Ladestrategi

1. Innledning

Stavanger kommunes klima- og miljøplan 2018-2030 har satt som mål å redusere klimagassutslippene i kommunen med 80 prosent innen 2030 og at kommunen skal være fossilfri innen 2040. Videre er det et mål å redusere de direkte lokale klimagassutslippene fra transportsektoren med 80 prosent innen 2030 og med 100 prosent innen 2040.

Disse enderingene vil kreve et omfattende teknologiskifte fra fossildrevne transportmidler til utslippsfri transport.

På nasjonalt nivå er en omfattende og rask teknologisk overgang til utslippsfrie transportmidler nødvendig for å nå de nasjonale klimamålene. Det samme gjelder med henblikk på Stavangers klimamål for 2030 og videre framover. Også statlige, fylkeskommunale og private aktører spiller en stor rolle for hvordan teknologiskiftet og dermed utslippene utvikler seg i Stavanger.

Denne strategien gir retning til Stavanger kommunes virkemiddelbruk og planlegging for å understøtte oppnåelsen av disse utslippsmålene.

Strategien er revidert i henhold til vedtak i Utvalg for miljø og utbygging (sak 8/21) og ble utarbeidet av en intern og tverrfaglig faggruppe og med bistand fra både Norconsult og Rogaland fylkeskommune. Strategien har fått økonomisk støtte av Miljødirektoratet (Klimasats) og Rogaland fylkeskommune.

I rapporten presenteres hovedgrep innenfor henholdsvis personbiltransport, næringstransport, bygge- og anleggsplasser og sjøfart. Avslutningskapitlet oppsummer de viktigste målene og prioriteringene i strategien.

1.1 Utslipp av klimagasser

Av Stavangers samlede utslipp på totalt 413 000 tonn CO2-ekvivalenter i 2020 sto veitransport og sjøfart for om lag en tredjedel hver, mens anleggsmaskiner i bygg og anlegg og i jordbruket, oppvarming og industri sto for 10 prosent. Den siste fjerdedelen var biogene utslipp fra jordbruket i hovedsak metan og lystgass fra husdyrhold. Utslippene av klimagasser i 2020 i Stavanger slik de er beregnet av Miljødirektoratet, er vist i Figur 1-1

Figur 1‑1 Utslipp av klimagasser i Stavanger i 2020.Tonn CO2-ekvivalenter. Kilde: Miljødirektoratet [1].

For å redusere utslippene fra de fossile utslippskildene vil ulike former for ladeinfrastruktur være sentrale tema i strategien.

1.2 Elektrifisering og utslippsfrie transportmidler

Den sterke veksten i antall elbiler, i Stavanger som i resten av landet, krever en sterk økning i ladeinfrastrukturen. Elbilen er allerede dominerende i nybilsalget av personbiler og har en økende markedsandel for varebiler. Også innenfor lastebilmarkedet er elektriske kjøretøy i ferd med å bli konkurransedyktige, i første rekke for mindre og mellomstore lastebiler som kjører kortere turer. Det er rekkevidden som har vært den viktigste konkurranseulempen for elbiler, men denne ulempen er i ferd med å forsvinne i takt med at rekkevidden for nye elbilmodeller øker år for år. Denne utviklingen forventes å fortsette.

For de mindre kjøretøytypene har utviklingen skjedd raskest og er kommet lengst. Ved utgangen av 2020 var det ifølge SSB bare registrert én elektrisk lastebil eller kombibil i Stavanger kommune. I denne gruppen var det registrert 19 biler med gass som energibærer, uten at typen gass var angitt.

Sjøfart gjennomgår for tiden et teknologiskifte inn mot elektrifisering, blant annet for bilferger og hurtigbåter. Det er de senere årene investert betydelige beløp i landstrømanlegg for å redusere utslipp fra skip ved kailigge i Stavanger.

Figur 1‑2 Andel elbiler i Stavanger kommune 2015-2020 (kilde: Statistisk sentralbyrå). Framskrivning i figuren er fra 2022: Personbil framskrevet med samme relative vekst som for Rogaland i framskrivning gjort av Transportøkonomisk institutt (TØI) i 2019. Varebiler framskrevet med samme vekst som i TØIs nasjonale framskrivning. Den såkalte NTP-banen hos TØI er benyttet. Kilde: [2]. Norconsult utarbeidet sin rapport i 2021 med tall fra 2020.

De fleste nyregistrerte personbilene er nå elbiler, og det er et nasjonalt mål at alle nye personbiler skal være nullutslippsbiler i 2025. Økningen i antall elbiler i Stavanger de siste årene må derfor forventes å fortsette utover 2020-tallet. Dermed vil majoriteten av alle biler trenge lademuligheter om få år. I figuren er det gjort en framskrivning basert på en analyse fra Transportøkonomisk institutt i 2019 [2].

For at denne økningen i andel elbiler skal finne sted, må bilbruken ikke være begrenset av lademulighetene. Utbyggingen av ladeinfrastrukturen skjer i overveiende grad regi av kommersielle tilbydere og av eierne av transportmidlene selv, men kommunen vil på ulike måter kunne påvirke denne utviklingen i ønsket retning. Kommunen har gjennom sitt eierskap i foretaket Stavanger Parkering gjennomført ladetiltak i P-hus og på parkeringsplasser i byen.

1.3 Elektrisitet blir en knapp ressurs

Elektrifisering av transport og andre sektorer som ledd i Norges nasjonale klimapolitikk, vil føre til økt elektrisitetsforbruk, også i Stavanger og Rogaland. Elektrisitet vil derfor i økende grad bli et knapphetsgode som må forvaltes best mulig.

I Stavanger vil det særlig være nettets kapasitet til å levere elektrisitet i situasjoner med høyt elforbruk som kan være et problem. Dette kalles gjerne effektknapphet. I Stavanger er det allerede i dag knapphet på effekt i nettet i deler av Stavanger. Det gjelder særlig i nordre del av Stavanger kommune og deler av Stavanger sentrum ifølge Lnett.

Økt befolkning og økonomisk vekst i tillegg til den planlagte overgangen til elektrisk transport vil alle bidra til å forverre knapphetssituasjonen for effekt i Stavanger. Nettselskapet Lnett vil kunne levere økt effekt gjennom investeringer i nettet, i form av tiltak i nettstasjoner (transformatorer) og ved linjeforsterkninger. Dette er imidlertid kostnadskrevende. Utbygginger som bidrar til økt elektrisitetsforbruk, må derfor dekke noe av samfunnets kostnader for å kunne tilby denne energien. Utbyggerne må betale et anleggsbidrag til nettselskapet dersom det er nødvendig å investere i nettet.

Nettselskapet beregner investeringsbehov og dermed anleggsbidrag etter «førstemann til mølla»-prinsippet. Det vil si at de kundene som melder inn økt effektbehov, ilegges ingen eller små anleggsbidrag, fordi det er en del kapasitet i nettet til å dekke deres etterspørsel. Men de som melder inn etterspørsel senere, vil oppleve at nettkapasiteten er «brukt opp», slik at det må investeres i større tiltak for å løse opp flaskehalser i nettet. Det fører da til at anleggsbidragene disse kundene må betale blir betydelig høyere enn om de hadde vært tidligere ute. Dersom nye kunder kobler seg til nettstasjon mindre enn 10 år etter at nettstasjon ble etablert, skal de betale en forholdsmessig andel av anleggsbidraget.

Lenke til fullstendig ladestrategi for Stavanger kommune 2022-2026.