EØS-land forutsetter også bruk av finansiering fra EU for å gjennomføre klimatiltak i samsvar med EUs «Green Deal» og egne ambisjoner. Mange av tiltakene skal finansieres av andre aktører enn Stavanger kommune – blant annet tiltak innen sjøfart (Stavangerregionen Havn IKS og fylkeskommunen) og veitrafikk (som utslippsfrie busser -fylkeskommunen).

I vedlegget beskrives effekten på direkte klimagassutslipp der det er relevant, samt estimert tiltakskostnadi kr/tonn CO2. Tiltakskost er basert på tall fra Klimakur. Mange av tiltakene i handlingsplanen er imidlertid miljøtiltak, tiltak for å redusere indirekte klimagassutslipp, eller tiltak som bidrar til grønn omstilling.

Dette er viktige tiltak, men tiltakseffekten måles ikke itonn CO2. Fleretiltak i handlingsplanen vil påvirke de direkte klimagassutslippene, men er sammensatte med avhengigheter til flere andre forhold og tiltak. For slike tiltak kan forsøk på beregning av effekten til tiltaket isolert være uforholdsmessig avhengig av de nødvendige forutsetningene som legges til grunn for beregningene. For eksempel vil effekten av utbygging av en gitt sykkelvei avhenge av øvrig tilrettelegging for sykkel i nærliggende områder, restriksjoner eller kø for bilbruk, hvor raskt elektrifiseringen av bilparken skjer, demografien til beboere i området, m.m. En effektberegning med enhet CO2-ekvivalenter vil heller ikkefange opp effekten tiltaket har på for eksempel lokal luftkvalitet, folkehelse eller støy. Tiltakene i handlingsplanen er inkludert etteren helhetsvurdering av tiltakene.I forbindelse med arbeidet med handlingsplan klima og miljø 2018 –2022 ble det foretatt en kost-nytte analyse av klimatiltakeneog analysen (NIRAS, 2018) illustrerer hvor utfordrende slike analyser er. I den anledning ble hovedandelen av tiltakene vurdert å være ikke kvantifiserbare.

Samtidig som slike beregninger er sammensatte, vil arealbruksendringer og utbyggingsprosjekter ha klima- og miljømessige konsekvenser. Det pågår metodeutvikling for å bedre kunne synliggjøre effekten av slike arealbruksendringer. Kommunal-og moderniseringsdepartementet (KMD, nå Kommunal-og distriktsdepartementet KDD) har gjennomført et forprosjekt om et klimaverktøy for kommunal planlegging; «Kommunene har mange muligheter til å redusere klimagassutslipp gjennom sin arealplanlegging. Det kan imidlertid være krevende å tallfeste de konkrete utslippsreduksjonene.»

KMD har derfor ønsket å kartlegge mulighetene for å utarbeide et verktøy, slik at kommunene får mulighet til å sammenstille utslippstall fra arealbruksendringer, transport og bygg, forbundet med et konkret planforslag. Stavanger kommune følger arbeidet og vil ta i bruk slike verktøy når de er tilgjengelig (ref. tiltak 4.3).