Storhaug
I vest grenser Storhaug til Hillevågsvatnet og bydelene Våland og Eiganes. Grensen følger søkket fra Hillevågsvatnet til Breiavannet og videre til Vågsbunnen. Byfjorden og Gandsfjorden danner de andre naturlige grensene. Bydelen strekker seg fra de sentrale byområdene til de landlige omgivelsene ved Ramsvik og Rosenli.
Varden som ligger 57 meter over havet, er det høyeste punktet på Storhaug. Storhaug-navnet har sitt opphav i et høydedrag med en gammel gravhaug som ligger sentralt i bydelen. Gravhaugen antyder at det her har vært fast bosetning senest siden merovingertid/yngre jernalder (550-800 e.kr.). Den bynære beliggenheten for øvrig har ført til at det er få fornminner på Storhaug, men det er funnet objekter fra jernalderen, samt ytterligere to gravhauger i Ramsvig.
Etter at kommunegrensen ble flyttet østover i 1848, og Storhaug ble innlemmet i byen, ble dette Stavangers industrielle tyngdepunkt. En tid lå det åtte skipsverft mellom Verket og Lervig, og fra begynnelsen av 1900-tallet ble de sjønære byområdene på Storhaug hermetikkindustriens tyngdepunkt. Befolkningen økte sterkt, og trehusbebyggelsen fra denne perioden preger fremdeles området rundt Pedersgata.
Frue kirke, Metodistkirken, St. Petri kirke, St. Johannes kirke og Varden kirke ligger i bydelen. Den største kirkegården er Lagård gravlund som ble anlagt i 1834. Vennenes samfunns gravlund (kvekergravstedet), ligger i Øvre Haukeligata 75.
Etter at Stavanger Bybru ble åpnet 30. desember 1977, økte biltrafikken til Storhaug sterkt. For å spare boliggatene for trafikkbelastning ble det bygd to tunneler: Bergelandstunnelen i nord og Storhaugtunnelen i sør.
I 1990-årene startet boligbyggingen på gamle industritomter i østre bydel, og folketallet har økt kraftig de siste par tiårene.
Industrivirksomhet
I tillegg til hermetikkindustrien og dens støttenæringer, ble flere store virksomheter etablert. Stavanger Støberi & Dok er det viktigste eksemplet på dette. Bedriften ble formelt opprettet i 1871 med en aksjekapital på 240 000 kroner. Dette var lenge byens største skipsverft og var i drift til 1931 da det ble slått sammen med Rosenberg Mekaniske Verksted og virksomheten ble flyttet til Buøy. Eiendommen ved Spilderhaugsvigå ble da overtatt av Norsk Hammerverk. Den tekniske utviklingen i slutten av 1800-tallet gjorde de gamle seilskutene i tre avleggs. De fleste av byens treskipsverft gikk derfor konkurs eller ble nedlagt, og skipsbyggingsvirksomheten ble konsentrert hos Stavanger Støberi & Dok og Rosenberg Mekaniske Verksted. Sammen med de nye hermetikkfabrikkene medvirket dette til økt boligbygging i de nærliggende områdene.
Husmannsplassen på Spilderhaugen måtte i 1878 vike plass for en av byens nye bedrifter, nemlig Mauritzens Sønner AS som ble etablert av såpekokeren Svend Mauritzen (1836–1905). De første produksjonslokalene var i Pedersgata 116. I 1908 flyttet fabrikken til Harald Hårfagres gate, der den overtok lokalene til Stavanger Linvarefabrik.
Bryggeri
I Lervigsveien lå en annen stor arbeidsplass, Tou Bryggeri. Opprinnelig var det Stavanger Aktiebryggeri som i 1899 hadde anlagt bryggeri her. Det ble i 1908 slått sammen med Tou Bryggeri. Inne i gårdsplassen var det også en egen stall hvor bryggerigampene hadde sitt tilholdssted. En del av høydedraget i enden av Emmausveien ble på folkemunne kalt Taumarkå, da Tou Bryggeri disponerte noen marker hvor bryggerigampene gikk og gresset. Virksomheten ble gjentatte ganger utvidet både med nye produkter og nye bygninger. Dette har gjort de røde og hvite Toubygningene til et av de mest markante bygningskompleksene i bydelen. I 1980-årene ble virksomheten flyttet til industriområdet på Forus. Stavanger kommune kjøpte gamle Tou bryggeri i 2009 for å bruke anlegget til kulturformål.
Cementvarefabrik
Innerst i Lervig lå en annen stor arbeidsplass, Stavanger Cementvarefabrik. Bedriften ble etablert i 1897 som Stavanger Tagskiferfabrik, men endret navnet kort tid etter. Opprinnelig hadde det vært et skipsverft på denne eiendommen, men overgangen fra treskip til jernskip fjernet driftsgrunnlaget også for dette skipsverftet. Firmaet begynte med å produsere takpanner av sement, men innså raskt at virksomheten burde utvides til også andre produkttyper. I 1901 begynte bedriften å produsere leketøy. Det er ukjent hvor lenge produksjonen av disse fortsatte. Nå er området bygget om til et kombinert bolig- og næringsområde.
Like overfor Cementen lå Stavanger Jernstøberi som ble etablert i 1899. Enkelte har hevdet at det var gnistene fra støberiets ovner som var årsaken til at dette området fikk betegnelsen Varmen. Når gnistene lyste opp nattehimmelen skal det ha vært et fascinerende skue.
Kilder
- erlingjensen.net
- John G. Johnson og Gunnar M. Roalkvam: Storhaug Bydelsleksikon, Mesi Forlag AS, 2001
- Anne Tove Austbø, Stavanger byleksikon, Wigestrand forlag, 2008