Stedsanalyseveileder

Hvorfor må det lages stedsanalyse?

Mesteparten av det vi skal bygge framover, skal skje i allerede bebygde områder. Da blir stedet ekstra viktig. Stedsanalysen er et verktøy for å finne fram til kvaliteter og viktige hensyn som finnes i områder der noe nytt skal skje. 

En stedsanalyse handler om å kartlegge konkrete fysiske forhold. Ut fra funnene på stedet skal dere foreslå konkrete grep som til sammen munner ut i en anbefaling for disponering av planområdet.

I denne veilderen går vi gjennom hvert av de 11 kapitlene vi anbefaler i en stedsanalyse, og viser eksempler på kart og bilder som egner seg. 

Dere bør ha dialog med kommunen mens dere utarbeider stedsanalysen, for å sikre at den tilpasses det enkelte stedet og omfanget av planen/prosjektet. Dette vil forhåpentligvis kunne gi grunnlag for en god diskusjon i planprosessen.

 

1. Oversikt

Stedsanalysen starter med å definere analyseområdet. Dette er det området som påvirker prosjektet og som kan bli påvirket av en utbygging i planområdet.

Analyseområdet kan variere fra tema til tema, og bør avklares i veiledningsmøte med kommunen.

I denne veilederen har vi valgt å vise et eksempel på et planområde i en bymessig situasjon. Tema, målestokk og størrelse på analyseområde kan være forskjellig i et område med spredt bebyggelse.

Kartunderlag kan hentes i kommunens kartportal for stedsanalyser. De ulike kartene suppleres med tekst, foto og eventuelt snitt ved behov.

Tegnforklaringssymboler i vektorisert format kan lastes ned her.  

2. Planstatus

I  planstatus-kapittelet gjør dere rede for hvillke reguleringsplaner som gjelder i planområdet i dag.

Hva sier kommuneplanen? Finnes det en områderegulering som er vedtatt eller som er under arbeid? Er det gitt noen andre overordnede føringer for utviklingen?

Kapittelet skal gi en samlet oversikt over alle aktuelle planer og føringer. Disse finnes på stavangerplaner.no

Under vises hvilke planer som er relevante for planområdet vi har brukt som eksempel i denne veilederen.

 

3. Natur og landskap

I dette kapittelet skal dere kartlegge stedets topografi og viktige landskapstrekk (f.eks. høydedrag, sjø, bekker, elver, naturtyper, skogsholt). Utsiktspunkt, landemerker og hovedsiktakser skal også registreres. Naturverdier omtales og grøntområder og trær og markeres. Spesielt verdifulle trær og vegetasjon innenfor selve planområdet kartlegges mer detaljert.

Vis gjerne et snitt gjennom landskapet. Vurdér hvilke landskapstrekk som har, eller som dere mener bør få, betydning for prosjektet. Vis viktige sol- og skyggeforhold som påvirker planområdet. Under dette temaet skal vi også få oversikt over flomveier og aktuelle hensynssoner for f.eks. skred og flom. Spesielle grunnforhold som blir førende for plassering av bebyggelse kan også markeres.

I eksempelet over er henvendelsen mot et viktig grøntdrag mellom utsiktspunkt og sjøen blant de viktigste funnene. Bybroen er også et markant element i bylandskapet her. 

 

4. Historisk utvikling

Dette kapittelet av stedsanalysen skal gi et inntrykk av stedets historiske utvikling og hvilke elementer som har vært styrende for det som har skjedd, enten dette er topografi, planer, veier eller annet. 

Flyfoto alene egner seg ikke til å beskrive denne utviklingen, men skjematiske utviklingstrekk registrert i et eller flere kart kan fungere godt. 

Vis gjerne historiske bilder fra området, for eksempel fra stavangerbilder.no

5. Kulturminner

Hvilke kulturminner finnes i analyseområdet? Her skal både enkeltminner og kulturmiljøer fra Stavangers kulturmiljøregistrer markeres.

Dere finner kart over registrerte kulturminner og kulturmiljøer her.

I eksempelet under er det synliggjort at planområdet ligger tett på både Trehusbyen og mange viktige kulturminner. I noen områder er det også kultuminner som er fredet av Riksantikvaren.

Vis gjerne bilder – spesielt av kulturminner innenfor planområdet.

6. Bebyggelse

Her skal dere beskrive eksisterende bebyggelsesstrukturer (kvartal-, lamell-, småhusbebyggelse el.a.) og bygningstyper.                                   

Vurdér hvordan det nye prosjektet kan eller bør forholde seg til eksisterende strukturer og byggehøyder. Skal prosjektet komplettere, supplere eller tilføre noe nytt?

I eksemplet over er retningen på kvartalsstrukturen vektlagt, og kombinasjonen av bolig og industri- og næringsbebyggelse viktig for områdets egenart.

7. Bebyggelsens karakter og kvaliteter 

Bygninger må vare lenge hvis vi skal kunne nå klimamålene våre. Historien kan vi bruke i videreutviklingen av et område.

Plan A – kommunens handlingsplan for arkitektur og byforming handler blant annet om hvordan vi skal få til en utforming av nye bygg og uterom som kan styrke byens identitet og bidra til å begrense klimaendringene.

I stedsanalysen kan vi finne ressursene i planområdet og kartlegge eksisterende bygninger og konstruksjoner på et overordnet nivå. Har noen av bygningene en arkitektonisk eller kulturhistorisk verdi? Kan bevaring og gjenbruk av noen bygninger eller elementer bidra til å opprettholde stedets identitet?

I hvor stor grad er bygningene endret etter byggeår? Hvilket inntrykk får man av tilstanden uten å gjøre en grundig tilstandsvurdering?

Funnene fra dette kapittelet kan danne grunnlag for å definere prosjektets miljøambisjoner.

 

8. Byrom, målpunkter og forbindelser

Dette kapittelet skal registrere de stedene folk oppholder seg og besøker i hverdagen, både ute og inne. Finn viktige offentlige/felles rom, enten dette er plasser, skolegårder, gater, parker eller lekeplasser.

Beskriv offentlig og privat tjenestetilbud i området, og hvilke forbindelseslinjer som er viktige for at myke trafikanter skal ha god tilgang til tilbudene. Er det noen viktige funksjoner som mangler eller som det er dårlig tilgang til?

Finnes det Barnetråkk-registreringer fra analyseområdet? Finn eventuelle barnetråkk på www.temakart-rogaland.no

I eksempelet under er alle byrom, målpunkter og forbindelser kartlagt, og i en egen illustrasjon er de viktigste funnene framhevet.

Et viktig funn kan f.eks. være at planområdet vender mot viktige lekeplasser og at det kan koble seg sterkere på en viktig gangakse med mange målpunkter.

 

9. Mobilitet

Hvordan er tilgjengeligheten til planområdet? Kartlegg viktige gang- og sykkelnettverk, bussruter og holdeplasser. 

Bør nettverket videreutvikles for å sikre god tilgjengelighet til planområdet?

I eksempelet nedenfor er nærheten til hovedkollektivtraséer framhevet, og gangforbindelser som bør styrkes er markert.  

 

10. Bo- og bymiljøutfordringer

I dette kapittelet gjør dere rede for eventuelle utfordringer området har når det gjelder støy, dårlig luftkvaltiet og barrierer. Lukkede fasader og utrygge rom kan også prege bymiljøet. 

Levekårsutfordringer og boligsammensetning er viktig bakgrunnsinformasjon i denne delen av stedsanalysen. 

Sjekk gjerne kommunens levekårsundersøkelse, som avdekker geografiske områder med opphoping av levekårsutfordringer.

Vurder om, i hvilken grad og på hvilken måte planen eller prosjektet må ta hensyn til de aktuelle utfordringene.

 

11. Anbefaling

Oppsummering av funnene fra hvert kapittel blir grunnlaget for hvilke hovedgrep som egner seg for planområdet. Hvordan kan vi styrke stedets kvaliteter og utnytte tomten på en måte som er godt tilpasset omgivelsene?

I anbefalingskartet skal alle de foreslåtte grepene for planområdet samles i ett kart. Vis gjerne anbefalte høyder på ny bebyggelse i et snitt.  

I eksempelet over er det vist hvilke bygninger i planområdet som anbefales gjenbrukt på ulike måter, og det er vist et forslag til plassering av nybygg. Det er også vist hvordan nye byrom og snarveier gjennom kvartalet kan koble seg på eksisterende nettverk av byrom og gangveier.

Anbefalingskartet vil være et godt grunnlag for å svare ut hvordan de fire målene i Plan A – handlingsplan for arkitektur og byforming er fulgt opp i planforslaget.

Trykk her for å komme til oversiktssiden for private planforslag

Kontaktinformasjon

Innbyggerservice (telefon 51 50 70 90) kan formidle kontakt til saksbehandler i seksjon for plan og arkitektur. Eller send e-post til seksjonssjef Tor Jørgen Stray Zahl Pettersen på tjszp@stavanger.kommune.no