Handlingsplan for gatetun og miljøgater

Mål og visjoner

Beskrivelse av omfangHandlingsplanen omfatter gater og plasser innenfor Trehusbyen, dvs. Storhaug, Våland, Vestre Platå, Eiganes, Kampen og Bjergsted. Planlegging og opparbeiding av gater og plasser i Stavanger sentrum inngår ikke i handlingsplanen. Krav om opparbeiding av gater og uterom innenfor transformasjonsområdene i Urban sjøfront er nedfelt i rekkefølgebestemmelser i de enkelte reguleringsplaner, og inngår heller derfor ikke i denne  handlingsplanen.

Beskrivelse planområdet

Planområdet består i hovedsak av tett boligbebyggelse med relativt små tomter. Det er liten tilgang til lekearealer, og mye parkering skjer på gategrunn. De fleste gater har en bredde på ca. 12,5 meter med en kjørebanebredde (inkludert kantparkering) på 7-8 m. Gatene har varierende trafikkbelastning, og er, med unntak av en del gater på Vestre Platå, stort sett åpne for gjennomkjøring. Det er mye gjennomkjøringstrafikk til butikker og arbeidsplasser i og nært sentrum, og områdene er svært utsatt for fremmedparkering.

Beskrivelse av intensjonen med planen

Stavanger har vedtatt en overordnet kommuneplan som viser tung satsning på miljø og naturbaserte løsninger. Byen skal utvikles som en grønn spydspiss og bygges ut med fokus på at menneskene som bor i byen skal ha det bra. Vi skal blant annet ta i bruk naturbaserte løsninger for å utvikle og ivareta en sammenhengende offentlig grøntstruktur. Samtidig som vi skal gjøre det lettere å gå, sykle, reise kollektivt og kjøre utslippsfritt. Dette gjøres ved å planlegge grønne og frodige gatetun og miljøgater med smarte naturbaserte løsninger for opphold, drift og vedlikehold av grøntanlegg, strukturering og bruk av parkering, lading av elektriske transportmidler.Det legges stor vekt på medvirkning slik at vi får funksjonelle og estetiske gatemiljøer tilpasset lokale behov og identitet.

Gatetun og miljøgater i Stavanger

Gatetun og miljøgater er begge gatemiljøer hvor det  tilrettelegges for gange, opphold og lek Gatene ivaretar muligheten for å kjøre bil og parkere, men det legges størst vekt på at gaten skal oppleves trygg, fin og interessant for gående og myke trafikanter. Den største forskjellen på gatetun og miljøgater er at gatetun ikke har gjennomgangstrafikk eller kanter, det kan det være i en miljøgate.

Gatetun er tiltak som er bestemt i reguleringsplan og må tilfredsstille kravene i vegvesenets håndbøker. For at ett område skal kunne reguleres som gatetun må følgende kriterier være oppfylt:

• Området har ikke gjennomgangstrafikk
• Ingen bolig innenfor gatetunet har mer enn 300 meter å kjøre langs den mest hensiktsmessige veg ut av sonen
• Arealet skal være utformet uten oppdelingen i kjørebane og gangbane
• Fartsdempende tiltak er innført (alle kjøretøy som har tillatelse til å ferdes i området må kunne passere fartshindrene)
• Parkeringsplasser for biler er spesielt merket
• Inn- og utkjøring av området skjer ved kryssing av  kantstein

Miljøgater er strekninger og forbindelser med stor viktighet for bymiljøet. Gatene er ofte høyt belastet av flere interessenter. En standardheving og tilpassing til de forskjellige brukerne har til mål å bedre bomiljøet rundt gatene og synliggjøre forskjellige interesser. Miljøgater har også som mål å bedre opplevelsen og trygghetsfølelsen for de som bruker gaten ved å redusere farten og øke kvaliteten på omgivelsene.

Ved en stadig fortetning av byen og nye transportmidler blir belastningen på gatemiljøene hele tiden større. Det er ikke lengre bare barn på vei til/fra skolen som ferdes i gatene, men også syklister som skal til jobb. Gatemiljøer i og rundt skoler er spesielt viktige for skolebarn, mens gatemiljøer nært handlesenter og næringsfasaliteter er viktigere som transportårer til og fra jobb. Ett hvert gatemiljøprosjekt som gjennomføres har som mål å forsterke stedets identitet og bidra til bedre miljø samtidig som det ivaretar alle brukerne.

Lenke til handlingsplan/- liste

Handlingsplan for gatetun og miljøgater 2026–2029

Bakgrunn

Dette er en rullering av gjeldende plan Handlingsplan for gatetun og miljøgater 2021-2025.

Planen bygger på det strategiske arbeidet som er gjort i kommunen. Planen trer i kraft 1. januar 2026.

Regionalplan for Jæren og Søre Ryfylke:

«Planlegge for trygge og attraktive lokalmiljø, for reduserte klimagassutslipp, og for nullvekst i personbiltransport i storbyområdet».

Arealstrategien i Stavanger kommune:

«Gode bo- og nærmiljø: Utvikle bo- og næringsmiljø med grønne og inkluderende uterom der alle føler trygghet og tilhørighet.»

Transport og mobilitetsstrategien i Stavanger kommune:

«Gatene og byrommene utvikles som trivelige og trygge steder å ferdes gjennom»

Gåstrategi i Stavanger kommune:

«Det er viktig å dempe biltrafikken for å få et attraktivt og trygt gangnett»

I tillegg har kommunen mange ulike strategier som skal følges opp. I denne planen legger vi skybruddsplanen, områdesatsning på Storhaug, 1000 trær på Storhaug, aldersvennlige samfunn og universell utforming som viktige premisser i arbeidet med miljøgater og gatetun.

Retningslinjer for barn og unges interesser i planleggingen

Det er et nasjonalt mål å «sikre et oppvekstmiljø som gir barn og unge trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger […]» (Regjeringen, 2024).

Strategi

Med kommuneplanens arealdel vedtok Stavanger kommune en ny arealstrategi og transport- og mobilitetsstrategi for hele kommunen. Disse forankrer mobilitetspyramiden som prioriterer gående og syklende, og vektlegger gaten som byrom. Transport- og mobilitetsstrategien inneholder ulike delstrategier blant for gange og sykkel som omhandler hvordan vi skal utvikle gatene våre for å fremme gående og syklende. Den inneholder også en strategi for bilmobilitet som blant annet dreier seg om hvordan vi gir tilgang til bil i sentra og boligområder på en underordnet måte. Prinsippene og innretning på tiltakene som ligger i gjeldende handlingsplan for miljøgater og gatetun følger dette i sentrumsnære boligområder. Dette foreslår vi å videreføre i handlingsplan 2026-2029.

Definisjon

I statens vegvesen sin gateveileder står det: Veier er i hovedsak effektive transportårer mellom byer og tettsteder, mens gater har kvaliteter som gjør den som steder. I byer og tettsteder er gatene viktige arenaer for sosialt liv, opphold og ulike opplevelser og aktivitet. I samspillet mellom bebyggelse og grønnstruktur sanner gatene viktige byrom, som gir den enkelte gate sin egen karakter og særpreg.

Gater

«Gater kjennetegnes ved at den står i et nært forhold til bebyggelsen, som ligger langs en fast byggelinje og danner vegger i gaterommet. Trerekker, tette hekker og gjerder kan også fungere som vegger i et gaterom. Gatene danner en regulær eller irregulær rutenettstruktur, uten klar differensiering av trafikken. Gatenettet er først og fremst formet etter bystrukturen, ikke etter kjøretøyenes behov. En typisk gate har et symmetrisk oppbygd tverrsnitt som kan bestå av: kjørebane, kantstein med lukket drenering eller rennestein, fortau og bebyggelse.»

Tiltakskatalogen

Veien

«Veien er mindre avhengig av bebyggelsens plassering og utforming. Bebyggelsen er ofte frittliggende og regulert av en byggegrense. En veg har i mindre grad enn gaten betydning som romskapende element. Vegnettet er hierarkisk oppbygd, og vegens geometriske utforming bestemmes ut fra planlagt vegtype og dimensjonerende fart. En typisk veg tverrsnitt kan bestå av: skjæring/fylling, ensidig gang-/sykkelveg, grøft med åpen drenering og kjørebane.»

Tiltakskatalogen

Miljøgate

«En miljøgate er en hovedveg i et tettsted, som regel med gjennomgangstrafikk, med ulike fartsreduserende tiltak, tiltak som gjør vegen mer attraktiv for gående og syklende og tiltak som forbedrer stedsutviklingen og det estetiske inntrykket.»

Trafikksikkerhetshåndboken

Gatetun

«Gatetun er et område fortrinnsvis beregnet for opphold og lek hvor motorisert trafikk har begrenset tilgang og omfang. Kjørende er gjennom skilting pålagt å vike for gående og kjøre i gangfart. Det er heller ikke tillatt å parkere uten at det er anvist spesielt. Gatetun bør ikke være oppdelt i kjørebane og fortau og bør ikke ha gjennomgående høydeforskjeller i gatens tverrprofil.»

Håndbok N 100 Statens vegvesen

Handlingsplanen omfatter gater, oppsummert kan man si at gaten har tre funksjoner.

• Transport: Gaten skal sikre fremkommelighet og tilgjengelighet for alle trafikantgrupper
• Adkomst: Gaten skal sikre tilgjengelighet for personer og varer til boliger, forretninger, næringsvirksomhet, arbeidsplasser med mer
• Opphold: Gaten skal ha en sosial funksjon som arena for lek, rekreasjon, møteplass, handel, sosial interaksjon med mer

Målsetting

Stavanger kommune har mange ulike gater og veier. For å nå de ulike målene Stavanger kommune har er det viktig at gatene er trygge og attraktive for alle brukerne. Det skal være lett å forstå hvordan gatene skal brukes av de ulike brukerne. Gaten skal også heve kvaliteten på området gjennom materialbruk, beplanting og trær. I kommuneplanen er det definert et hovednett for sykkel, gange og bil. De fleste gater og veier må arealet deles av de ulike trafikantgruppene. Kommuneplanen sier at som hovedregel skal de ulike transportgruppene separeres. Det er ikke alltid det er plass til det. Det er da viktig å finne løsninger som sikrer trygg ferdsel for alle. Et tiltak for å nå målene er å gjøre boliggater mindre attraktiv for gjennomkjøring for bil og mer attraktiv og trygg for myke trafikanter.

Hovedmål

Vi skal utvikle trygge og attraktive gater for de som bor der, og de som ferdes i området.

Delmål

• Flere skal gå mer – Gåstrategien
• Flere skal sykle i et sammenhengende, attraktivt og trygt sykkelnett –Transport og mobilitetsstrategien
• Nullvekstmålet – Kommuneplanen og NTP
• 80 % reduksjon i klimagass – Klima og miljøplanen
• Naturbaserte overvannsløsninger – føringer fra Gatenormen

Tiltak

Miljøgater og gatetun har mange ulike utforminger. Det er flere forskjellige tiltak som kan brukes i gatene for å oppnå det vi ønsker å oppnå. På grunn av at gatene er veldig ulike på i struktur, beliggenhet og funksjon, vil det være ulike tiltak som blir brukt. Under er mange av tiltakene listet opp.

• Redusere fart
• Strukturere kryss
• Mer beplantning og trær
• Strukturere parkering
• Høy kvalitet på materialbruk
• Belysning
• Strukturere gateløp
• Fortau og bredere fortau
• Benker
• Elementer for opplevelse
• Bedre lesbarhet for alle trafikanter i gaten

Planavgrensning

Handlingsplanen omfatter gater innenfor Trehusbyen i tråd med arealstrategien. Trehus byen består av Storhaug, Våland, Vestre Platå, Eiganes, Kampen og Bjergsted.

Transformasjonsområdet Urban sjøfront er del av en utbyggingsavtale og er ikke med i denne planen.

Planområdet

Planområdet består i hovedsak av tett boligbebyggelse med relativt små tomter. Gatene har varierende trafikkbelastning, og det er mye gjennomkjøring og mye parkering. Noen av gatene er utenfor parkeringssone, og har mye fremmedparkering. Det blir stadig flere innbyggere i Stavanger kommune, noe som gjør at belastningen på infrastrukturen blir større. Gatene brukes av stadig flere, og det blir også flere ulike transportmidler i gatene. For å få ned transportbehovet skal vi bygge tettere og mer sentrumsnært. Det gjør at gatene og gatetunene får en viktigere betydning for bomiljøet i Stavanger.

Mange av gatene i planområdet har behov for en oppgradering for å kunne være med å nå de ulike målene både nasjonalt, regionalt og lokalt.

Kriterierer for prioritering

Det er mange gater i Stavanger kommune, for å oppnå de ulike målene i handlingsplanen må Stavanger kommune prioritere de gatene hvor vi får mest måloppnåelse for pengene. Handlingsplan for miljøgater og gatetun, bygger på handlingsplan for miljøgater og gatetun 2022–2025, og prioritert prosjektene som lå inne i HP 2022–2025 er prioritert etter følgende kriterier:

• Antallet trafikanter i gaten
• Antallet gjennomkjøringer
• Tilbudet til gående
• Tilbudet til syklende
• Overvannshåndteringen
• Området gaten ligger i
• Tilstanden til og opplevelsen gaten gir
• Hovednett sykkel eller gange
• Gate med lite grønnstruktur

Ressurser

I gjeldende Handlings- og økonomiplan 2024-2027 er det satt av 11 millioner hvert år til oppfølging av handlingsplan for miljøgater og gatetun.

Opparbeidelse av gater for å gjøre de tryggere og mer attraktive består ofte av å strukturere gateløpet for at alle trafikanter skal forstå trafikkbildet. Dette kan gjøres ved strukturering av parkering, mer beplanting, tydelig skilting og veivisning, overvannshåndtering og trær. Etablering av bredere fortau der det er mulig, og oppgradere fortau med materialer av god kvalitet

Kostnad for oppgraderingen kommer an på hvor mye som må gjøres i gaten, og lengden på gaten.

Samarbeid med vann og avløpsseksjonen eller andre med interesse i gaten kan gi samhandlingsfordeler både for kostander, og fremdrift. God samhandling skåner beboerne i gaten for gjentatt arbeid i gaten.

Gjenbruk av materialer i gaten, eller fra lager kan gi en god kostnadsbesparelse, og et mer bærekraftig prosjekt med at man slipper å produsere nye materialer.

Tidspunkt for oppfølging

Handlingsplanen er fireårig med rullering etter fire år.

De prosjektene som ligger inne i fireårsperioden er planlagt reguleres, prosjektert og/eller bygges i løpet av perioden. Prosjektene er i ulik fase av prosessen. Prosjektene gjennomføres når det er best i forhold til resurser og samhandling.

Prosjektutforming

Prosjektene reguleres, prosjekteres og bygges i henhold til

• Gatenorm for Stavanger
• Norm for utenomhusanlegg
• Håndbøker fra Statens vegvesen (blant annet universell utforming, Gateveileding og N100)
• Trafikksikkerhetshåndboken
• Sykkelhåndboken

Medvirkning

For å få til gode prosjekter og et godt bomiljø er beboerne i gaten er det viktig å involvere de som bor i gaten.

Medvirkning kan gjøres på flere måter, og prosjektet må finne en god måte å involvere beboerne. Det er spesielt viktig at barn, unge og eldre gis en økt medvirkning i prosessen med opparbeidelse at gatene i planen. For å få en bedre medvirkning, og flere perspektiver inn i prosjektet.

Prosjekter

Prosjektene som ligger inne i handlingsplanen er med noen unntak kun regulert til veiformål. Det betyr at det ikke har vært en prosess med utvikling av prosjektene, og at flere at de kan kreve en reguleringsendring.

At prosjektene ikke er ferdig utviklet betyr at det er knyttet stor usikkerhet til løsning og kostnader.

Mange av prosjektene er samarbeidsprosjekter med vann og avløp. Det gjør at fremdriften blir litt mer usikker.

Vi har i denne handlingsplanen valgt å sette av en årlig pott på 2 millioner for å opparbeide gatetun som er regulert.

Tabell

Tabellen viser hvilke prosjekter som er prioritert i denne handlingsplanperioden.

Prosjektene er prioritert etter kriteriene, og samhandling med vann og avløp.

Prosjektene er planlagt gjennomført innenfor planperioden.

Bydel	Gate	Beskrivelse / omfang	Grov kostnadskalkyle
Storhaug	Johannes gate	Oppgradering, etablere gatetun	8 millioner
Storhaug	Øvre Haukeli gate	Oppgradering	3 millioner
Storhaug	Øvre Suldalsgata	Oppgradering	3 millioner
Våland	Kong Carls gate	Oppgradering, etablere gatetun	6 millioner
Våland	Vålandsbakken	Oppgradering, etablere gatetun	8 millioner
Våland	Johan Thorsens vei	Oppgradering	8 millioner
Alle	Gatetun	Samlepott	8 millioner
SUM			44 millioner

Liste

Listen under er prosjekter fra gjeldende handlingsplan, 2021–2025, som ikke er gjennomført, eller det er en plan for gjennomføring.

Område	Gate
Storhaug	Langgata
Våland	Kong Carls gate
Våland	Vålandsbakken
Storhaug	Jelsa gata
Storhaug	Johannes gata
Storhaug	Øvre Suldalsvei
Storhaug	Øver Haukeli gate
Storhaug	Tau gata
Storhaug	Erichstrupsgate
Storhaug	Vaisenhusgate
Storhaug	Kongssteinsgata
Storhaug	Saudagata
Storhaug	Sandeidgata
Storhaug	Vikedalsgata
Storhaug	Hjelmelandsgata
Storhaug	Sandgata
Storhaug	Karlsminnegata
Våland	Johan Thorsens gate
Våland	Furrasgate
Våland	Byfogd Christensens gate
Våland	Folke Bernadottes vei
Våland	Tors gate

Gater som er oppgradert

Det er mange gater og gatetun som er blitt oppgradert som miljøgate og gatetun. Både som del av handlingsplan for miljøgater og gatetun, og av andre midler og aktører.

Det er mange ulike aktører som jobber med oppgradering av gatenettet i Stavanger kommune. Det gjør at flere gater og gatetun blir oppgraderte for å bli bedre gater og bo og ferdes i.

Bymiljøpakken bidrar med finansiering av flere prosjekter for å bedre trafikksikkerheten, og bedre forholdene for gående og syklende. Kommune har store byggeprosjekter som får rekkefølgekrav med opparbeiding av deler av gatenettet. Kommunen har også andre aktører som graver i gatenett og gjennom gravereglementet må oppgradere.

I listen under er gater som har stått på listen for handlingsplan for miljøgater og gatetun, og som er helt eller delvis opparbeidet.

Område	Gate	Begrunnelse / kriterier
Storhaug	Hetlandsgata	Bymiljøpakken - gange
Storhaug	Kirkegata	Sentrum skal ikke prioriteres her
Storhaug	Bergelandsgata	Spilt inn til Bymiljøpakken
Storhaug	Kongsgata	Bymiljøpakken
Storhaug	Brødre gata	Del av Nytorget, del opparbeidet rekkefølgekrav
Storhaug	Langgata	Nedre del er tatt Bymiljøpakken Sykkel
Storhaug	Hjelmelandsgata	Bymiljøpakken, sør for Avaldsnesgate
Storhaug	Sandgata	Del tas av skolegård, og noe er opparbeidet
Storhaug	Opheimsgata	Spilt inn i Bymiljøpakken Sykkel
Våland	Cort Adlers gate	Bygges i sammenheng med SBAX Fjernvarme
Våland	Rektor Steensgate	Bygges i sammenheng SBAX Fjernvarme
Storhaug	Asbjørn Kloster gate	Ved Nylund skole, er tatt
Storhaug	Erfjordgate	Bygges av Trafikksikkerhetsmidler
Våland	Furrasgate	Politisk sak – skal ikke oppgraderes
Våland	Peder Klows gate	Spilt inn til Bymiljøpakken
Våland	Tjodolvs gate	Bygget av Stavanger kommune
Eiganes	Møllegata	Bygges i SBAX
Storhaug	Karlsminnegata	Gatetun opparbeidet i gaten
Storhaug	Stiftelsesgata	Bymiljøpakken

Gatetun

Kommunen har mange gatetun som er regulert inn i ulike planer. I denne handlingsplanen har vi satt av to millioner per år i en samlepott for å etablere flere gatetun.

Prosjektbeskrivelse

Langgata

Langgata fra Pedersgata til Kirkestien på Storhaug.

Dagens situasjon:

• Gate med fortau på begge sider.
• Begge fortauene er under 2 meter bredde.
• Fortau mot øst er oppgradert langs hele strekket.
• Ny kantstein og heller fra Pedersgata til Hetlandsgata.
• Ny kantstein og asfalt fra Hetlandsgata til slutten av gata.
• Parkering i gaten på begge sider.
• Ikke strukturert Ikke trær eller annen beplantning i denne delen av gata.
• Noen trær rett nord ved Nytorget.
• Blandet bebyggelse: bolig/forretning/kontor

Hovednett:

• Ikke hovednett gange
• Ikke hovednett sykkel

Foreslått tiltak:

• Standardheving, strukturere parkering, beplantning

Begrunnelse:

• Atkomst for forgjengenere fra Storhaug til fiskepiren og Nytorget

Kong Carls gate

Kong Carls gate fra Musegata til Rektor Steens gate på Våland.

Dagens situasjon:

• Boliggate, med litt næring og kontor
• Parkering i gaten på begge sider, ikke strukturert.
• Ikke trær eller beplantning i denne delen av gaten
• Stengt for gjennomkjøring ved Rektor Steens gate

Hovednett:

• Ikke hovednett gange
• Ikke hovednett sykkel

Foreslått tiltak:

• Standardheving, strukturere parkering, beplantning

Begrunnelse:

• Skolevei til Våland skole

Vålandsbakken

Vålandsbakken på Våland

Dagens situasjon:

• Blindvei, først del opp til Johan Thorsens gata har fortau på begge sider.
• Ingen trær i gaten, eller beplantning i gaten.
• Bolig gate med forretning.

Hovednett:

• Ikke hovednett gange
• Ikke hovednett sykkel

Foreslått tiltak:

• Oppgradering, gatetun i enden

Begrunnelse:

• Viktig gangforbindelse ned mot bussveien.

Jelsagata

Jelsa gata fra Opheimsgata til Storhaugveien på Storhaug.

Dagens situasjon:

• Bolig gate med skole og butikk og næring.
• Fortau på begge sider, men platekantstein
• Parkering forbudt utenfor skolen, ellers parkering i gaten, ikke strukturert.
• Ingen trær eller beplantning i gaten.

Hovednett:

• Ikke hovednett sykkel
• Hovednett gange

Foreslått tiltak:

• Oppgradering 

Begrunnelse:

• Skolevei til Storhaug skole, hovednett gange fra Storhaug mot sentrum

Johannes gate

Hele Johannes gate Fra Parken til Erfjordgata på Storhaug

Dagens situasjon: 

• Boliggate med barnehage og næring.
• En stor trafostasjon
• Det er ingen trær eller beplantning i gaten
• Brede fortau på begge sider, parkering på begge sider ikke strukturert.
• Parkering forbudt ved barnehagen.

Hovednett:

• Ikke hovednett gange
• Ikke hovednett sykkel

Foreslått tiltak:

• Opparbeide gatetun i nordre del av gaten
• Strukturere parkering
• stramme opp kryss

Begrunnelse:

• Vei til barnehage og kirke med park.
• Knytte parken og gaten sammen med et gatetun i enden av gaten.
• Mye biltrafikk i gaten.

 

Øvre Suldalsvei

Bydel: Storhaug

Dagens situasjon:

• Boliggate som ender opp i parken ved Johannes kirke.
• Fortau på begge sider i starten av gaten.
• Parkering på begge sider av gaten ustrukturert.
• Parkeringsplass nederst i gaten.
• Ingen trær, plan mot parken.

Hovednett:

• Ikke hovednett gange
• Ikke hovednett sykkel

Foreslått tiltak: Oppgradering

Begrunnelse:

• Viktig gangvei mot Storhaug øst og inn mot parken og bussholdeplass.
• Grenser mot parkdrag.

Øvre Haukeligate

Øvre Haukeligate Fra Johannes gata til Nymannsveien på Storhaug.

Dagens situasjon:

• Boliggate som genser til gravlund.
• Smale fortau, ingen trær, men litt beplantning mot gravlund. 
• Enveis kjørt nedover, unntatt sykkel.
• Parkering i gaten?

Hovednett: 

• Ikke hovednett gange
• Ikke hovednett sykkel

Foreslått tiltak: Oppgradere

Begrunnelse:

•  Viktig gang og sykkeltrase mellom Storhaug og Storhaug øst.
• En god del biltrafikk ned mot Hugesundsgata.

Taugate

Dagens situasjon:

• Boliggate som grenser til gravlund.
• Fortau på begge sider med platekantstein,
• Ingen trær eller beplantning
• Enveis kjørt opp mot Nymannsveien
• Parkering i gaten, ikke strukturert

Hovednett:

• Ikke hovednett gange
• Ikke hovednett sykkel

Foreslått tiltak:

• Få inn beplantning, og strukturere parkering

Begrunnelse:

• Gang og sykkel trase mellom Storhaug og Storhaug øst

Erichstrupsgate gate

Erichstrupsgate fra Bergelandsgata til Langgata på Storhaug.

Dagens situasjon:

• Boliggate med kontor
• Fortau på begge sider
• Fortau mot sør er oppgradert med ny kantstein og asfalt på hele strekket, mor nord er fortau oppgradert i et kvartal mellom Langgata og Kongsteinsgata.
• Parkering i gaten på begge sider, ikke strukturert
• Ikke trær eller beplantning i gaten, men grenser mot park med tre rekke i østredel

Hovednett:

• Ikke hovednett gange
• Hovednett sykkel

Foreslått tiltak:

• Standard heving, strukturere parkering og beplantning

Begrunnelse:

Gang- og sykkeltrase fra Storhaug ned mot Stavanger stasjon

Vaisenhusgate

Vaisenhusgata fra Erichstrupsgate til Breibakken på Storhaug

Dagens situasjon:

• Boliggate med videregående skole og kulturbygg Stavangeren.
• Fortau på begge sider, ikke oppgradert.
• Parkering på begge sider. Noen parkeringsautomater.
• Ikke trær eller grønt i denne delen av gaten.

Hovednett

• Ikke hovednett gange
• Ikke hovednett sykkel

Foreslått tiltak:

Standard heving, strukturere parkering få inn trær og beplantning.

Begrunnelse:

Skolevei til Bergeland videregående skole

Kongsteins gate

Kongsteinsgate fra Erichstrupsgate gate til Breibakken på Storhaug.

Dagens situasjon:

• Boliggate med videregående skole
• Fortau på begge sider, oppgradert ved Bergeland videregående skole med heller. 
• Tre plantet ved Bergeland vgs, og vei oppgradert med stein.

Hovednett :

• Ikke hovednett gange
• Ikke hovednett sykkel

Foreslått tiltak: oppgradere

Begrunnelse: skolevei til Bergeland videregående skole

Saudagata

Hele Saudagata fra Lysefjordgata til Birkelandsgata på Storhaug.

Dagens situasjon:

• Enden av gaten i øst mot Lysefjordgata går delvis langs kirkegård, der er det kun fortau på ene siden.
• I vest grenser deler av gaten mot en park, der er det bare fortau på ene siden.

Hovednett:

• Et kvartal av gaten er hovednett sykkel
• Ikke hovednett gange

Foreslått tiltak: Oppgradere

Begrunnelse: gang- og sykkeltrase fra Storhaug mot Våland og Stavanger stasjon.

Sandeid gate

Sandeidgata fra Hjelmelandsgata til Jelsagata på Storhaug.

Dagens situasjon:

• Boliggate som grenser til Storhaug barneskole.
• Innkjøring forbudt fra begge sider.
• Fortau mor nord, oppgardert med heller. Ikke fortau mot skole.
• Opphevde kryss.

Hovednett:

• Ikke hovednett sykkel
• Ikke hovednett gange

Foreslått tiltak: oppgradere

Begrunnelse: skoleveien Storhaug skole

Vikedals gate

Vikedalsgata fra Sandsgata til Opheimsgata på Storhaug.

Dagens situasjon:

• Boliggate med St Svithun ungdomsskole.
• Fortau på begge sider
• Ikke trær eller grønt i gaten

Hovednett:

• Ikke hovednett gange
• Ikke hovednett sykkel

Foreslått tiltak: oppgradere

Begrunnelse: skolevei St Svithun ungdomsskole

Hjelmelandsgata

Hjemlelandsgata fra Sandeidgata til enden av gata på Storhaug.

Dagens situasjon:

• Et kvartal med fortau på begge sider
• Parkering i gaten på begge sider
• Del av hjertesone Storhaug skole

Hovednett:

• Ikke hovednett gange
• Ikke hovednett sykkel

Foreslått tiltak: oppgradere

Begrunnelse: skolevei Storhaug skole

Sandsgata

Sandsgata fra Nedstrandsgata til St Johannes kirke på Storhaug.

Dagens situasjon:

• Boliggate, kirke i enden.
• Fortau på begge sider med heller, trær i hele gaten og flere plantefelt.
• Mangler fortau et sted der det er fjell.
• Parkering på begge sider, strukturert med innsnevring

Hovednett:

• Ikke hovednett gange
• Ikke hovednett sykkel

Foreslått tiltak: oppgradere

Begrunnelse: gang- og sykkeltrase på tvers av Storhaug

Karlsminne gate

Karlsminnegata fra Asbjørns gate til Bue gata på Storhaug.

Dagens situasjon:

• Boliggate, med parkering på begge sider.
• Noen trær i gaten, lekeplass der det er regulert gatetun er opparbeidet

Hovednett:

• Deler er hovednett gange
• Ikke hovednett sykkel

Foreslått tiltak: oppgradere

Begrunnelse: gang og sykkeltrase til og fra Midjord idrettsanlegg

Johan Thorsens gate

Johan Thorsens gate fra Musegata til Jørgen Moes gate på Våland.

Dagens situasjon:

• Bolig gate, fortau på begge sider
• Ingen trær eller beplantning i gaten.
• Parkering på begge sider, ustrukturert
• Nederste del mot Musegata er fortau mot nord oppgradert med ny kantstein og asfalt

Hovednett:

• Ikke hovednett gange
• Ikke hovednett sykkel

Foreslått tiltak: oppgradere med ny kantstein, trær, og beplantning. Strukturere parkering

Begrunnelse: viktig tverrforbindelse for gang og sykkel fra Våland ned til bussveien og Paradis stasjon. Mye biltrafikk, og mye parkering.

Furres gate

Furras gate fra Asbjørnsens gate til Peder Klows gate på Våland.

Dagens situasjon:

• Største del av gaten har veldig smale fortau, i dårlig stand.
• Innkjøring forbudet fra Storgata og sør over unntatt sykkel. 
• Ingen trær eller beplantning i gaten
• Parkering i gaten på begge sider, ustrukturert
• Nederste del mot Peder Klows gate er oppgradert med ny kantstein og asfalt

Hovednett:

• Ikke hovednett sykkel
• Ikke hovednett gange

Foreslått tiltak: oppgradere kantstein

Begrunnelse: tverrforbindelse fra Våland mot bussvei og sykkelstamveien

Byfogd Christensens gate

Hele Byfogd Christensens gate fra Musegata til Jørgen Moes gate på Våland.

Dagens situasjon:

• Store deler av gaten har ikke fortau, fra Jørgen Moes gate til Fridas gate.
• Fra Fridas gate til Rogalands gate er det smale fortau med oppgradert kantstein.
• Fra Rogalandgata til musegate er det ikke fortau, det er blind vei med trapp med til musegata og trapp videre til Lagårdsveien.

Hovednett:

• Ikke hovednett sykkel
• Ikke hovednett gange

Foreslått tiltak: oppgradere

Begrunnelse: gang og sykkelforbindelse på Våland

Folke Bernadottes gate

Hele Folke Bernadottes gate, fra Armauer Hansens gate til Vålandshaugen på Våland.

Dagens situasjon:

• Det er fortau på begges sider i hele gaten, det er parkering på en side i nederste del, og parkering på begge siden fra Tors gate og opp. Der er det ikke soneparkering. 
• Det er ikke trær eller beplantning i gaten.
• En innsnevring i gaten rett nord for Torgny S gate

Hovednett:

• Ikke hovednett sykkel
• Ikke hovednett gange

Foreslått tiltak: oppgradere kantstein, strukturere parkering, få inn trær og beplantning.

Begrunnelse: gang og sykkel forbindelse fra Våland mot sykehus og bussforbindelse

Tors gate

Hele Tors gate fra Folke Bernadottes vei til Johan Thorsens gate på Våland.

Dagens situasjon:

• Bolig gate fortau på begge sider
• To innsnevringer, en sør og en nord i gaten
• Ingen trær eller beplantning i gaten
• Parkering på begge sider

Hovednett:

• Ikke hovednett sykkel
• Ikke hovednett gange

Foreslått tiltak: oppgradering

Begrunnelse: gang og sykkeltrase på Våland