Virkemidler i kulturmiljøvernet
Målet i kulturmiljøvernet er å ivareta spor etter generasjonene før oss, så de kan fortelle historien om stedet og folkene som har bodd og arbeidet her. Men hvilke verktøy har vi for å nå dette målet?
Gode eksempler
Det aller viktigste og mest effektive virkemiddelet er alle de gode eksemplene. Når både eiere og andre brukere er oppmerksomme på og stolte over historien et kulturminne eller kulturmiljø forteller, sprer entusiasmen seg ofte til omgivelsene. Et godt eksempel kan bidra til en endring i et helt nabolag eller en hel bygd. Dette virkemiddelet ligger i høy grad utenfor den profesjonelle kulturmiljøforvaltningens handlingsrom, men er likevel en helt vesentlig forutsetning for at arbeidet med kulturmiljøvern kan lykkes.
Derfor er eierne av gamle bygninger, båter, hager og gårder de viktigste kulturmiljøforvalterne. Noen ganger kan også andre brukergrupper som organiserer seg, som borettslag, stiftelser, turgrupper og andre frivillige lag, få tilsvarende påvirkningskraft på et kulturminne eller kulturmiljø.
Formidling og veiledning
Byantikvarene og kulturmiljøforvaltningen i fylkeskommuner og på museer driver i stor utstrekning veiledning knyttet til enkeltprosjekter, typisk ved rehabilitering av bygninger og skjøtsel av kulturlandskap. Det er likevel bare i spesielle tilfeller at forvaltningen selv driver oppsøkende virksomhet på individuell basis. Godt samarbeid i slike prosjekter er derfor avhengig av at eiere og tiltakshavere kontakter fagmiljøene, helst før arbeid settes i gang. For å gjøre flere tiltakshavere interessert i dette, er formidling nøkkelen. Helst bør kulturmiljøforvaltningen kontinuerlig drive med formidling i mange fora, gjennom nettsider, sosiale medier, foredrag, byvandringer og kontakt med pressen. Her er det alltid rom for mer, og for mer systematisk arbeid. Ofte er det kapasiteten det står på, for jo mer formidling man driver, desto mer øker etterspørselen etter innspill i enkeltprosjekter.
Svært mange av de vanligste spørsmålene eiere av verneverdige hus har, finnes det svar på i nettsidene til Byantikvaren i Stavanger. Men på nettsider vil det bare finnes generell info, og det er sjelden nok, siden hvert hus og hvert prosjekt er individuelt. Mange ganger er det avgjørende for resultatet at man har snakket med fagfolk før man går i gang. Fagfolk kan være ansatte i den offentlige forvaltningen, konsulenter eller sist, men ikke minst, gode håndverkere.
Informasjonskampanjer
Informasjonskampanjer, som vekker både oppmerksomhet og begeistring, kan føre til at flere gjør riktige valg for sine kulturminner, og åpner for at fagmiljøene kan nå aktivt ut til de riktige målgruppene.
Samtidig fører slike kampanjer til at mange flere får gleden av å forstå og sette pris på kulturmiljøene vi har. Trehusbyen-kampanjen ble lagt merke til også utenfor trehusbyen, og deler av materialet som ble delt ut under kampanjen, som plakater og informasjonsbrosjyrer, har blitt etterspurt også av huseiere i andre deler av kommunen og landet. Andre tema, som f.eks. steinnaust, rutebåtkaier eller andre kulturminner som vektlegges i Stavanger kommune, kan framheves i kommende informasjonskampanjer.
Økonomisk støtte
Vedlikehold og skjøtsel av både bygninger og kulturlandskap er tidkrevende, og derfor blir det ofte kostbart om man skal sette ut arbeidet til noen. Samtidig kan materialer og bygningselementer som trengs for å sette i stand eldre hus være dyrere enn standardvare. Muligheten til å søke om økonomisk støtte når man opplever merkostnader ved istandsetting og vedlikehold av verneverdige hus og andre kulturminner er derfor også et vesentlig virkemiddel.
Økonomiske støtteordninger for huseiere som opplever merkostnader ved vedlikehold og istandsetting av verneverdig bebyggelse er:
- Kulturminnefondet
- Rogaland fylkeskommune, med søknadsfrist 1. november hvert år.
- Fortidsminneforeningen Rogaland.
- Stiftelsen UNI, med ideelt formål å fremme allmennyttig virksomhet innen skade- og miljøvern.
Erfaringen med slike ordninger er at gevinsten strekker seg langt utover de kulturminnene som får støtten. Gjennom tildeling av støttemidler får vi flere gode eksempler (jf. det viktigste virkemiddelet), og minst like viktig er effekten av slike ordninger som døråpnere mellom eiere og fagmiljøet.
Det finnes mange kommuner som har egne, lokale tilskuddsordninger. Stavanger hadde en egen kommunal tilskuddsordning på 1990-tallet, og også en kortvarig ordning for trehus i Hillevåg i 2019. Begge disse har gitt gode erfaringer.
"Det er dyrt å vedlikeholde og renovere hus innenfor trehusbyen. Flertallspartiene går inn for å gjeninnføre vernemillionene med oppdaterte kriterier. Det bes om en sak til utvalg for by og samfunnsutvikling med kriterier for vernemillionene, der også ENØK-tiltak i eneboliger er inkludert i ordningen. Tiltaket iverksettes fra høsten 2024."
- fra behandlingen av HØP 2024
Det skal leveres en egen sak om «vernemillionene» som skal forvaltes av Byantikvaren med mål om å sikre vedlikehold og antikvarisk korrekt oppgradering av eldre hus, inkludert ENØK-tiltak som ikke kommer i konflikt med antikvarisk rehabilitering. Saken legges frem or Utvalg for by- og samfunnsutvikling i løpet av våren 2024.
Støtteordninger for kulturlandskap i jordbruket
Det kan gis tilskudd for styving utført i søknadsåret, der styvinga er gjennomført på en skånsom måte slik at trærnes særpreg og biologiske mangfold blir tatt vare på. Styving blir utført ved tilbakeskjæring av nye skudd på gamle styvingstrær.
Foretak som har hatt sau, lam, geit, kje, alpakka, storfe, hjort, hest og lama på beite kan motta beitetilskudd for disse dyrene. Foretak som har hatt storfe, hest, geit, kje, sau og lam på utmarksbeite i minst 5 uker kan motta utmarksbeitetilskudd for disse dyrene.
ormålet med areal- og kulturlandskapstilskuddet er å bidra til å skjøtte, vedlikeholde og utvikle kulturlandskapet gjennom aktiv drift, og til å holde jordbruksareal i drift i samsvar med gjeldende landbrukspolitiske mål.
Foretak som har økologiske arealer eller arealer i karens kan motta ekstra økologisk tilskudd for disse arealene. Dette tilskuddet kommer i tillegg til areal- og kulturlandskapstilskuddet.
Tilskudd til tiltak i kulturlandskapsområder registrert som verdifulle kulturlandskap.
Tilskudd som gis til tiltak i Utvalgte kulturlandskap i jordbruket som bidrar til å sikre verdier knyttet til landskap, biologisk mangfold, kulturminner og kulturmiljøer, herunder sikre langsiktig skjøtsel og drift.
Formålet med SMIL er å ivareta natur- og kulturminnene i kulturlandskapet og å redusere forurensingen fra jordbruket, utover det som kan forventes gjennom vanlig jordbruksdrift. Ordningen skal gi en målrettet innsats med utgangspunkt i lokale behov, utfordringer og målsettinger. Kommunen skal lage retningslinjer der de beskriver miljøutfordringer og prioriterer tiltak i sin kommune.
Gode opplæringstilbud for håndverkere
Det er blitt sjeldnere de siste par generasjonene at huseiere selv bretter opp ermene og tar seg av vedlikehold av husene sine. Dette inngår nok i et større bilde, der blant annet «vedlikeholdsfrie» løsninger innebærer at bygningselementer ikke lar seg sette i stand når de først eldes, og ikke minst, at de fleste huseiere kan ta kostnadene med å sette ut arbeidet til håndverkere.
Utdanningen av håndverkere har de siste tiårene vektlagt nybygg etter gjeldende tekniske forskrifter, og i liten grad viet oppmerksomhet på istandsetting og restaurering av eldre hus. Dette har ført til den sårbare posisjonen bevaringsverdige hus er i nå, der vellykket restaurering i høy grad er prisgitt hvor oppmerksom oppdragsgiveren er på å finne den rette håndverkeren, med interesse for tradisjonshåndverk og byggeskikk. Langt for mange feilgrep som fører til at verneverdien i kulturmiljøene svekkes, skyldes uvitenhet hos de utførende.
God kjennskap til tidligere tiders byggeteknikker bør inngå i utdanningen av håndverkere. I tillegg bør det finnes gode opplæringstilbud for håndverkerne som har interesse for bygningsvern og istandsetting av eksisterende bebyggelse. Et bygningsvernsenter, som de har i Agder, kan være en arena for både veiledning og erfaringsutveksling, så vel som kursvirksomhet, og formidling av kontakt mellom oppdragsgivere og håndverkere med relevant erfaring. Byantikvaren samarbeider med Rogaland fylkeskommune, museene og Riksantikvaren om å sette i gang et pilotprosjekt for rådgivningstjenester innen bygningsvern.
Juridisk vern
Det er to forskjellige lovverk som legger rammene for vern av kulturminner og kulturmiljø i Norge; kulturminneloven og plan- og bygningsloven.
Plan- og bygningsloven
Ansvaret for det brede kulturmiljøvernet ligger på kommunene gjennom saksbehandlingen etter plan- og bygningsloven. Dette kommer til uttrykk gjennom kommuneplanen, reguleringsplanene og byggesakene i kommunene. Det er ulikt hvordan forskjellige kommuner ivaretar temaet i arealplanene sine; noen har kun båndleggingssoner som viser kulturminner som er fredet etter Kulturminneloven, andre legger også hensynssoner i kommuneplanen, og mange har også reguleringsplaner med hensynssoner for bevaring av kulturmiljø (ofte omtalt som «verneområder» i dagligtale).
Benevningen på hensynssoner på de to nivåene kommuneplan og reguleringsplan, er den samme; hensynssone H570 for bevaring av kulturmiljø. I Stavanger kommune bruker vi H570 i begge nivåene, men med ulike hensyn, avgrensninger og detaljeringsnivå. Dette er ikke innarbeidet i hele kommunen etter kommunesammenslåingen ennå. Vi har satt av større, sammenhengende kulturmiljøer som trehusbyen og kulturhistorisk havnelandskap i kommuneplanen. Mindre områder og enkeltbygninger ivaretas i stedet på reguleringsplannivå, med hensynssone H570 og tilhørende bestemmelser.
Vi jobber med å definere store, sammenhengende kulturmiljøer (tilsvarende trehusbyen og kulturhistorisk havnelandskap) i kommunedelene Rennesøy og Finnøy, så disse også kan legges som H570 i kommuneplanen, slik at hele kommunen på sikt kan ivareta kulturmiljøforvaltningen på samme måte. De ulike H570-hensynssonene på kommuneplannivå kan ha egne retningslinjer. I dag er det kun trehusbyen og kulturhistorisk havnelandskap som har slike (§ 3.11 i vedlegg 3), men når andre slike blir definert, vil det vurderes om også disse skal få egne retningslinjer.
Kommuneplanen har ellers generelle bestemmelser om kulturminner og kulturmiljø (§ 1.23 i vedlegg 3) som definerer hvordan kulturminner og -miljø skal ivaretas, og hvilke som skal vektlegges i Stavanger.
Kulturminneloven
Det sterkeste vernet et kulturminne/-miljø kan få er fredning etter kulturminneloven. Kulturminnelovens bestemmelser sier at alle kulturminner fra før reformasjonen (1537) og alle stående bygninger fra før 1650 er automatisk fredet. Kulturminneloven gir også muligheter for å frede nyere tids kulturminner, bygninger og større sammenhengende kulturmiljø av nasjonal verdi. Det er Riksantikvaren eller annen statlig myndighet som vedtar fredninger. Fredede kulturminner og -miljø er vist med hensynssone H730 i reguleringsplaner og kommuneplanens arealdel.