Roller i kulturmiljøforvaltningen

Ansvarsfordelingen i kulturmiljøforvaltningen

Kulturmiljøforvaltningen er fordelt på mange ulike aktører og nivåer, som kan være utfordrende å få oversikt over. Her orienterer vi kort om ansvars- og oppgavefordelingen, men for en komplett redegjøring viser vi til kulturminneloven og ansvarsforskriften (med veileder).

Ansvarsforskriften (egentlig Forskrift om fastsetting av myndighet mv. etter kulturminneloven) har vært gjeldende siden 1. januar 2020, og innebærer i korte trekk at fylkeskommunene har overtatt forvaltningsansvaret for:

• en større andel (enn tidligere) av de statlig eide bygningene og anleggene som er fredet (Statens kulturhistoriske eiendommer)
• de fleste arkeologiske kulturminnene som er fredet
• freda og verna fartøy
• flere teknisk-industrielle kulturminner
• ikke-kirkelige middelalderbygg

Klima- og miljødepartementet

Klima- og miljødepartementet har det overordna ansvaret for forvaltningen av kulturmiljø i Norge, og er klageinstans for enkeltvedtak fatta av Riksantikvaren.

Riksantikvaren

Riksantikvaren er fagdirektorat og rådgiver for Klima- og miljødepartementet i alle saker som gjelder kulturmiljø. De har ansvaret for å iverksette regjeringens overordnete og helhetlige nasjonale kulturmiljøpolitikk, og er Klima- og miljødepartementets rådgiver i alle saker som gjelder kulturmiljø.

Riksantikvaren har myndighet til å frede kulturmiljø ved enkeltvedtak eller forskrift. Riksantikvarens nettside om fredningsstatus redegjør for begrepene.

Riksantikvaren er klageinstans ved klager til fylkeskommunens enkeltvedtak etter kulturminneloven. De er også dispensasjonsmyndighet for utvalgte kulturmiljø. I Stavanger kommune gjelder dette Ledaal.

Riksantikvaren har forvaltningsansvar for kirker. De er vedtaksmyndighet for freda kirker, og rådgivere til kirkens godkjenningsorgan for saker som gjelder listeførte kirker. Ansvaret for tildeling av tilskuddsmidler fra Barne- og familiedepartementet til istandsetting og sikring av freda og listeførte kirker ligger også hos Riksantikvaren.

Hvis nasjonale kulturmiljøinteresser trues i plansaker, har Riksantikvaren innsigelsesmyndighet. De peker også ut kulturmiljø av nasjonal betydning gjennom de to registrene:

• Kulturmiljø av nasjonal interesse i byer og tettsteder; "NB!-registeret"
• Kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse; "KULA"

Riksantikvaren har myndighet til å fatte vedtak om omfang og kostnader for arkeologiske granskinger.

Riksantikvaren har ansvar for å forvalte sentrale data om kulturmiljø, og å utvikle og forvalte digitale tjenester som sikrer en enhetlig kulturmiljøforvaltning.

Fylkeskommunen

Rogaland fylkeskommune har ansvaret for:

• Middelalderbyen Stavanger
• Freda kulturmiljø og verna og verneverdige kulturmiljø av nasjonal og regional verdi.
• Å ivareta kulturmiljø ved å gi uttalelser til arealplaner og byggesaker, dvs. å sørge for at det tas hensyn til kulturmiljøer i planleggingen av tiltak, etter plan- og bygningsloven, energiloven, landbruksforskriftene m.m. Fylkeskommunen har også myndighet til å fremme innsigelse, samt klage, i saker der det er konflikt med vesentlige regionale og nasjonale kulturminne- og kulturmiljøinteresser. 
• Gjennomføre arkeologiske registreringer (undersøkelsesplikten), og vedlikeholde og skjøtte automatisk freda kulturminner (eldre enn 1537). 
• Å fatte vedtak om midlertidig fredning, samt forberede saker for Riksantikvaren i nye fredningssaker.  
• Gi uttalelse til tiltak på alle bygg oppført før 1850, jf. kulturminneloven § 25.  
• Listeførte kirkers omgivelser  
• Å forberede saker for Riksantikvaren.
• Å motta funnmeldinger, også for skipsfunn. Mer informasjon om innlevering av funn og skjemaer for funnmeldinger finner du her.
• Å lede arbeidet med regional planstrategi, regionale planer og regionale planbestemmelser.

Rfk er dispensasjonsmyndighet etter kulturminneloven for de fleste freda kulturmiljø, deriblant Middelalderbyen Stavanger, Statens kulturhistoriske eiendommer og skipsfunn, jf. ansvarsforskriften. De utarbeider regionale føringer og strategier, f.eks. i den regionale kulturmiljøplanen, som også vedtas snart, og forvalter ulike tilskuddsordninger.

Stavanger kommune

Kommunene har ansvaret for det lokale kulturmiljøvernet i regulerings- og byggesaker. De skal også legge til rette for bruken av kulturmiljøene i kommunen. Plan- og bygningsloven er det viktigste rettsverktøyet, som kan suppleres med tilskuddsordninger og eiendomsskattefritak.

I Stavanger kommune gir Byantikvaren innspill til kommuneplanen og saksbehandlingen i både regulerings- og byggesaker. Byantikvaren driver også rådgivning til eiere av kulturminner, og formidler kunnskap om kulturmiljø til eiere og andre interesserte.

Forvaltningsmuseene

De arkeologiske museene og sjøfartsmuseene er Riksantikvarens faglige rådgivere om kulturmiljø og arkeologiske steder av betydning på land og under vann. I Rogaland er dette:

• Arkeologisk museum, Universitetet i Stavanger
• Stavanger maritime museum, Museum Stavanger

Arkeologisk museum har ansvar for:

• Å gi faglige tilrådninger til søknader om inngrep i automatisk fredete kulturminner.
• Utgravninger av automatisk freda kulturminner på land, samt forskning på og formidling av funnene. Utgravninger kan bare utføres dersom det foreligger dispensasjon jf. kulturminneloven § 8.

Stavanger maritime museum, MUST har ansvar for:

• Kulturminner under vann og skipsfunn eldre enn 100 år på land.
• Å komme med faglige tilrådninger i forbindelse med regulerings- og byggesaker som berører deres fagfelt.

Registreringer og utgravninger av kulturminner i sjø, vann og vassdrag.

Norsk institutt for kulturminneforskning NIKU

NIKU er et uavhengig forsknings- og kompetansemiljø for norske og internasjonale kulturminner, og driver kulturminnerelatert forskning og oppdragsvirksomhet for offentlig forvaltning og private aktører på felter som:

•    Arkeologiske undersøkelser
•    Bygningshistorie, -bevaring og -tilpasning
•    Konservering
•    Kulturminner og klimaforandring
•    By og byutvikling
•    Kulturlandskaper og kulturmiljøer
•    Nordområde og urfolk
•    Utvikling av teknologibaserte metoder
•    Kulturminneforvaltning og virkemidler

Eiere

De desidert viktigste aktørene i kulturmiljøforvaltningen er likevel eierne av de mange ulike kulturminnene og kulturmiljøene. Det langt på vei de som tar avgjørelsene om når det skal vedlikeholdes og settes i stand, hvordan kulturmiljøene skal brukes og skjøttes, og som svært ofte kjenner best til historien bak kulturmiljøene de forvalter.

Lokale lag og interesseorganisasjoner

Særlig når det kommer til større, sammenhengende kulturminner og -miljø, kan de mange forskjellige frivillige og profesjonelle organisasjoner og lag spille vesentlige roller. De kan ha både kunnskap, pågangsmot og dugnadsvilje til å ivareta kulturmiljøer som fellesskapet vil ha glede av å oppleve, også i kommende generasjoner.

Blant annet er vi i Stavanger svært heldige å ha mange lokale historielag, Engøyholmen kystkultursenter, andre stiftelser som eier gamle skip, og Turistforeningen, for å nevne noen.

Til toppen