Hinna

NB! Utkast. Forslag til kildelitteratur og bilder mottas med takk!

Hinna ligger mellom Gandsfjorden og Hafrsfjord, og det opphavlige navnet henspiller antageligvis til terrengformen. Navneformene Hinndenn (1563) og Hinde (1610, 1616, 1886) har også vært brukt.

Hinna er en del av et område med mange og rike arkeologiske funn, som viser spor etter mennesker og bosetninger helt tilbake til steinalderen. På Gausel er det funnet en lang rekke gravrøyser, hvorav flere kan være fra eldre jernalder, en periode med enklere gravleggingsskikker enn den senere vikingtiden.

Både på Jåttånuten og på Ulsberget er det funnet rester etter bygdeborger fra folkevandringstid. En del av gravrøysene på Gausel kan også stamme fra denne perioden. En godt bevart skålvekt av fortinnet bronse ble funnet på Jåtten i 1891, antagelig fra yngre jernalder.

På Gausel er det 22 gravhauger, datert til merovingertid og vikingtid. Disse omfattet blant annet Båtgravene på Gausel og Gauseldronningens grav, der sistnevnte er regnet som en av de fineste kvinnegravene i Norge. Til sammen vitner de mange funnene om at området har vært et vesentlig maktsenter i vikingtiden.

Hindal gård ble i 1825 gitt i bryllupsgave fra Helmich Gabrielsen til datteren Karen Laurentse og ektemannen Ole Helliesen. Helliesen var selv en rik skipsreder, han ble Stavangers første ordfører, og han hadde råd til å videreutvikle eiendommen. Hovedhuset ble bygget i 1845. Hindal gård er karakterisert som ett av de viktigste kulturminnene i kommunen. Hindalsskogen ble plantet av sønnen Ole Helmich Helliesen, som også startet den første planteskolen i Rogaland, på Hindal i 1855.

Deler av Sørmarka ligger på Hinna;. et stort område med skog og åpent landskap. Her er Hinnaberget det høyeste punktet. Her ligger også de små vannene Salamanderdammen og Kudammen.

Vaulen badeplass ligger i Hinna kommunedel. Badeplassen ble innviet i 1938, og området opparbeidet med fotballbane, lekeplass med rutsjebaner, parkeringsplass, stupebrett, toalettanlegg og veier.

Fra 1970 til 1990-årene var Jåttåvågen et stort industriområde, hovedsakelig for offshore-industrien, I løpet av en tyveårsperode ble det bygget 17 betongplattformer i vågen. Arbeidet startet i 1971 med byggingen av lagertanken til Ekofiskfeltet, et arbeid som varte i to år. Norwegian Contractors utviklet i Jåttåvågen Condeep-plattformen, og den første av en lang rekke plattformer ble ferdigstilt i 1973. På det meste var nesten 3000 arbeidere sysselsatt med glidestøping i Jåttåvågen. «Det skjeve tårnet» er fremdeles et godt synlig merke etter den aktive anleggsperioden, som ble avsluttet i 1995. Fra 2000 har industrivirksomheten vært trappet ned, og området har blitt populært for boligutbygging.

Jåtten skole er en gammel skole, stiftet i 1898.

Kilde: Wikipedia