Handlingsplan klima og miljø 2022-2026
Handlingsplanen beskriver hvilke klima- og miljøtiltak som skal gjøres fra 2022 til 2026. Handlingsplanen tar utgangspunkt i klima- og miljøplanen fra 2018, der ett av de viktigste målene er å redusere klimagassutslippene i Stavanger med 80 %.
Her kan du laste ned handlingsplanen i pdf-format.
1. Forberedende fase
2. Oppstartsak
3. Medvirkning og planarbeid
4. Førstegangsbehandling
5. Høring
6. Planbearbeiding
7. Endelig behandling
8. Vedtatt
Handlingsplanen for klima og miljø ble vedtatt av Stavanger kommunestyre 20. juni 2022.
Kort fortalt:
Et viktig mål i klima-og miljøplanen er å redusere de direkte klimagassutslippene i Stavanger kommune med 80 % innen 2030, og å være fossilfri innen 2040 – det vil si ikke bruke fossile energikilder til transport eller oppvarming av bygg.
Dette er de viktigste områdene for å redusere klimagassutslipp:
- Transport og mobilitet (veitrafikk)
- Sjøfart
- Energi og materialbruk
- Ivareta for å ivareta karbonrike areal
- Forbruk, gjenbruk, gjenvinning og avfallsbehandling
- Plast på avveie
- Forurenset grunn i sjøen og på land
Å få ned utslippene av klimagasser er en utfordring som krever omfattende tiltak, derfor må flere av tiltakene bli gjennomført av andre eller i samarbeid. Da er kommunens rolle vist som pådriver eller initiativtaker i handlingsplanen.
Tiltak
Hovedtiltak – For ytterligere detaljer refereres det til vedlegg 1 "Hovedtiltak for reduksjon av utslipp av klimagasser".
ID: tiltaksnummer
Egentiltak: x markerer at tiltaket gjelder tiltak i kommunens egen virksomhet.
1. Tiltak transport og mobilitet (veitrafikk)
Hovedmål: I 2030 er de direkte klimagassutslippene fra transportsektoren redusert med 80 % i forhold til 2015, og i 2040 med 100 %.
70% av persontransporten skal tas med sykkel, gange og kollektivtransport i 2030.
ID | Egentiltak | Tiltak i handlingsplanen | Ansvar | Eksterne aktører |
1.1 | Delta aktivt i planlegging og gjennomføring av tiltak i Bymiljøpakken | BSP, BMU | Partene i bymiljøpakken |
|
1.2 | Bidra til attraktiv by- og stedsutvikling i Bussveiprosjektet og hovedkollektivnettet | BSP: Byutvikling BMU |
Fylkeskommunen | |
1.3 | Utrede utbygging av høyverdig kollektivtrase, fortrinnsvis skinnegående, fra sentrum av Stavanger via Ullandhaug til Forus/Sola | BSP, BMU | Fylkeskommunen | |
1.4 | Styrke infrastrukturen til viktige målpunkt som Ullandhaug og Storhaug Øst |
BSP, BMU | Fylkeskommunen | |
1.5 | 5 Samarbeide om informasjon og kampanjer for å opplyse om kvaliteten i kollektivtilbudet |
BSP, BMU | Fylkeskommunen | |
1.6 | Jobbe for at holdeplasser og stasjoner fremmer god byutvikling og tiltrekker seg flere passasjerer blant annet gjennom plassering og god informasjon for brukerne |
BSP, BMU | Fylkeskommunen | |
1.7 | Oppfordre Kolumbus m.fl til å tilrettelegge betalingsformene slik at de til enhver tid er egnet for bruk av mennersker med begrenset digital kompetanse og/eller utstyr. |
BSP | Fylkeskommunen | |
1.8 | Bidra til å legge til rette for selvkjørende busser og vannbusser. Det bør så langt som mulig skilles mellom hovedtraséer for sykkel og traseer for selvkjørende busser |
BMU: Klima & miljø BMU: Vei og trafikk, Byutvikling, Smartby |
Fylkeskommunen, private aktører, Stavangerregionen Havn |
|
1.9 | Bruke ledige busser til utfartsmål i helgene. | BMU | Kolumbus |
ID | Egentiltak | Tiltak i handlingsplanen | Ansvar | Eksterne aktører |
1.10 | Tilrettelegge for gange på steder som tiltrekker seg mange gående som skoler, sentre (bysentrum, kommunedelssentra og lokalsentra), kollektivholdeplasser, viktige regionale målpunkt og mye brukte turområder |
BSP, BMU | Fylkeskommunen, Statens vegvesen, utbyggere | |
1.11 | Utvikle byen og tettstedene for gåing med korte og direkte gangavstander mellom hverdagens gjøremål |
BSP: byutvikling | Fylkeskommunen, Statens vegvesen, utbyggere | |
1.12 | Utvikle et sammenhengende (og finmasket) hovedgangnett, med vekt på framkommelighet, sikkerhet, attraktivitet og universell utforming. |
BSP: byutvikling | Fylkeskommunen, Statens vegvesen, utbyggere | |
1.13 | Utvikle attraktive gangforbindelser med omgivelser. | BSP, BMU | Fylkeskommunen, Statens vegvesen, utbyggere | |
1.14 | Prioritere gående høyest i trafikken og ved utforming og opparbeiding av trafikkanlegg. |
BSP/BMU | Fylkeskommunen, Statens vegvesen, utbyggere | |
1.15 | Motivere folk til å gå mer i hverdagen (Gåkultur) gjennom informasjon og kampanjer |
BMU | Kolumbus |
ID | Egentiltak | Tiltak i handlingsplanen | Ansvar | Eksterne aktører |
1.16 | Planlegge, prosjektere og bygge god sykkel-infrastruktur på hovedsykkelnettet og viktige lokalnettforbindelser | BSP: Byutvikling, BMU: Idrett og utemilj | Rogaland fylkeskommune, Statens vegvesen | |
1.17 | Ha høy standard på drift av sykkelstamveien, hovedsykkel-nettet og prioriterte lokalnettforbindelser hele året, og utføre mindre utbedringer av farlige strekninger og punkt langs sykkelnette | BMU: Idrett og utemiljø | Rogaland fylkeskommune og Statens vegvesen | |
1.18 | Satse videre på å etablere, drifte og vedlikeholde sikker og god sykkelparkering i hele byen | BMU: Idrett og utemiljø | Stavanger parkering KF | |
1.19 | Videreføre støtteordning for sykkelparkering i borettslag og sameie | BMU: Idrett og utemiljø | Bate, Obos | |
1.20 | Fremme sykling som reisemåte, sykkelkultur og god atferd i trafikken, nå frem med viktig informasjon om sykling til alle trafikantgrupper, og ivareta sykling i alle ledd, fra overordnet planlegging, reguleringsplaner, byggesaker og til det ferdige fysiske rom | BSPBMU: Idrett og utemiljø, Smartby | ||
1.21 | Satse videre på informasjon og kampanjer for å få flere til å sykle og fremme en trygg sykkelkultur |
BMU: Idrett og utmiljø, BMU: Miljø og klima
|
||
1.22 | Videreføre støtteordning til anskaffelse av el-lastesykkel for barnefamilier, barnehager, sykehjem, helsetjenester og ideelle organisasjoner | BMU: Klima & miljø, BMU: Idrett og utemiljø | ||
1.23 | x | Tilrettelegge for at tjenesteområdene kan løse transportbehovet med sykkel, f.eks. hjemmebaserte tjenester, drifts-og vedlikeholdsoppgaver m.v., dog slik at dette ikke går ut over leveringsdyktigheten mht. andelen produktiv arbeidstid for de ansatte | BMU:Klima og miljø / Eiendom. Alle avdelinger og virksomheter | |
1.24 | x | Etablere garderobe-og dusjmuligheter ved prioriterte virksomheter i kommunen (skole, barnehage og lignende), for å tilrettelegge for økt bruk av sykkel som fremkomstmiddel blant kommunensansatte | BMU: Eiendom. Alle avdelinger og virksomheter | |
1.25 | x | Legge til rette for god sykkelparkering ved kommunens virksomheter | BMU: Klima og miljø / Eiendom. Alle avdelinger og virksomheter |
ID | Egentiltak | Tiltak i handlingsplanen | Ansvar | Eksterne aktører |
1.26 | Gå gjennom fartsnivå på kommunalt og fylkeskommunalt veinett for å gjøre det mer attraktivt å gå og sykle. Etablere fartsnivå tilpasset omgivelsene | BMU Vei og trafikk; Byutvikling | Rogaland fylkeskommune | |
1.27 | x | Arbeide for å bli godkjent som trafikksikker kommune. Flere av kommunes virksomheter og tjenester vil i så fall inkludere trafikksikkerhet i sitt arbeid. Skoler og barnehager skal gi opplæring i trafikkregler og motivere flere til å gå og sykle | BMU Vei og trafikk. Barnehager, skoler, kulturavdelingen, helsestasjoner, kommunelegen, kommune ledelsen | Trygg trafikk |
1.28 | x | Etablere og videreutvikle hjertesoner ved alle skolene i Stavanger og ved steder der mange barn ferdes. Tiltaket skal redusere trafikken rundt skolene og gjøre det mer attraktivt å gå og sykle | BMU: Vei og trafikk | Trygg trafikk |
ID | Egentiltak | Tiltak i handlingsplanen | Ansvar | Eksterne aktører |
1.29 | Dokumentere kapasitet og behov for parkering i ulike deler av kommunen og areal avsatt til parkering i senterområder | By-og samfunns-planlegging: Byutvikling | Stavanger Parkering KF | |
1.30 | x | Redusere behov for parkering ved virksomheter. Kompensere med mobilitetstjenester og tiltakspåvirkende tiltak. | BMU | HjemJobb-Hjem |
1.31 | Gi parkeringsselskapet økt mulighet til å tilpasse pris etter etterspørsel for avgiftsparkering ved sentrumsparkering og soneparkering | BSP, BMU | Stavanger Parkering KF | |
1.32 | Vurdere utvidelse av boligsonene for å unngå gratis parkering slik at behov for bolig og gjesteparkering i sentrumsnære områder er ivaretatt | BSP/BMU | Stavanger Parkering KF | |
1.33 | Samordne vilkårsparkering på offentlig eid areal med kommunens parkeringspolitikk (f.eks. kaiområder) | BMU/BSP | Kommunale og interkommunale foretak | |
1.34 | Opplysningskampanje om parkering i boligområder og boligsoner | BMU | Stavanger Parkering KF | |
1.35 | Innføre bruk av inntekt fra parkeringsavgift lokalt til å gjøre stedet attraktivt for næringsdrivende og befolkning (beplanting, møblering av det offentlige rommet rundt | BMU/BSP | Grunneier, næringsdrivende, Stavanger parkering KF | |
1.36 | x | Utrede å innføre betalt bilparkering i Stavanger kommunes virksomheter og tilrettelegge for fleksibel mobilitet (sykkel, gange, kollektiv, delemobilitet) | BMU, Eiendom, Økonomi og organisasjon, og den enkelte virksomheten | Stavanger Parkering KF |
ID | Egentiltak | Tiltak i handlingsplanen | Ansvar | Eksterne aktører |
1.37 | Etablere Mobilitetspunkt ved knutepunkt, ved bydels-og lokalsentre og i boligområder | By- og samfunnsplanlegging: Byutvikling BMU: Klima og miljø, Idrett og utemiljø, Smartby |
Kolumbus | |
1.38 | Bidra til utviklingen av åpne bildelingsordninger for elbiler gjennom reservert parkering, å delta som kunde eller bidragsyter på andre måter | BMU: Klima og miljø, Vei og trafikk, Smartby |
Kolumbus, andre bildelingsoperatører, Stavanger parkering |
|
1.39 | Styrke bysykkelordningen ved å øke antall oppstillingsplasser og antall bysykler, og påse at gjennomsnittlig gåavstand til oppstillingsplassene reduseres årlig | BSP: Byutvikling BMU: Idrett og utemiljø BMU: Miljø og klima |
Kolumbus | |
1.40 | Stavanger kommune vil gjennomføre formidlingskampanjer for å endre nåværende adferd til en tryggere adferd blant yngre brukere av elsparkesykler | BMU: Idrett og utemiljø |
UngSpark (TØI), Kolumbus |
|
1.41 | Samarbeide med elsparkesykkelaktørenefor å fremme tryggere brukeradferd, gjennom teknologi og adferdskampanjer | BMU: Idrett og utemiljø |
Kolumbus | |
1.42 | Samarbeide med elsparkesykkelaktøreneom å finne gode løsninger for ikke å være til hinder for personer med funksjonsnedsettelse | BMU: Idrett og utemiljø |
Kolumbus |
ID | Egentiltak | Tiltak i handlingsplanen | Ansvar | Eksterne aktører |
1.43 | x | Stavanger kommune skal støtte opp om, og selv være en HjemJobbHjem-bedrift. |
Økonomi og organisasjon BMU: Klima og miljø |
HjemJobbHjem |
1.44 | Initiere og støtte opp om gå-kampanjer som Beintøft (Gå til skolen-konkurranse) | BMU: Klima & miljø Oppvekst og utdanning, Idrett og utemiljø |
Miljøagentene | |
1.45 | Gi informasjon om miljøvennlig transport og gjennomføre holdningsskapende kampanjer som Europeisk mobilitetsuke. |
BMU: Klima & miljø |
Samarbeid på Nord-Jæren |
|
1.46 | Videreutvikle mobilitetsplan som verktøy både i planlegging og i samarbeid med næringslivet og i nabolag |
BMU: Klima og miljø BSP: Byutvikling |
Næringslivsakører og nabolag |
|
1.47 | Utvikle nye mobilitetskonsepter sammen med samarbeidsnettverk og -brukere |
BMU/BSP/Smart by |
Samarbeidsnettverk og -brukere |
ID | Egentiltak | Tiltak i handlingsplanen | Amsvar | Eksterne aktører |
1.48 | Tilrettelegge for at 80-90 % av nye boliger bygges som fortetting, enten i eksisterende utbygde områder eller i områder som blir omformet fra andre formål til boligformål. |
BSP: Byutvikling | ||
1.49 | Prioritere barn i eget nærområde ved tildeling av barnehageplasser, gjennom i størst mulig grad å tilby barnehageplass i eget nærmiljø eller egen kommunedel |
Oppvekst og utdanning | ||
1.50 | Sikre attraktive fritidstilbud for barn og unge i egen bydel. | Oppvekst og utdanning, Kulturskolen, Ungdom og fritid | ||
1.51 | Samlokalisere gjøremål i hverdagen | BSP: Byutvikling | ||
1.52 | Bruke digitale løsninger for å redusere reisebehov, både for egne ansatte og i møter med eksterne. |
alle avdelinger | ||
1.53 | Vurdere å tilrettelegge for økt/delvis bruk av hjemmekontor i de avdelingene hvor dette er mulig og hensiktsmessig. |
alle avdelinger , organisasjon og forhandling |
ID | Egentiltak | Tiltak i handlingsplanen | Ansvar | Eksterne aktører |
1.54 | Arbeide for utslippsfri hjemkjøring av varer fra sentrum til mobilitetspunkter / hjem (større pakker) |
BMU Klima og miljø |
Stavanger sentrum | |
1.55 | Videreutvikle Stavanger city hub (omlasting fra lastebil til elsykkel og mindre el-varebiler) |
BSP/BMU Klima og miljø |
logistikklev erandører |
|
1.56 | Videreutvikle samarbeid om bylogistikk og varedistribusjon | BSP/BMU Klima og miljø |
logistikklev erandører |
ID | Egentiltak | Tiltak i handlingsplanen | Ansvar | Eksterne aktører |
1.57 | Utrede tiltak for mer bærekraftig cruise- og flytrafikk | BMU: Klima & miljø, Næringsavdeling |
Region Stavanger, reiseliv, Avinor | |
1.58 | Bidra til å få på plass nasjonalt regelverk om klimagassutslipp, luftforurensning og annen miljøpåvirkning fra cruiseturisme for å gjøre denne mer bærekraftig |
BMU: Klima & miljø, Næringsavdeling |
Stavangerregionen havn, andre havnekommuner |
|
1.59 | Jobbe for å utvikle Stavanger-regionen som bærekraftig reisemål | BMU: Klima & miljø, Næringsavdeling |
Region Stavanger, reiseliv |
|
1.60 | x | Redusere antallet flyreiser i egne virksomheter og i forbindelse med studieturer, samt oppfordre til alternativ transport der dette er et reelt alternativ |
Alle avdelinger |
- Klimagassutslipp fra lette kjøretøy er redusert med 80 % innen 2030 og med 100 % innen 2040
• Alle nye personbiler i Stavanger skal være nullutslippskjøretøy i 2025, i tråd med nasjonale føringer
• Stavanger kommunes kjøretøypark etterstrebes å være utslippsfri innen 2025.
• Det skal tilrettelegges for god tilgjengelighet på fossilfritt drivstoff før etterspørselen oppstår
• Det skal vurderes å innføre miljøsoner/utslippsfrie soner.
Tiltak for å tilrettelegge for utslippsfrie lette kjøretøy. | BMU, BSP | Rogaland fylkeskommune | ||
ID | Egentiltak | Tiltak i handlingsplanen | Ansvar | Eksterne aktører |
1.61 | Videreføre bestemmelse i kommuneplanen om lading i parkeringsanlegg: minimum 20 % av bilparkeringsplassene skal ha lademulighet; for bolig skal det være mulig å tilrettelegge samtlige parkeringsplasser for lading på et senere tidspunkt; for næring skal det være mulig å tilrettelegge 50 % parkeringsplassene for lading på et senere tidspunkt; nærbutikker er unntatt krav om lademulighet. | BSP | Utbyggere | |
1.62 | Vurdere å innføre reguleringskrav om at bildelingsordninger som etableres i nyregulerte områder skal benytte utslippsfrie kjøretøy | BSP | ||
1.63 | Bidra med uavhengig rådgivningstjeneste hvor borettslag og sameier kan få info om installasjon av ladepunkt i fellesgarasjer o.l. | BMU: Klima og miljø | ||
1.64 | Vurdere å gjeninnføre ordninger med støtte til investeringer i ladeinfrastruktur i eksisterende sameier og borettslag med felles parkeringsanlegg | BMU: Klima og miljø | sameier og borettslag | |
1.65 | Bidra til smart selvfinansiert offentlig lademulighet Positiv tilrettelegger for aktører som ønsker å etablere offentlige lademuligheter. | BMU Idrett og utemiljø | Stavanger parkering KF | |
1.66 | I områder med eldre bebyggelse og parkering på gateplan, brukes priser og vilkår for parkering og lading aktivt for å stimulere til lading ved eksisterende ladeplasser (for eksempel nattlading). | BMU: Klima og miljø | Stavanger parkering KF. | |
1.67 | Vurdere å legge til rette for kjøp/overføring av kommunale parkeringsplasser til borettslag/sameier og regulering av offentlig grunn til parkering | BSP, BMU: Klima og miljø, Juridisk | ||
1.68 | Vurdere å etablere ladehuber med normallading og eventuelt hurtiglading. Ladehubene bør også tilrettelegges for større varebiler | BMU: Klima og miljø | Stavanger parkering KF. | |
1.69 | Kommunen vil undersøke behovet for etablering av hurtigladetilbud i deler av kommunen hvor det ellers ikke er utbygd ladenett og hvor markedsgrunnlaget er svakt. | BMU: Klima og miljø | ulike ladeaktører | |
1.70 | x | Tilrettelegge for lading av tjenestebiler i tilknytning til kommunale bygg og åpne for sambruk med innbyggerne (utenom normal brukstid for kommunens eget behov) | BMU:Eiendom alle avdelinger | |
1.71 | x | Det skal legges til rette for lading av tjenestebiler. | BMU:Eiendom Alle avdelinger | |
1.72 | Prioritere utslippsfrie biler i parkeringspolitikken. Avgiften skal ikke overstige 50 % av ordinær sats | By- og samfunnsplanlegging | Stavanger parkering KF. | |
1.73 | Opprettholde miljødifferensiering av bomring, fordel for utslippsfrie kjøretøy (maks halv sats) | By- og samfunnsplanlegging: Byutvikling | Partene i Bymiljøpakk en, Staten | |
1.74 | Vurdere å innføre null- eller lavutslippssoner for all motorisert transport i sentrale områder | By- og samfunnsplanlegging, BMU Klima og miljø, Idrett og utemiljø | ||
1.75 | x | Stille krav om utslippsfrie drosjer, tilrettelegge for tilstrekkelig lademulighet og ha som målsetning at kommunen kun benytter utslippsfrie drosjer innen 2023. | Økonomi og organisasjon: Anskaffelser, BMU | Rogaland fylkeskommune |
1.76 | Øke andelen reserverte plasser for nullutslippsbiler, f.eks. til lossing av utslippsfrie varebiler | By- og samfunnsplanlegging, BMU Vei og trafikk | Stavanger parkering KF | |
1.77 | x | I størst mulig grad anmode/sette krav om at alle kommunens tilknyttede selskaper (KF, IKS, AS) skal velge nullutslippsbiler der det er praktisk mulig og forsvarlig ved anskaffelse av tjenestebiler. | BMU, Anskaffelser | |
1.78 | x | Alle nye tjenestebiler skal være utslippsfrie (ref. regjeringens krav til nullutslipp i offentlige anskaffelser av personbiler fra 2022, lette varebiler fra 2023 og bybusser fra 2025.) | Alle avdelinger og virksomheter Økonomi og organisasjon: Anskaffelser | |
1.79 | x | Igangsette tiltak og styringsverktøy for effektivisering av BMU sin transportflåte (intelligent flåtestyring) og optimal utnyttelse av kjøretøyparken. | BMU, Anskaffelser |
Klimagassutslipp fra tunge kjøretøy er redusert med 20 % innen 2030 og med 100 % innen 2040
- Stavanger kommune skal legge til rette for at tungtransport kan gjøres med fossilfrie kjøretøy (el, hydrogen produsert ved hjelp av fornybar energi, eller biodrivstoff) fra 2025
- Innen 2025 skal all husholdningsrenovasjon i Stavanger bli utført med utslippsfrie kjøretøy, i den grad det er teknisk mulig, dog med hensyn til at innsamlingen må skje trygt og uten tidsavbrudd.
ID | Egentiltak | Tiltak i handlingsplanen | Ansvar | Eksterne aktører |
1.80 | x | Alle nye tjenestebiler skal være utslippsfrie | BMU | |
1.81 | Nullutslipp fra kollektivtrafikk fra 2026 (innføres når bussveien mellom Sandnes og Stavanger er ferdigstilt, pt 2026). | BSP, BMU | Fylkeskommunen, Kolumbus | |
1.82 | Sikre areal for næringstransport på hurtigladestasjoner. Positiv tilrettelegger for aktører som ønsker å installere offentlig tilgjengelig ladestasjoner for næringstransport. | BSP, BMU Vei og trafikk | ulike ladeoperatører | |
1.83 | Videreføre kommunal rådgivningstjeneste hvor bedrifter kan få råd om utslippsfri næringstransport | BMU: Klima & miljø | ||
1.84 | Vurdere å innføre en støtteordning til etablering av normalladere på bedriftenes parkeringsområde (inkludert drosjesentraler) | BMU: Klima & miljø | ||
1.85 | Etablere sterke insentivordninger for utslippsfri varetransport | BMU: Klima & miljø | Statlige myndigheter | |
1.86 | x | Stille krav til utslippsfri transport i alle vare- og tjenesteanskaffelser | Alle virksomheter, Økonomi og organisasjon: Anskaffelser | |
1.87 | x | Bistå med innfasing av utslippsfrie renovasjonskjøretøy hos utførerne av husholdningsrenovasjon | BMU VAR, Klima & miljø |
2. Tiltak for sjøfart
ID | Egentiltak | Tiltak i handlingsplanen | Ansvar | Eksterne aktører |
2.1 | Arbeide for at alle hurtigbåter og ferger med anløp i Stavanger blir fossilfrie | BMU: Klima & miljø | Rogaland fylkeskommune, Stavangerregionen havn | |
2.2 | Arbeide for at landstrømanlegg for cruiseskip i Bjergsted blir etablert | BMU: Klima & miljø | Stavangerregionen havn | |
2.3 | Utredning av landstrømbehov og lokalisering av nødvendige anlegg, for å legge til rette for at nær alle skip som ligger til kai kan koble seg på landstrøm/anlegg med lav effekt | BMU: Klima & miljø | Stavangerregionen havn | |
2.4 | Samarbeide med private kaianlegg/baser med høye utslipp fra havneligge for å kartlegge mulige tiltak | BMU: Klima & miljø | ||
2.5 | Arbeide for effektiv bruk av etablerte landstrømanlegg, for eksempel ved å dimensjonere tillatt havneligge basert på tilgang på landstrøm. | BMU: Klima & miljø | Stavangerregionen havn | |
2.6 | Styrke miljødifferensiert havneavgift i samarbeid med Stavangerregionen havn, for å stimulere til å ta i bruk skip med reduserte utslipp og utnytte landstrømsystemene i havnene | BMU: Klima & miljø | Stavangerregionen havn | |
2.7 | Kartlegge mulighet for å stille krav til bruk av null- /lavutslippsløsninger ved lengre opphold ved kai og i visse farvannsområder (herunder Åmøyfjorden), gjennom dialog med nasjonale myndigheter | BMU: Klima & miljø, Juridisk, BSP | Stavangerregionen havn | |
2.8 | Arbeide opp mot nasjonale myndigheter for å oppfylle utslippsfri innseiling til Stavanger, Lysefjorden og andre fjorder i regionen. (cruisestrategien) | BMU: Klima & miljø, Næring | Stavangerregionen havn | |
2.9 | Påvirke relevante aktører til at det benyttes utslippsfri transport til utflukter i størst mulig grad. (cruisestrategien) | BMU: Klima & miljø, Næring | Stavangerregionen havn | |
2.10 | Vurdere tiltak for å redusere utslipp fra småbåter. For eksempel ved å legge til rette for lading i kommunale båthavner eller opprette en støtteordning rettet mot investering i elektriske båter direkte. | BMU: Klima & miljø, Idrett & utemiljø | ||
2.11 | Kartlegge mulighet for deleløsninger for småbåter/elbåter | BMU: Klima & miljø, Idrett & utemiljø | Stavangerregionen havn | |
2.12 | Legge til rette for lading av elektriske båter i gjestehavner i Stavanger kommune. | BMU: Klima & miljø, Idrett & utemiljø | Stavangerregionen havn |
3. Tiltak energi og materialbruk
Hovedmål: Direkte utslipp av klimagasser fra bygg og bygge- og anleggsplasser er redusert med 80 % innen 2030, ut fra 2015-nivå, og med 100 % innen 2040.
Innen 2030 er de direkte klimagassutslippene fra stasjonær energi redusert med 80 %
• Komplett oversikt over energikilder og forbruksmønster i
Stavanger blir laget, i samarbeid mellom Stavanger
kommune og energileverandører.
• Naturgass som oppvarmingskilde i byområdet er faset ut
innen 2030.
• Utnyttelsen av lokale fornybare energiressurser øker
• Innen 2030 er alle bygge- og anleggsplasser utslippsfrie.
ID | Egentiltak | Tiltak i handlingsplanen | Ansvar | Eksterne aktører |
LB21 | x | Gjennomføre prosjekt for produksjon av varme og biokull fra kommunalt grøntavfall (Søra Bråde biokullsentral) | BMU: Eiendom, Utbygging, Klima og miljø, Idrett og utemiljø |
Lyse |
3.2 | Følge opp og støtte utfasing av fossilgass fra Lyses nærvarmeanlegg og andre private anlegg. | BMU: Klima & Miljø, Næring/landbrukskonto ret |
Lyse | |
3.3 | Støtte arbeidet med etablering av CCS ved Forus energigjenvinning ved å ta en ledende rolle i å invitere til et bredt samarbeid mellom nabokommuner, fylkeskommunen, staten, EU og det private næringsliv for å sikre finansiering. | Næring, BMU: Klima & Miljø |
FE, Lyse, IVAR | |
LB4 | Bidra til auka utnytting av husdyrgjødsel til biogassproduksjon, mellom anna gjennom støtte til bygdeanlegg for biogassoppvarming av veksthus | Næring / Landbruks- og havbrukskontoret |
Lyse, Fylkeskommunen, Enova, Innovasjon Norge |
|
3.5 | Støtte arbeidet med å øke leveransene av biogass fra IVARs to anlegg. | BMU | Ivar | |
3.6 | Støtte arbeid for økt utnyttelse av lokale energiressurser, som biomasse, dyregjødsel som basis for biovarme eller biogass, geovarme, avløpsvarme, vind, sol m.m. basert på anbefalinger gitt i klimanettverk Jæren energikartlegging. |
BMU Klima og miljø Innbygger- og samfunnskontakt: Næring (Landbrukskontoret) |
Rogaland fylkeskommune |
|
3.7 | Utrede områdeprosjekter for energikonvertering til fornybare energikilder |
BMU: Eiendom | ||
3.8 | Engasjere rådgiver for klima og energi som spesifikt skal jobbe for å redusere utslippene innen oppvarming og industri i tillegg til å bidra til å redusere strømforbruket, slik at det frigis nettkapasitet til klimaformål. Gjennom dialog og samarbeid skal det legges en strategi for hvordan Stavanger som helhet kan redusere sine klimagassutslipp. |
BMU: Klima og miljø | ||
3.9 | Utrede og vurdere å etablere støtteordning for energieffektivisering/ENØK og fornybar energi for husholdninger, borettslag og næringsbygg - som supplement til Enovas ordninger |
BMU: Klima og miljø | ||
3.10 | Etablere veileder for standard metode for vurdering av energikonsepter i områdeutbygging. (veileder til bestemmelse i KPA vedr. energiløsninger). | BMU: Eiendom | ||
3.11 | Ta initiativ til offentlig-privat samarbeid om felles energi- og varmeløsninger, tilsvarende Stavanger Forum-området, for å få til effektiv «sambruk» og drift av energisystemet. | BMU: Eiendom | ||
3.12 | Gjennomføre energikonvertering i områder som ikke får andre kollektive energiløsninger basert på fornybare energikilder | BMU: Eiendom |
Nybygg og totalrehabiliterte bygg får gradvis lavere klimagassutslipp. Utviklingen går fra passivhus, via nullenergibygg og plusshus til nullutslippsbygg i 2030.
ID | Egentiltak | Tiltak i handlingsplanen | Ansvar | Eksterne aktører |
3.13 | x | Bruke miljørådgiver til å være med å sette ambisiøse og realistiske prosentmål for klimagassreduksjon i takt med utvikling av nye og mer klimavennlige produkter, og i lys av kostnader sett i et livssyklusperspektiv |
BMU: Utbygging og Eiendom |
|
3.14 | x | Energisimuleringer skal kvalitetssikres av uavhengig tredjepart for å sikre at energiløsningen for bygget er optimal (inkludert i prosjekteringsanvisningen) |
BMU: Utbygging og Eiendom |
|
3.15 | x | Krav om at klimagassregnskap skal benyttes som beslutningsgrunnlag for sentrale valg i byggeprosjektene. Beregningene skal gjøres ihht NS3720 "Metode for klimagassberegninger for bygninger". |
BMU: Utbygging og Eiendom |
|
3.16 | x | I nybygg skal tremateriale alltid vurderes | BMU: Utbygging | |
3.17 | x | Alle materialer i kommunale bygge- og anleggsprosjekt skal ha EPDer (miljødeklarasjoner) som utgangspunkt for klimagassberegninger og LCC-analyser. |
BMU: Eiendom, Utbygging, Idrett og utemiljø, VAR |
|
3.18 | x | Miljøbelastningen og LCC (livssykluskostnader) skal inkluderes i anskaffelser; konkretiseres i tidligfasearbeid mellom miljørådgiver og bygger. |
BMU: Utbygging | |
3.19 | x | Gjennomføre pilotprosjekt med plusshus | BMU: Utbygging | |
3.20 | x | Oppfylle krav til BREEAM-sertifisering i nybygg og rehabiliterte bygg over 5000 m2 |
BMU: Utbygging | |
3.21 | x | Gjennomføre en analyse av hvilket nivå byggene oppnår i henhold til nye BREEAM-NOR manual 2022 med kravene som stilles i kommunens prosjekteringsanvisninger. Analysen skal også vurdere hvorvidt kommunens prosjekter er i henhold til EUs klassifiseringssystem for bærekraftige økonomiske aktiviteter -(taksonomiens) kriterier for nybygg |
BMU: Eiendom | |
3.22 | x | Alle nye bygg skal planlegges med solenergiløsninger i så stor utstrekning som mulig for utnyttelse av solenergi på takflater. Integrerte solenergiløsninger i fasader skal vurderes der hvor det er hensiktsmessig. |
BMU: Utbygging | |
3.23 | x | Det skal stilles krav til naturlige kjølemedier i kommunens prosjekteringsanvisninger. |
BMU: Eiendom | |
3.24 | x | Krav til at minst 80% av energiforbruk til oppvarmingsformål skal være dekket av annen energikilde enn direktevirkende elektrisitet (dvs kjøp av strøm fra nettselskap). Innarbeides i prosjekteringsanvisninger. |
BMU: Eiendom | |
3.25 | x | Det skal utredes muligheter for og satses på energibrønn der dette er anvendelig og formålstjenlig i nybygg og ved rehabilitering |
BMU: Eiendom | |
3.26 | x | Der det finnes eksisterende bygg på tomten, skal det før riving gjennomføres en grundig vurdering for å avgjøre hva som er det miljømessig og kostnadsmessig (LCA og LCC) beste alternativ med henblikk på spørsmålet om fortsatt vedlikehold og reparasjon, grad av rehabilitering eller rivning |
BMU: Utbygging | |
3.27 | x | Stavanger kommune skal ta i bruk en ombruksdatabase for å legge til rette for registrering og formidling av ombruksmaterialer. |
BMU: Eiendom | |
3.28 | x | Det skal settes målsetninger og prosjekteres inn ombrukte møbler og byggevarer samt resirkulerte materialer i byggeprosjektene (nybygg og rehabilitering) |
BMU: Utbygging | |
3.29 | x | Bygg som skal rives eller som skal gjennom en omfattende rehabilitering skal kartlegges med tanke på ombruk av byggevarer, møbler og inventar (ref høring TEK17). |
BMU: Utbygging, Eiendom |
|
3.30 | x | Overskuddsmateriale fra ferdigstilte bygge- og anleggsprosjekter og brukte bygningsmaterialer av god kvalitet skal enten leveres tilbake til produsent, eller tilgjengeliggjøres for interne og eksterne interessenter |
BMU: Utbygging | |
3.31 | x | Det må avsettes tilstrekkelig tid og midler til selektiv rivning/ skånsom demontering og krav om rivemetode må innarbeides i anbudsdokumenter og kontrakter. |
BMU: Utbygging | |
3.32 | Stavanger kommune skal bidra til vurdering av felles ombrukslager i regionen. |
BMU: Klima og miljø, Eiendom, Næring |
||
3.33 | x | Nye bygg skal prosjekteres og føres opp slik at de enklest mulig, og med lav risiko for skade på de ulike bygningselementene, også kan demonteres (ref høring endringer i TEK17: Byggverk skal prosjekteres og bygges slik at det så langt som mulig er tilrettelagt for senere demontering.) | BMU: Utbygging |
- Energiledelse i tråd med ISO 50001 er innført innen 2023 ( Ansvar: BMU: Eiendom).
- Redusert forbruk av strøm og økt egenproduksjon av strøm og
varme i eksisterende kommunale bygg.
ID | Egentiltak | Tiltak i handlingsplanen | Ansvar | Eksterne aktører |
3.34 | x | Pilotering av nye energiteknologier for å utnytte fornybare energiressurser på en enda bedre måte (eks svinghjul, termiske og elektriske energilagre, geotermos.) |
BMU: Eiendom | |
3.35 | x | Utnytte ladeinfrastruktur og parkerte kjøretøys batterikapasitet for potensiell bruk til strømnettet (V2G) |
BMU: Eiendom | |
3.36 | x | Etablere oversikt over kjølemedier i Stavanger kommunes egne anlegg og etablere plan for utskifting av kjølemedier som har høy GWP faktor (global warming potential) | BMU: Eiendom | |
3.37 | x | Tilstrebe fossilfri oppvarming ved leie av lokaler, bygg og boliger, samt ved reforhandling eller utvikling av eksisterende leieforhold. Ved nye kontrakter skal utleier ha en løsning for energioppfølging. Vurdere å stille krav knyttet til energimerking og sertifiseringssystemer. |
BMU Juridisk avdeling | |
3.38 | x | Kartlegge behovet og øke behovsstyring av tekniske systemer (som HVAC, varme, lys etc.) i kommunale bygg. |
BMU: Eiendom | |
3.39 | x | ENØK kommunale bygg: gjennomføre energisparetiltak og øke fornybar egenproduksjon av energi i eksisterende bygningsmasse. | BMU: Eiendom | |
3.40 | x | Følge opp solkartlegging av kommunale bygg og sikre at minimum alle prosjekt der sol gir en positiv avkasting gjennomføres. | BMU: Eiendom | |
3.41 | x | Gjennomføre ENØK-tiltak i kommunale boliger (Enova-ordning 2022) | BMU Eiendom boligbygg |
ID | Egentiltak | Tiltak i handlingsplanen | Ansvar | Eksterne aktører |
3.42 | x | Mål om utslippsfrie kommunale bygge- og anleggsplasser og utslippsfrie maskiner/utstyr i 2025. Etablere og ta i bruk tildelingskriterier som fremmer bruk av utslippsfrie maskiner fra 2022. | BMU: Utbygging, Idrett & Utemiljø Anskaffelser | |
3.43 | Følge utviklingen med henblikk på mulighet til å stille krav til utslippsfrie bygge- og anleggsplasser i reguleringsplaner/kommuneplanens arealdel. | BMU Klima og miljø, BSP | ||
3.44 | x | Etablere prosjektplan for å nå målet om utslippsfrie bygge- og anleggsplasser i kommunal virksomhet innen 2025 og hele kommunen innen 2030. | BMU: Klima og miljø, Utbygging | |
3.45 | x | Permanent energiløsning som fjernvarme og energibrønner legges opp før anleggsstart slik at denne energien kan brukes i byggeperioden. | BMU: Klima & miljø & BSP + Utbygging | |
3.46 | x | Permanent transformator legges opp før anleggsstart slik at denne energien kan brukes i byggeperioden. | BMU: Klima & miljø & BSP + Utbygging | |
3.47 | x | Krav om at energibruken skal registreres periodisk på prosjektnivå gjennom bygge-/anleggsperioden | BMU: Utbygging, Idrett og utemiljø | |
3.48 | x | Stille krav om at belysning på bygge-/anleggsplassen skal være energieffektiv (LED) og styrt for å unngå belysning når det ikke foregår arbeid | BMU: Utbygging, Idrett og utemiljø | |
3.49 | x | Stille krav om at brakkeriggen skal være godt isolert på nivå med krav i TEK, og ha system for senkning av temperatur om natten og i helger og ferier | BMU: Utbygging, Idrett og utemiljø | |
3.50 | x | Gjennomføre pilotprosjekt for utslippsfri bygge-/anleggsplass | BMU: Utbygging, Idrett og utemiljø | |
3.51 | x | Alle bygge- og anleggsprosjekter skal ha mål for energibruk, energikilder og CO2-utslipp (inkludert transport av materialer, masser og avfall til og fra byggeplassen) | BMU: Utbygging, Idrett og utemiljø | |
3.52 | x | Følge utviklingen av CEEQUAL og vurdere nytteverdi for innføring av krav til sertifisering av større anleggsprosjekt. | BMU: Utbygging, Idrett og utemiljø | |
3.53 | x |
Stille krav til standarder på maskiner:
|
BMU: Utbygging, Idrett og utemiljø |
ID | Egentiltak | Tiltak i handlingsplanen | Ansvar | Eksterne aktører |
3.54 | x | Utarbeide mal for massehåndteringsplaner for å sikre best mulig massebalanse og minst mulig transportbehov - planlegge for bruk av overskuddsmasser, gjenbruk av masser og eventuelle mellomlager. | BMU: Utbygging, Idrett og utemiljø, VAR | |
3.55 | x | Krav om massehåndteringsplan for alle kommunale anleggsprosjekt. | BMU: Utbygging, Idrett og utemiljø, VAR | |
3.56 | x | Øke bruken av gjenvunnede materialer (pukk, grus, strøsand, asfalt osv.) i vei- og anleggsarbeid. Sørge for bruk av 40 % andel gjenvunnet asfalt (og økende opp til gjeldende anbefalt nivå i Vegvesenet håndbok N200). Vurderinger rundt bruk av gjenvunnet pukk og grus (ref. erfaringer i Liveien) inkluderes i ny VA-standard. | BMU: Utbygging, Idrett og utemiljø, VAR | |
3.57 | x | Oppsop av strøsand etter vintersesongen skal leveres til godkjent mottak for gjenbruk/vasking. | BMU Idrett og utemiljø |
ID | Egentiltak | Tiltak i handlingsplanen | Ansvar | Eksterne aktører |
3.58 | x | Videreføre tverrfaglig prosjektgruppe (Eiendom, Idrett og utemiljø, Utbygging), med formål om gjensidig informasjon, dialog med leverandører, felles rammeavtaler, informasjon om andre regionale aktører, utslippsfrie anleggsplasser, oppfølging av tiltak i regionalplan for massehåndtering, initiering/gjennomføring av pilotprosjekter osv. | BMU Klima og miljø. Utbygging, Eiendom, Idrett og utemiljø, Anskaffelser | |
3.59 | x | Vurdere prosjekt for innovative anskaffelser, lokalt/regionalt eller internasjonalt | BMU Utbygging, Eiendom, Idrett og utemiljø, Innovasjon og digitalisering | |
3.60 | x | Videreføre etablert storbynettverk med Oslo, Bergen og Trondheim for å sikre erfaringsutveksling og rask adopsjon av effektive klimatiltak | BMU: Klima og miljø | |
x |
Radon
|
|||
3.61 | x | Kartlegging og tiltak i skoler og barnehager | BMU og Eiendom | |
3.62 | x | Kartlegging og tiltak i andre kommunale bygg | BMU og Eiendom | |
3.63 | x | Kreve radondokumentasjon for alle bygg Stavanger kommune leier | BMU Eiendom Juridisk | |
3.64 | Informasjon til befolkningen om radonmåling og mulige tiltak gjennom nettsider | BMU Eiendom, Klima og miljø, Helsesjefen |
4. Tiltak for å ivareta karbonrike areal
ID | Egentiltak | Tiltak i handlingsplanen | Ansvar | Eksterne aktører |
4.1 | Etablere målsetninger for økt karbonlagring og forbedre kunnskapsgrunnlaget, bla.a gjennom revisjon av temakart for karbonrike areal på land og i sjø. | BSP, BMU klima og miljø, Idrett og utemiljø | Rogaland fylkeskommune | |
4.2 | Vern av Sørmarka som grønnstruktur (kommer inn som tiltak i innsatsområde SKOG i Grønn plan) | BMU Idrett og utemiljø | ||
4.3 | Etablere klimaeffektanalyseverktøy som kan bistå Stavanger kommune i å vurdere klimaeffekten av kommuneplanens arealdel samlet for ulike scenarioer som inkluderer arealbruksendringer, byggevirksomhet og transport. | BSP, BMU klima og miljø | ||
4.4 | Krav om klimagassregnskap ved større arealbruksendring | BSP, BMU klima og miljø | ||
4.5 | Restaurering av Tastamyra og utrede muligheter for å øke karbonlagring i jord i Stavanger (biokull, restaurering av myr, skogplanting etc) | BMU klima og miljø og Park og natur | Fylkeskommune, Statsforvalteren, NIBIO | |
LB9 | Oppfordre til drenering av dyrka mark gjennom etablert ordning | Landbruks- og havbrukskontoret | Bondelaga | |
LB10 | Mobilisere for bedre oppslutning rundt miljøvennleg spreiing av husdyrgjødsel | Landbruks- og havbrukskontoret | Statsforvaltaren | |
LB12 | Sette konkrete jordvernmål i KPA og foreslå areal som kan tilbakeførast frå utbyggingsareal til LNF | BSP | ||
LB13 | Vurdere krav om klimaregnskap ved søknad om dispensasjon fra Forskrift om nydyrking § 5 (forbod mot nydyrking av myr) | BSP | ||
LB14 | Vurdere krav om klimaregnskap for arealbruksendringer ved omdisponering av ubebygd areal | BSP | ||
LB15 | Tiltak for å unngå haustpløying og open åker; Utforme lokal forskrift for nedbørsfelt til Hålandsvatnet og Stokkavatnet (evt. Hafrsfjord) | Landbruks- og havbrukskontoret med støtte fra Vann og avløp/ Idrett og utemiljø | Randaberg (og evt. Sola) kommune Statsforvaltaren | |
LB16 | Bistand til bekkeopning og restaurering av våtmark på vanskelig drenerbare areal med organisk jord | Idrett og utemiljø i dialog med Landbruksog havbrukskontoret og evt. Vann og avløp | NVE FNF | |
LB17 | Stimulere til utfasing av torvprodukt til private, gartneri og veksthus. | Klima og miljø med støtte fra Landbruks- og havbrukskontoret | NIBIO, Mdir, Gartnerforbundet IVAR | |
LB18 | Samarbeid med landbruksorganisasjonane om oppfølging av tiltak i nasjonalt program for jordhelse | Landbruks- og havbrukskontoret | NLR, bondelaga, Gartnerforbundet NORSØK | |
LB20 | Bidra til auka bruk av fangvekstar på areal med korn, potet og grønsaker på friland. | Landbruks- og havbrukskontoret gjennom RMP | NLR, Gartnerforbundet |
5. Tiltak forbruk, gjenbruk, gjenvinning og avfallsbehandling
Hovedmål: Ressursene blir gjenbrukt, gjenvunnet eller destruert med minst mulig miljøbelastning, og avfallsmengdene blir holdt så lave som mulig.
ID | Egentiltak | Tiltak i handlingsplanen | Ansvar | Eksterne aktører |
MF1 |
Ressurser blir holdt i kretsløp så lenge som mulig
|
|||
5.1 | Arrangere kurs i hjemmekompostering | BMU: VAR - Renovasjon | ||
5.2 | Gi støtte til kjøp av varmkompostbinge og bokashibeholder. | BMU: VAR - Renovasjon | ||
5.3 | x | Foreta kartlegging av biomasse fra kommunal virksomhet og andre lokale kilder/aktører som grunnlag for produksjon av varme og biokull (ref LB21). | BMU: Idrett og utemiljø | IVAR |
5.4 | Kartlegging av bistrømmer (materialer og energi) i regionen og vurdere muligheter for bedre utnyttelse av bistrømmene. | BMU klima og miljø/næring | Næringsforeningen | |
MF2 | Økt ombruk av bruksgjenstander, mer reparasjon | |||
5.5 | Fortsette forsøk med bruk av gjenbruksservise framfor engangsservise til mat og drikke på festival og/eller andre arrangement | BMU: Klima og miljø | Arrangører av festival etc. | |
5.6 | x | Kommunen skal ikke bruke engangsemballasje/bestikk av plast i egne lokaler, bygg og virksomheter. Det skal foretas en kartlegging av bruk av engangsprodukter for øvrig med mål om å redusere bruken. | BMU: Klima og miljø, alle | |
5.7 | x | Miljømerkede produkter skal tydeliggjøres i e-handel. Det skal etableres økt bevissthet rundt dette gjennom leders sjekkliste. | Anskaffelser, BMU Klima og miljø, Økonomi og organisasjon | |
5.8 | x | Sirkulær økonomi skal alltid vurderes i kommunens anskaffelser (gjennom å vurdere for eksempel gjenvinning, gjenbruk, levetid, reparerbarhet, resirkulering, etc.). Informasjon om reparasjonsmuligheter skal være kjent og lett tilgjengelig for kommunens ansatte. Leie skal vurderes som et alternativ til å eie. | Anskaffelser BMU Klima og miljø | |
5.9 | Oppmuntre nye eller etablerte firma til å tilby utlånsservise og eventuelt oppvasktjeneste i større skala under arrangement. | BMU: Klima og miljø | Rene Glass AS, Dekket Bord AS, Malerbua, etc | |
5.10 | Støtte opp om lokale initiativ for bytting, gjenbruk etc. Stimulere til utlånsløsninger av f.eks verktøy og lignende via etablerte sentraler (frilager, biblioteket, Aktiv kommune osv) | BMU: Klima og miljø | ||
5.11 | Videreutvikle konseptet Bruk brukt, herunder nettside, mobil ombruksstasjon i de ulike kommunedelene og pop-up bruktbutikker i urbane strøk. Åpen garasje & reparasjonskafe. | BMU: VAR - Renovasjon | IVAR, Sandnes kommune | |
5.12 | Tilrettelegge for et gjenbruks- og reparasjonssenter hvor gjenstander kan repareres og oppgraderes/oppcycles samtidig som gis arbeidstrening og språkopplæring. | BMU: klima og miljø, VAR, Eiendom, Arbeidstreningsseksjonen | IVAR | |
5.13 | Det mangler tilstrekkelig materialgjenvinningskapasitet for byggevarer lokalt og nasjonalt. Dette bør ha første prioritet, foran sorteringsanlegg. Kommunen skal, i samarbeid med industrien, kartlegge passende områder for materialgjenvinningsanlegg i Stavanger, samt gjennomføre en kartlegging av hvilke avfallsfraksjoner det bør satses på (ref. også ID 3.32) | Næring, BMU: Eiendom, klima og miljø, | Næringen | |
MF3 | Mindre matsvinn i husholdningene | |||
5.14 | Bidra med støtte til Matsentralen Rogaland | BMU: Klima og miljø | Matsentralen Rogaland | |
5.15 | Arrangere opplysningskampanje rettet mot forbrukere om riktig innkjøp og trygg lagring av matvarer, samt bruk av restemat | BMU: VAR - Renovasjon | IVAR, øvrige medlemskommuner | |
5.16 | x | Redusere matsvinn i Stavanger kommunes storkjøkken (purémaskin for ukurante og proteinrike grønnsaker; reduserer matsvinn og øker næringsinnholdet i maten). | BMU: Eiendom | |
MF4 | Minst 75% av alt husholdningsavfall er utsortert til materialgjenvinning | |||
5.17 | EU varsler at det fra 2025 vil komme krav om utsortering av ødelagte tekstiler. Kommunen vil, i samarbeid med IVAR IKS og Fretex, begynne på arbeidet med løsning for utsortering av ødelagte tekstiler. | BMU: VAR - Renovasjon | IVAR, Fretex | |
5.18 | Stimulere firma som driver private sorteringsanlegg til å drive så utstrakt utsortering til materialgjenvinning som mulig | BMU: Klima og miljø |
6. Tiltak plast på avveie
Hovedmål: Forsøpling med plast og avrenning av mikroplast er minimert i Stavanger. Bruk av engangsplast til mat og drikke på serveringssteder i Stavanger er redusert.
Forbrukerne i Stavanger har god tilgang til kunnskap om mikroplast i hverdagsprodukter og om hvordan miljøbelastning fra slike kan unngås.
ID | Egentiltak | Tiltak i handlingsplanen | Ansvar | Eksterne aktører |
6.1 | x | Nye kunstgressbaner og gamle baner som er modne for utskifting, skal få miljøvennlig ifyll etter hvert som slike materialer med gode bruksegenskaper blir utviklet. | BMU Idrett, Idrett og utemiljø |
|
6.2 | x | Legge til rette for å minimere avrenningen av mikroplast fra eksisterende kunstgressbaner før disse eventuelt får miljøvennlig ifyll | BMU Idrett, Idrett og utemiljø |
|
6.3 | x | Det er funnet plast som kan synes å komme fra avløp på enkelte områder i kommunen. Det skal gjennomføres informasjonskampanjer for å bevisstgjøre befolkningen om ikke å kaste søppel i toaletter og avløpssystemet for å hindre plastutslipp fra avløpssystemet. Videre skal det kartlegges om overløpskonstruksjoner kan bidra til plastutslipp, og ev. utføre utbedringer. | BMU VAR | Stavanger Sentrum AS (STAS) |
6.4 | Forbud mot salg eller bruk av heliumballonger, mot ballongslipp, konfetti og andre unødvendige engangsartikler på kommunal grunn i Stavanger. Inkluderes som en del av «Retningslinjer for salg og aktiviteter i byens torg og uterom» | BMU Idrett og utemiljø | STAS | |
6.5 | Kontakte serveringsbransjen i sentrum for å se på muligheten for bruk av flergangsemballasje til ta-med-mat. | BMU Klima og miljø, Idrett og utemiljø |
STAS | |
6.6 | Vurdere å implementere en støtteordning til klima- og miljøtiltak på arrangementer | BMU: Klima og miljø | ||
6.7 | Informasjonskampanje overfor forbrukere om mikroplast i hverdagsprodukter og hvordan disse kan unngås | BMU Klima og miljø | ||
6.8 | Arbeide for å redusere mengden av plastemballasje, byggeplast m.m. som kommer ut i naturen. | BMU Klima og miljø, Utbygging, plan & anlegg, Landbruks- og havbrukskontoret |
||
6.9 | Etablere plan/prosedyre for marin forsøpling. | BMU Klima og miljø, Idrett og utemiljø |
||
6.10 | Marine grunnkart har oversikt over registrerte spøkelsesteiner/forsøplede områder på havbunnen. Plan for opprydning skal inkluderes som en del av plan mot marin forsøpling. | BMU Klima og miljø, Idrett og utemiljø, Næring/Landbruks- og havbrukskontoret |
ylkeskommunen | |
6.11 | Innføre opplegg for kartlegging av forsøpling i kommunen med mål om 80% reduksjon av mengden søppel på villspor innen 2030. | BMU Klima og miljø, Idrett og utemiljø, |
Ryfylke friluftsråd, Hold Norge Rent, Statsforvalteren |
|
6.12 | Sjekk status, og vurder eventuelt behov for, system for å håndtere avrenning fra småtbåthavner (mikroplast fra bunnvask osv). | BMU Idrett og utemiljø | ||
6.13 | Bidra med økonomisk støtte til organisasjoner som arrangerer plastinnsamling i kommunen. | BMU Idrett og utemiljø, Klima og miljø |
Ryfylke friluftsråd |
7. Tiltak forurenset grunn i sjøen og på land
Hovedmål: Innen 2030 er miljøgiftene fjernet eller dekket over slik at de ikke blir spredt videre. Det er da trygt å spise selvfanget fisk og sjømat fra hele kystområdet rundt Stavanger, slik at sjømatrådene er opphevet.
Aktsomhetskartet og krav om tiltaksplan er kjent for ansvarlige personer eller firma som skal sette i gang graving eller byggearbeider i Stavanger, og for alle relevante avdelinger i Stavanger kommune.
ID | Egentiltak | Tiltak i handlingsplanen | Ansvar | Eksterne aktører |
7.1 | Gjennomføre risikovurderinger av forurenset sjøbunn | BMU Utbygging | Miljødirektoratet Statsforvalteren | |
7.2 | Dekking av forurenset sjøbunn eller andre tiltak i områder hvor dette er påkrevd | BMU Utbygging | Miljødirektoratet Statsforvalteren |
|
7.3 | Gjøre grunnkartet kjent via nettsider og kontakt med aktuelle instanser internt og ekstern | BMU Klima og miljø | ||
7.4 | Arbeide for at all grunn/jordmasser som er lett forurenset og som må behandles, blir håndtert regionalt på dertil egnede opplagsplasser | BMU Klima og miljø | ||
7.5 | Følge opp kartlegging av og kontroll med kilder til utslipp av miljøgifter til sjøen | BMU Klima og miljø |
8. Tiltak kommunen som miljø- og klimapådriver, medvirkning og involvering
ID | Egentiltak | Tiltak i handlingsplanen | Ansvar | Eksterne aktører |
8.1 | x | Arbeide for økt kapasitet mht. kommunikasjon, med fokus på klima- og miljøkommunikasjon og bistand til fagavdelingene | BMU klima og miljø | |
8.2 | x | Utarbeide en helhetlig kommunikasjonsstrategi for klima- og miljøspørsmål for Stavanger kommune | BMU klima og miljø, Kommunikasjon | |
8.3 | Utarbeide/synliggjøre eksisterende forbrukerinformasjon om miljøgifter i hverdagsprodukter, samordnet med kampanjer knyttet til bærekraftig forbruk og avfallshåndtering | BMU Klima og miljø | Miljødirektoratet, Statsforvalteren | |
8.4 | Kommunen skal videreutvikle målrettet kommunikasjon for å inspirere til handling blant innbyggerne. |
BMU klima og miljø, Kommunikasjon |
||
8.5 | Kommunen skal med jevne mellomrom utføre en innbyggerundersøkelse innen klima og miljø som grunnlag for videre utvikling og forbedringsarbeid. | BMU klima og miljø | ||
8.6 | Vurdere videreføring av deltakelse i Folkets fotavtrykk med mål om at verktøyet kan benyttes til å sette mål for og redusere klimafotavtrykket til kommunen. Samarbeide med Nordic Edge for å få lokale datakilder integrert i folkets fotavtrykk. | BMU klima og miljø, Smartby | Ducky, Nordic Edge | |
8.7 | Utarbeide klimabudsjett for planperioden, og legge fram årlig klimagassregnskap | BMU klima og miljø | ||
8.8 | Det skal årlig legges fram en sak til UMU vedrørende bruk av klima- og miljøfondet for inneværende år. | BMU klima og miljø | ||
8.9 | x | Alle saker som legges fram for politisk behandling skal inneholde en vurdering og beskrivelse av konsekvenser for klima og miljø | Alle | |
8.10 | x | Innovative anskaffelser: Innovasjon og digitalisering vil søke samarbeid med andre fagavdelinger for å identifisere utviklingsområder, og iverksette arbeid på disse |
Innovasjon og digitalisering | |
8.11 | x | Klima og miljø skal alltid ivaretas i anbud i enten krav, kriterier eller kontraktsvilkår. Når klima og miljø benyttes som tildelingskriterium skal det vektlegges med minst 30 % i alle anskaffelser. |
Anskaffelser, Alle | |
8.12 | x | Implementere 'Klima- og miljøhåndbok for Stavanger kommunes ansatte' i virksomhetene. | BMU klima og miljø | |
8.13 | x | Implementere miljøledelse i alle kommunens virksomheter, basert på tredjeparts miljøsertifisering (Miljøfyrtårn). | BMU klima og miljø | |
8.14 | I forbindelse med den årlige rapporteringen på miljø- og klimaplanen skal det fremlegges en prioritert liste på de fem viktigste tiltakene som kunne vært gjennomført av høyere offentlig myndighet (fylke/stat), og som etter kommunens vurdering ville bidratt sterkest til reduksjon av klimagassutslipp i Stavanger kommune. |
BMU klima og miljø | ||
8.15 | Samarbeide med UIS med henblikk på kompetanse, løsninger og F&U. | Kunnskapsbyen, Innovasjon og digitalisering, BMU |
||
8.17 | Stavanger kommune skal aktivt søke om støtte fra EU-midler til tiltak som bidrar til å nå klima - og miljømålene. Mål om å utarbeide prosjektforslag og sende minst en søknad under Horizon programmet 2023 - 2027 i samarbeid med lokale, regionale, nasjonale og internasjonale partnere. | BMU | ||
8.18 | Vurdere å innføre mål om at alle aktiviteter i kommunen skal være i tråd med EU-taksonomien. Jobbe for at kommunens investeringer kan vurderes i forhold til EU-taksonomiens screeningkriterier (definerer hvilke økonomiske aktiviteter som kan anses som bærekraftige) slik at kommunen på sikt kan rapportere på hvor stor andel av investeringene som er bærekraftige ihht taksonomien. | BMU klima og miljø, Eiendom, Utbygging |
Om planen
Innledning
Klima-og miljøplanen for Stavanger 2018-2030 beskriver klima-og miljøutfordringer, mål og virkemidler innen en rekke tema. Denne handlingsplanen for perioden 2022-2026 er en detaljering av konkrete aksjonspunkt som skal bidra til at målene i Kommuneplanens samfunnsdel og Klima- og miljøplanen blir nådd.
Handlingsplanen utgjør en viktig del av Sustainable Climate and Energy Action Plan (SECAP)i ordføreravtalen med EU (Covenant of Mayors).
Et viktig mål i klima-og miljøplanen er å redusere de direkte klimagassutslippene i Stavanger kommune med 80 % innen 2030, og å være fossilfri innen 2040 –dvs. ikke bruke fossile energikilder til transport eller oppvarming av bygg. Å få ned utslippene av klimagasserer en utfordring som krever omfattende tiltak, både innen transport, energisektoren, sjøfart, landbruk m.fl.Handlingsplanen er basert på de virkemidlene Stavanger kommune rår over. Flere avtiltakenemå bli gjennomført av andre eller i samarbeid, og da er kommunens rolle som pådriver eller initiativtaker vist i handlingsplanen.
En del aktiviteter vil kreve planmessig behandling i kommunen eller større bevilgninger –eksempelvis utbygging av infrastruktur for elbillading eller omstilling av energisystemer i bygg til økt bruk av lokale fornybare kilder. I slike tilfeller må det leggesfram egen sak til politisk behandling.
Oppbygging av planen
Denne handlingsplanen er bygget opp med en hoveddel og ett vedlegg.Hoveddelen gir en oversikt over alle tiltak. Vedlegget gjentar hovedtiltak/samletiltak for tiltak som gir reduksjon av direkte utslipp av klimagasser. Vedlegget inneholder estimert reduksjon i CO2 utslipp, en beskrivelse av kostnader og en vurdering av hvorvidt tiltakene sørger for at vi når utslippsrammen for 2026. Dersom vi forutsetter en lineær nedgang fra 2015 til målet i 2030,må utslippene være redusert med 59% i 2026.
Tiltak merket med grønt er hovedtiltak/samletiltak innen klimaområdetog inkludert i vedlegg 1. Minst3 av disse tiltakene vil inngå som ‘key mitigation actions’ i kommunens SECAP. ‘Key mitigation actions’ legges inn i portalen til ordføreravtalen (MyCovenant) og status på disse tiltakene skal rapporteres hvert andre år.Det foreligger arbeidsfilsom inneholder mer detaljer på flere avtiltakene.
Måling og rapportering
Utviklingen på klima-og miljøområdet blir beskrevet i årlige statusrapporter som gir en samlet oversikt med utgangspunkt i fastlagte indikatorer innen hvert miljøtema. Årsrapporten er sentral for å følge opp utvikling innenfor alle områdene som er omfattet av klima og miljøplanen. Oppfølging av indikatorer er sentralt i det strategiske arbeidet mot måloppnåelse innenfor de ulike sektorene.
Stavanger kommune utarbeider også årligeklimabudsjett som en integrert del av kommunens handlings-og økonomiplan. Klimabudsjettet omhandler de direkte klimagassutslippene som finner sted i kommunen, samt direkte utslipp fra et par felles anlegg i regionen. Det rapporteres på fremdrift for tiltakene i budsjettet, og forventet utslippsutvikling, ved bruk av indikatorer, i hver tertialrapport. Oversikten i vedlegg 1 følges opp i klimabudsjettet gjennom den årlige HØP prosessen.
Finansiering
Flere av tiltakene inngår som en integrert del av kommunens virksomhet og finansieres gjennom den årlige budsjettprosessen (handlings-og økonomiplan -HØP). Kommunen vil aktivt søkefinansieringfranasjonale støtteordninger som Klimasats og Enova for å få dekket en andel av merkostnaden for klimavennlige løsninger. Norges ambisjon som EØS-land forutsetter også bruk av finansiering fra EU for å gjennomføre klimatiltak i samsvar med EUs «Green Deal» og egne ambisjoner. Mange av tiltakene skal finansieres av andre aktører enn Stavanger kommune – blant annet tiltak innen sjøfart (Stavangerregionen Havn IKS og fylkeskommunen) og veitrafikk (som utslippsfrie busser -fylkeskommunen).
Tiltakseffekt
I vedlegget beskrives effekten på direkte klimagassutslipp der det er relevant, samt estimert tiltakskostnadi kr/tonn CO2. Tiltakskost er basert på tall fra Klimakur. Mange av tiltakene i handlingsplanen er imidlertid miljøtiltak, tiltak for å redusere indirekte klimagassutslipp, eller tiltak som bidrar til grønn omstilling.
Dette er viktige tiltak, men tiltakseffekten måles ikke itonn CO2. Fleretiltak i handlingsplanen vil påvirke de direkte klimagassutslippene, men er sammensatte med avhengigheter til flere andre forhold og tiltak. For slike tiltak kan forsøk på beregning av effekten til tiltaket isolert være uforholdsmessig avhengig av de nødvendige forutsetningene som legges til grunn for beregningene. For eksempel vil effekten av utbygging av en gitt sykkelvei avhenge av øvrig tilrettelegging for sykkel i nærliggende områder, restriksjoner eller kø for bilbruk, hvor raskt elektrifiseringen av bilparken skjer, demografien til beboere i området, m.m. En effektberegning med enhet CO2-ekvivalenter vil heller ikkefange opp effekten tiltaket har på for eksempel lokal luftkvalitet, folkehelse eller støy. Tiltakene i handlingsplanen er inkludert etteren helhetsvurdering av tiltakene.I forbindelse med arbeidet med handlingsplan klima og miljø 2018 –2022 ble det foretatt en kost-nytte analyse av klimatiltakeneog analysen (NIRAS, 2018) illustrerer hvor utfordrende slike analyser er. I den anledning ble hovedandelen av tiltakene vurdert å være ikke kvantifiserbare.
Samtidig som slike beregninger er sammensatte, vil arealbruksendringer og utbyggingsprosjekter ha klima- og miljømessige konsekvenser. Det pågår metodeutvikling for å bedre kunne synliggjøre effekten av slike arealbruksendringer. Kommunal-og moderniseringsdepartementet (KMD, nå Kommunal-og distriktsdepartementet KDD) har gjennomført et forprosjekt om et klimaverktøy for kommunal planlegging; «Kommunene har mange muligheter til å redusere klimagassutslipp gjennom sin arealplanlegging. Det kan imidlertid være krevende å tallfeste de konkrete utslippsreduksjonene.»
KMD har derfor ønsket å kartlegge mulighetene for å utarbeide et verktøy, slik at kommunene får mulighet til å sammenstille utslippstall fra arealbruksendringer, transport og bygg, forbundet med et konkret planforslag. Stavanger kommune følger arbeidet og vil ta i bruk slike verktøy når de er tilgjengelig (ref. tiltak 4.3).
Forholdet til andre planer
Tiltak som er inkludert i andre planer blir i utgangspunktet ikke gjentatt i denne handlingsplanen, men resultater og indikatorer som er relevante for klima og miljø fra disse planene blir rapportert på i den årlige statusrapporten. Dette gjelder:
Temaplan for klima og miljø i landbruket
Temaplan for klima og miljø i beskriver tiltak som landbruket og kommunen kan gjøre for å redusere landbruket sitt klima –og miljøavtrykk, redusere matsvinn og knytte matprodusenter og forbrukere tettere sammen.Temaplanen ble vedtatt av kommunestyret i mai 2021.Temaplan for havbruk(under utarbeidelse) For å sikre en faglig tilnærming, og unngå målkonflikter i planverket, utarbeides temaplan for klima og miljø for havbruk i og handlingsplan for havbruk som næring som en felles plan, gjennom felles prosesser.Temaplanen inneholder tiltak innen næring, klima og miljø og skal ferdigstilles i løpet av 2022.
Grønn plan (under utarbeidelse)
Grønn plan omhandlergrønnstrukturen i hele kommunen, både i byggesonen og i ubebygde områder. Formålet med Grønn plan er å sikre sammenhengende og tilgjengelig grønnstruktur og naturmangfold i kommunen.Strategiske grep og handlinger for å sikre og videreutvikle grønnstrukturen vil bli behandlet videre i arbeidet med Grønn plan og vil beskrives i et endelig plandokument. Det skal også utarbeides en skogsforvaltningsplan. Tiltak for å øke karbonrike areal er imidlertid inkludert i handlingsplan klima og miljø.
Tiltaksutredning for lokal luftkvalitet
Tiltaksutredningen, med handlingsplan og tiltak, skal bidra til at luftforurensningen holder et nivå som tilfredsstiller kravene i forurensningsforskriften. I tillegg belyser utredningen tiltak som vil være med på å redusere nivåene sammenlignet med helsemyndighetenes anbefaling til luftkvalitet.
Vann i Stavanger 2019-2029
Denne planen, sammen med hovedplaner for vann og avløp i tidligere Rennesøy og Finnøy kommune, er styrende for arbeidet med vann i bred forstand i Stavanger kommune. Revisjon av planene pågår og en ny samlet strategisk plan for vann i Stavanger skal etter planen legges fram for behandling i kommunestyret i 2023. For mål og strategier innen vannområdet særlig med tanke på vannmiljø og avløpsutslipp, samt tiltak innen vann-og avløpssektoren vises det til denne planen.
Regionalplan for vannforvaltning
Formålet med Regionalplan for vannforvaltning for Rogaland vannregion 2022-2027, er å gi en oversiktlig framstilling av hvordan vi ønsker å forvalte vannmiljøet og vannressursene i regionen i et langsiktig perspektiv. Planen skal bidra til å koordinere og samordne vannforvaltning og arealbruk på tvers av sektorer, samt kommune-og fylkesgrenser. Gjennom samarbeidet og iht. vannforskriften, skal vannforvaltningen beskytte vannmiljøet mot forringelse, samt forbedre og gjenopprette miljøtilstanden der forholdene ikke er gode nok.
Klimatilpasning
Klimatilpasning står helt sentralt i kommunens klimaomstilling. Handlingsplan klima og miljø omfatter imidlertid ikke tiltak knyttet til klimatilpasning. Dette håndteres i andre planer og prosesser, herunder Skybruddsplanen med tanke på urban flom, flomsikringen av Holmen og kartlegging av økt havnivå og bølgepåvirkning m.m.Det skal også utarbeides en samlet strategisk plan for kommunensarbeid medklimatilpasning.
Handlingsplan mot støy
Støy er definert som uønsket lyd. Støy er det miljøproblemet som rammer flest mennesker i Norge. Handlingsplanen omfatter støy fra veg,jernbane, flyplass og havn i Stavanger kommune og er utarbeidet av Stavanger kommune i samarbeid med ansvarlige anleggseiere.Planen skal oppdateres i 2022/2023. Lysplan for Stavanger sentrumLysforurensning er en betegnelse på de negative konsekvensene somoverflødig kunstig belysning kan gi. Lysforurensning er som kjent årsaken til at vi sjelden ser stjernehimmelen fra byområder, men lysforurensning påvirker også det biologiske mangfoldet. I lysplanen skisseres løsninger der lyset er trygt og varmt når deter aktivitet i de grønne områdene, og at de dimmes eller slås av når det er stille
Faggrunnlag
I forkant av revisjon av handlingsplanen er det utarbeidet nytt faggrunnlag innenenkelte fagområder. I tillegg så er handlingsplanen utarbeidet parallelt med pågående strategiarbeid innenfor transport og mobilitet og grønn plan som en del av arbeidet med ny Kommuneplanens arealdel. Dette kan medføre at enkelte tiltak innenfor Transport og mobilitet bør justeres etter KPA er vedtatt.
- Ladestrategi for Stavanger kommune 2022–2026
- Sjøfartsutslipp i Stavanger - kunnskapsinnhenting og vurdering av kommunens handlingsrom, DNV,11.03.22.
- Energikartlegging for Klimanettverk Jæren; pågår; vil bli ferdigstilt våren 2022.
- Strategi for bærekraftig transport og mobilitet (plangrunnlag delprosjekt i kommuneplanens arealdel 2023 –2038