Trafikksikkerhetsplanen for Stavanger 2025-2028

Forord

Kommunen har ansvar for investeringer, drift og vedlikehold av det kommunale veinettet. Som veieier, har kommunen også et spesifikt ansvar for trafikksikkerhetstiltak på kommunale veier. I henhold til folkehelseloven og plan- og bygningsloven har kommunen et generelt ansvar for å forebygge skader og ulykker lokalt. Kommunen har ansvar og virkemidler som kan bidra til økt innsats i det lokale trafikksikkerhetsarbeidet. Kommunen er en stor arbeidsgiver og kjøper av transporttjenester, i tillegg har kommunen ansvar for kommunale barnehager og skoler. 

Trafikksikkerhet handler om å kunne bevege seg trygt i sitt lokalmiljø, enten man er fotgjenger, syklist eller bilist – barn, ungdom eller voksen. 

Trafikksikkerhetsplan for Stavanger kommune 2025–2028 er en revisjon av gjeldende trafikksikkerhetsplan som ble vedtatt i 2021. 

Planen vil bli lagt til grunn for hele kommunens trafikksikkerhetsarbeid og prioritering av tiltak på kommunalt veinett, og er en forutsetning for tildeling av trafikksikkerhetsmidler fra fylkets trafikksikkerhetsutvalg. 

Trafikksikkerhetsarbeid for alle trafikantgrupper er viktige folkehelsetiltak. Trafikksikkerhetsplanen prioriterer helseperspektivet som er et satsingsområde for kommunen. 

Gjeldende kommuneplan med transport og mobilitetsstrategi har trafikksikkerhet som tema hvor hovedmålet er å bidra til å oppnå nullvisjonen. 

Stavanger kommunes trafikksikkerhetsarbeid bygger på regjeringens nullvisjon om null drepte og hardt skadde i trafikken. Visjonen følges opp og forsterkes i Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2022–2025 og Handlingsplan for trafikksikkerhet for Rogaland 2018–2023. 

Formål

Trafikksikkerhetsplanen består av en strategidel og en handlingsdel.

Strategi delen har som hovedfunksjon å være et styringsverktøy for et målrettet trafikksikkerhetsarbeid i kommunen, gjennom å velge ut noen satsningsområder og ha klare mål for arbeidet.

Planen gir en oversikt over trafikksikkerhetsforholdene i Stavanger kommune, og danner et best mulig grunnlag for prioritering av prosjekter for å få ned risikoene for trafikkulykker.

Del 1 - Mål og strategi

Nullvisjonen er førende for alt trafikksikkerhetsarbeidet i Norge. Trafikksikkerhetsplanen bygger dermed på nullvisjonen men følger også opp målsetningene fra kommunens transport- og mobilitetsstrategi som er en del av kommuneplanens arealdel og ble vedtatt i juni 2023. Nedenfor er hovedmålene og strategiene gjengitt fra kommunens transport- og mobilitetsstrategi.

Visjon:

Vi skal ikke ha ulykker med drepte eller hardt skadde i vegtrafikken (nullvisjonen)

Hovedmål:

Det skal være enkelt å ferdes miljøvennlig i Stavanger, både for personer og for frakt av varer og ved utføring av tjenester. I 2030 skal maks 30 % av turene skje med personbil.

Strategier

Aktiv transport
Transportbehovet løses ved aktiv transport det vil si at flertallet går, bruker sykkel, supplert med kollektivtransport og delte mobilitetstjenester

Arealutvikling
Konsentrert arealutvikling, slik at transportbehovet reduseres og kortreist hverdagsliv blir mulig for de fleste.

Trivelig og trygg ferdsel
Ferdselen inngår som del av stedlige kvaliteter og byrom, slik at det er trivelig og trygt å ferdes til fots, med sykkel og til/fra holdeplass samtidig som at bylogistikk skal ivaretas.

Trafikksikkerhetsplanen følger opp kommunens transport- og mobilitetsstrategi som ble vedtatt sammen med kommuneplanens arealdel i juni 2023.

Organisering  

Trafikksikkerhetsarbeidet i Stavanger kommune er forankret hos kommunedirektøren, og alle som jobber i Stavanger kommune har ansvar for å tenke på trafikksikkerhet i sitt arbeid. Det gjelder alle deler av kommunen.  

Trafikksikkerhetsplanen.
Ansvaret for utarbeidelse og oppfølging av trafikksikkerhetsplanen er lagt til veg og trafikksesjonen under idrett og utemiljø. 

Planen har mange ulike tiltak og det er avgjørende for at planen skal være et verktøy for å nå målene at alle tar ansvar gjennom å gjøre seg kjent med planen, og sørger for at de tiltak i planen som omfatter dem blir gjennomført.   

Tiltakene i trafikksikkerhetsplanen vil kun omfatte kommunale veier.  

Veinett og ansvar
I Norge består veinettet av flere typer veier; riksveier, europaveier, fylkesveier, kommunale veier og private veier. Ansvaret for forvaltningen av disse veiene deles mellom flere institusjoner. 

Statens vegvesen har ansvaret for riks- og europaveier, fylkeskommunen har fylkesveier, mens kommunen har ansvaret for kommunale veier. 

Samarbeid
Trafikksikkerhetsplanen er et tverrfaglig samarbeidsprosjekt.   

Kommunen:  
By- og samfunnsplanlegging 
Oppvekst og utdanning
Helse og velferd 
Bymiljø og utbygging 

Andre:
Politi
Rogaland fylkeskommune
Statens vegvesen 
Trygg trafikk

Føringer

Det er mange som jobber med trafikksikkerhet på mange nivå både i offentlig og privat sektor. For å få best mulig resultat er det viktig at vi jobber sammen, og har noen felles føringer, visjoner og målsetninger.  

Trafikksikkerhetsplanen bygger på følgende planer:

• Stortingsmelding 40 Trafikksikkerhetsarbeidet – samordning og organsiering legger vekt på at arbeidet med å bedre trafikksikkerheten fortsatt må ha prioritet, med nullvisjonen som et av hovedmålene for transportpolitikken. Meldingen viser til at mange av de enkle og mest effektive trafikksikkerhetstiltakene allerede er tatt i bruk, og at det må samarbeides mer på tvers dersom ulykkestallene skal reduseres ytterligere.  

• Meld. St. 14 Nasjonal transportplan 2025-2036 sier noe om hvordan utviklingen av transportsystemet nasjonalt skal skje de neste tolv årene. Planen viderefører regjeringen nullvisjonen og legger opp til maksimalt 350 drepte og hardt skadde i 2030, hvorav maks 50 drepte. Ingen skal omkommer i veitrafikken i 2050. “Det overordnede transportpolitiske målet i planen er “Et effektivt, miljøvennlig og trygt transportsystem i hele landet i 2050”. 

• Nasjonal tiltaksplan følger opp målene i Nasjonal transportplan, og legger opp til maksimalt 23 hardt skadde eller drepte trafikanter i Rogaland i 2030. Storbykommunene har bundet seg til å følge opp noen tiltak i planen.  

• Handlingsplanen for trafikksikkerheten i Rogaland (pdf) Intensjonen med planen er at trafikksikkerhetsarbeidet som utføres i fylket, skal være med å bidra til å nå de nasjonale målene. Handlingsplanen handler først og fremst om ikke-fysiske tiltak. Ny plan vedtas høsten 2024.  

• Folkehelsemeldingen (2022–2023) sier at trafikkulykker er et betydelig folkehelseproblem. Trafikksikkerhet og forebygging av ulykker står nevnt i meldingen. Det er et nasjonalt mål at 80 prosent av alle barn og unge skal gå eller sykle til skolen. Dette målet kan folkehelsearbeidet bidra til å nå. Folkehelsearbeidet skal også bidra til at folk har tilgang til trygg transport.  

• Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging Målet med planen er planlegging av arealbruk og transportsytem som skal fremme samfunnsøkonomiske effektiv ressursutnyttelse, god trafikksikkerhet og effektiv trafgikkavvikling. 

• Byvekstavtalen mellom Rogaland fylkeskommune, stavanger, Sandnes, Sole og Randaberg kommuner, Samferdselsdepartementet og Kommunal og moderniseringsdepartementet 2019-2029. Målet er at veksten i persontransport skal tas med kollektivtransport, sykling og gåing samt god framkommelighet for alle trafikantgrupper. 

• FNs bærekraftsmål 

• Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging 

• Regionalplan for samferdsel for Rogaland

• Klima og miljøplanen

• Kommuneplanen

Utviklingstrekk

Færre trafikkskadde
I Stavanger kommune ser man en reduksjon i antall trafikkulykker samtidig som antall personer som blir drept eller hardt skadd i trafikken har en svak økning. Fra 2013-2018 var det 571 trafikkulykker i Stavanger, den tidligere perioden 2007-2012 hadde 743 ulykker. Dette utgjør en reduksjon på 172 ulykker eller 23%. 

I perioden 2013-2018 ble 60 personer hard skadd eller drept i trafikkulykker i Stavanger, tallene for perioden 2007-2009 var 57. I begge periodene har 11 personer blitt drept i trafikken, den lille økningen skyldes at det har vært flere personer som har blitt hard skadd i den siste perioden. Disse tallene er hentet fra SSB og baseres på politirapporter.  

Flere eldre
Stavanger kommune sitt innbyggertall vokser, kommunen har vokst med nye kommunedeler. Det er gruppen 80 år og eldre som vil ha sterkest vekst i årene fremover. Eldre er mer utsatt for ulykker, og alvorlighetsgraden øker med alder. For denne gruppen vil tiltak som gir et oversiktlig trafikkbilde og sammenhengende gang og sykkelnett og god drift og vedlikehold av gangtraseer være viktig for at de skal ferdes trykt og ikke falle.

Utvikling hos barn
Færre barn har vært involvert i trafikkulykker, og 2019 var første gang ingen barn i Norge omkom i trafikken. Ungdom er en mer utsatt gruppe, men her også ser vi en positiv utvikling. Nasjonalt er skaderisikoen for unge bilførere nesten halvert di siste frem årene. Utviklingen har snudd de to siste årene. I 2022 omkom 2 barn under 16 år og i 2023 var det 7 barn.  

Mange barn blir kjørt til skolen i dag, og vi har en nasjonal og lokal målsetning om at 80% av barn og unge skal gå eller sykle til skolen. Utbedring av skoleveien, hjertesoner og opplæringstiltak er noen av tiltakene kommunen jobber med.  

Statistikken viser at veksten i befolkningen skjer i de mest sentrale delene av kommunen, dette gjelder også for den yngste delen av befolkningen. Det betyr at de sentrale områdende av kommune har hatt sterkes vekst av barnebefolkning.

Myke trafikanter mer utsatt
Ifølge beregninger fra Transportøkonomisk institutt (TØI) er risikoen for å bli drept eller hardt skadd per kilometer omtrent fem ganger høyere for fotgjengere og omtrent ti ganger høyere for syklister sammenlignet med bilførere.

Mikromobilitet
Mikromobilitet har hatt en enorm vekst i bybildet, de kan være et viktig bidrag til en mer bærekraftig transport med å få flere til å sette bilen hjemme, men kan være en utfordring for trafikksikkerheten og fremkommeligheten. Tall viser at ulykkesrisikoen for elsparkesyklister er omtrent 5-6 ganger så høy som for syklister.

Satsningsområder

Vi prøver å tenke sikkerhet og folkehelse i alt vi gjør også i arbeidet med trafikksikkerhet. Trafikksikkerhet er på linje med all sikkerhet og folkehelse er av grunn tankene i stavanger kommune prøver å ha med oss i alt vi arbeider med. I denne trafikksikkerhetsplanen har vi løftet opp noen områder som vi vil satse ekstra på i denne perioden.

Utbedre ulykkespunkt og strekninger
Stavanger kommune har få registeret ulykkespunkt på kommunal vei. Dersom vi har ulykker på kommunal vei gjennomføres det tiltak for å bedre trafikksikkerheten umiddelbart dersom det er mulig. Vi jobber kontinuerlig med å identifisere tiltak gjennom inspeksjoner, prosjekterfaring, faglige analyser og innspill fra innbyggere. Tiltakene kan være ulike fra fartsdempende tiltak, utbedring av fotgjengerkryssinger, oppmerking, utbedring av sideterreng, rekkverk og fortau. 

Kontinuerlig utvikling av gatenormen bidrar til at trafikksikkerhet ivaretas ved utforming av trafikkarealer og utomhusområder. 

Sikre trygge skoleveier
Barn og ungdom er en stor og sårbar gruppe. Tiltak blir identifisert gjennom utredninger, innspill fra FAU og prosjekter som hjertesoner, kampanjer som Beintøft og innspill fra foreldre og kommunedelsutvalg.

Tilrettelegge for eldre og personer med funksjonsnedsettelse
Eldre er en voksende gruppe og risikoen for å bli drept er øker fra fylte 75 år. Eneulykker inngår ikke som en del av definisjonen trafikkulykker. Disse skjer likevel ofte i trafikkmiljøet hvor eldre er spesielt utsatt. Det vil være viktig å tilrettelegge for universell utforming for eldre og personer med fysiske funksjonsnedsettelser slik at det er mulig for dem å ferdes i et attraktivt og sikkert miljø.

Arealplanlegging
Arealplanlegging skal vise koblinger mellom arealbruk og ønsket samfunnsutvikling og bidra til en helhetlig og langsiktig forvaltning av kommunens arealer. For å jobbe målrettet med trafikksikkerhet vektlegges utforming for å redusere fart og øke føreroppmerksomheten på eksisterende veinett. Det er også avgjørende å jobbe målrettet med trafikksikkerhet i planleggingen av nye områder og bygninger.

Økonomi

Handlings- og økonomiplan
Kommunens handlings- og økonomiplan blir vedtatt av bystyret hver høst.  

Planen sier noe om den økonomiske bevilgningen for de neste 4 årene.  

For trafikksikkerhet er det i hovedsak gjennom bevilgninger til oppfølging av trafikksikkerhetsplanen, og gjennom drift og vedlikeholdsbudsjettet.  

Investering
I HØP 2025-2028 ble det bevilget 15 millioner årlig til oppfølging av trafikksikkerhetsplanen for planperioden.

Drift
I driftsbudsjettet til kommunen blir også brukt til trafikksikkerhetstiltak som ordinære fartsdempende tiltak, oppmerking av gangfelt, annen type skilting, bilsperrer m.m. Holdningsskapende arbeid og midler brukt til dette dekkes av driftsbudsjettet.

Bymiljøpakken
Bymiljøpakken på Nord Jæren har et programområde som heter trafikksikkerhet. Stavanger kommune er en av samarbeidspartene i Bymiljøpakken, og får midler til flere fysiske trafikksikkerhets prosjekter. Bymiljøpakken har også en mobilitetspakke, som jobber med kampanjer og holdningsskapende arbeid. Stavanger kommune får gjennom mobilitetspakken midler til blant annet mobilitetsuken, leasing av el sykler og andre kampanjer som beintøft.

Tilskuddsordninger
Fylkets trafikksikkerhetsutvalg og Statens vegvesen har også ulike støtteordninger hvor Stavanger kommune søker om midler til ulike trafikksikkerhetstiltak.

Kunnskapsgrunnlag

Grunnlag
Kunnskapsgrunnlag om hvorfor vi arbeider slik vi gjør.

Statistikk

Alle dødsulykker i landet blir vurdert av Ulykkesanalysegruppene (UAG) til Statens Vegvesen. De studerer blant annet hvilke faktorer som er involvert i ulykkene. Det skilles mellom faktorer som medvirker til å forårsake ulykken og faktorer som påvirker skadegraden av ulykken. 

Statens Vegvesens rapport fra 2022 viser at de vanligste medvirkende faktorene i dødsulykkene fra 2013-2022 er manglende førerdyktighet (47%), for høy fart (33%), ruspåvirkning (22%) og tretthet (14%). I tillegg til faktorer knyttet til trafikanten kan forhold tilknyttet veg, kjøretøy, vær og sikt være faktorer som medvirker til å forårsake ulykkene.  

Når ulykken har skjedd er det flere faktorer som påvirker skadeomfanget. Rapporten fra 2018 viser at fra 2013-2022 så er manglende eller feil bruk av bilbelte en sannsynlig faktor i 39% ulykkene, feil eller manglende bruk av hjelm (MC) (11%) og for høy fart (33%). 

Resultatene viser at dersom alle fulgte fartsgrensen, kjørte uten ruspåvirkning og brukte nødvendig sikkerhetsutstyr kunne antallet drepte i trafikken vært sterkt redusert. Å redusere risikoatferden blant trafikanter er derfor en viktig del av kommunens og politiets trafikksikkerhetsarbeid.

Underrapportering

I tillegg til de registrerte trafikkulykkene forekommer det også et høyt antall trafikkrelaterte skader som ikke registreres. De inngår derfor ikke i den offisielle ulykkesstatistikken, fordi de ikke blir rapportert til politiet. Dette gjelder spesielt for ulykker på sykkel og til fots, der ingen andre er involvert (eneulykker). 

Offisielle ulykkestall viser til at andelen hardt skadde ligger på ca. 600 mens de reelle tallene er beregnet å ligge på mellom 1500 og 2000. For å få en bedre oversikt av skadde i veitrafikken skal det legges til rette for at data fra helsevesenet skal kunne benyttes i trafikksikkerhetsarbeidet. Dette vil bli gjort gjennom Fyrtårnprosjektet - registrering av skader, analyser og bruk, som er et samarbeidsprosjekt mellom Samferdselsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet. Helsedirektoratet og Statens vegvesen vil være viktige bidragsytere i prosjektet. Det vil bli hentet inn data fra ti sykehus og syv kommunale legevakter. Stavanger kommune er foreløpig ikke en del av dette.  

Kostnader

Ulykker og skader i trafikken påfører menneskene som rammes store lidelser, og påfører samfunnet store kostnader. Fra statistikken for forsikringsutbetalinger kan vi anslå at veitrafikkulykkene i Norge i 2020 kostet samfunnet om lag 10 mrd. kr i materielle skader. Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på vei 2022-2025 viser til at hver drept person har en kostnad på 32,2 mill. og 11.7 mill. for en hardt skadd og 774 000 for en lett skadd. Helse- og omsorgstjenestene i kommunene må ta mye av regningen. Det lønner seg derfor å forebygge. På helsedirektoratet sine nettsider er det mulig ved hjelp av en kalkulator få et anslag på hvor mye kostnader knyttet til helseeffekter som kan spares ved at flere går og sykler. Kalkulatoren kan estimere mulig: 

• gevinst ved at flere barn blir fysisk aktive på skole eller fritid
• gevinst ved at flere i kommunen eller regionen går eller sykler mer i hverdagen
• effekt på sykdomsbyrden ved at flere eldre blir mer fysisk aktive 

Eksempel: Dersom 200 personer endrer aktivitetsnivå fra fysisk inaktiv til delvis aktiv og endringen gjelder over 20 år gir det et anslag på en potensiell helse- og livskvalitets gevinst på 2 880 000 000 kr (2023-kr). 

Ulykkesstatistikk

Trafikksikkerhetsarbeid

Kommuneplanen
Kommuneplanen er et av våre viktigste styringsverktøy for trafikksikkerhet. Dette er et sektorgripende fagfelt hvor både kunnskap, holdninger, fysiske tiltak, drift og vedlikehold er viktige faktorer for å redusere antall trafikkulykker. Det er derfor viktig at fagfeltet er godt forankret i alle deler av organisasjonen.  

Som del av kommuneplanen ble det for denne perioden laget en transport og mobilitetsplan. Den har et eget kapittel om trafikksikkerhet, men har også fagfeltet inn under andre fagområder. Tabellen nedenfor viser hvordan kommunen vil bidra til å nå Nullvisjonen. 

Hekker og vegetasjon
Tre av ti dødsulykker på sykkel skyldes dårlig sikt. Ofte er det hekk, busker og vegetasjon som hindrer oversikt. En viktig forutsetning for en trygg ferdsel i trafikken er at trafikantene har fri sikt og blir sett. Om våren og sommeren når vegetasjonen vokser raskt og ungene ferdes til og fra skolen, er høy og bred vegetasjon en utfordring for trafikksikkerheten. Den reduserer sikten til trafikantene, gjemmer trafikkskilt, hindrer fri ferdsel på fortau og presser myke trafikanter ut i veibanen.

Stavanger kommune er ansvarlige for drift og vedlikehold av de kommunale veiene. Dette inkluderer et ansvar for god sikt og trygg ferdsel. Men kommunens handlingsrom er begrenset når trafikkfarlig vegetasjon i veikryss og ved utkjørsler vokser på privat eiendom. 

Det er grunneier som er ansvarlig for at vegetasjonen på egen eiendommen ikke skaper trafikkfarlige situasjoner. Stavanger kommune har ansvar for å se til at grunneierne faktisk holder vegetasjonen på egen eiendom (jf. naboloven), og så lav at det er fri sikt ved utkjørsler og kryss (jf. veglova). 

Å følge opp vedlikehold av vegetasjon er arbeidskrevende. Kommunen er derfor helt avhengige av innbyggernes innsats for å sikre at kommunale veier har god sikt og er trafikksikre for alle som ferdes. 

Reglene for trafikksikker vegetasjon finner du på våre nettsider om hekk.

Belysning
Gangfelt skal belyses etter ett av de to prinsippene, intensivbelysning eller forsterket belysning. Dårlig belyste gangfelt har meget høy ulykkesrisiko og vurderes derfor individuelt med hensyn til valg av belysningsløsning.  

Det å etablere forsterket belysning eller intensivbelysning bidrar til at det blir tryggere å krysse gangfelt.  

Forsterket belysning benyttes der hvor intensivbelysning ikke er godt egnet, f.eks. i sentrumsområder hvor gangfeltene ligger tett og belysningen skal treffe et bredere felt, hvor fotgjengerne krysser «over alt» eller kryssene har kompliserte trafikkforhold med blandet trafikk. 

Intensivbelysning er hovedprinsippet for belysning av gangfelt for veg- og gatestrekninger hvor veg-/gatelyset er det dominerende bidraget til belysning hvor belysningen er mer konsentrert. 

Det blir for hvert gangfelt sett på en helhetlig plan for området for å få den mest egnede løsningen. Dette fordi intensivbelysning ikke er så godt egnet der mange fotgjengere krysser utenfor gangfeltet, fordi området «bak» gangfeltet (i begge kjøreretninger) kan bli relativt mørkt. Intensivbelysning er heller ikke så godt egnet i sentrumsgater med mange gangfelt ved kryss og det kan bli vanskelig å plassere mastene riktig. I slike tilfeller kan det være bedre å ha forsterket belysning i hele krysset/området. 

I Stavanger kommune setter vi av midler hvert år til å etablere belysning av gangfelt. Innkomne søknader for belysning av gangfelt behandler kontinuerlig gjennom hele året. Områdene rundt skoler og barnehager har høyeste prioritet.

Gangfelt
Gangfelt etableres i første rekke som et tiltak for å bedre fremkommeligheten for fotgjengere og ikke som et trafikksikkerhetstiltak.  

Stavanger kommune mottar hvert år mange søknader om etablering av gangfelt. I den faglige vurderingen ved etablering av gangfelt benyttes Statens vegvesens håndbok N100.  Antall kjøretøy og antall kryssinger på det aktuelle stedet for et gangfelt er avgjørende for behovet om å etablere gangfeltet. For øke trafikksikkerheten i gangfelt kan de opphøyes, samt etablere belysning når det er tilgjengelige midler til dette.

Elsparkesykler

Den økte utbredelsen av elsparkesykler de siste årene har ført til mange ulykker og ulemper for andre trafikanter. Regelverket har i Norge blitt strammet inn flere ganger mellom 2021 og 2023. Her er gjeldende trafikkregler for elsparkesykler. 

Ulykkesrisikoen for elsparkesyklister er omtrent 5-6 ganger så høy som for syklister. De fleste ulykker er eneulykker (ca. 90%). Typiske ulykker er fall etter kontakt med kantstein eller hull i veien. Fotgjengere er ofte redde for konflikter og ulykker med elsparkesykler på fortauet. Fremkommeligheten kan være redusert og fotgjengere kan snuble over parkerte elsparkesykler. En norsk studie viser at mange eldre fotgjengere unngår visse områder av frykt for elsparkesykler (Sentio, 2020). Personer med nedsatt syn er også spesielt utsatt. (TØI) 

Stavanger kommune arbeider ut fra lokal forskrift med tiltak for å sikre fremkommelige og trygge offentlige rom, effektiv forvaltning, klimavennlige løsninger og et godt miljø og lokalmiljø. 

Kommunen skal:

• Opprette parkeringsforbud i indre sentrum med dedikerte plasser for elsparkesykler  
• Opprette saktesoner med tilpasset fart (f.eks. gågater) 
• Utbedre ujevn veien rapportert via VOF 
• Fortsette samarbeidet med utleieselskaper for å sikre kvaliteten og sikkerheten til tredjepersoner og fører av kjøretøyet

Hjertesoner
Stavanger kommunestyre vedtok i desember 2019 at vi skal arbeide for å innføre Hjertesoner ved skolene i Stavanger. Hjertesone, et konsept i regi av Trygg Trafikk, handler om å redusere trafikken rundt skolene for å forebygge farlige trafikksituasjoner. Det etableres steder utenfor hjertesonene, der barna blir sluppet av og hentet (droppsoner). Barna må dermed gå litt mer for å komme seg til og fra skolen. Dette er positivt for folkehelsa og trafikksikkerheten, men har i andre kommuner vist seg å være noe utfordrende å få foresatte med på. Vellykkede Hjertesoner avhenger av at foresatte er positive til å ikke kjøre barna helt til skolen og at skolen og foreldregrupper legger ned betydelig innsats i kampanjen lokalt.

Trafikksikker kommune
Stavanger kommune ble høsten 2022 godkjent som Trafikksikker kommune. Dette er en godkjenningsordning som viser at kommunen jobber systematisk og helhetlig med trafikksikkerhet på tvers av sektorene i kommunen. Alle deler av kommunen som jobber med trafikksikkerhet har dokumentert det arbeidet som gjennomføres kontinuerlig innenfor sitt fagfelt. Dette gjelder for skoler, barnehager, helsestasjoner, teknisk avdeling, arealplanlegging, kommunelegen og bred forankring av trafikksikkerhet HMS arbeidet og Arbeidsmiljøutvalgene. Mye av arbeidet omhandler opplæring og holdningsskapende arbeid.

Arbeidsvarsling
Arbeidet som utføres på eller langs vei skal utføres på en trygg og sikker måte for de som utfører arbeidet og for trafikantene som passerer området. Hensikten er å beskytte arbeidere og redusere risiko for å bli utsatt for ulykker. Trafikken skal ledes trygt forbi arbeidsområdet for å unngå farlige situasjoner. Gi tidlig, god og nødvendig informasjon til trafikantene om det endrede kjøremønsteret slik at alle kan ferdes trygt ved eller i nærheten av arbeidsområdet.

Del 2 Handlingsplan med tiltak

Handlingsdelen av trafikksikkerhetsplanen er delt i tre deler:  

Del 1 Holdningsskapende tiltak, en viktig del av trafikksikkerhetsarbeidet i kommunen.  

Del 2 Fysiske tiltak på vegnettet som fortau, belysning, gang- og sykkelvei.  

Del 3 Oppfølging av nasjonal tiltaksplan.

Handlingsplan del 1 - Holdningsskapende tiltak

Handlingsplan del 2 - Fysiske tiltak

For å bedre trafikksikkerheten i Stavanger kommune har vi mange prosjekter som er ny eller oppgradering av infrastruktur. Dette kan være bygging av fortau, gang og sykkel vei ny eller forsterket belysning, ombygging av kyss for å gjøre de mer lesbare. Listen er ikke i prioritert rekkefølge, og det er basert på den økonomien som er i dag både på kostander på prosjekter og hvilke midler vi har tilgjengelig.

Medvikrningsprosessen
Som del av trafikksikkerhetsplanen ble det kjørt en omfattende medvirkningsprosess. Det kom inn mange innspill på prosjekter. Stavanger kommune har kategorisert alle innspill etter veieier og type tiltak. Alle tiltak på kommunalvei er vurdert i henhold til ulike kriterier. 

Prosjekter på fylkesvei
Vi har i behandlingen av planen fått inn flere prosjekter som er på fylkesveg. Alle innspill som gjelder fylkesveg er sendt over til Rogaland fylkeskommune. Prosjektene under kan være aktuelle å søke om midler gjennom fylkeskommunal tilskuddsordning (FTU). Disse prosjektene blir gjennomført hvis kommunen får tildelt midler. Når Rogaland fylkeskommune rullerer sin Handlingsplan for samferdsel melder kommunen inn behov for utbedring på fylkesveinettet. Stavanger kommune har kontinuerlig dialog med Rogaland fylkeskommune og melder fra dersom det er behov for hastetiltak på fylkeskommunalt veinett.

Handlingsplan del 3 - Oppfølging av nasjonal tiltaksplan

Vi har gjennom et samarbeid med de andre storkommunene forpliktet oss til å bidra til oppfølging av nasjonal tiltaksplan. 

Vi har i dette arbeidet lagt det opp etter nasjonal tiltaksplan, og satt opp hva som er målene i planen, og hvilke tiltak vi i Stavanger kommune skal bidra med under hvert delområde.

Risikoatferd
For å oppnå nullvisjonen forutsettes det at trafikanter tar ansvar for egen atferd ved å være aktsomme og unngå beviste regelbrudd i trafikken.

Fart
Nasjonalt har det vært en jevn positiv utvikling fra 45.6 prosent overholdelse i 2006 til 62,1 prosent overholdelse i 2019. Resultatene for 2020 og 2021 viser at trenden har snudd.

Rus
Hver dag er det 140 000 førere som kjører i ruspåvirket tilstand. Med rus menes det her alkohol, narkotika og potensielt trafikkfarlige legemidler. Resultatene fra Statens vegvesen sin ulykkesanalysegruppe (UAG) viser at kjøring i ruspåvirket tilstand var en sannsynlig medvirkende faktor i 25 prosent av dødsulykkene i perioden 2017-2020.

Beltebruk og riktig sikring av barn
Ca. en tredjedel av de som omkommer i bil bruker ikke bilbelte eller bruker det feil.

Uoppmerksomhet
Uoppmerksomhet er medvirkende årsak i 1 av 3 ulykker. Mobilbruk og skjerm i bil er noe av det som bidrar til at vi ofte er uoppmerksomme i bilen. Det er fire ulike former for uoppmerksomhet; visuell- se bort ifra veien, fysisk- ta hendene fra rattet, ha tankene på et annet sted eller lyd som forstyrrer oss. Jo flere av sansene som brukes samtidig jo høyere er risikoen for at en ulykke kan oppstå. 

Befolkningsgrupper
Barn (0-4 år)
Det systematiske arbeidet med å redusere trafikkulykker har gitt gode resultater for barn. I 1969 ble 103 barn drept i trafikkulykker. I 2019 døde ingen barn i veitrafikken for første gang. I 2020 døde to barn, og i 2021 døde tre barn, noe som viser at arbeidet krever kontinuerlig innsats. Mange barn blir fortsatt hardt skadet i trafikken. Mellom 2017 og 2020 ble i gjennomsnitt 19 barn alvorlig skadet hvert år i ulykker rapportert til politiet, men det faktiske tallet er høyere siden ikke alle ulykker blir registrert.

Eldre trafikanter
Risikoen for å bli drept eller alvorlig skadd øker betydelig for trafikanter fra fylte 75 år, både som bilførere og fotgjengere. Den økte risikoen skyldes flere faktorer. Aldring svekker viktige ferdigheter som konsentrasjon, observasjon og informasjonsbehandling, som er essensielle i trafikken. I tillegg tåler eldre mennesker de fysiske påkjenningene ved ulykker dårligere enn yngre, noe som ofte fører til mer alvorlige utfall ved ulykker som involverer eldre personer. 

Trafikantgrupper/kjøretøygrupper
Gående og syklende
Ifølge beregninger fra Transportøkonomisk institutt (TØI) er risikoen for å bli drept eller hardt skadd per kilometer omtrent fem ganger høyere for fotgjengere og omtrent ti ganger høyere for syklister sammenlignet med bilførere.

Godstransport på vei 
Det er mye godstrafikk på norske veier, ulykkes graden når store kjøretøy er involvert er ofte større enn med mindre kjøretøy. Mye av vareleveringen til sentrum, og de største tettstedene foregår med store kjøretøy. Å sikre god vare leveransetore inn i gågater og inn på skoler er en viktig del av arbeidet med trafikksikkerhet.

Drift og vedlikehold
Det har et økende søkelys på drift og vedlike hold de seneste årene. Norge har et stort etterslep på vedlikehold av vegnettet. Et dårlig vedlikeholdt og driftet vegnett kan gi en dårlig trafikksikkerhet.