Sentrumsplanen

Nedover på denne siden vil du snart finne sentrumsplanens planbeskrivelse i digitalt format. Velkommen tilbake snart! I mellomtiden finner du sentrumsplanen i pdf-format her. 

Kapittel 1 – om planen

Formål

Stavanger sentrum er byens og regionens viktigste møteplass, markedsplass og identitetsbærer. Nasjonale, regionale og kommunale føringer er entydige på at bysentrene må styrkes hvis vi skal få til en bærekraftig byutvikling. 

Sentrumsplanen er laget for å styrke sentrums tiltrekningskraft. Vi vil at sentrum skal trekke til seg både innbyggere og tilreisende. For å gjøre dette, har planen løsninger for: 

Kapasitet. Planen skal legge til rette for at sentrum skal kunne tilby egnede arealer til vekst i næring, bolig og andre sentrumsfunksjoner. Dette skal bidra til å sikre en jevn og stor brukergruppe i sentrum. Aktivitetsvekst skal vært minst på nivå med storbyområdet på Nord-Jæren. 

Innhold. Planen skal legge til rette for at sentrum kan tilby et historisk, aktuelt og fremtidsrettet innhold. 

Tilgjengelighet. Planen skal legge til rette for at det er attraktivt å reise miljøvennlig til, og rundt i Stavanger sentrum. 

Planen skal legge rammer og gi retning for en utvikling som påvirker vår lyst til, vårt behov for og vår anledning til å bruke sentrum. 

Planområdet

Stavanger sentrum er i denne planen formelt utvidet. Planens strategi er å utvikle et mest mulig kompakt sentrum, med korte avstander og høy tetthet av aktivitet og mennesker. Samtidig møter planen behovet for å utvide sentrum, både mentalt og formelt. Dette for å gi sentrumsrammer for utvikling for et større område. Men og fordi utviklingen i særlig Urban Sjøfront med sin nærhet til sentrum, har mange sentrumskvaliteter. Planområdet er vist i Figur 2 under.

Hvordan lese og forstå planen

Sentrumsplanen består av 5 dokument: 

1. Sentrumsplanen eller planbeskrivelsen – dette dokumentet. Sentrumsplanen inneholder mål for sentrum, beskrivelse av strategiene og plangrepene som er valgt for å nå målene. 
2. Plankartet. Juridisk bindende dokumentet som viser hvordan de ulike delene av sentrum skal planlegges og brukes. Plankartet er vist i en samlet versjon (den juridiske) og i oppdelte versjoner. Disse versjonene viser de såkalte hensynssonene hver for seg, sammen med grunnlagskartet. 
3. Planens juridiske bestemmelser og retningslinjer (fra side 34 her). Disse sier hva som gjelder av føringer for arealbruksformålene og hensynssonene i plankartet; dermed hvilke muligheter og begrensninger som gjelder for utvikling av områdene. 
4. Konsekvensvurderingene sier noe om hvilke konsekvenser kommunen vurderer at planforslaget har for viktige hensyn som skal fremmes og ivaretas i planleggingen. 
5. Risiko- og sårbarhetsanalyse. 
   
   

Hvordan planen er blitt til

Sentrumsplanen har vært gjenstand for bred offentlig debatt. Debatten har vært viktig for utvikling av planen. 

Planen har vært på tre høringer. Alle berørte og interesserte har vært oppfordret til og har kunnet gi innspill. Planen har vært presentert på nett, i papirutgaver, i 3D med VR-briller, på høringskontor i sentrum og på en rekke møter hos organisasjoner, bedrifter og offentlige myndigheter og virksomheter. Til sammen har kommunen fått 381 skriftlige innspill og merknader til planen i de tre høringene. Her er en oversikt over merknader og innspill, og hvordan disse er vurdert. Kommunalutvalget, som har vært styringsgruppe for arbeidet, har hatt planen til behandling og orientering 13 ganger. 

Kapittel 2 – mål for sentrum

Mål for sentrum

Målene for sentrum gir retning og rammer for strategiske plangrep og områdeløsninger. De strategiske plangrepene er omtalt i kapittel 3. Områdeløsningene er beskrevet i kapittel 4 for hvert område. 

Hvordan nå målene?

Målene for sentrum er konkretisert i strategiske plangrep og områdeløsninger. 

Plangrepene er gjort konkrete i plankart, bestemmelser og retningslinjer. Vi skiller mellom strategiske plangrep og områdeløsninger. 

De strategiske plangrepene er: 

• Vekst i samspill med vern 
• Byrom å være i, og ferdes gjennom 
• En levende, fremtidsrettet havnefront 
• Grønne reiser, til, fra og i sentrum 
• Rom for smarte løsninger 

Områdeløsningene handler om hvordan de strategiske plangrepene er gjort om til konkrete løsninger i de 6 områdene sentrum er inndelt i; Havnefronten, Sentrumskjernen, Sentrum øst, Paradis-Lagårdsveien, Sentrum vest og Bergelandsgata-Nytorget, kfr figur 3. 

Planens mål, strategiske plangrep og områdeløsningene har en tidshorisont til 2034. Planen vil møtes av utviklingstrekk som kan gjøre det nødvendig å justere strategiske plangrep og områdeløsningene. Det kan eksempelvis være: 

• Utviklingen i e-handel 
• Utvikling av smart teknologi som påvirker vår hverdag; hvordan vi reiser, handler og får utført tjenester 
• Selvkjørende kjøretøy, både biler og kollektivtrafikk 
• Endringer i regionale og nasjonale rammer for sentrumsutviklingen 

Sentrumsplanen skal være robust nok til å gi retning for framtidens Stavanger sentrum. Den skal integreres i selve kommuneplanen ved neste rullering. Den kan dermed justeres hvert fjerde år fram mot 2034. 

Kapittel 3  – strategiske plangrep

3.0 Vekst i samspill med vern

Stavanger sentrum er, og skal være regionens viktigste bysenter. Et pulserende regionssenter gjør byen og regionen attraktiv som bo- og arbeidssted, studiested og reisemål. 

En viktig forklaring på sentrums tiltrekningskraft, er de unike historiske kvaliteter i bygninger, gateløp og byrommene. En historie og et bybilde som er unikt for byen og som ikke finnes i andre bysentra, i Norge eller utlandet. Historien er nært knyttet til bruk av sjøen og havet som ressurs. 

Vi skal bevare den historiske bykjernen ut fra dens egenverdi. Men vi skal også ivareta den ut fra byutviklingshensyn. Og motsatt. Sentrums egenart er noe vi stolt skal vise fram og foredle. Dette skal skje ved å ivareta og bygge opp under egenarten. Ved å legge til rette for mer aktivitet og flere mennesker tett opp til, og dermed også i den historiske bykjernen. 

Til sammen legger planen til rette for opp mot nye 800 000 m2 BRA brutto og 700 000 m2 BRA netto (fratrekk for det som rives). Dette skal sikre mulighetene for å etablere større, moderne næringsbygg i sentrum. De kan huse kontorarbeidsplasser, handel, tjenesteyting eller boliger. Sentrum sikres kapasitet til å ta imot større offentlige program, som teater eller tinghus. Mulighetene for å bygge nytt skal være med på å sikre at sentrum utvikler sin rolle som byens og regionens viktigste møteplass. På samme tid skal nye bygninger møte det historiske sentrums behov for bruk og besøk og dermed fornyet interesse. 

Tilrettelegging for 800 000 nye kvadratmetre skjer derfor tett opp til, men ikke i den mest verdifulle historiske bykjernen. Tilrettelegging for nybygg er vurdert med nye øyne som del av helhetlige overordnede grep.

De overordnede grepene for å sikre sentrum nok kapasitet er:

• Byomforming i østre havn som gir kapasitet for ny utbygging langs Havnefronten. Denne skal også skape sammenheng i sentrum fra sentrumshalvøya til Sentrum øst.
• Utbygging på Holmen. Området skal utvikles som tyngdepunkt på sentrumshalvøya, og trekkeflere mennesker til og gjennom gågatene på sentrumshalvøya. 
• Fortetting med sentrumsbebyggelse langs Lagårdsveien og Madlaveien.
• Oppdaterte og fornyede rammer for omforming fra jernbane til sentrumsutvikling i Paradis.
• Tilrettelegging for betydelig byomforming på Stavanger stasjon. Stasjonen er regionens viktigste kollektivknutepunkt, med den klart beste kollektivtilgjengeligheten i byområdet. Planen legger til rette for kontor, handel, privat og offentlig tjenesteyting og gode uterom.

Byutviklingens behov for å bevare unike, historiske kvaliteter som attraksjon og tiltrekningskraft er også ivaretatt. Dette er gjort med:

• Prioritering av byomforming utenfor middelalderbyens avgrensning. 
• Oppfølging av Hermetikkplanens føringer for bevaring av bygninger.
• Å gjøre om kulturminneplanens mål om bevaring av kulturmiljø og objekt til juridiske bestemmelser.
• Føringer for stedstilpasset omforming/fornyelse i Løkkeveien og Bergelandsgata.

I planbestemmelsene og på plankartet er samspillet mellom utbygging og vern ivaretatt ved å:

• Avklare flere og nye utbyggingsområder (Bekhuskaien, Paradis). Disse er gitt ny formålsvisning på plankartet.
• Avklare rammer for utbygging i enkeltområder; bestemmelsesområdene.
• Gi nye rammer for utnyttelse og krav til uterom.
• Tilpasse kravene til planlegging (krav avgrenset til krav om felles planprogram for Havnefronten).
• Gjøre om retningslinjer fra kulturminneplanen til bestemmelser, kfr § 1.17 i planbestemmelsene.
• Supplere objektliste for bevaring av kulturminner, kfr § 1.17 i planbestemmelsene.
• Gi konkrete føringer for omforming av utvalgte kvartal i Løkkeveien. 
• Peke på videre planprosesser for byfornyelse i utvalgte kvartal i Bergelandsgata.

Til sammen blir planens grep for utbygging og vern et forpliktende og forutsigbart veikart for utvikling og bevaring.

3.1 Byrom å være i, og ferdes gjennom

Byrommene er parkene, torgene, plassene, gågatene, fortauene, gang- og sykkelveiene og Blå promenade. De er Tusenårsplassen, Breiavatnet, Kirkegata, Pedersgata, Nytorget, Arneageren, Klubbgata, Ajaxparken, Hermetikkparken i øst, Badedammen og mange flere. Til sammen utgjør de et nettverk av byrom vist i figur 6 til høyre. 

Byrommene skal være gå- og sykkelvennlige. Flere skal ha innslag av vann, trær og planter for å gjøre dem mer attraktive. 

På plankart og i bestemmelser heter byrommene: 

• Grøntstruktur 
• Gater med aktive førsteetasjer 
• Gangveier 
• Sykkelveier
   

Byrommene er tilgjengelige for alle, de er: 

• møteplasser, enten det er i gågater, på fortauene eller i parkene. 
• arenaer for konserter, festivaler og andre arrangementer. 
• forbindelser både gjennom og mellom deler av sentrum. 
• kilder til naturopplevelser for barn og voksne. 
• viktige for lokalklimaet, håndtering av store nedbørsmengder og for å redusere luftforurensning. 

På sitt beste er byrommene attraksjoner som trekker besøkende til sentrum. Og de blir mer attraktive med flere brukere. Det er ikke alltid størrelse som avgjør kvalitet og attraksjon. Når sentrum fortettes med nytt nærings- og boligareal, gir det også anledning til å supplere med nye byrom. Større tetthet av mennesker gir potensial til å befolke flere byrom, med forskjellige kvaliteter og atmosfære. 

Plangrepene for byrommene er å: 

• legge til rette flere byrom å være i og ferdes gjennom. 
• stille krav til forbedringer i eksisterende byrom. Planen har et nettverk av byrom som skal oppgraderes eller etableres i takt med utbygging av bolig og næring. 
• være tydelig på hvilke gater som skal ha aktive førsteetasjer. 

Planløsningene som skal sikre dette er: 

• Krav til aktive førsteetasjer langs utvalgte bygater og rundt byrom. Bygningene skal her trekkes til fortauskant og ha en fasade med en eller flere innganger og vinduer/transparens. 
• Et nett av nye og eksisterende byrom. Det er definert hvilke utbyggingsprosjekt som skal bidra til å opparbeide eller forbedre byrommene. Eksempler på nye byrom er Kjeringholmen og Holmenparken. 
• Krav til at ISPS-områdene med gjerder som sikring for skip, utformes og driftes slik at de åpnes og tilrettelegges for allmenn tilgang når det ikke er båter til kai. ISPS-områdene skal være oppdelt, slik at det ikke stenges av større områder enn nødvendig. 
• Sammenhengende blå promenade langs Havnefronten vist på temakart 3. 
• Et nettverk av gangveier og sykkelveier vist på plankartet, med tilhørende bestemmelser og retningslinjer. 
• Hensynssoner for byrom som skal ha et særlig grønt preg. Sonene er vist på temakart 3 og som hensynssoner på plankartet. 
  
  

3.2 En levende, fremtidsrettet havnefront

Havnefronten med havnen er en viktig del av byens og sentrums fremtid, nåtid og historie. Den er en del av vår kultur og identitet, og sentrums ansikt mot sjøen. Planens mål er å videreutvikle en havnefront 

• der vi stolt viser fram og utvikler vår historiske identitet som sjøfarts-, industri- og trehusby. 
• der vi på en effektiv og miljø-vennlig måte løser byens sjøtransportbehov balansert mot byens behov. 
  
  

En havn i sentrum 

Havnen brukes i dag av hurtigbåter, ferger, charterbåter, cruisebåter, beredskapsbåter, Kystverket, Forsvaret, fiskefartøy, lasteskip, historiske fartøy, offshorefartøy og fritidsbåter. Rundt 180 anløp med cruisebåter i løpet av et år medfører en betydelig tur- og chartertrafikk i havnen, både med buss og båt. En stor del av de rundt 340 000 cruisepassasjerene vil se mer av regionen. 

Nærheten til de regionale næringsområdene Dusavik og Buøy gir havnen en viktig funksjon for aktiviteten i industriområdene. Sentrumshavnen er og en lun havn for alle typer fartøy i perioder med uvær. Sentrumshavnen er et av tannhjulene i «motoren» som skal sikre verdiskaping i byen og regionen. På samme tid bidrar havneaktiviteten til sentrums identitet og attraktivitet. 

Planen har løsninger som skal sikre at havnen kan videreføres som en fortsatt viktig del av sentrum. Figur 7 viser hvilke kaier som skal brukes av hvilke fartøy. I denne havnekabalen er det tatt hensyn til fremtidige behov.

En stor del av anløpene til havnen krever at kaien sikrer at fartøyene, eksempelvis cruiseskip, ikke utsettes for uønskede hendelser. Det skal og være kontroll med hvem som gis adgang til båtene. De ISPS-sonene, avgrenset med de såkalte «terrorgjerdene», er løsningen på dette kravet. Planens avgrensning av ISPS-sonene er vist på figur 7: 

Planen gir mulighet for etablering av en ny ISPS-kai i Bjergsted, nord for Konserthuset. Denne kaien vil «erstatte» ISPS-kaier som forsvinner med utfylling på Holmen og byomforming på Bekhuskaien. Samtidig er det også en forutsetning at det ved etablering av ny kai i Bjergsted, skal inngås en avtale som reduserer bruken av Skagenkaien til cruiseanløp til et minimum.

Planen har også tydelige krav til driften av ISPS-sonene: Gjerdene skal kunne åpnes. Sonene som kan stenges for allmenn ferdsel, skal være åpne mest mulig av tiden. 

En ny, attraktiv havnefront

Vellykkede grep har gjort Havnefronten og havnen mer tilgjengelig og attraktiv. Blå promenade, Geoparken, uteområdene ved Konserthuset og opprustingen av byrommene i indre Vågen er de viktigste grepene. 

Andre steder er Havnefronten fortsatt preget av parkeringsplasser og biler i ferjekø, men endringer er på gang:

• Nedleggingen av Tau-sambandet åpner for omforming av dagens biloppstillingsplass. 
• Havnen ønsker på sikt å flytte dagens havne- og lagervirksomhet fra Bekhuskaientil andre steder. 
• Utfylling på Holmen gir anledning til å utvide sentrumshalvøya, og forlenge Skagenkaien. 

Nærheten til sjøen gjør Havnefronten til et svært attraktivt område for byrom, kontorer, offentlige bygg, serveringssteder og boliger. Planen legger til rette for mer av alt dette. Rundt 115 000 m2 kan bygges ut på Holmen, Jorenholmen, Fiskepiren og Bekhuskaien. De som skal arbeide, bo, besøke og handle i de nye byggene vil gi liv til både eksisterende og nye byrom som planen legger til rette for i Havnefronten. Blå promenade skaper sammenheng mellom byrommene, samtidig som den er et sammenhengende byrom i seg selv. 

Et viktig hensyn ved plassering av ny bebyggelse i havnefronten har vært hensynet til sjøhusrekkens kontakt med sjøen. Videre skal den nye bebyggelsen langs Havneringen, Verksgata og Verksalmenningen omforme gatene til bygater. Oppstramming av gateløpene med den nye bebyggelsen er et viktig grep. Både for å innlemme Bekhuskaien i sentrum, og for å korte ned den mentale avstanden fra Sentrumskjernen til Sentrum øst.

Havnefront med flomvern

Forventningene om havnivåstigning gjør det nødvendig med nye løsninger for bebyggelse og byrom i Havnefronten. Planen stiller krav til høyde på kaier, terreng og utforming av bygninger i sonene som er utsatt for havnivåstigning. Den legger til rette for trinnvis utbygging av et sammenhengende flomverm. Samtidig sikrer den en løsning der førsteetasjene skal være åpne mot omgivelsene.

3.3 Grønn mobilitet: til, fra og i sentrum

Vei- og parkeringsløsninger

3.4 Rom for smarte løsninger i sentrum

Kapittel 4 – områdeløsninger

Sentrumskjerner

Paradis og Lagårdsveien

Bergelandsgata, Nytorget og Pedersgata

Sentrum øst

Sentrum vest

Kapittel 5 – strategi for gjennomføring

Kapittel 6 – vedlegg

Bystyrevedtaket

Planbestemmelser

Temakart