Kunsten inntar sjøkanten

Kart over kunstverkene

Kunstløypa går mellom Paradis, langs Consul Sigval Bergesens vei og Felleskjøpet i Hillevåg. Bildet over viser plasseringen av de ulike kunstverkene. Du kan laste ned pdf-versjon av kartet her.

Hvorfor skjer dette?

Litt om kunsten

• Kunstnerne Hans Edward Hammonds og Maiken Stene kaller seg «Paradise Rangers» og er et selvutnevnt parkvesen som patruljerer strekningen og vokter den urbane villmarken. Les mer
• Line Anda Dalmar har kartlagt området gjennom samtaler med mennesker som har en tilknytning til sjøkanten. Dette presenteres som lydcollage på ulike steder i området. Les mer
• Christine Hansen har arrangert fotokurs med ungdommer og engasjerte innbyggere, og utvalgte bilder henges opp som banner på gjerder. Les mer
• Sandra Vaka stiller med skulpturer i form av overdimensjonerte sugerør der regnvann blander seg med blader og søppel og danner et eget kretsløp. Les mer
• Eivind Egeland sine kunstverk er inspirert av signalflagg og seil, for å synliggjøre vinden og passerende skyer som et bilde på tid, endring og vekst. Les mer
• John Derek Bishop har laget lydinstallasjoner som lar oss oppleve sjøen og nærområdet på en ny måte. Les mer
• Martyn Reed har med seg kunstnerne Bahia Shehab og Frode Felipe Schjelderup i en utforsking av landskapet mellom det bebygde og det ubebygde. Resultatet er blitt poesi som reflekterer over tema omkring mangfold og utenforskap. Les mer

Kunsten blir stående ut oktober. Les mer om kunsten og kunstnerne lenger nede. 

Her er informasjon om kunsten og kunstnerne. Du kan også scanne QR-koder på skilt ved hvert kunstverk.

Paradise Rangers

Paradise Rangers er et selvutnevnt parkvesen som vokter over den urbane villmarken langs sjøkanten i Paradis og Hillevåg. Parkvesenet består av billedkunstnerne Hans Edward Hammonds og Maiken Stene, og er et kunstprosjekt som kombinerer performance, feltarbeid og undersøkelser av regelverk rundt vern av natur i urbane omgivelser. Prosjektet har som mål å bygge kunnskap og utvikle nye metoder som skal bidra til å beskytte naturen fra kommersielle og institusjonelle interesser.

Paradise Rangers bygger et arkiv av filmer, intervensjoner, artikler og intervjuer som problematiserer naturens plass i byutviklingen. Arkivet skal være en ressurs og en innsikt som gir en bedre forståelse av naturens rolle i byen, og hvordan de byråkratiske prosessene i byutvikling fungerer. Her kan du følge Paradise Rangers på Instagram.

Paradise Rangers er et Velferden UTE-prosjekt. Velferden UTE er Sokndal Scene for Samtidskunst sin nyeste programkategori. Velferden UTE leverer kunstneriske tjenester, erfaringer og perspektiver med utgangspunkt i Velferdens program, metode og tematiske søkelys.

Fotovandringer Sjøkanten

Christine Hansen har utforsket hvordan et fotokurs langs Sjøkanten kan skape fellesskap og ny tilhørighet til stedet. Det å se omgivelsene gjennom et fotoapparat gjør noe med hvordan vi forholder oss til dem, og kan utfordre ideer om det estetiske. Hva er et godt motiv? Er det kun det spektakulære som skal fotograferes? Eller kan det som fremstår som uviktig og ordinært være utgangspunkt for et godt bilde? Med seg på vandringene har Hansen har hatt skoleelever fra ungdomsskolene Kristianlyst og St. Svithun, i tillegg til politikere, forskere og folk knyttet til området.  

Christine Hansen er en Stavangerbasert kunstner, fotograf og kunsthistoriker. Hun har master i fotografi fra Kunsthøgskolen i Bergen (2000), og doktorgrad i kunsthistorie fra Universitetet i Bergen (2012). Hansen har undervist på Kunstakademiet i Bergen i tillegg til Universitetet i Stavanger og Bergen. Arbeidene hennes tar ofte utgangspunkt i konkrete landskaper og steder som hun arbeider med over tid, for å reflektere over tid, miljøspørsmål og landskap.

Samtaler - kartlegging langs et område

Gjennom samtaler med mennesker som på ulik måte har tilknytning til sjøkanten har billedkunstner Line Anda Dalmar laget en lydcollage. Denne består av små og store historier, minner, visjoner, og drømmer. Historiene varierer fra det strengt analytiske til det fabulerende. Prosjektet er en kartlegging av et område gjennom samtaler, det både introduserer lytteren til området og gir stedene et menneskelig ansikt. Dalmar er interessert i de små historiene som ligger imellom de store, og hvordan disse som helhet skaper et bilde og en dypere forståelse av stedene.

Verket formidles gjennom tre sensorstyrte høyttalere, én plassert i busskuret i bakken ned mot Hillevåg båthavn, én i parken overfor Pådrivhuset i Hillevåg og én i Paradis utenfor Terje Viken roklubb. Når publikum passerer høyttalerne avspilles en historie, dersom de går forbi igjen avspilles en ny. Høyttalerne i Hillevåg båthavn og i Paradis inneholder 45 historier hver, mens høyttaleren utenfor Pådriv inneholder 74 historier.

Her er alle lydklippene

Line Anda Dalmar (1983) bor og arbeider i Trondheim. Hun er utdannet fra Konstfack i Stockholm (MA) og Kunsthøgskolen i Bergen (BA). Dalmars arbeider dreier seg ofte om minner om steder og landskap, og en utforskning av tid og rom. Natur og endringer i landskapet er et gjennomgående tema. Arbeidene tar ofte utgangspunkt i feltstudier i ulike landskap, både nære og fjerne.

Takk til: Else Grete Ånestad, Sissel Gro Jenssen, Espen Birkeland, Åse Lill Søreide, Steinar Lyse, Johanne Bernice Skjæveland, Ingrid Sekse, Inger Brun, Kjetil Enoksen, Siri Borge, Jarl Hellevik, Magne A Nilsen, Leif Kjetil Skjæveland, Ole Nordland, Mette Vabø, Terje Bersagel, Grete Aalgaard Clark, Kjell Pahr-Iversen, Engwall Pahr-Iversen, Tore Pang, Jan Amundsen, Kristin Hoffmann, Sofia Isabell Greenall, Marius Stangenes, Stian Robberstad, Brit Lyse og Carmen Maria Andreu.

Blafre

Eivind Egeland sine verk til Sjøkanten henter inspirasjon fra navigeringsverktøy som signalflagg og seil. Motivene er trykket på flagg og en vindsokk i stort format. Slik vil verkene synliggjøre vinden og dens retning, og avhengig av dens intensitet – motivet. Vind og passerende skyer er et godt bilde på tiden som går, og med den endring og vekst. Bildene er stemningsfulle og lekne og består av nye fotografier inspirert av Egeland sin egen opplevelse av Paradis og fremtidsvisjonene for området slik han oppfatter dem. Disse består av provisoriske stilleben, intime portrett og landskap, eller utsikt. Alle forholder seg til lek og komposisjon, og til hjemmet og menneskene i det da Paradis i stor grad vil romme nettopp dette.

Eivind Egeland (født 1981), bor og arbeider i Stavanger. Egeland har sin utdannelse fra Kunst- og designhøgskolen i Bergen og Oslo Fotokunstskole. Han jobber hovedsakelig med video og fotografi, men også med installasjoner og skulptur. I hans arbeider er det ofte portrett og skildringer av mellommenneskelige relasjoner som står sentralt. Han er på let etter historier og uttrykk som kan fortelle oss hva det vil si å være et menneske i vår samtid.

Thirsty

Til Sjøkanten har Sandra Vaka videreutviklet nye Thirsty-skulpturer, som er overdimensjonerte sugerørlignende skulpturer. I utstillingsperioden vil mange av skulpturene fylles opp med regnvann og nedfall, som i sin tur vil være et resultat av de klimatiske forholdene verkene settes inn i. Over tid vil vannets sirkulasjon gjennom sugerøret lage en naturlig cocktail, sammenblandet av tilfeldig søppel fra publikum eller blader som faller ned i skulpturen. Kontrasten mellom regnvannet som samles i sugerørene i de fire månedene skulpturene er oppe, og sjøvannet, er spennende å utforske. Det inviterer tilskueren til å observere vannets skiftende tilstand.

Sugerøret representerer dekadens og overflod, og har i dagens klimadebatt blitt et symbol for sløseri. Skulpturene er som etterlevninger fra en fest som tilskuerne aldri ble invitert til, men som de likevel må håndtere konsekvensene av. Vaka er interessert i uttrykket rester etter fest og moro gir, som et symbol på neste generasjoners oppvask etter forbruksfesten vi har i dag, sett ut ifra et klimaforandring-perspektiv.

Sandra Vaka (født 1980) bor og arbeider i Stavanger og Berlin. Hun har sin utdannelse fra Kunsthøgskolen i Oslo (BA), og Det Kongelige Danske Kunstakademi (MA). Vaka arbeider hovedsakelig med fotografi, skulptur og installasjoner. Hennes praksis dreier seg ofte om hvordan vi forholder oss til klimaendringer, teknologi og forbruk, men også til kroppslige og sanselige erfaringer.

Lyden av Sjøkanten

John Derek Bishop har laget lydinstallasjonen «Lyden fra Sjøkanten» som består av to steiner på Essotomten. Temaet for den skulpturelle installasjonen er lydene langs sjøkanten. Lyden tar i bruk opptak av vann for å skape musikk av sjøen og vannet som er en essensiell del av Hillevåg og Paradis. Vannet brukes blant annet til å frakte varer inn og ut av bydelen (Felleskjøpet og Skretting), til å vaske kornet som det brygges øl av (Lervig og Salikatt), osv. Vannet i området brukes også til glede og rekreasjon, som bading, fisking og båtliv. John Derek Bishop ønsker å skape undring; hvor kommer lyden fra? Hvordan kan sjøen høres ut som et orkester? Hvordan er lyden under vannet i nærområdet? 

Bishop har spilt inn lyder i Hillevåg og Paradis-området, og har kun brukt disse lydene til å komponere lydinstallasjonen. Lyd er innspilt med ulike typer mikrofoner, blant annet en hydrofon som spiller inn lyd under vann. De innspilte lydene er så blitt manipulert med ulike former for hardware og software samplere. Resultatet har blitt ulike lydbilder som reflekterer området, både hva det er og hva det kan komme til å bli. Lyden skal sette i gang fantasi og kanskje gi lytteren et nytt syn på området enn de tidligere har hatt. Det er også ment å vekke nysgjerrighet over hvor lydene kommer fra og hvor kreativt lyder kan brukes fra kun et geografisk område. Kreativiteten skal stimulere til hvordan dette området kan utvikles og bli i fremtiden nå som det er under store omveltninger.

Installasjonen består av to steiner på tre tonn hver, som ble sprengt ut i et lokalt byggeprosjekt. Hver stein består av en unik komposisjon som varer en time og går i loop, dermed kan lytteren tilbringe to timer for å oppleve hele verket. Lyden står på kl. 10-22 hver dag. 

Bishop (f. 1985) er lydkunstner og komponist bosatt i Stavanger, og har tidligere laget flere lydinstallasjoner utendørs. Han er aktiv musiker og ble i 2017 nominert til Spellemann for sitt soloalbum på Jazzland Recordings. I 2020 ble Bishop utnevnt til årets Stavangerkunstner av Stavanger kommune. 

 

Third Landscape

«Det tredje landskapet» er et begrep som stammer fra den franske botanikeren og forfatteren Gilles Clément. Begrepet beskriver landskap som befinner seg mellom det bebygde og det ubebygde, og hvor utviklingen etter menneskenes inngrep har blitt overlatt til naturen. Det kan være forsømte områder, sumper og myrer – men også veikanter, områder under broer og langs jernbanen. Det tredje landskapet har et rikt biologisk og kulturelt mangfold. Her blomstrer kreativiteten naturlig, gjennom tagging, sjablonger og andre uttrykk.

«Third Landscape» er produsert av Martyn Reed, og utførende kunstnere er Bahia Shehab og Frode Felipe Schjelderup. Prosjektet består av dikt på vegg, og utforsker temaer omkring mangfold, fortrengning og bevegelse. Prosjektet skal legge til rette for dialog på tvers av alder, kjønn og rase, og er inspirert av graffiti langs togsporene og undergangene i området. Gjennom «Third Landscape» ønsker Shehab og Schjelderup å synliggjøre, og forsterke de stemmene som allerede er aktive i området.

Frode Felipe Schjelderup (født 1982) bor og arbeider i Stavanger. Ifølge Schjelderup ville «livet uten Tourettes syndrom og autisme vært for normalt og ubetydelig». Han definerer sin kunst som «outsider art», det vil si kunst som er produsert av de som befinner seg på utsiden av samfunnet. Verket til Sjøkanten er tatt fra en av Schjelderups mange dagboknotater fra tiden under pandemien. Shjelderup er representert i Nasjonalgalleriets åpningsutstilling «Jeg kaller det kunst». Dette verket er hans første i det offentlige rom.

Bahia Shehab (født 1977) er fra Beirut, og bor og arbeider i Kairo. Hun er en multidisiplinær kunstner, designer, aktivist og historiker. Hennes arbeider dreier seg ofte om forholdet mellom den moderne arabiske identiteten og kulturarven. Shehab bruker historien til å forstå nåtiden, og for å finne løsninger for fremtiden. Hun er opptatt av hvordan kunsten kan brukes som et middel for sosial endring, og utforsker tema som handler om identitet og kvinners rettigheter.

 

Hvem står bak?

Kunstprosjektet er et samarbeid mellom kommunens Smartby-avdeling, kulturavdelingen og avdeling for byutvikling som holder på med områderegulering i Hillevåg og områderegulering for Paradis. Vi har blant annet fått penger fra KORO, innovasjonsmidler fra Stavanger kommune og kunstmidler fra Rogaland fylkeskommune. Universitetet i Stavanger og Rogaland kunstsenter er også med på laget. 

Takk til: Bane Nor, Hillevåg Hagesenter, Pådriv, Stavanger sentrum AS, Stangeland Maskin, Stavanger motorbåtforening, Roklubben Terje Viken, Kvalaberg skole, Våland skole, St Svithun skole, Kristianslyst skole.

Esso-tomten i Hillevåg er et av stedene kunstnerne utforsker.