Trafikksikkerhetsplan for Stavanger
Fremdriftsplan for trafikksikkerhetsplanen 2025-2028
1. Høring
Varsel om oppstart og mulighet til å gi innspill i en tidlig fase av planarbeidet
Stavanger kommune skal oppdatere sin plan for trafikksikkerhet i kommunen. Til dette arbeidet ønsker vi dine innspill.
Fristen for å komme med innspill er 29. februar 2024.
2. Politisk behandling
Forslag til ny trafikksikkerhetsplan for 2025–2028 ble lagt frem til førstegangsbehandling for utvalg for utbygging 18.09.2024.
3. Høring
Forslag til ny trafikksikkerhetsplan for 2025-2028 ble lagt ut til høring 18.09.2024. Alle vil få mulighet til å komme med innspill til planforslaget innen 12.11.2024.
4. Under behandling
Planen er på høring til 12.11.2024. I denne perioden går kommunen gjennom alle innspillene og bearbeider planforslaget, før det legges fram for politikerne.
5. Andregangs behandling
Endelig planforslag legges frem til politisk behandling for Utvalg for utbygging, Utvalg for by- og samfunnsplanlegging og for Stavanger bystyre.
Trafikksikkerhetsplan 2021–2024
Kommunen har ansvar for investeringer, drift og vedlikehold av det kommunale veinettet. Som veieier, har kommunen også et spesifikt ansvar for trafikksikkerhetstiltak på kommunale veier. I henhold til folkehelseloven og plan- og bygningsloven har kommunen et generelt ansvar for å forebygge skader og ulykker lokalt. Kommunene har ansvar og virkemidler som kan bidra til økt innsats i det lokale trafikksikkerhetsarbeidet. De er store arbeidsgivere og kjøpere av transporttjenester. I tillegg er de eiere av barnehager og skoler.
Trafikksikkerhet handler om å kunne bevege seg trygt i sitt lokalmiljø, enten man er fotgjenger, syklist eller bilist – barn, ungdom eller voksen.
Trafikksikkerhetsplan for Stavanger kommune 2021–2024 er en revisjon av gjeldende trafikksikkerhetsplan som ble vedtatt i 2015.
Planen vil bli lagt til grunn for hele kommunens trafikksikkerhetsarbeid og prioritering av tiltak, og er en forutsetning for tildeling av trafikksikkerhetsmidler fra fylkets trafikksikkerhetsutvalg.
Trafikksikkerhetsarbeid for alle trafikantgrupper er viktige folkehelsetiltak. Trafikksikkerhetsplanen prioriterer helseperspektivet som er et satsingsområde for kommunen.
Flere sider ved trafikksikkerhetsarbeidet har koblinger til mål i Kommuneplan 2020 – 2034, slik som å:
- sikre trygghet og tilgjengelighet for alle
- gjøre det lettere å gå, sykle og reise kollektivt
- legge til rette for et kortreist hverdagsliv
Stavanger kommunes trafikksikkerhetsarbeid bygger på regjeringens nullvisjon om null drepte og hardt skadde i trafikken. Visjonen følges opp og forsterkes i Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2018–2021 og Handlingsplan for trafikksikkerhet for Rogaland 2018–2023.
Kommunestyrets vedtak 13.01.2021, for trafikksikkerhetsplanen 2021-2024 lyder slik:
Forslag til trafikksikkerhetsplan for Stavanger kommune 2021-2024 vedtas med følgende
endringer:
FV 574 i Rennesøy fra Vikevåg til Østhusvik er en svært smal vei der det går mye tungtrafikk bla
fra steinbruddet på Østhusvik. Veien er også busstrase og det er svært få plasser to store biler
kan passere hverandre i bredden på denne veien. Reguleringsplan for veiutvidelse på denne
strekningen ble 1.gangsbehandlet i gamle Rennesøy kommune.
Veiutvidelse av FV 574 legges inn i trafikksikkerhetsplanen og spilles inn til handlingsplan for
fylkesveier.
FV 611 på Sjernarøy har smal og uoversiktlig vei. Lokalt stedsnavn Tandravoll. Denne har vært
inne i trafikksikkerhetsplan for Finnøy og videreføres i Stavanger kommune sin
trafikksikkerhetsplan.
Finnøy kommunedel
Veitype | Veinavn | Tiltak | Ansvar |
Fv. | Judaberg - Reilstad | Etablering av gang- og sykkelvei | Fylkeskommunen |
Fv. | Leikvoll | Etablering av gang- og sykkelvei | Fylkeskommunen |
Fv. | Judaberg/Lauvsnes | Etablering av gang- og sykkelvei | Fylkeskommunen |
Rennesøy kommunedel
Veitype | Veinavn | Tiltak | Ansvar |
Fv. | Fenes | Gang- og sykkelvei | Fylkeskommunen |
Fv. | Hodneveien | Gang- og sykkelvei | Fylkeskommunen |
Stavanger kommune søker om å bli godkjent som trafikksikker kommune.
2. Innledning
2.1. Formål
Formålet med å revidere trafikksikkerhetsplanen er å gi en helhetlig oversikt over trafikksikkerhetsforholdene i Stavanger kommune, og danne et best mulig grunnlag for prioritering av trafikksikringsmidler der risikoene for trafikkulykker er størst. Trafikksikkerhetsplanen omfatter ikke mindre trafikksikkerhetstiltak eksempelvis; ordinære fartsdempende tiltak, oppmerking av gangfelt, annen type skilting, bilsperrer m.m. Slike tiltak håndteres av de årlige driftsbudsjettene i kommunen.
Denne planen erstatter trafikksikkerhetsplanen for Stavanger kommune 2015-2019. Planen har hatt som hovedfunksjon å være et styringsverktøy for et målrettet trafikksikkerhetsarbeid i kommunen.
Under utarbeidelsen av Stavanger kommunes trafikksikkerhetsplaner har samordning med overordnede planer, spesielt Rogaland fylkeskommunes trafikksikkerhetsplan blitt vektlagt, for å sikre en rød tråd i arbeidet, fra nasjonalt til lokalt nivå. Denne strategien vil bli videreført og forsterket, spesielt siden de nasjonale føringene er blitt tydeligere og mer konkrete, bl.a. gjennom Nasjonal transportplan, Stortingsmelding 40 og «Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg» 2018-2021.
2.2. Oppfølging av det tidligere bystyrets vedtak fra forrige plan
Bystyrets vedtak 16.03.2015:
Trafikksikkerhetsplanen for Stavanger 2015-2018 vedtas med følgende tillegg:
-BYS ber om at fortau i Håhammerbrautene innarbeides i neste plan.
Nytt kulepunkt side 32 i Trafikksikkerhetsplanen:
- Samarbeide med skolen og FAU om kartlegging og gjennomgang av trafikksikkerheten rundt den enkelte skole.
Følgende momenter skal vurderes konkret i forbindelse med neste rullering av planen:
- Hvor det skal være oppmerket sykkelfelt og hvordan det best kan tilrettelegges for sykkel i bygater.
- Hvordan skoler mer aktivt kan bidra i kartleggingsarbeidet, herunder spørreundersøkelser, FAU og elevråd, for å gjøre skoleveiene tryggere.
- Ber om at KMU (UMU) har innstillingen på trafikksikkerhetsplanen i fremtiden.
- Stavanger har enkelte sykkelfelt som overraskende stopper uten at det er tydelig hvordan syklister skal forholde seg. Dette kan skape farlige situasjoner. Bystyret ber om at arbeidet med å rette opp slike punkter prioriteres framover.
- Trafikksikkerhetsplanen viser økt antall sykkelulykker. Bystyret ønsker en mer detaljert oversikt over hvor sykler er involvert i ulykker. Informasjon kan innhentes hos legevakt og fastleger.
Fortauet ved Håhammerbrautene er lagt inn i handlingsplanen for 2021-2024.
Momentene er vurdert i planen og trafikksikkerheten ved skoler og skoleveier blir prioritert. I delen om kommunale tiltak er det lagt inn et punkt om å samarbeide med skoler og FAU for å kartlegge og gjennomgå trafikksikkerhetssituasjonen til den enkelte skole,
Sykkelseksjonen i Park og vei arbeider kontinuerlig med tilrettelegging for syklister i kommunen. Registrering av sykkelulykker er en stor utfordring da vi i dag ikke har noe godt system for rapportering. Dette gjelder spesielt for eneulykker for syklister, som man finner mer informasjon om i kapittel fire.
2.3. Organisering av trafikksikkerhetsarbeidet i Stavanger kommune
Trafikksikkerhetsarbeidet i Stavanger kommune er forankret hos kommunedirektør, og ansvaret for prosessen med å utarbeide en ny trafikksikkerhetsplan for perioden 2021 – 2024 er tillagt Park og vei. Det er av avgjørende betydning for arbeidet at den enkelte sektorleder sørger for at egne tiltak i planen blir gjennomført.
2.4. Veinett og ansvar
I Norge består veinettet av flere typer veier; riksveier, europaveier, fylkesveier, kommunale veier og private veier. Ansvaret for forvaltningen av disse veiene deles mellom flere instutisjoner.
Statens vegvesen har ansvaret for riks- og europaveier, mens kommunen har ansvaret for kommunale veier. Tidligere har Statens vegvesen også hatt ansvaret for fylkesveiene, men dette ansvaret tok fylkeskommunene over 1. januar 2020.
I trafikksikkerhetsplanen vil de fysiske tiltakene kun være rettet mot offentlige veier, som derfor utelukker tiltak på private veier fra planen.
2.5 Samarbeidspartnere
Den reviderte planen er et tverrfaglig samarbeidsprosjekt mellom kommunalavdelingene
- By- og samfunnsplanlegging
- Oppvekst og utdanning
- Helse og velferd
- Bymiljø og utbygging.
Andre bidragsytere for trafikksikkerhetsarbeidet i kommunen er:
- Politi
- Rogaland fylkeskommune
- Statens vegvesen
- Trygg trafikk.
3. Nasjonale føringer i trafikksikkerhetsarbeidet
3.1. Meld. St. 40 – Samordning og organisering
Stortingsmelding 40 legger vekt på at arbeidet med å bedre trafikksikkerheten fortsatt må ha høy prioritet, med nullvisjonen som et av hovedmålene for transportpolitikken.
Meldingen viser til at mange av de enkle og mest effektive trafikksikkerhetstiltakene allerede er tatt i bruk, og at det må samarbeides mer på tvers dersom ulykkestallene skal reduseres ytterligere.
3.2. Nasjonal transportplan 2018-2029
I Nasjonal transportplan 2018–2029 (Stortingsmelding 33) viderefører regjeringen nullvisjonen og legger opp til maksimalt 350 drepte og hardt skadde i 2030.
Nasjonal transportplan inneholder for første gang et eget kapittel om barn og unge (Barnas transportplan). Regjeringen vil blant annet
- legge til rette for at åtte av ti barn og unge skal velge å gå eller sykle til skolen
- styrke trafikksikkerheten for barn og unge
- legge vekt på barn og unges behov i planleggingen og utviklingen av transportsystemet
- at det skal legges vekt på hensynet til barn og unge i lokal og regional planlegging
- styrke kompetansen om trafikksikkerhet i barnehage og skole.
3.3. Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2018 – 2021
Nasjonal tiltaksplan følger opp målene i Nasjonal transportplan, og legger opp til maksimalt 23 hardt skadde eller drepte trafikanter i Rogaland i 2030.
3.4. Handlingsplan for trafikksikkerhet for Rogaland 2018 - 2023
Intensjonen med handlingsplanen for trafikksikkerheten i Rogaland (pdf) er at trafikksikkerhetsarbeidet som utføres i fylket, skal være med å bidra til å nå de nasjonale målene. Handlingsplanen handler først og fremst om ikke-fysiske tiltak.
3.5. Folkehelsemeldingen
Folkehelsemeldingen (2018–2019) sier at trafikkulykker er et betydelig folkehelseproblem. Trafikksikkerhet og forebygging av ulykker står nevnt i meldingen. Det er et nasjonalt mål at 80 prosent av alle barn og unge skal gå eller sykle til skolen. Dette målet kan folkehelsearbeidet bidra til å nå. Folkehelsearbeoidet skal også bidra til at folk har tilgang til trygg transport.
3.6. Regionalplan for folkehelse i Rogaland 2013 – 2017
Regionalplan for folkehelse i Rogaland 2013 – 2017, som ennå gjelder, sier at fylkeskommunen skal være pådriver for å utvikle trygge og helsefremmende lokalsamfunn.
Ett eksempel på tiltak er at flere kommuner skal oppnå status som Trafikksikker kommune (en ordning i regi av Trygg Trafikk). Målet er å forankre trafikksikkerhetsarbeidet i kommunen for å få et bredt og helhetlig arbeid med trafikksikkerhet.
Utvalg for miljø og utbygging i Stavanger kommune vedtok 12.11.2019 at kommunen skal søke om å bli godkjent som Trafikksikker kommune.
4. Ulykkessituasjonen og utviklingen i Stavanger kommune
Kostnader av trafikkulykker
Ulykker og skader i trafikken påfører menneskene som rammes store lidelser, og påfører samfunnet store kostnader. Fra statistikken for forsikringsutbetalinger kan vi anslå at veitrafikkulykkene i Norge i 2016 kostet samfunnet om lag 24,2 mrd. kr. Helse- og omsorgstjenestene i kommunene må ta mye av regningen. Det lønner seg derfor å forebygge.
Registrering av ulykker
I tillegg til de registrerte trafikkulykkene forekommer det også et høyt antall trafikkrelaterte skader som ikke registreres. De inngår derfor ikke i den offisielle ulykkesstatistikken, fordi de ikke blir rapportert til politiet. Dette gjelder spesielt for ulykker på sykkel og til fots, der ingen andre er involvert (eneulykker).
En kartlegging viser at 2184 syklister fikk behandling bare på Oslo skadelegevakt i 2014. De aller fleste ulykkene skjedde i trafikken. Samme år var det offisielle antallet sykkelulykker for hele landet «kun» 555. En tilsvarende kartlegging viser at over 6000 fotgjengere ble behandlet for skader i 2016. Svært mange av skadene skjedde på glatt føre om vinteren, og kunne derfor sannsynligvis vært forebygget gjennom bedre vedlikehold på veiene våre, særlig gjennom måking og strøing. Tall for Stavanger kommune foreligger ikke.
Underrapportering av trafikkulykker er et problem, ettersom grunnlaget for forebyggende arbeid blir feil. Det arbeides på nasjonalt nivå med å lage et register, hvor blant andre fastleger og legevakt må rapportere inn årsaker til behandling av skader.
Utvikling i Stavanger
I området som utgjør nye Stavanger ser man en reduksjon i antall trafikkulykker samtidig som antall personer som blir drept eller hard skadd i trafikken har en svak økning. Fra 2013-2018 var det 571 trafikkulykker i Stavanger, den tidligere perioden 2007-2012 hadde 743 ulykker. Dette utgjør en reduksjon på 172 ulykker eller 23%.
I perioden 2013-2018 ble 60 personer hard skadd eller drept i trafikkulykker i Stavanger, tallene for perioden 2007-2009 var 57. I begge periodene har 11 personer blitt drept i trafikken, den lille økningen skyldes at det har vært flere personer som har blitt hard skadd i den siste perioden. Disse tallene er hentet fra SSB og baseres på politirapporter. Vi skal senere se nærmere på ulykkene fra 2013-2018 i kapittel 4.2.
4.1. Trafikale utfordringer i kommunen
De trafikale utfordringene i landet varierer fra sted til sted. Etter kommunesammenslåingen med Rennesøy og Finnøy har Stavanger kommune fått nye trafikale utfordringer. I boligområdene i Stavanger skaper hekker og vegetasjon trafikkfarlige situasjoner. På de nye kommunedelene er utfordringene annerledes, her vil det være viktigere å etablere rekkverk på landeveiene og etablere et trafikksikkert tilbud til gående og syklende.
En utfordring som gjelder hele kommunen er det høye antallet trafikanter som bryter trafikkreglene, særlig når det gjelder fart, rus og bilbeltebruk. Dette skaper farlige trafikksituasjoner og viser at endring av atferd og holdning er en viktig del av trafikksikkerhetsarbeidet.
Hekker og vegetasjon
En viktig forutsetning for en trygg ferdsel i trafikken er at trafikantene har fri sikt og blir sett. Om våren og sommeren når vegetasjonen vokser raskt og ungene ferdes til og fra skolen, er høy og bred vegetasjon en utfordring for trafikksikkerheten.
Den reduserer sikten til trafikkantene, gjemmer trafikkskilt, hindrer fri ferdsel på fortau og presser myke trafikanter ut i veibanen.
Statens vegvesen:
- Tre av ti dødsulykker på sykkel skyldes dårlig sikt. Ofte er det hekk, busker og vegetasjon som hindrer oversikt.
Figur 1: Uklipte hekker kan presse fotgjengere ut i veibanen.
Stavanger kommune er ansvarlige for drift og vedlikehold av de kommunale veiene. Dette inkluderer et ansvar for god sikt og trygg ferdsel. Men kommunens handlingsrom er begrenset når trafikkfarlig vegetasjon i veikryss og ved utkjørsler vokser på privat eiendom.
Det er grunneier som er ansvarlig for at vegetasjonen på egen eiendommen ikke skaper trafikkfarlige situasjoner. Stavanger kommune har ansvar for å se til at grunneierne faktisk holder vegetasjonen på egen eiendom (jf. naboloven), og så lav at det er fri sikt ved utkjørsler og kryss (jf. veglova).
Å følge opp vedlikehold av vegetasjon er arbeidskrevende. Kommunen er derfor helt avhengige av innbyggernes innsats for å sikre at kommunale veier har god sikt og er trafikksikre for alle som ferdes.
Reglene for trafikksikker vegetasjon er tilgjengelig på www.stavanger.kommune.no/hekk
Gangfelt og intensivbelysning
Stavanger kommune mottar hvert år mange søknader om etablering av gangfelt. Gangfelt etableres i første rekke som et tiltak for å bedre fremkommeligheten for fotgjengere og ikke som et trafikksikkerhetstiltak. I den faglige vurderingen ved etablering av gangfelt benyttes gangfeltkriteriene i Statens vegvesens håndbok V127 (pdf). Antall kjøretøy og antall kryssinger på det aktuelle stedet for et gangfelt er avgjørende for behovet om å etablere gangfeltet.
Intensivbelysning er en type belysning som endrer kontrasten ved å lyse direkte på fotgjengerne, slik at de blir mer synlige når de krysser veien. Intensivbelysning bidrar til at det blir tryggere å krysse gangfelt. Ved oppmerking av nye gangfelt etableres det intensivbelysning på det nye gangfeltet og omliggende gangfelt. Grunnen til dette er at de andre gangfeltene i nærheten ikke skal få mindre oppmerksomhet og av den grunn bli mindre trafikksikre enn de nye gangfeltene med intensivbelysning. Stavanger kommune har budsjett til å intensivbelyse 6-8 gangfelt årlig. Innkomne søknader angående gangfelt og intensivbelysning behandles kontinuerlig gjennom hele året. Kommunen har i dag en fremdriftsplan for intensivbelysning som varer frem til 2023, men ved behov kan ekstrabestillinger komme i tillegg. Områdene rundt skoler og barnehager har høyeste prioritet.
Hjertesoner
Stavanger kommunestyre vedtok i desember 2019 at vi skal arbeide for å innføre hjertesoner ved skolene i Stavanger. Hjertesone, et konsept i regi av Trygg Trafikk, handler om å redusere trafikken rundt skolene for å forebygge farlige trafikksituasjoner. Det etableres steder utenfor hjertesonene, der barna blir sluppet av og hentet (droppsoner). Barna må demed gå litt mer for å komme seg til og fra skolen. Dette er positivt for folkehelsa og trafikksikkerheten, men har i andre kommuner vist seg å være noe utfordrende å få foresatte med på.
Vellykkede hjertesoner avhenger av at foresatte er positive til å ikke kjøre barna helt til skolen og at skolen og foredregrupper legger ned betydelig innsats i kampanjen lokalt.
Elektriske sparkesykkel
Flere ulykker har oppstått på elektriske sparkesykler. Dette skyldes blant annet at de går fort, de er stillegående og det kjøres ofte på fortau. Vår oppfatning er at det er mangel på respekt for trafikkreglene og lite hjelmbruk.
Sparkesykkelaktørerer plasser ut sparkesykler på strategiske steder som ikke nødvendigvis er godt nok tilrettelagt for det. Brukerne har liten forståelse for hvor det er trygt å sette fra seg sparkesykkelen etter bruk. Det blir ikke tatt hensyn til universell utforming. Dette går spesielt utover svaksynte og funksjonshemmede.
Risikoatferd i trafikken
Alle dødsulykker i landet blir vurdert av Ulykkesanalysegruppene (UAG) til Statens Vegvesen. De studerer blant annet hvilke faktorer som er involvert i ulykkene. Det skilles mellom faktorer som medvirker til å forårsake ulykken og faktorer som påvirker skadegraden av ulykken.
Statens Vegvesens rapport fra 2018 viser at de vanligste medvirkende faktorene i dødsulykkene fra 2005-2018 er manglende førerdyktighet (52%), for høy fart (41%), ruspåvirkning (22%) og tretthet (13%). I tillegg til faktorer knyttet til trafikanten kan forhold tilknyttet veg, kjøretøy, vær og sikt være faktorer som medvirker til å forårsake ulykkene.
Når ulykken har skjedd er det flere faktorer som påvirker skadeomfanget. Rapporten fra 2018 viser at fra 2005-2018 så er manglende eller feil bruk av bilbelte en sannsynlig faktor i 39% ulykkene, feil eller manglende bruk av hjelm (MC) (19%) og for høy fart (37%).
Resultatene viser at dersom alle fulgte fartsgrensen, kjøre uten ruspåvirkning og brukte nødvendig sikkerhetsutstyr kunne antallet drepte i trafikken vært sterkt redusert. Å redusere risikoatferden blant trafikanter er derfor en viktig del av kommunens og politiets trafikksikkerhetsarbeid.
4.2. Ulykkessituasjonen i kommunen 2013-2018
I Stavanger er det i perioden 2013-2018 registrert 559 trafikkulykker. I 13 av ulykkene har personer blitt drept eller meget alvorlig skadd. Til sammen har 17 personer blitt drept eller meget alvorlig skadd. Statistikken er hentet fra Statens Vegesen, og gjelder området som i dag tilsvarer nye Stavanger. I denne statistikken deles ulykkene inn i ulike alvorlighetsgrader, avhengig av omfanget av skaden på trafikanten. Merk at alvorlighetsgraden er forskjellig fra tallene fra SSB som vi så på tidligere i kapittelet.
- Drepte regnes som alle som dør innen 30 dager etter ulykkesdato av skader påført i ulykken
- Meget alvorlig skadde er personer med skader av en slik art at personens liv en tid er truet eller har skader som fører til varig og alvorlig mén
- Alvorlig skadde er personer med større, men ikke livstruende skader
- Lettere skadde er personer med mindre brudd, skrammer osv. som ikke trenger sykehusinnlegging
Involverte trafikantgrupper
Trafikkulykker 2013-2018 i Stavanger fordelt etter trafikant
Trafikant | Antall ulykker | Antall ulykker med drepte/meget alvorlig skadd |
Fotgjenger eller akende involvert | 95 | 6 |
Sykkelulykke | 102 | 1 |
MC-ulykke | 87 | 3 |
Bilulykke | 275 | 3 |
Totalt | 559 | 13 |
Tabellen over viser at fotgjengere eller akende er involvert i 95 ulykker hvor 6 av dem er alvorlige hvor personer har blitt drept eller meget alvorlig skadd. Dette er forholdsvis høye tall sammenliknet med de andre trafikantgruppene. I samme periode har det vært 102 sykkelulykker, en av dem karakteriseres som alvorlig. Det er registrert 87 MC-ulykker, hvor 3 ulykker er alvorlige. Antall bilulykker utgjør nesten halvparten av alle de registrerte ulykkene, men har forholdsvis få antall alvorlige ulykker.
Tallene gir oss et innblikk i hvilke ulykker som har skjedd. Vi ser at det skjer flest bilulykker, men at denne trafikantgruppen har forholdsvis få alvorlige ulykker. Fotgjengere er trafikantgruppen som er oftest involvert i alvorlige ulykker.
Ulykkestype
Ulykkene kan også kategoriseres etter ulykkestype. Nedenfor viser tabell 2 en oversikt av ulykkestypene for de mest alvorlige ulykkene i Stavanger. Man ser at utforkjøring og ulykker med fotgjengere har vært de ulykkestypene som gir mest alvorlige konsekvenser. Nasjonalt er det møteulykker og utforkjøringsulykker som dominerer dødsulykkene.
Alvorlige trafikkulykker i Stavanger 2013-2018 fordelt etter ulykkestype
Ulykkestype | Antall ulykker m/drepte eller meget alvorlig skadde |
Utforkjøring | 3 |
Kryssende kjøreretning | 0 |
Samme kjøreretning | 1 |
Motsatt kjøreretning | 2 |
Fotgjenger innblandet | 6 |
Andre uhell | 1 |
Totalt | 13 |
Ulykkespunkt- og strekninger
Ulykkespunkt og -strekninger er steder som er særlig belastet med trafikkulykker i løpet av en femårsperiode. Fra 01.01.2014 til 31.12.2018 er det i Stavanger registrert seks ulykkespunkt og fire ulykkesstrekninger. Ingen av registreringene er på kommunale veier. De mest belastede veiene er Fv.44 Hillevågsveien og motorveien E39 som begge har både ulykkespunkt- og strekninger.
Ulykkespunkt:
Et ulykkespunkt er definert som en strekning på inntil 100m med minst 4 personskadeulykker i løpet av 5 år.
Sted | Vei | Antall ulykker | Kommentar |
Henrik Ibsens gate, strekket fra Gunnar Warebergs gate og nordover | E39 | 5 | |
Hillevågsveien, rundkjøringen ved Haugåsveien | Fv.44 | 5 | |
Motorveien, E39 gjennom Auglendstunnelen | E39 | 4 | |
Lagårdsveien, strekningen forbi Falcks gate | Fv.44 | 4 | |
Hillevågsveien, strekning forbi Sandvikveien | Fv.44 | 4 | |
Rundkjøring Ullandhaugveien 440 | Fv.440 | 4 |
Ulykkesstrekning:
En ulykkesstrekning defineres som en strekning på inntil 1 km hvor det har skjedd minst 10 personskadeulykker i løpet av 5 år.
Sted | Veg | Antall ulykker | Kommentar |
Henrik Ibsens gate, Tjensvollkrysset og sørover | E39 | 12 | |
Hillevågsveien, fra Falcks gate til rundkjøringen med Haugåsveien | Fv. 44 | 10 | |
Madlaveien, fra Bergelandstunnelen frem til rundkjøringen ved E39 | Fv. 441 | 10 | |
Motorveien forbi Forusbeen | E39 | 10 |
4.3. Ulykkessituasjonen i kommunedelene (2013-2018)
4.3.1 .Rennesøy
Rennesøy kommunedels veinett kjennetegnes av E39 og de to undersjøiske tunellene Byfjordtunnelen og Mastrafjordtunnelen. Det er flest ulykker på E39, hvor også de fleste alvorlige ulykkene finner sted. I løpet av perioden er det registrert tre dødsulykker på Rennesøy, to av dem på E39 og den siste på en fylkesvei.
Oversiktskart over ulykkessteder: Rennesøy
Ulykkestype | Antall ulykker | Drepte eller alvorlig skadde |
Fotgjenger eller akende involvert | 0 | 0 |
Sykkelulykke | 0 | 0 |
MC-ulykke | 4 | 1 |
Bilulykke | 28 | 2 |
Totalt | 32 | 3 |
4.3.2. Finnøy
Det er registret åtte ulykker i kommunedelen Finnøy. Av disse er en dødsulykke med fotgjenger og en meget alvorlig ulykke med MC. Begge ulykkene skjedde på Sjernarøyene. De andre ulykkene er fordelt på øyene Fogn, Ombo og Finnøy.
Oversiktskart over ulykkessteder: Finnøy
Ulykkestype | Antall ulykker | Drepte eller alvorlig skadde |
Fotgjenger eller akende involvert | 1 | 1 |
Sykkelulykke | 1 | 0 |
MC-ulykke | 3 | 1 |
Bilulykke | 3 | 0 |
Totalt | 8 | 2 |
4.3.3. Hundvåg
Fastlandsforbindelsen og Hundvåg Ring er begge en del av fylkesvei 4566 og utgjør hovedveinettet i kommunedelen. Det er registrert 33 ulykker, de fleste på fylkesveinettet. Det er registrert tre alvorlige ulykker: To bilulykker på fylkesvei og en fotgjengerulykke på kommunal vei.
Oversiktskart over ulykkessteder: Hundvåg
Ulykkestype | Antall ulykker | Drepte eller alvorlig skadde |
Fotgjenger eller akende involvert | 5 | 0 |
Sykkelulykke | 6 | 0 |
MC-ulykke | 6 | 0 |
Bilulykke | 16 | 0 |
Totalt | 33 | 0 |
4.3.4. Tasta
E39 går gjennom kommunedelen, og er en viktig forbindelse mellom nord og sør. Tasta har også flere fylkesveier, som binder kommunedelen sammen. Det er registrert 38 ulykker i bydelen, de fleste på E39 eller fylkesveiene. Ingen er blitt drept, men én person ble meget alvorlig skadd i en sykkelulykke på kommunal vei. Det er også registrert tre ulykker med alvorlig skadde, alle var MC-ulykker på fylkesvei.
Oversiktskart over ulykkessteder: Tasta
Ulykkestype | Antall ulykker | Drepte eller alvorlig skadde |
Fotgjenger eller akende involvert | 0 | 0 |
Sykkelulykke | 10 | 1 |
MC-ulykke | 11 | 0 |
Bilulykke | 17 | 0 |
Totalt | 38 | 1 |
4.3.5. Hillevåg
Hillevåg utgjør et stort område med mye trafikk. E39 går gjennom hele kommunedelen fra nord til sør. Flere fylkesveier forbinder området, både nord-sør og øst-vest. Det er registrert 131 ulykker i Hillevåg kommunedel. 45 av dem er knyttet til E39 eller av- og påkjøringsrampene til E39. 25 av ulykkene er registrert på fylkesvei 44 Hillevågsveien.
Tre personer er blitt drept i trafikken, to av dem er fotgjengere og én på MC. En av dødsulykkene er registrert på det kommunale veinettet og de to andre er registrert på fylkesvei. Det er registrert seks alvorlige ulykker, to av dem på fylkesvei 44 Hillevågsveien, en på E39 mellom Motorveien og Tjensvollkrysset, og de siste tre på det kommunale veinettet.
Oversiktskart over ulykkessteder: Hillevåg
Ulykkestype | Antall ulykker | Drepte eller alvorlig skadde |
Forgjenger eller akende involvert | 22 | 2 |
Sykkelulykke | 22 | 0 |
MC-ulykke | 16 | 1 |
Bilulykke | 71 | 0 |
Totalt | 131 | 3 |
4.3.6. Hinna
E39 og fv. 44 Boganesveien på Hinna er to viktige veiakser som går fra nord til sør. Disse aksene blir sammenkoblet av fv. 44 Diagonalen og fv. 4526 Forusbeen, som knytter veinettet fra øst til vest sammen. Det er registrert 113 ulykker i kommunedelen. 50 av disse er knyttet til motorveien E39 og veiens av- og påkjøringsramper. 19 av ulykkene er på fv. 44 Boganesveien og Gauselveien. Det er registrert fem alvorlige ulykker, hvorav tre med fotgjenger, en med syklist og en med MC-fører.
Oversiktskart over ulykkessteder: Hinna
Ulykkestype | Antall ulykker | Drepte eller meget alvorlig skadde |
Fotgjenger eller akende involvert | 17 | 0 |
Sykkelulykke | 17 | 0 |
MC-ulykke | 16 | 0 |
Bilulykke | 63 | 0 |
Totalt | 113 | 0 |
4.3.7. Eiganes og Våland
Hovedtrafikkårene gjennom Eiganes og Våland er E39, som går nord- sør og rv. 509 Madlaveien, som går øst-vest. Blant de viktigste fylkesveiene er Løkkeveien og Lagårdsveien, som også har flere ulykker. Det er registrert 87 ulykker i kommunedelen, de fleste av dem i sentrumsområdet og på fylkesveinettet. To dødsulykker er registrert på det kommunale vegnettet, hvor de drepte har vært en fotgjenger og en bilist. Det er også registrert en ulykke i sentrum, der en fotgjenger ble meget alvorlig skadd.
Oversiktskart over ulykkessteder: Eiganes og Våland
Ulykkestype | Antall ulykker | Drepte eller meget alvorlig skadet |
Fotgjenger eller akende involvert | 17 | 2 |
Sykkelulykke | 22 | 0 |
MC-ulykke | 17 | 0 |
Bilulykke | 31 | 1 |
Totalt | 87 | 3 |
4.3.8. Storhaug
Storhaug har få fylkesveier og en stor andel kommunale veier. Rv. 509 Bergelandstunnelen og Fv. 4564 Storhaugtunnelen er viktige forbindelser mellom øst og vest. Haugesundsgata er en viktig forbindelse mellom nord og sør. Det er registrert 58 ulykker i kommunedelen, flest på det kommunale veinettet. Det er ingen drepte, men en fotgjenger ble meget alvorlig skadd i sentrum. Forøvrig er det registrert fem alvorlige ulykker, hvor to var fotgjengerulykker i sentrum. De tre resterende er registrert i Lervigsområdet, som MC, bil- og sykkelulykke.
Oversiktskart over ulykkessteder: Storhaug
Ulykkestype | Antall ulykker | Drepte eller alvorlig skadde |
Fotgjenger eller akende involvert | 20 | 1 |
Sykkelulykke | 9 | 0 |
MC-ulykke | 4 | 0 |
Bilulykke | 25 | 0 |
Totalt | 58 | 1 |
4.3.9. Madla
Den viktigste trafikkforbindelsen i Madla kommunedel er Revheimsveien og Madlaveien, som knytter Kvernevik sammen med Stavanger sentrum. Det er registrert 59 trafikkulykker i kommunedelen, 25 av dem på rv. 509 Revheimsveien. De fleste ulykkene har funnet sted på enten riksvei eller fylkesvei. I løpet av perioden har ingen blitt drept eller meget alvorlig skadet i trafikken. Sju av ulykkene er registrert som alvorlige. Av disse var tre fotgjengerulykker, to sykkelulykker og to MC-ulykker.
Oversiktskart over ulykkessteder: Madla
Ulykkestype | Antall ulykker | Drepte eller meget alvorlig skadde |
Fotgjenger eller akende involvert | 13 | 0 |
Sykkelulykke | 15 | 0 |
MC-ulykke | 10 | 0 |
Bilulykke | 21 | 0 |
Totalt | 59 | 0 |
5.Mål og strategi
5.1. Mål
Nullvisjonen
Nullvisjonen, om ingen drepte eller hardt skadde i vegtrafikken, ligger til grunn og setter mål for trafikksikkerhetsarbeidet i Stavanger kommune. Nullvisjonen har et etappemål om at det i 2030 skal maksimalt være 350 drepte eller hardt skadde i trafikken. Stavanger kommune vil bidra til at dette målet blir nådd.
Stavangers mål for trafikksikkerhet
For perioden 2021-2024 vil trafikksikkerhetsarbeidet i Stavanger kommune ha som mål å
- Redusere antall ulykker for hvert år
- Ha en sammenhengende periode på 12 måneder uten drepte eller meget alvorlig skadde i vegtrafikken
- Redusere konsekvensen av de ulykkene som skjer.
Nullvekstmålet gir utfordringer for nullvisjonen
Nullvekstmålet tar sikte på at veksten i persontransporten i de store byene skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange. Dette betyr at persontransporten med bil ikke skal økes, samtidig som andelen som går eller sykler vil vokse. Ettersom myke trafikanter er en sårbar gruppe i trafikken, kan dette målet komme i konflikt med nullvisjonen. Det vil derfor være ekstra viktig å sørge for trafikksikkerheten til fotgjengere og syklister fremover.
5.2.Strategi
For å oppnå kommunens trafikksikkerhetsmål vil trafikksikkerhetsarbeidet ha fem hovedstrategier.
Hovedstrategier
- Utbedre farlige strekninger og punkt.
- Høy standard på drift og vedlikehold av veinettet for alle trafikanter.
- Jobbe for å bli godkjent som trafikksikker kommune.
- Fremme gode holdninger og god atferd i trafikken.
- Tiltak rettet mot utsatte trafikantgrupper.
Utbedre farlige strekninger og punkt
Den første hovedstrategien vil være å utbedre farlige strekninger og punkt langs veiene. Vi skal spesielt sette inn tiltak på strekninger og punkt som kommunen vurderer har høyere ulykkesrisiko enn andre steder, og med det forebygge ulykker.
Høy standard på drift og vedlikehold
Stavanger kommune vil fortsette satsingen på god drift og vedlikehold av veiene, med godt vedlikehold og rask utbedring av veinettet for gange, sykkel og kjøretøy. Kommunen fortsetter å prioritere strøing og brøyting av hovednettet for syklistene like høyt som hovedveiene for bilistene. For alle trafikanter er god sikt viktig for sikkerheten. Derfor vil vi spesielt arbeidet med å sørge for at de mange hekkene i boligområdene i Stavanger klippes etter gjeldende norm.
Trafikksikker kommune
For å bli godkjent som trafikksikker kommune, må kommunen blant annet sørge for at skoler og barnehager blir godkjente som trafikksikre av Trygg Trafikk. Dette innebærer at skolene skal ha integrert trafikkopplæring i tråd med kunnskapsløftets kompetansemål. Barnehagene skal blant annet ha opplæring i trafikkreglene for fotgjengere og bruk av sansene i trafikken. Skolene skal også fortsette sitt arbeid med å få flere barn til å gå til skolen gjennom motiverende kampanjer.
Fremme gode holdninger og atferd i trafikken
Kommunen skal arbeide kontinuerlig for å fremme gode holdninger og trygg atferd i trafikken, i samarbeid med politiet, parkeringsselskap og andre instanser. Forebygging starter i barnehage og skole. Ute i trafikken er politiets innsats viktig, spesielt for å unngå at sjåfører er påvirket av rus, bryter fartsgrenser og kjører uten korrekt bruk av sikkerhetsutstyr.
Kommunen skal jobbe for å utarbeide restriksjoner for utleie av elektriske sparkesykler, såkalt "Geofencing". Det er per idag mulig å legge inn soner hvor sparkesyklene må kjøre saktere, soner hvor sparkesyklene slår seg av og soner hvor det ikke er mulig å parkere sparkesyklene. Kommunen skal finne smarte utplasseringssteder/parkeringsområder og legge til rette, slik at stedene blir trygge med stativ og evt. lademuligheter.
Tiltak rettet mot utsatte trafikantgrupper
Barn og unge til fots, unge førere, eldre og personer med nedsatt funksjonsevner er utsatt i trafikken og møter ulike utfordringer. Derfor er det viktig med tiltak rettet mot disse trafikantgruppene.
6. Handlingsplan del 1 - Holdningsskapende tiltak
I den Nasjonale tiltaksplanen (2018-2021) er det satt mål for tilstandsutvikling innenfor områder der tilstandsendringer er av vesentlig betydning for utviklingen i antall drepte og hardt skadde. Tilstandsmålene er satt innenfor 13 ulike innsatsområder.
I dette kapittelet gjengir vi 10 nasjonale tilstandsmål og innsatsområder som Stavanger kommune finner det mest relevant å jobbe videre med. Under hvert av områdene har vi konkretisert de kommunale tiltakene som skal bidra til å nå de nasjonale målene.
6.1. Fart
Nasjonale mål:
Fart (Kapittel 4.2) | Andel av kjøretøy som overholder fartsgrensen | 57.2% (2016) | 72% (2022) |
Rus (Kapittel 4.3) | Andel av trafikkarbeid som utføres under påvirkning av alkohol over 0,2 promille | 0,2% (2016/2017) | 0,1% (2026) |
Rus (Kapittel 4.3) | Andel av trafikkarbeidet (all kjøring på vei) som utføres under påvirkning av narkotika over straffbarhetsgrensen | 0,6% (2016/2017) | 0,4% (2026) |
Kommunale tiltak:
- Kommunen skal, som arbeidsgiver, påvirke sine ansatte i tjeneste til å opptre med minst mulig risiko i trafikken.
- Kommunen skal ha utarbeidet retningslinjer for tjenestereiser og forankret disse i alle sektorer.
- Trafikksikkerhet skal være årlig tema i kommunens arbeidsmiljøutvalg (AMU).
- Kommunen, som kjøper av ulike tjenester, skal stille krav til samarbeidspartnere om trafikksikker adferd (transporttjenester og vei- og vedlikeholdstjenester). Disse innarbeides i anbudsdokumentene.
- Kommunens ansatte gjennomfører e-læringskurs i trafikksikkerhet og HMS (utviklet på KS-læring plattform av Trygg Trafikk som ble tilgjengelig ved årsskiftet 2018/2019)
6.2. Rus
Nasjonale mål:
Rus (Kapittel 4.3) | Andel av trafikkarbeidet som utføres under påvirkning av alkohol over 0,2 promille | 0,2%(2016-2017) | 0,1% (2026) |
Rus (Kapittel 4.3) | Andel av trafikkarbeidet som utføres under påvirkning av narkotika over straffbarhetsgrensen | 0,6% (2016-2017) | 0,4% (2026) |
Kommunale tiltak:
- Kommunen skal arbeide aktivt for å forhindre at ansatte er påvirket av rusmidler i tjenesten.
- Ved kjøp eller leasing av nye biler skal alkolås innarbeides som en del av anbudsgrunnlaget.
6.3. Bilbeltebruk
Nasjonale mål:
Bilbelte/sikring av barn i bil (kapittel 4.4) | Andel førere og forsetepassasjerer som bruker bilbelte i lette kjøretøy | 97,2% (2017) | 98% (2022) |
Bilbelte/sikring av barn i bil (kapittel 4.4) | Andel barn i alderen 1 – 3 år som er sikret bakovervendt i bil | 63% (2017) | 75% (2022) |
Bilbelte/sikring av barn i bil (kapittel 4.4) | Andel førere av tunge kjøretøy som bruker bilbelte | 84,3% (2017) | 95% (2022) |
Kommunale tiltak:
- Kommunen skal alltid velge busser med 3-punktsbelte ved leie av busser til transport i regi av kommunen.
- Kommunen har, i retningslinjene for tjenestereiser, en forventning om at alle kommunalt ansatte bruker bilbelte ved transport i tjeneste, der bilbelte finnes.
- Helsestasjonenes virksomhet skal styrke informasjonen på temaet barn i bil, og da spesielt om at barna skal sitte sikret bakovervendt i bil til de er fire år.
- Kommunen, gjennom de kommunale barnehagene, gjennomfører tiltak for å informere om sikring av barn i bil (materiell / kampanje gjennom Trygg Trafikk)
6.4. Barn
Nasjonale mål:
Barn mellom 0-14 år (Kapittel 5.2) | Antall drepte barn (0-14 år) i trafikken. | 4 (2017) | 0 (Minst et år mellom 2018-2021) |
Kommunale tiltak:
- Barnehager og skoler skal i samarbeid med foresatte oppfylle kriteriene for trafikksikker barnehage og skole.
- Kommunen skal kartlegge særlig farlige skoleveier.
- Kommunen skal arbeide for trafikksikre soner rundt skolene (Hjertesone).
- Kommunen skal begrense muligheten for å kjøre inn på skoleområder.
- Samarbeide med skolen og FAU om kartlegging og gjennomgang av trafikksikkerheten rundt den enkelte skole.
- Kommunen skal legge til rette for at flere kan sykle eller gå til skolen.
- De kommunale barnehagene skal være godkjent som Trafikksikker barnehage.
- Skolene skal være godkjent som Trafikksikker skole.
- Skolene skal sørge for god sykkelopplæring i tråd med kompetansemål i Kunnskapsløftet.
6.5. Ungdom og unge førere
Nasjonale tilstandsmål:
Ungdom og unge førere (kapittel 5.3) | Risiko for bilførere i aldersgruppen 18-19 år for å bli drept eller hardt skadd per kjørte kilometer | 30% A |
Kommunale tiltak:
- Kommunen skal sørge for at alle ungdomsskolene har nødvendig kompetanse for å tilby valgfaget trafikk med trafikalt grunnkurs på ungdomstrinnet
6.6 Eldre trafikanter og trafikanter med funksjonsnedsetterlser
Nasjonale tilstandsmål:
Eldre trafikanter og trafikanter med funksjons-nedsettelser (Kapittel 5.4) |
Risiko for bilførere i aldersgruppen 75+ for å bli drept eller hardt skadd per kjørte kilometer | - 30 A |
Eldre trafikanter og trafikanter med funksjons-nedsettelser (Kapittel 5.4) |
Risiko for fotgjengere i aldersgruppen 75+ for å bli drept eller hardt skadd i trafikkulykker per gåtte kilometer | - 30 A |
A = Reduksjon i perioden 2018-2021 sammenlignet med perioden 2013-2016
Kommunale tiltak:
- Kommunen skal legge til grunn universell utforming ved fysisk utforming av veier og gangfelt, for å ivareta eldre trafikanter og trafikanter med funksjonsnedsettelser.
6.7. Gående og syklende
Nasjonale tilstandsmål:
Gående og syklende (Kapittel 6.2) | Antall kilometer i tilknytning til riksveg og fylkesveg som tilrettelegges spesielt for gående og syklende |
Samlet i planperioden: |
Samlet i planperioden: |
Gående og syklende (Kapittel 6.2) | Andel syklister som bruker sykkelhjelm | 58,8% (2017) | 70% (2022) |
Gående og syklende (Kapittel 6.2) | Andel fotgjengere som bruker refleks på belyst veg i mørke | 40% (2017) | 50% (2022) |
Kommunale tiltak:
- Helsestasjonene, barnehagene og skolene skal informere om betydningen av at syklister og fotgjengere bruker personlig verneutstyr i trafikken (sykkelhjelm, refleks).
6.8. Kjøretøyteknologi
Nasjonale tilstandsmål:
Kjøretøyteknologi (Kapittel 8.3) | Andel av trafikkarbeidet som utføres med biler som har automatisk nødbrems (AEB) | 14.4% D (2017) | 25% (2022) |
Kjøretøyteknologi (Kapittel 8.3) | Andel av trafikkarbeidet som utføres med biler som har feltskiftevarsler | 39,2% D (2017) | 52% (2022) |
Kjøretøyteknologi (Kapittel 8.3) | Andel av trafikkarbeidet som utføres med biler som har automatisk nødbrems for å forhindre kollisjon med fotgjengere og syklister (fotgjenger-AEB) | 14,4% D (2017) | 25% (2022) |
D = Estimert andel i 2017 basert på beregninger gjort i 2015 (TØI-rapport 1450/2015 Førerstøttesystemer - Status potensial for fremtiden)
Kommunale tiltak:
- Kommunen skal i anbudsreglementet, ved kjøp og leasing, legge inn krav om automatisk nødbrems, feltskiftevarsler og fotgjengervarsler i kjøretøyene.
6.9. Systematisk trafikksikkerhetsarbeid i offentlig og privat sektor
Nasjonale tilstandsmål:
Systematisk og samordnet trafikksikkerhets-arbeid i fylkes-kommuner og kommuner (Kapittel 9.2) |
Antall kommuner som er godkjent som Trafikksikre kommuner | 62 E per 1.1.2018 | 125 per 01.01.2022 |
Kommunale tiltak:
- Kommunen skal arbeide for å bli godkjent som trafikksikker kommune.
6.10. Fysiske trafikksikkerhetstiltak
Nasjonale tilstandsmål:
Møteulykker og utforkjørings-ulykker (Kapittel 7.2) |
Andel av trafikkarbeidet på riksveger med fartsgrense 70 km/t eller høyere som foregår på møtefrie veger | 49% per 01.01.2018 | 54,1% per per 01.01.2022 |
Møteulykker og utforkjørings-ulykker (Kapittel 7.2) | Antall km riksveg med fartsgrense 70 km/t eller høyere som er gjennomgått og som tilfredsstiller minstestandarden i NTP med tanke på å forhindre alvorlige utforkjøringsulykker | 1500 km utbedres i perioden 2018-20223 |
De fysiske trafikksikkerhetstiltakene er presentert i neste kapittel.
7. Handlingsplan del 2 - Fysiske tiltak
De kommende fire årene vil Stavanger kommune gjennomføre de fysiske tiltakene som er listet opp i dette kapittelet, for å bedre trafikksikkerheten:
Etter oversikten over de kommunale tiltakene kommer en oversikt over prosjekter som er lagt inn i Bymiljøpakken sitt handlingsprogram 2021-2024, og som skal utføres i Stavanger kommune. Disse prosjektene finansieres av Bymiljøpakken.
7.1 Tiltak
Generelt
- Utbedring av avkjørsler langs kommunale veier som mangler tydelig definering av vikepliktsforhold.
Hundvåg
Veitype | Veinavn | Tiltak | Ansvar |
Kv. | Størjeveien/Skeiehagen | Oppstramming av veikryss | Stavanger kommune |
Kv. | Lundebakken | Regulering pågår. Etablering av fortau | Stavanger kommune |
Kv. | Skipsbyggergata | Etablering av hente- og avleveringsplass | Stavanger kommune |
Tasta
Veitype | Veinavn | Tiltak | Ansvar |
Kv. | Neptunveien | Etablering av fortau | Stavanger kommune |
Kv. | Granlibakken | Ønske om etablering av fortau, ikke regulert. Oppstramming av kryss. | Stavanger kommune |
Kv. | Esbjerggata | Reetablering av fortau | Stavanger kommune |
Kv. | Midtunveien /Soltunveien | Etablering av adkomstforbindelse mellom Midtunveien og Soltunveien. | Stavanger kommune |
Hillevåg
Veitype | Veinavn | Tiltak | Ansvar |
Kv. | Sjøhagen | Bygging av fortau og undergang | Stavanger kommune |
Kv. | Haugåstunet | Fortau fra Shell stasjon til Auglend barnehage | Stavanger kommune |
Kv. | Tjensvoll skole | Etablering av hente- og avleveringsplass ved skolen | Stavanger kommune |
Kv. | Henrik Ibsens gate | Utbedre parkeringsplassen/vareleveringen ved Brustadbua. | Stavanger kommune |
Kv. | Hamneveien | Etablering av fortau, regulert. | Stavanger kommune |
Kv. | Gunnar Warebergs gate | Etablering av fortau, regulert | Stavanger kommune |
Madla og Kvernevik
Veitype | Veinavn | Tiltak | Ansvar |
Kv. | Kommunale gater | Klipping av hekker i Madla bydel i denne handlingsplanperioden | Stavanger kommune |
Kv. | Bjørn Farmans gate | Etablering av fortau. mellom Engveien og Bergljots gate, regulert | Stavanger kommune |
Kv. | Håhammerbrautene | Etablering av fortau | Stavanger kommune |
Eiganes og Våland
Veitype | Veinavn | Tiltak | Ansvar |
Fv. | Gustav Vigelands vei/Nedre Stokkavei | Utbedring av kryss og etablering av fortau | Statens vegvesen |
Kv. | Falcks gate | Etablering av fortau | Stavanger kommune |
Kv. | Øvre Stokkavei | Etablering av fortau | Stavanger kommune |
Kv. | Kaptein Langes gate | Etablering av fortau | Stavanger kommune |
Storhaug
Veitype | Veinavn | Tiltak | Ansvar |
Kv. | Dalaneveien | Etablering av fortau. | Stavanger kommune |
Kv. | Hjelmelandsgata | Etablering av fortau. | Stavanger kommune |
Kv. | Boktrykker Dreyers gate | Etablering av fortau. | Stavanger kommune |
Kv. | Sandeidgata | Etablering av fortau ved skolegård | Stavanger kommune |
Kv. | Erfjordgata | Etablering av fortau | Stavanger kommune |
Hinna
Veitype | Veinavn | Tiltak | Ansvar |
Kv. | Godeset skole | Etablering av hente- og avleveringsplass ved Godeset skole. | Stavanger kommune |
Kv. | Solliveien | Etablering av fortau. | Stavanger kommune |
Kv. | Gauselvågen | Fortau, gang og sykkelvei | Stavanger kommune |
Kv. | Markveien | Etablering av regulert fortau. | Stavanger kommune |
Kv. | Telemarkssvingen/ Sevjebråtet | Adkomstforbindelse mellom Telemarksvingen og Sevjebråtet | Stavanger kommune |
Kv. | Traktbegerveien | Utbedring av gangvei | Stavanger kommune |
Kv. | GS-vei mellom Dronningåsen og Eikesetveien | Belysning | Stavanger kommune |
Rennesøy
Veitype | Veinavn | Tiltak | Ansvar |
Kv. | Bru | Planlegging og bygging av fortau fra Bru kai til byggefeltet | Stavanger kommune |
Kv. | Daleveien | Sikring mot rasfare | Stavanger kommune |
Kv. | Breivik | Utbedring av forstøtningsmur | Stavanger kommune |
Fv. | Åmøy | Planlegging og bygging av gang og sykkelvei fra Vestre (Åmøybrua) til Austre Åmøy | Rogaland fylkeskommune |
Fv. | Sokn | Planlegging og bygging av gang og sykkelvei/fortau fra kryss til Bruvn til og med Åmøybrua | Rogaland fylkeskommune |
Fv. | Hanasandveien | Planlegging og bygging av ny gang og sykkelvei Hanasand - Østhusvik | Rogaland fylkeskommune |
Fv. | Dalevegen | Gang- og sykkelvei | Rogaland fylkeskommune |
Fv. | Hodneveien | Gang- og sykkelvei | Rogaland fylkeskommune |
Fv. | Østhusvikveien | Vegutvidelse | Rogaland fylkeskommune |
Finnøy
Veitype | Veinavn | Tiltak | Ansvar |
Kv. | Judabergvegen / Hagavegen | Etablering av gang og sykkelvei med belysning | Stavanger kommune |
Kv. | Fåhadlet | Etablering av rekkverk | Stavanger kommune |
Fv. | Finnøyvegen | Etablering av Gang- og sykkelvei Judaberg - Reilstad |
Rogaland fylkeskommune |
Fv. | Skreddarstuva | Etablering av Gang- og sykkelvei | Rogaland fylkeskommune |
Fv. | Lauvsnesvegen | Etablering av gang- og sykkelvei | Rogaland fylkeskommune |
Fv. | Sjernarøyvegen | Utbedring av veien | Rogaland fylkeskommune |
7.2 TILTAK VIA BYMILJØPAKKEN HANDLINGSPROGRAM 2021-2024
Programområdet sykkel:
Veitype | Veinavn | Status | Ansvar |
Kv. | Eiganesveien | Mindre reguleringsendring | Stavanger kommune |
Kv. | Opheimsgata | Mindre reguleringsendring | Stavanger kommune |
Kv. | Cort Adlers gate – Rektor Steens gate | Mindre reguleringsendring | Stavanger kommune |
Kv. | Torfæus gate – Solaveien, via Kannikgata | Mindre regulering | Stavanger kommune |
Kv. | Christian Bjellands gate | Reguleringsplan | Stavanger kommune |
Kv. | Bergelandsgata - Birkelandsgate | Reguleringsplan | Stavanger kommune |
Kv. | Hjelmelandsgate og Østre ring | Reguleringplan | Stavanger kommune |
Programområde gange:
Veitype | Veinavn | Tiltak | Ansvar |
Kv. | Neptunveien mellom Bergstien og Bernt Stølens vei ved Byfjord og Tastaveden skole | Nytt tosidig fortau, ca. 400 m. | Stavanger kommune |
Kv. | Hetlandsgata mellom Vaisenhusgata og Kongsteinsgata. | Nytt tosidig fortau, ca 85 m, oppstramming av kryss. | Stavanger kommune |
Kv. | Tastarustå skole og boligområde | Belysning langs g/s-vei. | Stavanger kommune |
Fv. | Stokkaveien mellom Wesselsgate og Murgata. | Nytt7rehabilitering av delvis tosidig fortau, ca. 150 m. | Stavanger kommune |
Kv. | Austhallet ved Vaulen skole og bussvei fv. 44 | Rehabilitering av fortau, ca. 450 m | Stavanger kommune |
Kv. | Eiganesveien mellom Wesselsgate og Holbergsgate. | Rehabilitering og nytt fortau Ca. 850 m | Stavanger kommune |
Kv. | Klubbselskapet. Trapp forlengelse St. Olavskvartalet – Olavskleivå /Olav Kyrresgate. | Trapp med rampe fra Arne Rettedalsgate til Olavskleivå. | Stavanger kommune |
Kv. | Belysning ved Stavanger konserthus utenriksterminalen. | Belysning av byggeanlegg og plass ved Stavanger konserthus. | Stavanger kommune |
Kv. | Belysning Vannassen friområdet – Kvaleberg skole- mot bussveien | Belysning langs turvei og g/s-vei/skolevei, rehabilitere dekke på gangvei. | Stavanger kommune |
Kv. | Belysning Svend Foyns gate - Auglend skole via Robert Scotts gate og Ellsworths gate | Belysning langs nybygget turvei/ skolevei, ca. 350m. | Stavanger kommune |
Kv. | Mindre belysningstiltak snarveier (skole- lekeplass- holdeplasser- bolig) i hele kommunen. | Mindre belysningstiltak, gjerne 1-2 lyktestolper. Boganesringen, Skogstøstraen, Svaneveien – Smiodden skole | Stavanger kommune |
Kv. | Sykkelvei med fortau ved lekeplass Myrvangveien, Køhlers vei – Haugvaldstadminde, Hillevåg | Opparbeide regulert g/s- vei langs lekeplass mot Kilden og bussvei. Åpne lekeplass mot gaten | Stavanger kommune |
Programområde trafikksikkerhet:
Veitype | Veinavn | Tiltak | Ansvar |
Kv. | Madlavollveien x Jernalderveien og Norvald Frafjords gate | Utbedring kryss | Stavanger kommune |
Kv. | Oddahagen | Utbedring vei | Stavanger kommune |
Kv. | Rogalandsgata x Musègata | Utbedring kryss | Stavanger kommune |
Kv. | Øvre Vågen | Bygge fortau | Stavanger kommune |
Kv. | Lundebakken | Bygge fortau | Stavanger kommune |
8. Finansiering av trafikksikkerhetstiltak
Stavanger kommune har i handlings og økonomiplan 2020-2023 (HØP) avsatt midler til trafikksikkerhet. Midlene skal brukes til trafikksikkerhetstiltak langs kommunale veier.
I handlings- og økonomiplan 2020-2023 er det årlig satt av investeringsmidler til fysiske trafikksikkerhetstiltak på kommunale veier som er fordelt slik:
- Trafikksikkerhetstiltak 15,9 millioner
- Miljøgater og gatetun 11 millioner
- Intensivbelysning 2,9 millioner + 500 000 kr fra FTU
Årlig er det også avsatt driftsmidler til mindre trafikksikkerhetstiltak. Disse fordeler seg slik:
- Fartshumper 500 000 kr
- Skilting 500 000 kr
- Oppmerking 600 000 kr
- Vegsperring/bom 300 000 kr
- Vegetasjon 200 000 kr + 300 000 kr fra FTU
I tillegg til ovennevnte midler ble det tildelt ytterligere 1 million hvert år i planperioden som skal benyttes i forbindelse med hjertesoner, trafikksikkerhet rundt skoler og tiltak i forbindelse med trafikksikkerhetsplanen for Stavanger 2021-2024.
Det er også gitt egne bevilgninger til ulike trafikksikkerhetsprosjekter. Per i dag er dette fordelt slik:
- Østhusvik/Hanasand Realisering av gang og sykkelveg 20 millioner
- Åmøyveien Fortau/gang og sykkelveg 20,5 millioner
- Bruveien Fortau fra Bru kai til byggefelt 10 millioner
Kommunen kan også søke om fylkeskommunale tilskudd hos Fylkestrafikksikkerhetsutvalget i Rogaland (FTU). Hovedhensikten med tilskuddsordningen er å gjøre skoleveien til barn og unge sikrere. Fra og med 2021 må Stavanger kommune være godkjent eller i en prosess med å bli godkjent som Trafikksikker kommune for å ha muligheten til å søke om midler fra FTU.
Nytt for denne planperioden er at det er satt av midler til Stavanger kommune til trafikksikkerhetstiltak gjennom bymiljøpakken. Dette gjør det mulig å iverksette flere prosjekter som bedrer trafikksikkerheten i Stavanger kommune. Det er lagt ved en liste i handlingsplanen over tiltak som har fått eller kan få finansiering fra bymiljøpakken. Til nå er midlene fordelt slik på de ulike kategoriene innenfor planperioden:
- 38,5 millioner til trafikksikkerhetstiltak
- 13 millioner til gangeprosjekter
- 50 millioner til sykkelprosjekter
Det er ikke avsatt midler i handlings- og økonomiplan til holdningsskapende arbeid. Slike tiltak må dekkes innenfor det ordinære driftsbudsjettet.