Rennesøy
NB! Uferdig utkast. Innspill og forslag til illustrasjoner ønskes!
Rennesøy er ett av stedene i Norge med de aller eldste sporene etter mennesker. På Galta ble det omkring 1990 gjort arkeologiske undersøkelser som avdekket at mennesker har oppholdt seg her antakelig for omkring 11 000 år siden, og i flere omganger gjennom steinalderen. Selv om landskapet har endret seg mye med landheving og endringer i klima, har tilgangen til fisk, sjøfugl og annet vilt vært rik gjennom alle tider.
Øya er svært rik på fornminner også fra bronse- og jernalderen, og flere stedsnavn (som Ask, Voll, Bø m.fl.) gjenspeiler at gårdene har røtter fra så langt tilbake som i alle fall fra jernalderen. På Sørbø forteller funn av store nausttufter fra vikingtida og kirka fra omkring midten av 1100-tallet om makt og velstand. Trolig var Sørbø en høvding- eller adelsgård.
Det har vært få selveiende bønder i området fra tilbake til middelalderen; på Rennesøy var det bare på Steinsland at gårddriveren også eide gården selv, og den var så liten at den har vært lagt øde i flere omganger gjennom århundrene. I stedet har gårdene blitt eid av rike institusjoner som prestegården Hauskje, Apostelkirka i Bergen, Munkeliv kloster i Bergen eller Halsnøy kloster. Utstein kloster på naboøya Klosterøy har spilt den viktigste rollen som jordeier for Rennesøy. Flere gårder lå til Utstein gjennom middelalderen, trolig i forlengelse av eiendommen til kongsgården til Harald Hårfagre som lå på Utstein på 800-tallet, der klosteret ble etablert i 1260-årene. Andre gårder, som kongehuset hadde eid i middelalderen, ble også lagt til Utstein kloster i en byttehandel i 1640, mot gårder på Jæren.
Overgangen til selveiende bønder skjedde gradvis fra siste halvdel av 1700-tallet og fram mot ca. 1850, ofte etter en periode da dansk adel eller andre rikfolk nærmere hjemme hadde sittet som eiere.
Vi tenker å skrive om: Klyngetun og utskifting, Vikevåg og Østhusvik, Brimse og Bru, transport: Rutebåter, ferger, tunneller