Halvårsrapport høst 2020

“Vi har fått 150 000 kr til ungdomsklubben vår av lokalpolitikerne, hurra! Nå skal vi få bestemme hva pengene skal brukes til.”

Med fremveksten av nye teknologiske plattformer antas det at også innbyggerne forventes å bli lyttet til og bli mer involvert i ulike typer beslutningsprosesser. Folkebudsjettering er en spennende metode hvor innbyggere er med og forvalter felleskapets penger. I Helsinki, Barcelona og Reykjavik har innbyggerne etter hvert god erfaring i å delta i folkebudsjettering, og tilliten til demokratiet og myndighetene har økt etter at de innførte nye plattformer for digital involvering.  

Her i Norge tester smartbyene plattformene Decidim og Your priorities for å lære mer om digitale verktøy og mer transparente prosesser hvor innbyggerne er med.

Begynner med ungdommene

Testene skjer i samarbeid med Områdesatsingen på Storhaug, Ungdom og fritid og Smartby, og utføres sammen med ungdommer som går på ungdomsklubbene i Hillevåg og på Storhaug i alderen 13 – 15 år. Ungdommene skal selv være med og forvalte et budsjett på til sammen 300 000 kr til bruk i ungdomsklubbene. Hva som er viktig for de unge prioriterer de selv, diskuterer forslagene og så stemmer over dem.

Administrasjonen får testet hvordan det er å iverksette utenifra- og inn perspektivet i sine planer og tiltak. Testen avsluttes i mars 2021. By- og samfunnsutvikling skal også teste Decidim med oppstart i desember 2020.

“Å være ungdom i dag er taus kunnskap. Hva om voksne kunne se og høre verden gjennom unges øyne og ører?”

Det bør være enkelt å forstå og gi innspill i planarbeid, delta i beslutninger om hvordan fellesgodene skal forvaltes og kunne legge opp til debatt om temaer de unge selv brenner for. Vi ønsker å få flere unge mellom 15 – 19 år (videregående skolealder) til å oppleve at det er meningsfullt og enkelt å delta i utviklingen av sin egen bydel. I samarbeid med Områdesatsingen på Storhaug og Ungdom og fritid har vi startet prosjektet UngLab. I løpet av prosjektperioden skal vi finne ut hva som motiverer unge til å delta i samfunnsdebatten og videre teste ut gode kanaler sammen med ungdommene.   

For å starte prosjektet trengte vi å forstå unge. Vi tok utgangspunkt i at unge snakker best med unge og ansatte 13 ungdommer som snakker flere språk i tillegg til norsk og engelsk til å gjøre innsiktsarbeid. Til sammen mestrer ungdommene hindi, urdu, punjabi, polsk, tyrkisk, amharisk, fransk, gresk, somalisk, dari og arabisk.

Ungdommene fikk opplæring i intervjuteknikk og hypoteseskriving. De valgte selv spørsmål de opplevde som viktige for ungdom. Rundt 60 intervjuer er loggført og analysert sammen med ungdommene. Resultatene er tatt med videre til å utvikle piloter som skal være med og løfte frem stemmene til unge på Storhaug og motivere dem til å delta i diskusjoner om spørsmål som omhandler dem. Ungdommene deltar også i testingen av plattformene Decidim og Your priorities som omhandler folkebudsjettering.

Samskaping kan defineres som prosesser hvor to eller flere aktører etablerer et tverrfaglig og likeverdig samarbeid for å løse et felles problem. Målet er å skape nye og bedre løsninger.

I samarbeid med Universitetet i Stavanger, Nordic Edge AS og Smartby ble landets første Samskapingsskole arrangert denne høsten, med eksamen i desember 2020. 25 studenter har gjennomgått kurset og lært mer om samskapingsprosesser både i teori og praksis, og hvordan legge til rette for, forankre og lede slike prosesser.

Studentene kommer fra hele landet og er en miks av offentlige og private ansatte som jobber sammen. Studiet gir 10 studiepoeng. Samarbeidet har mottatt 1,3 millioner kroner fra Kompetanse Norge og midlene brukes til å videreutvikle og gjennomføre to runder med Samskapingsskolen. I Stavanger kommune har ti ansatte deltatt på kurset og fungerer som samskapingsagenter innad i organisasjonen.

Smartbyavdelingen har tatt initiativ til en intern samskapingshub i kommunen. Målet er å bruke hubben som en arena til å trene på nye metoder innen samskaping, tjenesteinnovasjon og servicedesign som flere ansatte i kommunen tar etter- og videreutdanningskurs i. Samskapingshubben er åpen for alle ansatte som ønsker å delta, men i startfasen består den primært av deltakere fra Smartby, Næring og Innovasjon og digitalisering.

Dette året har vi utviklet og testet byens første mobilitetspunkt i Hillevåg. Et mobilitetspunkt er et område der du kan finne ulike delte transportløsninger som passer din reise. På Hillevåg torg har vi blant annet bysykler, sparkesykler, delingsbiler og bussholdeplass like ved. Målet er å gjøre dine hverdagsreiser enklere.

I prosjektet testet vi ulike mobilitetsløsninger sammen med innbyggerne. Vi brukte designmetodikk for å få en bedre forståelse av innbyggernes behov og vaner for å lage en god tjeneste som blir brukt.

Vi brukte våren på å prototype mobilitetspunktet, så har vi justert og ferdigstilt innholdet i høst. Mobilitetspunktet ble offisielt åpnet av varaordfører Dagny Sunnanå Hausken i september. Prosjektet ble gjort i samarbeid med Kolumbus, miljøavdelingen og Park og vei i kommunen. 

Vi har etablert et pilotprosjekt sammen med Smartbyen Narvik om formidling av kunst i sentrumslokaler og –utearealer. Prosjektet baserer seg på en DOGA-pilot fra 2016 – 2018: “Levende lokaler”. Under NAL (Norske arkitekters landsforbund) sin BYLIV-konferanse i oktober holdt Stavanger og Narvik en oppstarts-workshop for kulturinstitusjoner, utviklingsselskaper og tomteeiere. Nå jobber vi med å sikre finansiering til piloten som skal gjennomføres i Stavanger i 2021.

Prosjektet bør sees i sammenheng med prosjektene utviklingsprogram for produsenter og kunst som kunnskap i byutvikling. 

Et fagprogram for videreutvikling av både unge, nyetablerte produsenter og profesjonelle og erfarne produsenter. Prosjektet er et samarbeid med Aberdeen, Manchester, Reykjavik, Narvik og Ærø, og det er søkt midler fra Erasmus+ nå i november. Målet er utvikling av kulturbransjen i regionen, gjennom kompetanseheving, etablering av nettverk og samarbeid mellom produsenter i flere byer og utvidelse av erfaring og praksis. Se mer informasjon om kulturprodusentene.  

Sammen med by- og samfunnsplan utforsker vi bruk av kunstnerisk forskning og praksis i reguleringsplaner og arealutvikling. Det er i høst søkt om både interne og eksterne midler til et samarbeid mellom kunstnere og planleggere på ESSO-tomten på Hillevåg og Paradisområdet, hvor kunstnerne bidrar med stedsanalyser, innsiktsarbeid og medvirkningsprosesser. KORO, det nasjonale kompetansesenteret for kunst i offentlig rom, er svært interessert i å følge innovasjonsarbeidet Stavanger kommune nå gjør for å utfordre de etablerte strukturene og prosessene innen byutvikling.

Etter en henvendelse fra Rhizome til Kunsthall Stavanger, inngikk Smartbyen Stavanger et partnerskap for å tilgjengeliggjøre Sevenonseven (7x7) i Stavanger.

Sevenonseven (7x7) er en plattform/konferanse som eies og drives av organisasjonen Rhizome og New Museum i New York, USA. Deres samarbeid gjennom 7x7 handler om å fremme nyskaping, innovasjon og teknologiutvikling i et kunstfaglig perspektiv. Det gjør de blant annet gjennom å koble syv forskere og gründere innen teknologi og forskning med syv internasjonalt anerkjente kunstnere. Disse parene inviteres til å samarbeide om å skape noe nytt – ideer, konsepter, produkter, tjenester eller annet. Kunsthall Stavanger arrangerte 7x7 digitalt i 2020 gjennom nettstedet https://7x7.no/nb/.
 
Kun to ganger før har 7x7 blitt arrangert utenfor New York: i London (2013) og i Beijing (2018).

Smartbyen har samarbeidet med Martyn Reed og Nu Productions med å utforske mulighetene for digital formidling og historiefortelling gjennom Google sin Arts & Culture-plattform. Prosjektet gir innsikt og kunnskap om praktiske, juridiske og økonomiske forhold tilknyttet løsningen. I tillegg vil vi kartlegge hvordan brukerne oppfatter og bruker slike plattformer. Nå er tre fortellinger fra Stavanger publisert.

I desember lanserte kommunen en virtuell modell av domkirken som gjør det mulig å få en digital opplevelse av kirken nå som den er under rehabilitering. Prosjektet ble ledet av Kart og digitale tjenester, med samarbeidspartnere som smartby, kultur, kommunikasjon og byantikvaren.

Smartbyen Stavanger har, etter oppfordring fra Innovasjon Norge, innledet et internasjonalt samarbeid med smartbyene Konza i Kenya og Trondheim kommune, støttet og finansiert av NOREC. Dette er et gjensidig kompetansehevingsprosjekt med mål om utveksling av medarbeidere mellom byene.

Partenes første møte var under Nordic Edge 2019, og byene møttes til prosjektutvikling og trening på utveksling i Nairobi i februar 2020. Der var det også besøk til Konza, smartbyen kenyanske myndigheter bygger fra bunnen av.

 
Partene avtalte tre områder for videre samarbeid:

1. Data
   1. Samling, styring og tilgjengeliggjøring av data til bruk i arbeidet med FNs bærekraftsmål.
   2. Deling av data for transparens og næringsutvikling.
2. Økosystemer for samskaping og innovasjon
3. Innbyggerinvolvering

Gitt koronasituasjonen er utveksling satt på hold, og videre arbeid er i samråd med NOREC planlagt virtuelt.

Som en del av det nordiske smartbynettverket deltar vi i to prosjekter under paraplyen Nordic Healthy Cities. Det første prosjektet har navnet «Nordic Livable Neighbourhoods». Dette er et prosjekt der vi skal kartlegge hvordan matlandskapet vi omgir oss med og den grønne infrastrukturen vi har tilgjengelig påvirker nabolagene. Prosjektet tar for seg matsikkerhet, kunnskap om kosthold, dyrking av egen mat og næringsutvikling. Stavanger kommune er deltaker i prosjektet.

Det andre nordiske smartby-prosjektet vi deltar i handler om å utforske mulighetene som ligger i dataen som blir samlet av smartklokker som Fitbit og Polar. Av å samle store mengder anonymiserte data ønsker vi å kartlegge hvordan folk bruker byen og omgivelsene rundt. Men den innsikten kan vi få et bedre beslutningsgrunnlag når vi skal planlegge forbedringer og utbygginger i samfunnet. Målet er å skape byer som fremmer god folkehelse. Stavanger kommune leder prosjektet og har med seg fire andre deltaker-byer. Les mer om prosjektet.   

I det treårige EU-prosjekt AI4Cities skal ledende europeiske byer, gjennom en før-kommersiell anskaffelse, jakte etter løsninger basert på kunstig intelligens. Målet er å redusere utslipp av drivhusgasser, og bidra til innfrielse av byenes ambisiøse klimamål.

Helsinki, Amsterdam, København, Parisregionen, Tallinn og Stavanger utgjør de seks byene som deltar i AI4Cities. Nå er den før-kommersielle anskaffelsen publisert, og vi håper å få med oss lokale eller andre norske selskaper ut i Europa. I Stavanger kommune ledes prosjektet av Innovasjon og digitalisering med Smartby som samarbeidspartner.

På Forus Lab samarbeider vi med andre kommuner i regionen om smartbytematikk. Vi deler erfaringer, både gode og dårlige, med mål om å lære av hverandre og utvikle nye felles prosjekter. I høst ble det etablert en Sensorlab hvor det er mulig å teste sensorer som kommunene har tatt i bruk i dag, og samle data fra disse sammen med andre tilgjengelige datakilder. I samarbeid med lokalt næringsliv er det opprettet ulike visningsflater (dashboard) som viser målinger av miljøfaktorer som havnivå, vannstand i elver, trafikk og luftkvalitet.

Ved etableringen av sensorlaben ble det også arrangert en sensordag på Forus Lab i samarbeid med vår partner Creator Makerspace. Her ble det presentert gode eksempler fra bruken av sensorer i norske kommuner etterfulgt av et lite kurs i oppkobling av sensorer for å komme i gang med egne målinger.

Sammen med Sauda og Gjesdal kommune har Digi Rogaland og smartbyen utviklet et system for flomvarsling som gir Sauda fortløpende informasjon om vannstanden fra fem kritiske områder i kommunen. I et nytt dashbord kan de se vannivåene i tilnærmet sanntid, og systemets kunstige intelligens har også begynt å predikere fremtidig vannhøyde og flomtrusler. Prosjektet er en del av Digi Rogalands klimaplattform som andre kommuner i Rogaland også kan koble seg på.

I prosjektet har vi kombinert Splunk (programvare som visualiserer data), kommunikasjonsplattformen til Gjesdal kommune og datasjøen til Stavanger kommune. Systemet er skalerbart som vil si at det er enkelt for andre kommuner å få tilsvarende løsninger.

UiS Forskningsnettverk for Smartby har hatt høy aktivitet denne høsten. Smartbyen Stavanger er i løpende dialog med UiS om prosjektutvikling opp mot EU, og har i perioden både tatt imot nettverkets doktorgradsstudenter (ph.d) og bidratt med studentoppgaver for bachelor og mastergradsstudenter.

I InGenious får studenter jobbe med reelle problemstillinger fra næringslivet. Dette semesteret fikk to studentgrupper bryne seg på smartby-utfordringer som er høyst aktuelle:

• Hvordan kan vi få flere til å ta i bruk kommunens åpne datasett?
• Hvordan kan vi teste og etablere nye forretningsmodeller innen smart kunst?

Studentene jobbet med oppgavene høsten 2020 og ble veiledet av smartbyavdelingen underveis. I desember fikk studentene presentere løsningsforslagene sine under en digital seanse.

Samarbeidet med organisasjonen Nordic Edge står veldig sentralt for smartbyavdelingen, og i denne perioden har vi jobbet sammen om fire hovedleveranser:

• Støtte strategiutvikling i organisasjonen og søknadsarbeidet om Arena Pro status. Dette har bidratt til at Nordic Edge har blitt tildelt Arena Pro status i det nasjonale programmet for næringslivs- og innovasjonsklynger.
• Utvikle konsepter for det kommende innovasjonssenteret Innoasis, deriblant digital tvilling sammen med avdelingen Kart og digitale tjenester.
• Utvikle søknad som EU Digital Innovation Hub. Vi er nå gjennom første kvalifisering og skal sammen videreutvikle en hovedsøknad med sentrale klyngemedlemmer som Lyse og SR-Bank. Sentralt i søknaden står omstilling og gjenbruk av IT og digitaliseringskapasiteten fra olje og gassektoren.
• Nordic Edge Expo ble for første gang gjennomført digitalt i september. Under direktesendingen fra Stavanger bidro smartbyavdelingen med konferansier og innhold i programmet om samskaping og kunst som kunnskap i byutvikling.  

Gjennom vårt nasjonale nettverk, Smartbyene, har vi kjørt en rekke webinarer om medvirkning, grønn omstilling og nasjonalt veikart. I tillegg har vi deltatt i kartleggingsarbeidet til DOGA og Nordic Edge på Smart og bærekraftig by- og stedsutvikling i praksis. Dette resulterte i 16 eksempler på beste praksis, deriblant Stavanger kommunes eget Kvikktest og Lervig park.

Smartbyen har bistått Stavanger kommunes bærekraftskoordinator og prosjektet Verden og vi med å samle data til bærekraftskartleggingen i FN (U4SCC SDG).
Verden og vi er et internt prosjekt i Stavanger kommune, som i tillegg til å koordinere oppfølging av bærekraftsarbeidet internt bidrar aktivt inn i det nasjonale Bærekraftsnettverket. 

I Verden og vi er smartbyen godt representert med flere representanter i arbeidsgrupper rettet mot bærekraftsmålene og deres delmål.

Smartbyavdelingen har vært gjennom en modningsprosess siden etableringen i 2017.  Vi har blitt tydeligere på at metodikken og fremgangsmåten er noen av de viktigste verktøyene vi har. Derfor har vi flere tjenestedesignere i teamet, og flere har tatt etter- og videreutdanning innen design og samskaping.

Avdelingen består nå av et sammensatt team med ulik spisskompetanse. Vi har spesialister på samskaping, teknologi, kreativitet, tjenestedesign, innovasjon, forretningsmodeller, kunst og kommunikasjon.

Vi har fått god erfaring med delte stillinger mellom fagmiljøer vi mener er viktig for videre arbeid. Det gjelder både interne avdelinger som kultur og kommunikasjon, eksterne organisasjoner som Digi Rogaland og ikke minst vår delte stilling på teknologi med Gjesdal kommune. Det gjør det mulig å gjennomføre et bredt spekter av prosjekter både internt og eksternt.

Selv om vi er mest opptatt av de mykere sidene av smartby, kan vi ennå ikke forlate det tekniske sporet helt.

Den tekniske delen av smartbyutviklingen har vært avhengig av at det etableres infrastruktur som plattformer og kommunikasjonsnettverk. Stadig mer har kommet på plass, sammen med interne avdelinger med dedikert ansvar, slik som vår «søsteravdeling» Innovasjon og digitalisering og vår felles regionale tilnærming gjennom Digi Rogaland. Dette gjør at vi på ny kan vende snuten utover og jobbe på de bruksområdene som gir størst verdi på toppen av infrastrukturen. Det være seg innbyggerapplikasjoner eller neste nivå innen teknologi, som kunstig intelligens med tilhørende diskusjoner rundt trygghet, sikkerhet og etikk, og andre innovative løsninger vi ennå ikke kjenner.

Det vi vet er at behovene til innbyggerne og næringslivet skal komme først når vi utvikler smartbyen videre i 2021.