Smartbyen Stavanger - vår 2020

Introduksjon

Dette halvåret ble annerledes enn planlagt. Koronaviruset har ført til noen utsatte prosjekter, og flere avlyste reiser for å bygge nye nettverk og samarbeid. Men, det har også vist at det er behov for å jobbe annerledes, tenke nytt og utforske nye muligheterVåre digitale verktøy har vært viktigere enn noen gang, og ved hjelp av videokommunikasjon og god samhandling på tvers av hjemmekontor har det blitt resultater likevel.

PROSJEKTER OG HØYDEPUNKT 

En oppsummering av viktige leveranser og prosjekter smartbyen har jobbet med de siste seks månedene:    

  • Fem oppstartsselskaper er valgt ut til å teste nye løsninger i prosjektet Kvikktest Lervig 
  • Etter- og videreutdanningskurset i Tjenesteinnovasjon og servicedesign på Universitetet i Stavanger har blitt gjennomført med full deltakerliste. Smartbyen har vært med å utvikle dette kurset basert på erfaringer fra Samskapingsskolen 
  • Etter- og videreutdanningskurs på Universitetet i Stavanger om samskaping har mottatt midler fra kompetanse Norge. Kurset starter høsten 2020.  
  • Tester byens første mobilitetspunkt på Hillevåg torg. 

    Prosjektleder Imme Dirks Eskeland holder opp mobilitetspunkt-skiltet.
    Prosjektleder Imme Dirks Eskeland holder opp mobilitetspunkt-skiltet.
    Foto: Inger Hanne Vikshåland
  • Avdelingen har bidratt til å sikre finansiering fra Nordisk ministerråd til fem nordiske prosjekter innen folkehelseNå jobbes det med å konkretisere prosjektene.  
  • Smartbyen har bidratt til å samle og visualisere data knyttet til koronaviruset. Dette har vært en del av kommunens beredskapsarbeid.  
  • Smartbyen har bidratt til utlysningen på 300 000 kroner til kunstnere som vil jobbe med digitale tverrfaglig samarbeid. Kristoffer Alberts og Liv Runesdatter mottok midlene. 
  • Smartbyen har etablert et nasjonalt smart kunst-samarbeid med UiS, NTNU og KORO, som skal utforske bruk av kunst som forskning og verktøy i byutvikling 
  • 15 innbyggere er valgt ut til å være med i prosjektet Hverdagsinnovatører som ledes av NORCE i samarbeid med kommunen og Nordic Edge.  
  • Smartbyen har startet en test av Decidim – folkebudsjetteringDecidim er et verktøy for deltakende demokrati som åpner for at innbyggerne kan spore innholdet i en beslutningsprosess og påvirke den. I denne testen får innbyggerne stemme over reelle tiltak i sitt nærmiljø på til sammen 300 000 kroner. 
  • Etablert samarbeid med smartbyen Konza Technopolis i Kenya og Trondheim kommune. Prosjektet er finansiert av NOREC.  
  • Satsingen på smart kunst har materialisert seg i flere prosjekter. Les mer om prosjektene lengre nede i rapporten.

Smartby som arena for næringsutvikling 

Et viktig aspekt i smartby-arbeidet er næringsutvikling. Uten bedrifter som kan levere gode tjenester og produkter, eller den riktige infrastrukturen, er det vanskelig å skape en smart by. Her er tre eksempler på bedrifter og satsinger som bidrar til at byen blir smartere.   

Bilde av fire av de fem bedriftene som skal kvikkteste. 
Fra venstre: Thomas Søyland, Kasia Jakubiszyn, Marta Obi, Truls Engstrøm, Pia Bergum, Anne-Sofie Engelschiøn.
Bilde av fire av de fem bedriftene som skal kvikkteste. Fra venstre: Thomas Søyland, Kasia Jakubiszyn, Marta Obi, Truls Engstrøm, Pia Bergum, Anne-Sofie Engelschiøn.

Kvikktest Lervig

Kvikktest er en ny og raskere måte å jobbe med smartby-utvikling i samarbeid med næringsliv og innbyggere. En kvikktest er et eksperiment som går over seks måneder, der utvalgte leverandører er med å tester sine løsninger i reelle omgivelser. Et av hovedmålene med å gjennomføre en kvikktest er læring. Læring for kommunen, og bedriftene som tester sine løsninger. Den første kvikktesten blir gjennomført i Lervig park og området rundt.  

Fra hackathon til kvikktest  

Fem oppstartsselskaper er valgt ut til å kvikkteste nye løsninger i Kvikktest Lervig. Ett av selskapene som ble valgt ut er Co-creators. Co-creators er et nyopprettet selskap som består av fem masterstudenter som møtte hverandre på Future Energy Hack i 2019. Dette var en konkurranse i regi av Universitetet i Stavanger for å utfordre studentmiljøet til å komme opp med nye løsninger på kjente miljøproblemer. Kommunen bidro med utfordringer, mentorer og fasilitering under hackathonet.  

De fem masterstudentene som utgjorde teamet i Co-creators fortsatte å videreutvikle ideen de jobbet med under Future Energy Hack. Når kommunen lanserte at de skulle gjennomføre en kvikktest i Lervig etablerte de Co-creators som et AS for å kunne være en del av testen.  

- Kvikktest er en unik mulighet og en trygg plattform til å teste vårt konsept, samtidig som vi får ta del i et større nettverk, sier Gunn Kristine Notland i Co-creators.  

Les mer om de fem bedriftene som skal kvikkteste her. 

Illustrasjon over co-blokk som skal testes i prosjektet.
Illustrasjon over co-blokk som skal testes i prosjektet.
Illustrasjon: Co-creators

Kvikktest som metode 

Å gjennomføre en kvikktest skal hjelpe kommunen til å få en bedre forståelse for hvilke løsninger som fungerer best. Dette er med på å senke risikoen for potensielle feilinvesteringer i framtiden. Metoden åpner også opp for mindre aktører som vil validere og teste egne konsepter – og få betalt for det.  

- Dette er en viktig del av kommunens arbeid med næringsutvikling. Selv om Kvikktest i seg selv ikke er nok til å drifte et selskap, er nettverket, samarbeidet og anerkjennelsen fra Stavanger kommune et viktig steg i å få flere kunder, sier smartbysjef Gunnar Crawford.  

Kvikktest Lervig er et samarbeid mellom flere avdelinger internt i kommunen og Nordic Edge. 

Infotiles

InfoTiles er en uavhengig software-leverandør som ble etablert i Sandnes i 2016. I dag teller selskapet 4 fulltidsansatte med et større utviklingsteam i Bosnia. Nylig fikk de investorkapital fra selskapet ProVenture. Stavanger kommune var en av Infotiles første pilotkunder tilbake i 2018.  

- InfoTiles imponerte oss med sin brukervennlige og fleksible plattform, sier smartbysjef Gunnar Crawford som gleder seg over at selskapet nå ha fått større finansielle muskler til å vokse.  

Sammen med InfoTiles gjennomførte kommunen et tre måneders FoU-prosjekt våren 2018. Prosjektet var et bredt samarbeid internt og jobbet for å visualisere og gjøre nytte av kommunens eksisterende data. Dataen ble presentert i Infotiles digitale dashboard som gav et oversiktsbilde over hvilke oppgaver som måtte løses. Målet var å utvikle et oversiktsbilde som viser informasjon i sanntid som gir verdi for ledelsen og de ansatte i avdelinger som jobber med drift av byen vår. 

Kåret til årets smartbyløsning  

InfoTiles leverer en kildeuavhengig databehandlingsplattform som samler, prosesserer, korrelerer og presenterer data fra sensorer (IoT), åpne datakilder, interne IT-systemer og SCADA/driftssystemer. På denne måten gjøres all data tilgjengelig i samme løsning, for analyse, varsling og maskinlæring/AI. 

Slike løsninger er avgjørende for å gjøre en by smartere, og det lille oppstartsselskapet danket ut løsninger fra både Digitaliseringsdirektoratet og Sandefjord kommune i konkurransen om årets smartbyløsning i 2019. Prisen ble delt ut av Den norske dataforening under Nordic Edge Expo 2019.   

Kommunen som døråpner 

- Samarbeidet med Stavanger kommune har vært utrolig viktig for oss, sier InfoTiles gründer Johnny Alexander Gunneng. Han peker på det faktumet at et samarbeid Stavanger kommune gav de et betalt prosjekt, som i tillegg gjorde innsalget inn til andre kommuner enklere.  

- Smartbyavdelingen hjalp oss inn til andre avdelinger i kommunen som kunne ha nytte av løsningen vår. I FoU-prosjektet jobbet vi med beredskap, renovasjon, park og vei og vann og avløp. De som drifter byen vår, sier Gunnheng.  

Viktig brikke i beredskapsarbeidet 

Etter FoU-prosjektet vant InfoTiles, sammen med Atea, anbudet om å bli kommunens foretrukne dashboard. Når koronaviruset kom til Stavanger, var kommunen rask med å ta løsningen i bruk for å visualisere dataen vi hadde om viruset.  

- InfoTiles har vært en god partner i smartbyarbeidet. De har bidratt med kompetanse og kunnskap om data og analyse som har gitt stor verdi i kommunen, sier Crawford. 

LoRaWAN: Infrastruktur for åpen innovasjon

Sensornettverket basert på LoRaWAN ble etablert som en test i Stavangerregionen i 2017. I dag er nettverket landsdekkende og bidrar til at byer og samfunn i hele Norge blir smartere.  

Fakta:

  • LoRaWAN er en LPWA-teknologi (Low power wide area).   
  • LoRaWAN er strømbesparende og fungerer over relativt store avstander.  
  • En sensor som benytter wifi eller tradisjonell mobilteknologi har noen dager med batterilevetid. En LoRaWAN-sensor kan fungere i flere år på samme batteri. Dette gjør vedlikehold enklere.  
  • Nettverket passer til å sende korte beskjeder, som ja/nei, temperatur, volum etc.  

En åpen plattform for innovasjon  

Sammen med Atea og Lyse startet drømmen om en åpen innovasjonsplattform som skulle øke tempoet og senke terskelen for å teste nye smartbyløsninger. Med finansiering fra Stavanger kommunes vekstfond startet arbeidet med å etablere et sensornettverk baser på LoRaWAN 

Så snart nettverket var oppe ble det arrangert et hackathon for å invitere innbyggerne til å tenke ut bruksområder for det nye nettverket. Sensornettverket er åpent for alle som ønsker å koble seg på.  

Muliggjør tingenes internett (IoT) 

I 2018 gjennomfører vi flere testprosjekter. Sammen med Lyse og andre samarbeidspartnere plasserer vi sensorer i gatesluker for å måle slamnivå, på brygger for å måle havnivå og på bakken for å måle temperaturen på populære sykkelstier. Norges første Badetass ble også sjøsatt på Vaulen. Badetassen måler badetemperatur og deler dataen i et åpent datasett som er koblet til blant annet kommunens nettside, Yr.no og badetassen.no. I dag finnes det rundt 58 badetasser rundt om i landet som er koblet på sensornettverket.  

En gul sylinderformet gjenstand med smartby-logo er plassert ute i sjøen på Vaulen badeplass.
Automatisk temperaturmåler på Vaulen badeplass. Termometeret inneholder en sensor som sender badetemperaturen til kommunens nettside og åpne data portal.
Stavanger kommune

Kommersialisering og skalering  

Siden høsten 2018 har Altibox og deres partnere bygget ut sensornettverket i Norge. Ifølge nettsiden har 1 million husstander og 100 kommuner dekning per dags dato. Et slikt sensornettverk er en forlengelse av fibernettverket som er et av Norges konkurransefortrinn når byer og samfunn skal bli smartere. Når infrastrukturen er på plass, kan flere leverandører koble på nye og eksisterende tjenester.  

Nettverk og klynger

Samarbeid er en av driverne i Smartbyen Stavanger og vi deltar aktivt i flere nettverk lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Dette er noen av høydepunktene de siste seks månedene.  

Nordic Smart City Network 

Nordic Smart City Network (NSCN) er et nordisk smartby-nettverk som består av 20 byer fra de fem nordiske landene. Målet med nettverket er å utforske den nordiske modellen og skape bedre og bærekraftige byer. Stavanger kommune er en av grunnleggerne og har en aktiv rolle i nettverket.  

Midler til å utarbeide et nordisk veikart for smartbyarbeid  

Under Arendalsuka 2019 ble det nasjonalsmarby-veikartet lansert. Arbeidet ble ledet av DOGA som involverte kommuner, statlige etater, akademia og næringsliv i prosessenDet nasjonale smartby-veikartet utgjør et felles verdigrunnlag, og blant annet et sett med prinsipper som kommuner og andre aktører kan jobbe etter. Dette har andre nordiske smartbyer etterlyst.  

NSCS, med DOGA i spissen, har nå mottatt midler fra Nordic Innovation til å utarbeide et smartby-veikart på nordisk nivå. Her vil erfaringene fra Stavanger bli nyttige. Arbeidet starter i slutten av juni.                        

Midler til fem prosjekter innen folkehelse 

Nettverket mottok våren 2019 midler til et nytt samarbeidsprosjekt innen folkehelse kalt Nordic Healty CitiesProsjektet deles inn i fem leveranser som skal være ferdige innen april 2022. Nordic Healty Cities har et totalbudsjett på 10,2 millioner kroner, der 5 millioner er dekket at Nordic Innovation 

Nettverket jobber nå med å konkretisere de fem leveransene, og smartbyavdelingen jobber for å få en leveransene til Stavanger med lokale leverandører.  

Stavangererklæringen og Bærekraftsnettverket

Under Nordic Edge Expo i 2019 ble Stavangererklæringen signert av fem kommuner; Trondheim, Ålesund, Asker, Bærum og Stavanger. Stavangererklæringen la grunnlaget for et nasjonalt samarbeid med FN-organisasjonen UNECE for å implementere en systematisk standard for implementering av FNs bærekraftmål. De fem kommunen har dermed forpliktet seg til “Bærekraftsløftet” for å nå de 17 bærekraftsmålene, og de 169 delmålene som Norge og resten av verden har stilt seg bak.  

Gruppebilde av deltakerne som var med på den 24-timers UN Smart sustainable development lab under Nordic Edge 2019. I front står initiativtaker Kristian Mjøen fra Trondheim kommune.
Gruppebilde av deltakerne som var med på den 24-timers UN Smart sustainable development lab under Nordic Edge 2019. I front står initiativtaker Kristian Mjøen fra Trondheim kommune.
Foto: Ørjan Aarmo

I løpet av 2020 har samarbeidet blitt til Bærekraftnettverket som er en del av det nasjonale Bærekraftløftet, en felles dugnad på tvers av sektorer. Kommunene Asker, Bærum, Trondheim, Rana, Ålesund, Bodø, Haugesund, Karmøy, Kristiansand, Kristiansund, Molde og Stavanger er en del av Bærekraftsløftet. Sammen med fylkeskommunene Viken, Trøndelag og Møre og Romsdal har de nå dannet bærekraftnettverket. 

Nettverkets ambisjon er å samle norske kommuner og fylkeskommuner til felles innsats. Bærekraftsnettverket vil samarbeide nasjonalt, og handle lokalt. Arbeidet vil komme til syne i form av lokale utviklingsprosjekt, involvering av innbyggere, samarbeid med næringslivet og lokale prioriteringer som setter sosial, økonomisk og miljømessig bærekraft høyere på dagsorden. 

Bakteppet for Bærekraftsløftet er FNs 2030-agenda for bærekraftig utvikling, og bærekraftsmålene. 

Smart kunst

Det overordnede målet med smart kunst er å fremme kunsten og kunstnerens rolle i samfunnet. Arbeidet er forankret i både kulturplanen og smartbyens veikart, og prosjektene fordeler seg innen områder som kunstnerøkonomi og kulturnæring, digitale formidlingsløsninger og bruk av kunstnerisk forskning og metodikk innen byutvikling og planlegging. Utøvere og institusjoner innen alle kunstfelt er relevante partnere i smart kunst-samarbeid, så satsingen har et bredt nedslagsfelt. 

Dette er noen av prosjektene som er i gang: 

Samarbeidet med KORO 

Stavanger kommune har, sammen med prosjektpartnerne UiS og NTNU, blitt invitert til å programmere en del av KORO (Kunst i offentlige rom) sin årlige fagkonferanse. Den er planlagt til oktober 2020, men det er fortsatt usikkert hvorvidt den går fysisk eller digitalt. Stavanger har allerede markert seg innen demokrati, tillit, medvirkning, involvering og samskaping, så dette blir tema for vår programdel.  

Smart kunst-prosjektet er koblet på planleggingen av Hillevåg bydel, og skal allerede før sommeren i gang med kartlegging av ESSO-tomten, hvor kunstnere deltar i arbeidet.  

Produsentprogrammet 

Sammen med FilmkraftSTAR og Aberdeen-basertCurated Place utformes et kompetanseprogram for etablerte produsenter i Stavanger og i Aberdeen. Målet er å styrke kulturbransjen i begge byene, gjennom fleråring utveksling og samarbeid. Grunnet reiserestriksjoner og usikre tider for kulturaktørene i begge land, er oppstart utsatt på ubestemt tid. 

Utlysningen til digitale tverrfaglige samarbeid 

Smartbyen og kulturavdelingen gikk sammen med Filmkraft om å utlyse 300 000 kroner til to nye digitale og tverrfaglige samarbeid. Dette for å stimulere og støtte opp om den endringsviljen flere kulturaktører allerede viste. Samarbeidet med Filmkraft var svært godt, og det er et gjensidig ønske om å utvikle dette videre. Utlysningen mottok søknader fra omtrent 60 aktører. 

Broken Column 

I 2019 mottok Stavanger kunstmuseum 200 000 kroner i formidlingsmidler fra kommunen (sak 19/26932), tiltenkt Broken Column-skulpturene av Anthony Gormley. Smartbyen bistår i prosjektet, som skal teste ut nye digitale verktøy, som skal invitere og involvere publikum slik at de også selv får skape fortellinger om skulpturene. Prosjektet skal ferdigstilles innen utgangen av 2020. 

May Johannessen dokumenterer Broken Column skulpturen utfor Natvigs minde.
May Johannessen dokumenterer Broken Column skulpturen utfor Natvigs minde.

Formidling av gatekunst på Google Arts and Culture 

Smartbyen bidro med finansiering i et samarbeid med Martyn Reed og Nu Productions for å utforske mulighetene for digital formidling og historiefortelling gjennom Google sin Arts & Culture-plattform. Prosjektet gir innsikt og kunnskap om praktiske, juridiske og økonomiske forhold tilknyttet løsningen. I tillegg er det en ambisjon at vi får data om publikum og bruk av slike plattformer.