Hva er kulturmiljø?

Med kulturminner menes alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til. (Kulturminneloven § 2)

Med kulturmiljøer menes områder hvor kulturminner inngår som del av en større helhet eller sammenheng. (Kulturminneloven § 2)

Stortingsmeldingen Meld. St. 16 (2019–2020): Nye mål i kulturmiljøpolitikken — Engasjement, bærekraft og mangfold innførte ny bruk av begrepet kulturmiljø som samlebetegnelse:

Samlebetegnelsen dekker begrepene «kulturminner, kulturmiljøer og landskap» og brukes når feltet omtales som helhet.

At noe er verneverdig betyr at det er verdt å verne/verdt å ta vare på fordi det har kulturhistorisk, arkitektonisk eller en annen type verdi. At noe er verneverdig innebærer likevel ikke at det har en juridisk vernestatus.

Når et kulturminne er vernet, har det en formell, juridisk vernestatus og kan ikke uten videre rives eller endres. Et vernet kulturminne kan enten være regulert til spesialområde bevaring/hensynssone i en kommunal reguleringsplan eller fredet etter kulturminneloven (se dette). Noen bruker vern/vernet bare om det reguleringsmessige vernet og ikke om fredning, men ”vernet” er egentlig en samlebetegnelse.

Ordene fredet og vernet brukes ofte om hverandre, men fredet brukes oftest om – og bør forbeholdes for - kulturminner som er fredet etter kulturminnevernets egen særlov, kulturminneloven. Ordet brukes slik i denne planen. Kulturminner kan være automatisk fredet i kraft av sin alder (”fornminner” fra før 1537, stående bygninger fra før 1650 samt sunkne skip og samiske kulturminner fra år 1917 eller eldre). Yngre kulturminner kan vedtaksfredes av Riksantikvaren. Dette krever en høringsprosess og et vedtak. For byggverk og anlegg i statlig eie (kulturminneloven § 22a) og kulturmiljøer (kulturminneloven § 20) kan fredning også gjøres ved forskrift. Forskriftsfredning innebærer normalt en forenklet prosedyre i forhold til fredning ved enkeltvedtak.Hvis et kulturminne av nasjonal verdi er truet, kan Riksantikvaren eller fylkeskommunen gå til midlertidig fredning mens fredningssaken utarbeides.

Fornminner brukes som en samlebetegnelse på kulturminner fra før 1537 (reformasjonen), altså kulturminner fra ”oldtiden” (tiden fra steinalder t.o.m. jernalder/vikingtid) og norsk middelalder. Disse kulturminnene er automatisk fredet jf. kulturminneloven § 4, og kalles derfor også automatisk fredede kulturminner og legalfredede kulturminner.

Kirker fra før 1850 og en del utvalgte nyere kirker har en egen vernestatus – de er listeført. Dette betyr at de finnes på en egen, statlig liste, og i kirkeloven og kirke-rundskrivet er det egne regler for forvaltningen av kirkene på denne listen. Riksantikvaren skal inn i de fleste typer saker. Kirker som er fra før 1650 er i tillegg automatisk fredet (se dette).

SEFRAK er et nasjonalt bygningsregister. Registeret skulle inneholde alle bygninger i Norge bygd før 1900. Mange steder er bygningene også evaluert med tanke på verneverdi. Registeret ble hovedsakelig utarbeidet mellom 1970- og 1990-tallet, men det ble aldri komplett, og noen steder pågår fremdeles registreringer. I Rogaland er nesten 19000 bygninger registrert. Navnet SEFRAK er en forkortelse for Sekretariatet for registrering av faste kulturminner i Norge, som er det organet som startet arbeidet med registreringen.

Vedlikehold innebærer å holde en bygning eller et anlegg i god stand for å unngå forfall, uten å gjøre endringer eller inngrep.

Istandsetting som er nødvendig på grunn av skade eller manglende vedlikehold. Større inngrep enn vedlikehold, men uten endring eller standardheving.

Vedlikehold eller reparasjon av en bygning/et anlegg som gjøres med vekt på historisk og/eller arkitektonisk verdi, og utføres med kulturminnefaglig anerkjente metoder og materialer. Kan også inkludere hel eller delvis tilbakeføring.

Omfattende reparasjon som ofte inkluderer standardheving og/eller funksjonsendring, men som likevel tar hensyn til bygningens verdi som kulturminne.

Innebærer store endringer i struktur og utforming. Inkluderer ofte standardheving. Ofte ikke forenlig med bevaring av bygningens arkitektoniske eller historiske verdi.

Verdensarven er den kultur- og naturarven som anses som å ha unik, universell verdi sett fra et historisk, kunstnerisk, vitenskapelig eller estetisk synspunkt. Stedene på verdensarvlisten er valgt ut fordi de har en helt unik kulturell eller naturhistorisk betydning for menneskeheten. Dette innebærer et stort ansvar for å sikre verdensarvstedene for ettertiden. Stedene velges ut av UNESCO.