Mitt Stavanger!
Stavanger skal ferie domkirkens og byens 900-årsjubileum i 2025 og utstillingen Mitt Stavanger er en viktig del av jubileet.
Jubileumsutstillingen på Stavanger museum vises ut 2025. Museet er åpent kl. 10.00-16.00 hver dag.
En tidsreise
I utstillingen vil publikum oppleve en tidsreise med mennesker og gjenstander som forteller hvordan det har vært å bo i Stavanger gjennom tidene. Hvordan var livet i Stavanger på 1200-tallet? Eller på 1500-tallet? Og hva er viktig for oss som bor her i dag?
Utstillingen vil utforske hva mennesker har vært opptatt av tidligere. Hva har de tenkt på, drømt om, vært redd for, arbeidet med? Hvilke gjenstander var viktige for dem og hvorfor?
Kunstnere og museets fagfolk
Prosjektlederne Mette Tveit og Kristoffer H. Endresen har hatt et stort team av museumskolleger og eksterne samarbeidspartnere med seg i arbeidet med utstillingen som fyller hele tredje etasje på Stavanger museum.
Helt unikt er samarbeidet med samtidskunstnere som har hatt ansvar for å skape hvert sitt utstillingsrom, for hvert sitt århundre:
Billedkunstner Maiken Stene har skapt rommet om 1100-1200-tallet. Verket til Stene handler om brytningstiden mellom det naturnære samfunnet som eksisterte før byen ble dannet, og de urbane strukturene og trossystemene som utviklet seg utover 1200-tallet. Installasjonen til Maiken er todelt og gir ulike opplevelser, alt etter hvilken retning man kommer inn i rommet fra.
Skulptør John Raustein har jobbet med 1300-1400-tallet. Rausteins verk konsentrerer seg om temaet beskyttelse. 1300- og 1400-tallet var en tid hvor flere store pestsykdommer herjet i byen, blant annet svartedauden som tok livet av over 60 prosent av befolkningen i Stavanger.
Billedkunstner Marit Victoria Wulff Andreassens verk fyller rommet med historien om 1500-1600-tallet. For kunstneren har det vært viktig å skape et rom som i form og farge framhever Peiter billedhoggers vakre barokke utskjæringer. Samtidig har hun forsøkt å gi plass til historien til Trau-Astri; den fattige kvinnen som ble henrettet for hekseri i 1662.
Kunstner Nils-Thomas Økland har skapt 1700-tallet. I rommet til Økland oppstår det en spenning mellom det ekte og det litt rare eller kunstige. Hva gjør det med måten vi oppfatter objektene på? Kunstinstallasjonen tar form av en 1700‑talls krambod, altså en gammeldags butikk. På den måten tematiserer kunstverket en gryende forbrukerkultur i samfunnet, i en tid da verden åpnet seg og nye varer fra utlandet nådde byen.
Billedkunstner Arne Nøst har utformet rommet som tar oss med til1800-tallet. Ved å projisere levende bilder på historiske gjenstander – bilder av mennesker, natur, mekaniske strukturer, vær og vind – ønsker Nøst å skape en slags forbindelse mellom nåtidens publikum og det livet som omkranset objektene den gang de var nye og funksjonelle.
Kunstner Elin Reboli Melberg er kunstneren som har jobbet fram 1900-tallsrommet, med den industrielle og kommersielle utviklingen på 1900-tallet. 1900-tallet var masseproduksjonens tid, århundret startet med hest og kjerre og endte opp med Mac og laptoper. Få mennesker tenkte på gjenbruk og miljø, noe vi må tenke på hver eneste dag i dag.
Kunstner Linda Lamignan har skapt 2000-tallsrommet. Hvilken betydning har de forskjellige gjenstandene for deg? I rommet henger det en rekke amuletter fra taket. Hver amulett har vært gjennom en forvandling fra en fysisk gjenstand til en digital modell. Deretter er de 3D-printet tilbake en ny fysisk form igjen. På den måten har gjenstandene mistet de opprinnelige funksjonene sine. Nå står de igjen som symboler på samtiden og framtiden vår.
Mellom rommene skal publikum reise i tid. Illusjonen skapes av lysdesigner Thomas Bendiksen. Som en rød tråd gjennom det hele er Nils Henrik Asheims komposisjon. Musikken er ment å skape en unik atmosfære i hvert av rommene, samtidig som den danner en rød tråd gjennom hele utstillingen – litt som lydsporet til en film.
