Forvaltningsplan for bytrær

Denne planen er en oppfølging av vedtaket som ble fattet av Kommunalstyret for miljø og utbygging 05.04.2016:  

«Plan for planting, bevaring og kultivering av trær  

Det bes lagt fram et utkast til en helhetlig plan for planting, bevaring og kultivering av eksisterende og fremtidig trevegetasjon i og ved våre parker, veier og offentlige uterom og områder.  

Planforslaget må beskrive hva som bør vektlegges for å sikre byens befolkning en rik og mangfoldig trevegetasjon i tråd med god natur- og miljøforvaltning. Planforslaget må også gi en beskrivelse av kriterier for god kvalitet og vedlikehold, og premisser for hvordan samspillet mellom trevegetasjon, bebyggelse og byens befolkning kan ivaretas på en best mulig og sikkerhetsforsvarlig måte.  

Planforslaget bes lagt fram i løpet av 2016.» 

Park og vei la fram en sak til Kommunalstyret for miljø og utbygging i 2016, hvor oppbygging av og innholdet i planen og framdriftsplanen ble presentert. Forvaltningsplan for bytrær – strategidel ble vedtatt av utvalg for miljø og utbygging (UMU) 12.11.2019.

Hvem forvalter bytrær i Stavanger? 

Stavanger kommune/Park og vei forvalter alle trær på kommunale utearealer. Park og vei bestiller ettersyn, vedlikehold og felling av trær fra kommunens utfører Stavanger Natur- og idrettsservice.

Stavanger kommune definerer et bytre som følgende: 

Bytrær er trær i urbane omgivelser som for eksempel parker, gater eller andre offentlige eller private byrom. De kan stå enkeltvis (solitære), i små grupper eller i en allé. Bytrær er som oftest plantet, men kan også ha vokst opp naturlig. Trær i skogdekkede området eller kratt inngår ikke i denne definisjonen. 

Solitærtre i Worsegården på Eiganes.	Lindeallé i Breigata.	Parkskog ved Mosvatnet.

Definisjon «parkskog» 

Det finnes noen skogsområder i Stavanger som er tilplantet og har et mer urbant eller parkmessig preg. Her går det stier på kryss og tvers, og det ligger også oppholdsplasser og lekeplasser i skogen. Dette kaller vi «parkskog», og det gjelder for eksempel Mosvannsskogen og Vålandsskogen. Vi stiller høyere krav til sikkerheten i denne typen skog enn i andre skogsområder, som utvikler seg mer eller mindre naturlig, som for eksempel i Sørmarka.  

Sannsynligheten for at en ulykke skjer er høyere på plasser der mennesker oppholder seg lengre. Det er derfor nødvendig med jevnlige sikkerhetssjekker av trær, i områder der folk oppholder seg lengre og oftere. Det utarbeides egne skjøtselsplaner for disse områdene. En skjøtselsplan for Vålandsskogen er under utarbeidelse (2019). 

Forvaltningsplanen for bytrær skal være kommunens verktøy for å jobbe fram mot vår visjon om en grønn by med en variert og sunn trebestand.  

Det er formulert fem overordnete mål for å jobbe fram mot denne visjonen. De enkelte målsettingene, strategiene og tiltakene for å oppnå disse målene er nærmere beskrevet i kapittel 4 «Mål, strategier og tiltak for forvaltning av bytrær». 

Visjon

Stavanger kommune skal være en grønn by med en variert og artsrik bestand av bytrær, og har egenverdi både i et klima- og i et levekårsperspektiv. Satsingen på bytrær skal derfor anses som del av levekårsarbeidet i kommunen. Trær som del av byens grønne infrastruktur skal derfor anses som like viktig som annen infrastruktur i byen.

Overordnete mål

1. Antall bytrær skal holdes på dagens nivå og økes betydelig.

Delmål

• Det skal plantes flere nye bytrær.
• Det skal tas hensyn til trær allerede i planfasen.
• Det skal tas hensyn til trær ved behandling og oppfølging av byggesaker.
• Det skal tas hensyn til trær ved bygge- og gravearbeider.

2. Bytrærnes helse og stabilitet skal ivaretas.

Delmål

• Kommunen skal ha god oversikt og kunnskap om trebestanden.
• Kommunen skal ha gode rutiner for ettersyn og skjøtsel av bytrær.

3. Det skal sikres gode vekstvilkår for bytrær.

Delmål

• Det skal sikres gode vekstvilkår for eksisterende bytrær.
• Det skal sikres gode vekstvilkår for nye bytrær.

4. Spesielt bevaringsverdige trær skal beskyttes.

Delmål

• Trær som er regulert til bevaring skal bevares så lenge som mulig.
• Verdifulle trær uten vernestatus skal ivaretas.

5. Godt samarbeid i forvaltningen av bytrær

Delmål

• God kommunikasjon og samarbeid med befolkningen.
• God kommunikasjon og samarbeid med andre etater som forvalter trær.
• Hvis Stavanger kommune gir fellingstillatelse for trær, fremlegges referatsak til Utvalg for miljø og utbygging.

På samme måte som bygninger, representerer trær den tidsepoken de er plantet i. Man kan derfor også betegne dem som levende kulturminner.

Spesielt i villahager i trehusbyen finner vi fremdeles en del eksotiske trær som var «på moten» i tidsperioden husene ble bygd, f.eks. blodbøk, sypress eller apeskrekk. Trærne understreker dermed den historiske bebyggelsen og harmonerer med den.

Tradisjonelt har det alltid vært mer vekt på bevaring av gamle bygg enn den tilhørende hagen, selv om trær kan være like pregende for nærmiljøet og potensielt oppnå en høy levealder. Mange trær som ble plantet samtidig med bygget for mange tiår siden, har først nå oppnådd en fasong og størrelse, som gjør dem til verdifulle og pregende elementer i bybildet. Det er veldig få historiske hager i Stavanger som er bevart i sin opprinnelige form, men en del trær har klart å overleve. Disse trærne skal bevares så langt som mulig. Selv om de bare er en rest av et tidligere anlegg forteller de noe om stedets betydning eller fortid. Et gammelt tre kan for eksempel være et tidligere tuntre eller en del av en allé som har ført til et viktig bygg.

Typisk for gatebildet i Stavanger er trerekker med knutekollete trær. Trærne er da beskåret på en måte som gjør at de utvikler såkalte «knuter» rundt beskjæringssårene. De nye skuddene som vokser ut av disse knutene skjæres jevnlig tilbake. På denne måten holdes kroneveksten i sjakk og det blir mulig å ha treslag som med naturlig voksemåte utvikler store og brede kroner, også i smale gater. I Stavanger er det hovedsakelig lind som beskjæres på denne måten, men også andre treslag, som for eksempel alm.

Trær er generelt positive estetiske innslag i byen. De bidrar til stedsidentitet og gjenkjennelighet. Spesielt treslag som potensielt kan bli langt eldre enn et menneske, representer faste holdepunkt i en by som er i stadig forandring.  

Store, gamle trær kan være landemerker og har ofte fått «kallenavn» av befolkningen. Trær gjenspeiler også forandringer i årstiden og har dermed en estetisk verdi året rundt. Om våren kan vi nyte blomstringen, om sommeren det friske, grønne løvverket og om høsten det fargerike høstløvet. Selv om vinteren er trærne uten løv et strukturgivende element. Trær øker opplevelsesverdien av byrom, og de kan påvirke hvordan byrommene oppleves og brukes. Trerekker og alléer kan gjøre offentlige byrom mer oversiktlige og strukturerte, mens plantninger med forskjellige treslag og trær i forskjellig alder gir et litt mer naturlig og vilt uttrykk. 

I Stavangers nye Klima- og miljøplan ble det vedtatt at «Stavanger skal være en frodig, grønnkommune som tar vare på og styrker naturverdiene.» (Klima- og miljøplan 2018-2030).  

Klimaendringer fører til mer ekstremvær. De siste årene har Stavanger blitt utfordret av stormer,store regnmengder og styrtregn, men også en svært tørr sommer (2018). For å dempe konsekvensene og for å skape et bærekraftig samfunn, må det gjøres mange store og små grep. Å ta vare på og plante nye bytrær er et grep. 

Gjennom fotosyntesen tar trær og annen vegetasjon opp karbondioksid (CO2) fra luften og bidrarmed dette til å binde denne klimagassen. Karbonet lagres i trevirket, mens oksygenet slippes ut i luften igjen. Et stort løvtre kan ta opp flere tusen liter karbondioksid i løpet av en sommerdag. Trær har også en positiv effekt på lokalklimaet, da de demper stråling og skaper skyggefulle og behagelige byrom på veldig varme dager. De kan på denne måten senke temperaturen rundt seg. 

Trær demper også avrenning av overflatevann ved ekstremnedbør. De tar opp overflatevann, som ellers må håndteres i avløpssystemet. En voksen bjørk kan for eksempel ta opp flere hundre liter vann i løpet av en dag. Naturbaserte løsninger for overvannshåndtering, hvor en bruker plantenes egenskaper til å ta opp og renske overvann, vil få en større betydning i framtiden istedenfor rent tekniske løsninger, hvor overvannet ledes rett i avløpssystemet. Dette er spesielt viktig for en by som Stavanger, som er tett bebygd og per i dag har en høy andel tette flater.

Trær og annet vegetasjon kan redusere svevestøv og annen forurensning i luften. Dette fordi bladene/nålene kan filtrere luften og binde partikler.

Evnen til luftrensning er forskjellig fra art til art, og er blant annet avhengig av artens grein- og bladstruktur. Vintergrønne planter har en rensende effekt året rundt. Spesielt i sterkt trafikkerte områder er det derfor viktig å ha beplantninger med trær av forskjellige treslag, og en blanding av sommer- og vintergrønne arter.

Et eksempel: Et stort tre med en kronediameter på 14 meter har et totalt bladareal på hele 1.800 m². Et slikt tre kan binde opp til 1.000 kilo støv per år.

(kilde: Treets venner, www.treetsvenner.no).

Trær bidrar til det biologiske mangfoldet i byen. I tillegg til at trærne er levende organismer er de også levested for mange andre arter.

Mange sopper, lav, moser og insekter er knyttet til trær. På flere trær i Stavanger er det funnet moser, som ellers er veldig sjeldne i Norge.

Trær kan også brukes som hekkeplasser for mange fuglearter og bidrar dermed til et rikere fugleliv i byen. Særlig gamle og hule trær kan også være levesteder for flaggermus. Sammenhengende beplantninger med trær (og busker) kan danne «grønne korridorer» som fungerer som spredningsveier for dyr. Dette er spesielt viktig i tett bebygde byer med relativt små grøntarealer. Noen arter kan fort forsvinne, hvis de blir isolerte på små arealer og ikke kan spre seg mellom dem.

Hule eiker
Hule eiker har stor betydning for biologisk mangfold, og er en utvalgt naturtype. Naturvernforbundet i Rogaland med frivillige samarbeider med Stavanger kommune om å registrere hule eiker i Stavanger. Per 2018 er det registrert over 100 hule eiker i Stavangerregionen. I Stavanger er det spesielt på de sør- og vestvendte skråningene ved Lierdal, Byhaugen og Litle Stokkavatnet det vokser mange store eiker, men også på Austre Åmøy og på Grannes.

Trær er en viktig del av byens grønnstruktur og bidrar til gode bo- og nærmiljøer. Dette er et satsingsområde i Stavangers strategiplan for folkehelsearbeidet 2013-2029.

Et annet satsingsområde for folkehelsearbeidet i Stavanger er arbeidet for et «bærekraftig miljø». Her bidrar trærne blant annet med sine luftrensende egenskaper. Å ta vare på eksisterende og plante nye bytrær er derfor viktige tiltak for å fremme bedre folkehelse.

Forskning tyder på at høyere andel trær i boligområder gjør at beboere føler seg friskere (kilde: Kardan, O. et al. 2015). Dette kan henge sammen med den luftrensende og den estetiske effekten, som trær har. Dette gjelder spesielt for trær som er plantet langs veier, hvor de er synlige for folk flest i hverdagen. Forskere har også funnet ut at folk som bor i nabolag med flere trær har færre helseproblemer, som fedme og høyt blodtrykk. Dette kan også har sammenheng med at trær i gatene gjør det mer innbydende å bevege seg ute, enn i et nabolag uten trær.

Per i dag er det registrert 16 722 trær på kommunale uteområder i anleggsregisteret til Park og vei, som inneholder alle offentlige utearealer som Stavanger kommune har ansvar for (2019).

I anleggsregisteret er det registrert enkeltstående trær og trær i alléer og trerekker. Diagrammet nedenfor viser hvordan disse trærne er fordelt i bydelene og de forskjellige typene av utearealer. Diagrammet viser kun de trærne som eies av Stavanger kommune. I tillegg kommer trær på private eiendommer og gatetrær som eies og vedlikeholdes av Statens vegvesen eller andre etater.

De fleste trærne er registrert i bydelen Eiganes og Våland med en fjerdedel av alle registrerte trær i byen. Minst andel registrerte trær har Hundvåg bydel med kun seks prosent.

De fleste trærne er registrert i friarealer som utgjør ca. 17 % av alle trær. Dette henger sammen med at friareal er den arealmessig største anleggstypen.

I tillegg står en stor del av alle registrerte bytrær i uterom knyttet til veier. Dette gjelder trær som vokser i grønne veiarealer (for eksempel rabatter), gatetun og gågater, og alléer og gatetrær. Til sammen har disse anleggstypene rundt 5000 trær, som utgjør cirka en fjerdedel av alle bytrær som er registrert i anleggsregisteret.

Park og vei har lite informasjon om trærne som er registrert i det kommunale anleggsregisteret. Kun et fåtall av trærne er kartfestet. Dette gjelder per i dag 1496 trær, som er registrert som et eget anlegg i kategorien «Alleer og gatetrær». På alle andre anlegg er det kun registrert antall trær per anlegg. Det er ikke registrert mer informasjon, som for eksempel treslag, størrelse og tilstanden til disse trærne. I tillegg blir ikke anleggsregisteret oppdatert når et tre felles, slik at tallene i dag er ganske unøyaktige.

Kommunen er derfor i gang med å bygge opp et eget treregister. Per i dag er det registrert over 3000 trær i byens treregister, stort sett i Eiganes og Våland og Storhaug bydeler (status våren 2019). Registreringene vil fortsette så lenge det er bevilget midler til dette, og trærne registreres fortløpende.

Generelt er de fleste voksestedene i byen unaturlige livsmiljø for trær. Dette fører til en del utfordringer ved planting og vedlikehold av trær.

Stort utbyggingspress i byen fører ofte til at trær står i veien og blir skadet eller fjernet. Det er også kostbart å avsette tilstrekkelig grøntareal i nye utbyggingsområder, som egentlig er nødvendig for å kunne etablere levedyktige grøntstrukturer.

En av de største utfordringene er mangel på plass, både over og under bakken. Veksten av kronen begrenses for eksempel av bygninger, frispentledninger eller belysningsanlegg. Trær langs vei kan ikke ha greiner som henger så lavt ned at de kommer i konflikt med trafikken. Spesielt treslag som naturlig utvikler store kroner, må derfor beskjæres hyppig, hvis de ikke skal forårsake skade på annen infrastruktur. Dette går ofte på bekostning av kortere levealder for treet. På noen steder er trær også utsatt for hærverk eller andre fysiske skader, som for eksempel påkjøring av biler.

Trær krever også en del plass under bakken. Røttene til et tre kan tilsvare treets kronevolum, men også vokse langt utover utstrekningen av trekronen. Den vanlige rotsonen til trær som kan vokse fritt i en park er to til tre ganger så stort som omfanget av trekronen. De fleste trær i bymiljø har ikke tilgang til et såpass stort areal, hvor røttene kan utvikle seg uten forstyrrelser. Røttene må konkurrere om plass med infrastruktur under bakken, som vannledninger eller strømkabler. Harde overflater og komprimerte masser i rotsonen gjør røttenes tilgang til luft, vann og næring vanskelig.  I tillegg kommer forurensninger som svekker trærnes helse, som for eksempel saltskader, forårsaket av strøsalt eller luftforurensninger.

Trær har en relativt lang levetid i forhold til andre elementer i byrom, som kan være i stadig forandring. Mer og mer nedbygging av friarealer og grave- og byggeaktivitet fører til at trær må felles eller blir skadet. Det er derfor sjeldent at trær i bymiljø oppnår en alder som treslaget hadde oppnådd i sitt naturlige livsmiljø.

Belastningene som bytrær er utsatt for fører også til at trærne er sårbare for sykdommer, sopp eller skadedyr. Behovet for ettersyn og vedlikehold er derfor generelt større enn for trær i naturmiljø.

Det er grunneier som har ansvaret for trær på eiendommen, uansett størrelse og alder på treet. På egen eiendom er felling av trær som ikke er beskyttet hjemlet i norsk lovverk, i utgangspunktet tillatt.

Trær har generelt en svak beskyttelse i norsk lovverk. Enkelte trær er vernet som naturminner etter tidligere naturvernlov. I Stavanger gjelder dette bare for tre trær. I den gjeldende naturmangfoldloven finnes ikke denne vernemuligheten lenger, men allerede eksisterende naturminner er fremdeles vernet.

Når det gjelder enkeltstående trær er det kun hule eiketrær som er beskyttet som utvalgt naturtype etter naturmangfoldloven. Dette gjelder for eiketrær som har en stemmeomkrets på minst 2m, eller 95 cm, hvis de er synlig hule (forskrift om utvalgte naturtyper etter naturmangfoldloven §3.3).

Regulering til bevaring

Enkelttrær kan reguleres til bevaring etter plan- og bygningsloven. I byggeområder kan det avmerkes enkelte trær som skal bevares i reguleringsplankartet. Her er det viktig at treet ikke bare anses som et punkt i plankartet, men at også arealet rund treet tilpasses, slik at det er mulig å bevare treet i praksis.

Det er også mulig å regulere større områder, for eksempel alléer, lunder eller større hager til en hensynssone til vern av kulturmiljø eller landskap (plan- og bygningsloven, §12-5). Hele hager eller parker kan vernes etter kulturminneloven (lov om kulturminner, §20). Ofte skjer dette med hager eller parker i tilknytning til historiske bygg. I Stavanger gjelder dette for eksempel Hindal gård og Ledaal park.

Alle andre trær har i utgangspunktet ingen juridisk beskyttelse mot felling eller skade. Å sikre befolkningen en rik og mangfoldig trevegetasjon er derfor avhengig av at kommunen skaffer gode rammer for trærne, både på kommunalt og privat areal.

Sikring av trær ved hjelp av blågrønn faktor i reguleringsplaner

Å ta vare på eksisterende trær og plante nye trær, er viktig for å oppfylle krav om blågrønn faktor i henhold til bestemmelser i gjeldene Kommuneplan for Stavanger 2014 -2029 (Del 2 – Arealdelen, Kapittel 1.11). Blågrønn faktor (BGF) skal bidra til å sikre blågrønne arealer på den enkelte tomten. Som blågrønne arealer betegnes utearealer som har betydning for rekreasjon, naturmangfold og klimatilpasning, spesielt for åpen, lokal overvannshåndtering med infiltrasjon og fordrøying av tomtens overvann. Per i dag bruker Stavanger kommune en veileder fra Oslo kommune for å beregne blågrønn faktor, men målet er å utvikle en egen veileder for Stavanger kommune. Hvis blågrønn faktor virkelig skal bidra til bevaring av trær i byen, er det viktig at det settes av nok plass til trær i planene og at bebyggelse og infrastruktur plasseres slik at trærne kan stå i mange år til. Ellers er det fare for at trærne felles likevel etter at planen er godkjent, fordi det viser seg at de i praksis står for nær bygninger/infrastruktur eller blir skadet i byggefasen.

Utfordringer rundt trær som er regulert til bevaring

Det er ikke knyttet spesielle krav til behandling av trær som er regulert til bevaring. Det er per i dag kun felling som er søknadspliktig.

Manglende bestemmelser for trær regulert til bevaring, fører dessverre til at mange av disse trærne blir beskåret på en måte som gjør at de blir alvorlig skadet og/eller mister sin estetiske verdi. Mange av disse trærne står på privat grunn, og det er mye usikkerhet om ansvar for disse trærne blant grunneierne. Det er også uklart hvor mye et bevaringsverdig tre kan beskjæres, før det anses som ulovlig. Her er det viktig med god informasjon og veiledning fra kommunens side.

Å vedlikeholde og å ta vare på et stort tre kan innebære store kostnader, for eksempel når det må engasjeres en fagperson til beskjæring av treet. Dette kan dessverre føre til at mange grunneiere ikke tar godt vare på trærne sine. Ofte skyldes dette også lite kunnskap om trærnes behov og beskjæringsteknikk.

Per i dag går det an å søke om finansiell støtte til å pusse opp et vernet bygg, men det finnes ikke noe lignende når det gjelder vernet vegetasjon.

En annen utfordring er inngrep i bakken rundt bevaringsverdige trær, som skader rotsystemet og gjør trærne etter hvert ustabile, slik at felling til slutt ikke kan unngås.

Spesielt i eldre reguleringsplaner er det ofte usikkert på hvilket grunnlag og etter hvilke kriterier trær ble regulert til bevaring. Det finnes ikke mer informasjon om trærne, enn en sirkel i plankartet, der treet står. Hvis plankartet ikke stemmer nøyaktig overens med virkeligheten, er det noen ganger vanskelig å finne ut for hvilket tre vernet gjelder. Plankartene blir ikke oppdaterte når et tre blir tatt bort, slik at flere planer allerede er utdaterte, når det gjelder trær regulert til bevaring.

Verdifulle trær i trehusbyen

Hele trehusbyen i Stavanger er regulert til en hensynssone for bevaring av kulturmiljø. Store trær er også en del av dette kulturmiljøet.

Innenfor trehusbyen er det i kommuneplan for Stavanger (2014 – 2019) vedtatt at «Kvartalsstruktur, gateløp, parker, hageareal og verdifulle trær skal bevares». Dessverre har det vist seg at retningslinjen har liten betydning i praksis, når det gjelder felling av trær. I praksis er det kun de trærne som er regulert til bevaring, og vist med symbol på plankartet, som blir bevart. Trærne har derfor ulik vernestatus innenfor trehusbyen. Dette er ikke avhengig av treets størrelse, tilstand eller utseende, men om det ble avmerket i reguleringsplanen. Det finnes derfor større områder innenfor trehusbyen, hvor ingen trær er regulert til bevaring og andre områder hvor nesten alle trær er regulert til bevaring.

Store trær i trehusbyen er med på å prege områdets helhetsinntrykk, og de har dermed en verdi for allmennheten. Dessverre ser vi at trær i boligstrøk står under mye press. Mange trær må vike eller blir skadet under byggetiltak på de enkelte tomtene eller ved gravearbeid i tilgrensende vei. Trærne står ofte i veien når grunneiere ønsker en økt utnyttelse av tomten eller dele den opp i mindre tomter. På grunn av manglende juridisk beskyttelse, er det vanskelig å nekte grunneieren å felle trær eller beskjære de så kraftig at de blir alvorlig skadet.

Trær på kommunale uteområder

Trær på kommunale uteområder skjøttes i henhold til beskrivelsen i kommunens anleggsregister. Dette gjelder mest beskjæring av greiner som er til hinder for trafikk.

Det er faste intervaller på beskjæring av formklippete/knutekollete gatetrær, ellers beskjæres trærne etter behov eller etter bestilling fra Park og vei.

Trær har det generelt best uten beskjæring. Ved hver beskjæring lages det sår som blir til innfallsporter for råtesopper eller andre skadegjørere. Beskjæring skal derfor helst begrenses til et minimum. Men forholdene i byen, som mangel på plass og at kronen må ha en viss høyde over veien, gjør beskjæring ofte nødvendig.

Nivået på ettersyn og skjøtsel er også avhengig av hvilken type anlegg treet står i. Kjennskapen til trær i parker som har høy vedlikeholdsstandard, er vanligvis mye bedre enn i vanlige friarealer, hvor det er mindre vedlikehold.

Park og vei har per i dag ingen faste rutiner for oppfølging av trær som på grunn av skader trenger jevnlig ettersyn. Det er viktig at det lages rutiner som er personuavhengige, slik at verdifulle data, som for eksempel dokumentasjon på utført arbeid, ikke går tapt ved for eksempel ved personalendringer.

Trær på privat areal

Ettersyn og skjøtsel av trær på privat areal er alltid grunneierens ansvar. Dette gjelder også for trær som er regulert til bevaring i reguleringsplan.

Siden ansvaret for trærne ligger hos den enkelte grunneieren er det ofte vanskelig å følge opp disse trærne. Det kan blir store kostnader, hvis det må utføres tiltak som krever fagfolk. Det er per i dag ikke påkrevd at det må brukes fagfolk for vedlikehold av bevaringsverdige trær, og mange er beskåret på en ikke fagmessig måte eller blir skadet under byggearbeider på tomten.

Det er stor forskjell hvilken holdning grunneiere har til vernete trær på tomten sin. Mens noen setter stor pris på dem, er det mange som ikke ser noen verdi i dem, men bare ulemper og høye kostnader.

Trær som er avmerket med en sirkel i reguleringsplanen er regulert til bevaring. Hvis grunneieren ønsker å felle et slikt tre, må det søkes om tillatelse fra kommunen. Vedlikehold som beskjæring av treet er likevel grunneierens ansvar.

Trafikksikkerhet og sikkerhet i byens uteområder

Stavanger kommune har ansvar for mange gatetrær og trær som vokser i områder hvor mange mennesker beveger eller oppholder seg. Derfor er sikkerhet et viktig tema.

Som grunneier har Stavanger kommune ansvaret for vedlikehold av trærne som står på kommunal grunn.

Generelt er det umulig å utelukke trevelt eller brekkasjer fullstendig, spesielt ved storm, ekstremvær eller andre uforutsigbare situasjoner. I normale situasjoner skal det være trygt å oppholde seg under byens trær og kommunen skal jobbe for å ha en frisk og stabil trebestand.

Et register over trærne som kommunen vedlikeholder og gode rutiner for ettersyn og skjøtsel vil være viktige verktøy for å ivareta sikkerheten av byens trær. Ikke minst er det viktig å ha en dokumentasjon på treets helsetilstand og utførte tiltak på treet, i tilfelle det skjer en skade på grunn av et tre.  

Det er forskjell på oppfølging av bytrær og skogstrær, da det i en skog vil få utvikle seg mer naturlig, og ikke ha samme tette oppfølging. I skog er det trær langs turveier som blir prioritert utfra sikkerhet.

Rutiner for felling av trær

Stavanger kommune ved Park og vei fører i dag ikke regnskap over hvor mange trær som plantes sammenlignet med hvor mange som felles. Vi har derfor ingen oversikt over forholdet mellom trefelling og treplanting i Stavanger.

Innbyggerne i Stavanger kan søke kommunen om å få felt kommunale trær nær sin eiendom. Park og vei vurderer alle søknader i henhold til naboloven, samt hensynet til biologisk mangfold og betydningen av trærne for både nærområdet og bybildet.

Park og vei mottar mer enn hundre søknader om trefelling hvert år, i tillegg til mange andre henvendelser om trær. Mange søknader blir innvilget og trærne blir felt. De fleste som søker om felling av trær ønsker å få mindre skygge fra trærne eller å oppnå utsikt. Kommunen forsøker å imøtekomme ønsket om sol så godt som mulig, spesielt hvis naboene ellers har lite uteareal med sol. Ønske om utsikt er ikke et tungtveiende argument i behandling av tresøknader.

Det skjer også at naboer tar seg til rette og hogger trær ulovlig, ofte for å oppnå bedre utsikt eller mer sol på egen tomt. Park og vei følger opp disse sakene der vi oppdager ulovlig felling, men det kan være vanskelig å finne ut av hvem som har utført trefellingen.

Noen trær, ofte i de store parkanleggene, har blitt utsatt for både råte og ulike sykdommer. Park og vei tilkaller alltid en arborist for å avgjøre om et tre kan bevares når man utfører tiltak eller om det er for stor fare for liv og helse og treet må felles.

Park og vei planter også en del nye trær hvert år. Spesielt i de store parkene er det et mål å erstatte alle trær som må felles, for eksempel på grunn av alvorlige skader. Budsjettet for nyplanting av trær er på kr 100 000 i 2019. Dette er for lite til å erstatte alle trær som felles.

Det felles en del trær hvert år i Stavanger, men kommunen har for tiden ingen oversikt over hvor mange trær som felles. Trær felles av forskjellige årsaker. Det kan for eksempel være nedbygging av areal, syke eller skadete trær eller felling for å imøtekomme naboer. Det hadde vært nyttig å få et konkret tall på antall trær for å vite hvor mange trær som burde plantes som erstatning.

Utfordringer ved nyplanting av trær

Det er ikke lett å finne plass til nye trær i en tett bebygd by, og mange steder plantes det treslag som ikke er egnet til vokseplassen eller grunnforholdene. Utenfor de større parkområdene kommer nesten alle trær etter hvert i konflikt med solforholdene på nabotomtene eller bygninger i nærheten.

For å sikre bytrær med god kvalitet er det viktig å unngå planleggingsfeil. Det må legges til rette for gode vekstvilkår for å øke sjansen for at nyplantete trær etablerer seg, og klarer seg over lang tid. En god mulighet som Park og vei har brukt i de siste prosjektene er underjordiske celler fylt med et godt vekstmedium som sikrer treet mer plass til å etablere et akseptabel rotvolum.

Tilstrekkelig rotvolum og gode vekstmasser vil også være avgjørende for om treet vil kunne tilpasse seg klimaendringer med hyppigere ekstremvær, som for eksempel lengre tørkeperioder og kraftig regnfall. Trær på dårlige vekstplasser, som ikke får mulighet til å utvikle et godt rotsystem, vil være mye mer sårbare for slike belastninger.

Plastceller som fylles med jord, brukes på plasser som må tåle en høy vektbelastning fra trafikken, men hvor det er likevel er ønskelig å ha trær. Denne byggemetoden er kostnadskrevende, men til gjengjeld får en trær, som kan vokse seg større og trives bedre enn i vanlige plantehull.

Utfordringer ved valg av treslag

Å velge et passende treslag er en viktig faktor for om en nyplanting skal lykkes og om et tre klarer seg over lang tid.

Det finnes utallige arter og sorter trær, men likevel er det en del faktorer som begrenser antallet arter som kan brukes.

Med hensyn til naturmiljøet burde det plantes mest mulig stedegne arter, som har sin opprinnelse i regionen og er best tilpasset det lokale klimaet og grunnforholdene. Men samtidig er det viktig at treslaget tåler de vanskelige vekstforholdene i byen, som ble beskrevet i kapittel 3.2. De fleste artene, som forekommer naturlig i Norge gjør ikke det, og kan dermed bare brukes i begrenset omfang i bymiljø.

Mange hjemmehørende arter er også allergifremkallende. I Norge gjelder dette hovedsakelig bjørk, or, hassel og Salix-artene pil, vier og selje. Ifølge kommunens utomhusnorm skal det ikke brukes planter som gir allergi- og astmaplager på lekeplasser, aktivitetsanlegg, skolegård og i barnehager (Norm for utomhusanlegg i Sør-Rogaland, kapittel 2.3.11 vegetasjonsbruk).

Hvis en ønsker å oppnå mer variasjon, må en derfor utvide bestanden med mer eksotiske sorter. Her må det avveies om den ønskete arten kan være en trussel mot naturmiljøet der det skal plantes. I «Fremmedsartslisten» (tidligere «Svartelista») er mange arter vurdert i forhold til den økologiske risikoen de kan utgjør mot stedegen natur.  

Som i mange andre byer er det plantet mye lind langs gatene. Dette er et treslag som mange har gode erfaringer med, den klarer seg fint i gatemiljøet og tåler hyppig beskjæring. Men for å være bedre rustet mot framtidige utfordringer, som klimaendringer og flere artsspesifikke skadegjørere, må vi utvide artssortimentet i byen.

Utfordringer med skadegjørere som angriper trær

Mange treslag er plaget av artsspesifikke sykdommer eller skadedyr som fort sprer seg over store områder. Noen treslag har blitt nesten utryddet i enkelte land på grunn av dette. Almesyken har for eksempel ført til at almen har blitt et utrydningstruet treslag over hele verden. I Stavanger ser vi at også askeskuddsyken har spredd seg på asketrær over hele byen. Det er derfor viktig med mer variasjon av treslag i byens trebestand for å unngå at en artsspesifikk sykdom utrydder store deler av våre bytrær.

En annen skadegjører som har angrepet trær i flere områder i Stavanger er pseudosoppen Phytophtora. Denne har for eksempel angrepet mange bøketrær i Vålandsskogen. Det er en egen plan om skjøtsel av denne skogen under utarbeidelse.

Mange sykdommer og skadedyr klarer ikke å spre seg skikkelig i Norge på grunn av det kalde klimaet. Men på grunn av det milde kystklimaet i Stavanger er trærne her mer utsatt for å bli smittet med sykdommer eller skadedyr som vandrer inn fra sørlige områder. I tillegg må en regne med at noen sykdommer vil klare å spre seg lengre nord som følge av klimaendringer i framtiden.

Den viktigste strategien for å forhindre at flere bytrær angripes av skadegjørere er å sikre gode vekstforhold. Vitale trær vil være mer motstandsdyktige og kan forsvare seg bedre enn trær som allerede er svekket på grunn av skader eller vanskelige vekstforhold.

Honningsopp er en av de mange skadegjørere som plager en del av bytrærne våre. Spesielt åpne sår som oppstår ved beskjæring eller andre fysiske inngrep i treet, danner innfallsporter for sopp og andre skadegjørere

Bevaring av gamle trær eller erstatning med nye

Når ett eller flere trær står i veien for gravearbeider eller nye utbygginger, virker det ofte som om det er enklere å felle og plante nye trær. Det krever en del tiltak å ta vare på eksisterende trær når det skal gjøres inngrep rundt dem, og dette kan gjøre arbeidet mer tid- og kostnadskrevende. Samtidig er det også knyttet store kostnader til etablering av nye trær, når en legger til grunn kostnader for innkjøp av trær, plantearbeid og etableringsskjøtsel. Et parktre koster da rundt 30 000 kroner og et gatetre kan koste mellom 50 000 og 100 000 kroner (Oslo Bymiljøetat, 2011).

En må også være bevisst på at treets verdi stiger med alderen og størrelsen. Grunner til dette er blant annet det estetiske uttrykket, men også på grunn av den økte bladmassen som produserer oksygen og filtrerer forurensninger. Eldre trær huser også et større mangfold av arter som er tilknyttet til trærne.

Trær som er eldre enn 100 år blir generelt mer og mer sjeldne, og de utgjør et spesielt livsmiljø som er nærmest uerstattelig. Trær utvikler seg langsomt og det må plantes mange unge trær for å kompensere for de funksjonene et gammelt tre har. På grunn av dette skal det i utgangspunktet prioriteres bevaring av eksisterende trær fremfor nyplanting. Unntak kan for eksempel være utskifting av uønskete arter, at de eksisterende trærne har for dårlig helsetilstand eller at de eksisterende trærne ikke er egnet til vokstplassen og derfor medfører problemer.

Det er ikke mange gatetrær som klarer å vokse seg så store, og bli gamle, som for eksempel disse gatetrærne i Stokkaveien. Det tar mange år før et nyplantet tre har vokst seg så stort at det kan kompensere for et gammelt tre.   Derfor skal – spesielt store og gamle - bytrær i utgangspunktet bevares så lenge som mulig, før de erstattes med nye.

Informasjon om trærnes positive virkninger for byen

Det er mye snakk om ulemper som trær medfører i befolkningen. Dette gjelder spesielt skygge, nedfall av løv og kvister og tap av utsikt. En viktig del av strategien for bytrær skal derfor være å spre kunnskap om trærnes positive virkninger for byen.

Mange innbyggere har liten forståelse for at vi prøver å ta vare på treet akkurat foran deres hus, da de ikke ser noe verdi i å ha et tre der. Mange har også høyere forventninger til vedlikehold av trær, enn det kommunen ønsker eller har mulighet til å utføre. De fleste trær har det best når de får utvikle seg naturlig, og det er ikke ønsket med beskjæring av alle trær. Det er derfor viktig å informere om kommunens strategi for bytrær og prioriteringer for vedlikehold av trær.

Det skal være trygt å oppholde eller bevege seg under byens trær eller ha trær i nærheten av bygg. Bytrærne skal derfor følges opp og vedlikeholdes på en måte som ivaretar treets helse og stabilitet best mulig. Gatetrær skal kontrolleres regelmessig for å ivareta trafikksikkerheten.

4.2.1 Kommunen skal ha god oversikt og kunnskap om byens trebestand

Stavanger kommune skal bygge opp et treregister for alle bytrær. Dette skal være grunnlaget for en langsiktig og bærekraftig forvaltning av byens trær. En god oversikt over hva vi forvalter er viktig for å kunne planlegge og prioritere tiltak riktig.

Det skal registreres plassering, art og størrelse, og dokumenteres skader og sykdommer. Registeret gir derfor en oversikt over artsmangfoldet i trebestanden. Informasjonen i treregisteret skal deles med innbyggere, eksterne konsulenter og entreprenører som jobber rundt byens trær.

Plakett som brukes til å merke et registrert tre med nummer	Utklipp fra det digitale treregisteret, som viser en del av Byparken.

Overordnet mål

• Bytrærnes helse og stabilitet skal ivaretas.

Delmål

• Kommunen skal ha god oversikt og kunnskap om trebestanden.

Strategi

Stavanger kommune skal:

• Bygge opp et digitalt treregister for alle bytrær og ha gode rutiner for vedlikehold av registeret.

Tiltak

• Registrere byens trær.
• Utarbeide detaljerte tilstandsrapporter for trær med potensiell risiko (som viser svakhetstegn, sykdom eller har en vanskelig plassering) og følge opp disse.

4.2.2 Rutiner for ettersyn og skjøtsel av bytrær

Stavanger kommune forvalter flere tusen trær, og det er en utfordring å ha jevnlig ettersyn og skjøtsel på alle disse trærne, da det er begrenset med personal og finansielle midler til dette. Derfor må det prioriteres hvor mye arbeid det skal brukes på hvilke trær. Trær som har påviste svakheter, trenger for eksempel litt hyppigere ettersyn enn helt friske trær. Gatetrær må ikke komme i konflikt med trafikken, og må kontrolleres og beskjæres i henhold til det. På trær som står i friområder, der mange mennesker oppholder seg eller passerer, er det behov for hyppigere ettersyn enn i områder med lite ferdsel.

Skjøtsel av trærne skal alltid ha som mål å fremme trærnes helse og stabilitet, slik at trærne kan bevares så lenge som mulig.

Det er et mål at også kommende generasjoner skal kunne oppleve en rik og mangfoldig bestand av bytrær i Stavanger. Prinsipielt skal eksisterende trær bevares så lenge som mulig. Hvis det ikke er mulig, skal trærne erstattes i henhold til kommunens egen retningslinje for bytrær.

4.1.1 Det skal plantes flere nye bytrær

Det skal kontinuerlig plantes nye trær, for å kompensere for trær som felles eller dør av andre årsaker. Det må settes av finansielle midler til dette.

Trær som felles skal erstattes i henhold til «retningslinje for bevaring og erstatning av bytrær på kommunale arealer» (kap.6).

I handlingsplaner for enkelte områder i byen skal nyplanting av trær være et tema.

Ved omforming av utearealer uten vegetasjon skal det vurderes om arealet kan oppgraderes med nye trær.

Ved nyplanting må særlig følgende punkter vurderes:

• Tilstrekkelig plass og tilgang til tilstrekkelig jordvolum.
• Mulige konflikter med naboer og naboloven i framtiden (skyggevirkning, siktlinjer osv.).
• Valg av stedstilpasset treslag.
• Variasjon i artssammensetning for å være mer motstandsdyktig mot artsspesifikke sykdommer og skadedyr.
• Fremmede arter bør unngås på steder de kan spre seg og gjøre skade på tilgrensende naturområder.
• Prioritere bie- og humlevennlige treslag
• Unngå allergifremkallende arter på lekeplasser, aktivitetsanlegg, skolegårder og barnehager.
• Plante flere trær med fine blomster

Overordnet mål

• Antall bytrær skal holdes på dagens nivå og økes betydelig.

Delmål

• Det skal plantes flere nye bytrær.

Strategi

Stavanger kommune skal:

• Planlegge nyplanting av trær langsiktig, som en del av handlingsplanen for bytrær.
• Føre regnskap over hvor mange trær som felles og hvor mange som plantes.
• Øke kompetansen om bytrær, blant annet om artsutvalg, skadedyr og sykdommer.

Tiltak

• Kontinuerlig plante nye bytrær ut fra langsiktig plan.
• Utarbeide en oversikt over kommunale arealer med potensiale for fremtidig nyplanting av bytrær.
• Vurder nyplanting av trær ved omforming av offentlige utearealer

4.1.2 Det skal tas hensyn til trær allerede i planfasen.

En forutsetning for vellykket bevaring av trær er at eksisterende trær tas med i vurderingen helt fra starten av byggeprosesser. Her er det viktig med et godt samarbeid mellom de ulike avdelingene i kommunen og ansvarsforholdene må være klare.

På grunn av høye krav til fortetting og høy utnyttelse av nye byggetomter, er det ofte vanskelig å ta vare på eksisterende trær, eller få plass til nye trær. Det skal derfor vurderes

tidlig i planprosessen om ny bebyggelse og infrastruktur kan plasseres slik, at eksisterende trær kan bevares. Hvis det ikke er mulig, skal det settes av nok plass til grøntareal, slik at det kan plantes inn nye trær.

Figur 8: Muligheter og ansvarsfordeling for sikring av trær i planfasen i Stavanger kommune.

4.1.3 Det skal tas hensyn til trær ved behandling og oppfølging av byggesaker

Ved behandling av byggesaker må det tas hensyn til eksisterende trær i nærheten. Det må undersøkes om planene kan tilpasses, slik at skader eller trefelling kan unngås.

Byggherren må få tydelige krav for hvordan trærne skal behandles i anleggsfasen. Hvis disse kravene ikke blir oppfylt, må dette få konsekvenser i form av erstatning i henhold til kommunens retningslinjer for bytrær.

Det er ikke alltid så lett å se om trær kan bli berørt av et byggetiltak ut i fra søknadspapirene. Her er det viktig med et tett samarbeid mellom Park og vei og Byggesaksavdelingen. Ofte blir trær skadet, selv om det var «kun» tiltak på huset som skulle utføres, og ikke på resten av tomten hvor treet står. Men også tiltak på bygg medfører ofte inngrep (for eksempel graving for drenering rundt huset), som kan påvirke trær.

Også trær på nabotomter kan blir berørte, spesielt røttene, som sprer seg utover eiendomsgrensene.

I mange tilfeller kan skader på trær forhindres eller begrenses til et minimum ved hjelp av god planlegging før byggingen starter. Også trær på nabotomter kan bli berørte, da røttene og kronene ikke stopper ved eiendomsgrensen, som her ved Ledaal park.

Overordnet mål

• Antall bytrær skal holdes på dagens nivå og økes betydelig.

Delmål

• Det skal tas hensyn til trær allerede i planfasen.

Strategi/tiltak

Stavanger kommune skal:

• Ta hensyn til eksisterende trær i nye reguleringsplaner. Hvis ny regulering fører til felling av eksisterende trær, skal erstatning vurderes og dette må komme tydelig fram i bestemmelsene til den nye planen.
• Undersøke om eksisterende trær blir berørt ved behandling av byggesaker. Dette kan også gjelde trær som står på nabotomter. Tiltak for å bevaring av trær må være krav i byggetillatelsen.

4.1.4 Det må tas hensyn til trær ved bygge- og gravearbeider

Mange trær i byen felles eller skades i forbindelse med byggearbeider. Å forbedre kommunens rutiner for oppfølging av anleggsarbeider er derfor viktig for å holde trebestanden på dagens nivå, og øke den.

Ved graving / byggearbeider rundt verdifulle trær må en plan for beskyttelse være på plass allerede før arbeidene starter (tiltaksplan), jf. Norm for utomhusanlegg i Sør-Rogaland, kapittel 3.14.

Park og vei har ikke nok kapasitet til å følge opp alle anleggsarbeider selv. Den som utfører arbeider rundt trær, må derfor også sørge for en fagkyndig oppfølging og beskyttelse av trærne.

Alternativer til graving (som boring) skal vurderes ikke bare under veier, men også under grøntanlegg når graving fører til store inngrep i rotsonen eller tap av trær (jf. retningslinje A.6 i «Retningslinjer for graving i kommunale arealer» i denne planen). Det er ikke sikkert at graving alltid er den rimeligste løsningen, sammenlignet med for eksempel boring, spesielt når en tar med kostnader for istandsetting av arealet etter avslutt arbeid med i beregningen.

Hvis det likevel blir skadet eller fjernet trær i forbindelse med anleggsarbeid, skal kommunen kreve erstatning i henhold til retningslinjen for bytrær (kap. 6) i denne planen.

Overordnet mål

• Antall bytrær skal holdes på dagens nivå og økes betydelig

Delmål

• Bytrær skal ikke fjernes eller skades i forbindelse med anleggsarbeid.

Strategi

Stavanger kommune skal:

• Anvende retningslinjen for bytrær (kap. 6) for å følge opp felling av eller skade på trær i forbindelse med anleggsarbeid.

Tiltak

• Utarbeide maler for dokumentasjon av tiltak for beskyttelse av trær (tiltaksplan) og eventuelle inngrep i anleggsfasen (inngrepsprotokoll).
• Utarbeide informasjonsmateriell med generelle regler for graving nær trær, som skal være enkelt å forstå for arbeiderne ute på anlegget og andre etater som planlegger og utfører tiltak som berører trær.
• Revidere kommunens gravereglement og innarbeide strengere krav for beskyttelse og erstatning av trær.