Klimatilpasning: Hvordan kan vi beskytte byen mot stormflo?

Vi må rigge oss for mer nedbør og høyere vannstand i årene som kommer. I framtiden vil vi oppleve stormflo oftere enn i dag, og slik plutselig havstigning kan få store konsekvenser for den verneverdige bebyggelsen i Stavanger sentrum.

Derfor planlegges et flomvern i form av en sammenhengende støttekonstruksjon (stålspuntvegg) som er tenkt langs kaikanten på Holmen og østre havn. Flomveggen installeres 4–6 meter ned i grunnen, og stikker opp 50–80 cm opp over bakken. Høyden er tilpasset forventet stormflo-nivå i 2090.

I denne rapporten kan du lese om det planlagte flomvernet langs østre havn 

Vi bygger en test-vegg på Holmen

I november 2024 vil vi utføre en såkalt «prøvespunt», som betyr at vi bygger en 10 meter lang stålkonstruksjon enten på Kjerringholmen (parkeringsplassen ved Geoparken) eller i Børevigå (parkeringsplassen vis-à-vis DSD-bygget).

Arbeidet innebærer å slå ned stålplater i bakken for å teste jordens bæreevne og stabilitet. Undersøkelsen er viktig for å vurdere risikoen og gjennomførbarheten av ulike typer spunt-installasjoner. Området der vi har tenkt å sette opp spuntveggen (se to alternative plasseringer på bildet nedenfor) er representativ for flere vanskelige partier langs det planlagte flomvernet. 

Før arbeidet starter, kartlegges tilstanden på bygninger i nærheten av arbeidsområdet, og det skal gjøres vibrasjons-, rystelses- og støymålinger for å kartlegge påvirkningen på nærliggende bygg/konstruksjoner.

Stavanger kommune har engasjert Seierstad Pelemaskiner AS til å utføre arbeidet med prøvespunt. De benytter Nexconsult AS til bygningsbesiktelser og vibrasjonsmåling. Nexconsult kommer til å ta direkte kontakt med aktuelle naboer. 

Det vil være noe støy i forbindelse med arbeidet, spesielt når stålplatene slås ned i bakken. Dette forventes å bli gjennomført i løpet av én dag. Vi vil gjøre vårt beste for å minimere støyen og arbeidet vil skje innenfor normale arbeidstider. Trær og busker som fjernes, skal plantes tilbake igjen.

 

Det lønner seg å være forberedt

En rapport utarbeidet av COWI i 2017 viser at Stavanger vil kunne unngå store skadekostnader ved å være føre var og iverksette tiltak mot høyere havnivå og stormflo. Nettogevinsten anslås å bli på over sju milliarder kroner i årene fram mot slutten av dette århundret, dersom kommunen iverksetter de nødvendige tiltakene for å møte et villere, våtere og varmere klima.

COWI-rapporten ble utarbeidet på oppdrag fra Stavanger og Tromsø, og finansiert av Miljødepartementet. Rapporten viser at de to byene vil oppleve et høyere havnivå og mer nedbør framover mot 2100. Havnivåstigningen kan føre til at stormflo og bølger strekker seg lenger inn på land, enn hva som er tilfelle i dag. Stavanger er spesielt utsatt for havnivåstigning og kan forvente at det som i dag er 200 års stormflo, inntreffer hvert år mot slutten av århundret.

Tall fra Klimaprofil Rogaland viser at årsnedbøren er beregnet å øke med ca. 10 % fram til år 2100. Det er forventet at episoder med kraftig nedbør øker vesentlig både i intensitet og hyppighet i alle årstider.

Rapportens funn og mulige tiltak for Stavanger:

• I Stavanger er skadekostnadene fra flom fra hav beregnet til ca. 10,91 milliarder kroner.
• I den samfunnsøkonomiske analysen er det antatt at det i Stavanger settes opp en oversvømmelsesmur/vegg de stedene i byen der er størst økonomisk risiko når havet stiger.
• Murens lengde er beregnet til 32 km. Diker er et annet alternativ, men dette er det ikke plass til i sentrumsområdene.
• Med muren kan skadeomfanget bli redusert med 80 prosent, og kostnaden vi sparer ved å bygge muren vil bli høyere enn kostnadene ved å bygge og vedlikeholde den.
• Tiltakskostnader i Stavanger er beregnet til 910 millioner kroner.
• Økt havnivå vil føre til skader på boliger, forretninger, offentlige områder og veier i Stavanger.
• Skadekostnadene er spesielt høye i sentrumskjernen.

 

Mer informasjon: 
klimatilpasning.no