PC: Hold Ctrl-tasten nede og trykk på + for å forstørre eller - for å forminske. Mac: Hold Cmd-tasten (Command) nede og trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.
Talende web har to lesemoduser:
Pek og lytt
Når ikonet med fingeren på er markert, leser Talende Web opp teksten du peker på, samtidig som du får en visuell tilbakemelding.
Marker og lytt
Markere teksten og deretter klikk på play-knappen for å få den opplest
Håndbøkene gjelder for kommunens veinett.Innholdet i gatenormen er tillegg eller avvik fra håndbøkene. Lokale tilpasninger er sortert etter tema.
Vegnormalene er hjemlet i forskrift etter veglova §13 om bygging av offentlig veg (kommunal veg).
Formålet med gatenormen er å etablere et grunnlag for planlegging og bygging av offentlige kommunale vegarealer. Gatenormen legges til grunn ved overtakelse av eksisterende vegarealer til offentlig drift og vedlikehold og ved reguleringsplaner som behandles etter plan- og bygningsloven, jf. Lov om Planlegging og byggesaksbahandling (plan- og bygningsloven) §12.
Forskjellen mellom krav og anbefalinger, framgår av tabellen nedenfor. Før kommunen godtar avvik fra kravene, skal konsekvensene og avbøtende tiltak vurderes.
Skal
Skal-krav er i utgangspunktet ikke gjenstand for avvik.
Bør
Avvik fra bør krav begrunnes med en grundig redegjørelse av hvorfor kravet ikke kan tilfredsstilles.
Konsekvenser av løsningen som det søkes avvik fra må dokumenteres.
Kommunen skal godkjenne avviket.
Kan
Betyr en anbefalt løsning som kan benyttes etter faglig, dokumentert vurdering uten avviksbehandling.
Det gjøres oppmerksom på at for mindre prosjekter og prosjekter som ikke krever regulering er det muligheter for å søke dispensasjoner.
1. Temakapitler
1.1 Stigning og fall
Stigning
God framkommelighet for alle betyr at stigningene er så slake og korte som mulig.
1.1.1 - BØR
Stigning for kjørevei bør være maks 1:12 (8%)
1.1.2 - BØR
Stigning for gang- og/eller sykkelveier bør være maks 1:20 (5%)
1.1.3 - BØR
Stigning på nedramping fra fortausnivå til kjørebanenivå bør være maksimalt 1:12 (8%)
Fall
1.1.4 - BØR
Tverrfall på fortau bør være 2% og prosjektene kan vurdere om avrenning er mot offentlige sidearealer eller mot kjørebane.
1.1.5 - BØR
Tverrprofil bør ha minst 2% fall på rett strekning.
1.2 Nivåsprang
1.2.1 - SKAL
Ved krysning av gate og overganger mellom ulike soner for fotgjengere, skal nivåsprang på kantstein være 0-2cm med fas
Dersom det er en nivåforskjell på mer enn 0,5m, skal det være sikret og/eller merket visuelt og taktilt. Mer om dette finner du under pkt. 3.4 Universell utforming
Landingsareal
1.2.2 - SKAL
Det skal være et flatt/plan landingsareal i enden av rampen hvor man bør tilstrebe en lengde på minimum 120cm.
1.3 Frihøyde og overdekning
Frihøyde
1.3.1 - SKAL
Frihøyde over fortau og gang- og sykkelvei skal være minst 3,0 meter for byggverk og vegetasjon og 2,5 meter for skilt.
1.3.2 - SKAL
Frihøyde over kjørebanen skal være minst 5,0 meter.
Overdekning
1.4 Trapper
Trapper er ikke for alle, men gir god framkommelighet og er ofte en snarvei for mange. Krav til trapp er gjeldende i byggteknisk forskrift.
Trapper bør ikke være Hovedløsningen.
1.4.1 - SKAL
Trapper skal ha Håndløper
1.4.2 - BØR
Trapper bør belyses
1.5 Lesbar- og forutsigbarhet
En gate som er tilgjengelig for alle har en tydelig og forutsigbar oppbygging. Spesielt personer med nedsatt syn trenger logisk og lesbar oppbygging av omgivelsene for å finne frem. Dette innebærer tydelig oppmerking av sonene i gaten gjennom visuelle og taktile kontraster. Bevisst bruk av kontraster er med på å sikre lesbarhet og oversiktlighet for alle som benytter gater og uterom, og virker forebyggende mot fall og trafikkfarlige situasjoner.
Ved å ha ulike dekker på eksempelvis ferdselssone og møbleringssone/veggsone, eller eventuelt tydelige kanter, vil sonene bli tydeligere adskilt og mer lesbar. Overganger skal markeres taktilt og visuelt, og den taktile merkingen skal utføres slik at den er følbar med føttene.
Overgangen mellom dekkene kan benyttes som naturlig ledelinjer for personer med synsnedsettelse. Naturlige ledelinjer bør inkluderes i både utforming av gater og av åpne plasser.
Mønstre i gategrunnen skal ikke gi villedende retningsinformasjon. Ferdselssonen kan legges langs veggen i ytterkant av torg eller rett over torg og defineres i dekket.
1.6 Avkjørsler
Plassering
Avkjørsler er en kjørbar tilknytning til offentlig gatenett for en eiendom eller et begrenset antall eiendommer. Plasseringen påvirker framkommeligheten og trafikksikkerheten for alle på vegnettet.
1.6.1 - SKAL
Alle eiendommer skal ha maks én avkjørsel.
1.6.2 - BØR
Der det er mulig bør flere eiendommer gå sammen om en felles avkjørsel.
1.6.3 - SKAL
Avkjørselen skal legges til sekunder vei.
1.6.4 - SKAL
Avkjørselen skal legges mest mulig vinkelrett på veien
Utforming
Avkjørselens utforming har betydning for både trafikksikkerheten, vedlikehold og forståelsen av vikepliktsforholdene.
1.6.5 - KAN
Avkjørselen kan opparbeides med hjørneavrunding mot veien på inntil 2 meter. Nedsenking av offentlig kantstein utføres av godkjent entreprenør med gravemelding til kommunen.
1.6.6 - BØR
Det skal etableres en kant som hindrer at grus eller lignende renner ut til tilgrensende areal. Kanten utformes som vist i kapittel 3.10.
Oppstillingsplass og gårdsrom
1.6.7 - SKAL
På de første 2m fra avkjørselen skal gårdsrommet/veien ha et jevnt fall på 6cm (3%). Videre skal stigningen være maks 1:8 (12,5%).
1.6.8 - SKAL
Ved felles parkering skal alle parkeringsplasser være uavhengige, det vil si at det skal ikke legges opp til parkering som blokkerer for andre kjøretøy.
Frisikt
Tilstrekkelig sikt er viktig for at den som kjører ut på veien skal kunne se og vike for forbipasserende barn og voksne på alle slags fremkomstmidler. Målene for siktsonen finner du under tema for frisikt.
1.6.9 - SKAL
Siktsoner skal etableres på hver side av avkjørselen. Innenfor siktsonen skal det ikke være sikthindringer høyere enn 70cm over veien. Enkeltstående trestammer og stolper kan stå innenfor siktsonen. Størrelsen på siktsonen finner du under tema for frisikt.
Grøft
1.6.10 - SKAL
Der avkjørselen går over veigrøft, skal det legges ned rør med minimum innvendig diameter 200 mm. Rørene legges på et godt komprimert fundament og på en slik måte at veigrøften ikke skades og grøftevannet får fritt avløp.
Avkjørsler med stor trafikkmengde
1.6.11 - SKAL
Avkjørsler med ÅDT større enn 50 biler per dag og ÅDT på primærveien er større enn 2000 biler per dag skal utformes med samme bredde, hjørneavrunding og stigning/fall som veikryss.
1.7 Frisikt
Bestemmelser for frisikt er gitt i håndbok N100 med følgende unntak.
1.7.1 - SKAL
Frisikt mellom avkjørsel og fortau skal være 3.0m målt fra gatens ytre kant og 5m til hver side fra midten av avkjørselen, langs gatens ytre kant.
1.7.2 - SKAL
Gangvei som munner ut i kjørevei skal ha frisikt 2,0m målt fra gatens ytre kant og 20.0m til hver side langs hvert kjørefelt.
1.7.3 - SKAL
Stoppsikt for syklister skal være 20m.
1.7.4 - SKAL
Innen sikttrekanten skal sikthindringer (som for eksempel vegetasjon eller byggverk) ikke være høyere enn 70cm over primærvegens kjørebanenivå. I tillegg kontrolleres det at planet mellom øyepunkt i sekundærvegen og kjørebanen i primærvegen, er fritt for sikthindringer.
For å beregne hvor mye av denne sonen som berører din eiendom kan du bruke dette verktøyet. Bruk figuren nedenfor og velg situasjonen som passer best.
1.8 Stengsler
Bilsperre kan velges som løsning der driftskjøretøy, utrykning og lignende må ha tilkomst. Sluse kan brukes som fartsreduserende tiltak.
1.8.1 - SKAL
På hovednett for sykkel skal pullert velges som løsning der stengsel er nødvendig.
1.8.2 - SKAL
Pullerter plasseres slik at det dannes to naturlige trafikkretninger for syklende.
1.8.3 - SKAL
Åpning mellom pullerter og andre hindringer skal være 1,5 meter. Ved sluse skal avstanden mellom stengslene være minst 2 meter.
1.8.4 - SKAL
Sperremateriell skal ha refleks eller annet synlig materiale, slik at de er synlige for svaksynte både i lys og mørke.
1.9 Snuhammer
1.9.1 - SKAL
Det skal etableres snuplass i enden av alle offentlige blindveier.
Snuhammer for personbiler
Snuhammer som er tilpasset kun for personbiler i små adkomstveier.
Snuhammer for liten lastebil
Snuhammer for små lastebiler, f.eks. varebiler eller liten elektrisk renovasjonsbil.
Snuhammer for Stor lastebil
Standardvalg for snuplass, passer for vanlig renovasjonsbil og brannbil
Større snuplasser
Snuplass for busser, semitrailer og vogntog er gitt i håndbok N100.
Avfallsdunker
1.9.2 - SKAL
Arealet i snuplassene skal ikke brukes til oppsamlingsplass for avfallsdunker.
Der oppsamling av søppeldunker kan bli et problem må det settes av tilleggsareal til formålet.
Skilt
1.9.3 - SKAL
Snuplasser skal skiltes med parkering forbudt med underskilt med teksten "Gjelder snuplass".
1.10 Varelevering
1.10.1 - KAN
I eksisterende gater og bygninger hvor det ikke er mulig å løse varelevering på egen grunn, kan varelevering skje fra parkeringslomme eller fra egen vareleveringslomme.
1.10.2 - BØR
Det bør vurderes å tilrettelegge for varelevering med lastesykler.
1.10.3 - BØR
Varelevering bør etableres i nærliggende sidegate hvis gaten er en viktig sykkel- eller bussgate.
Tidsbegrenset varelevering
Varelevering utenom egen lomme er hjemlet ved skilting og anbefales tidsregulert til perioder med lav trafikk.
1.11 Renovasjon
Bestemmelser for renovasjonsløsninger er gitt i N100 med følgende unntak:
1.11.1 - SKAL
Oppstilling av avfallsdunker (80 - 660 liter) eller nedkast til dyprenovasjon i offentlige gate -og plassrom skal unngås.
1.11.2 - BØR
Avfallsbrønner bør ikke plasseres nærmere enn 3 meter fra veikant (eller fortauskant) uten godkjenning av veimyndigheten.
Ved offentlig sykkelparkering skal A-stativ/ Sheffield stand stativ eller stativ med tilsvarende funksjon benyttes.
Stativet gir gode låsemuligheter for små og store sykler
Dimensjoner:
1.12.2 - SKAL
Stativet skal monteres med høyde på 800mm over bakken, med mulighet til å feste lås 350mm over bakken.
1.12.3 - SKAL
Stativet skal ha en bredde på minst 800mm og maks 1000mm.
Fargekoder på sykkelstativer:
1.12.4 - SKAL
I Stavanger sentrum skal fargekode RAL 9005 (sort) brukes.
1.12.5 - SKAL
Innenfor trehusbyen skal fargekode RAL 7042 (trafikkgrå) og RAL 6009 (grønn) brukes.
Montering av stativer:
Det finnes tre måter å montere stativene
Overflatemontering Overflatemontering kan nyttes når stativene skal monteres på faste dekker som på betong eller belegningsstein.
Stativ innfestes med fire syrefaste bolter på hver side.
Det anbefales at A-stativ med sirkulære fotplater (Ø150 mm) benyttes.
Stativ med prefabrikkert betongplate Anbefales på steder med intensiv bruk (uavhengig av dekke) og steder med løst dekke.
Stativ kan monteres på to stykk prefabrikkerte betongfundamenter med bredde 300 mm, lengde 600 mm og høyde 100 mm eller større. Innfestas med fire syrefaste bolter på hver side.
Nedgravingen av stativet tilpasses slik at vis over toppdekket er 800 mm. Det bør være minst 100 mm grus for avretting under stativet.
Stativ fundamentert Anbefales på steder med intensiv bruk.
Stativ monteres i forhold til produkthenvisning.
Utforming av sykkelparkering
1.12.6 - SKAL
Sykkelstativene skal utformes enten som rettvinklet, skråstilt eller langsgående parkering.
1.12.7 - SKAL
I byområder skal det være fast dekke på parkeringsarealet. Asfalt, betongheller eller lignende, ikke armert gress.
1.12.8 - KAN
I grøntområder/parkområder kan parkeringsarealet være på grusdekke.
Løsning kampen skole Stavanger kommune
Rettevinklet sykkelparkering
1.12.7 - SKAL
Stativer skal ha 1,00 meter avstand fra senterlinje til senterlinje stativ
1.12.8 - SKAL
Stativer skal ha 1,30 meter avstand fra barriere til senterlinje stativ.
1.12.9 - SKAL
Stativer skal ha 2,60 meter bredde.
1.12.10 - SKAL
Stativer skal ha 2,00 meter minimum bredde på manøvreringsareal.
Skråstilt sykkelparkering
1.12.11 - SKAL
Stativer skal ha 1,00 meter avstand fra senterlinje til senterlinje stativ
1.12.12 - SKAL
Stativer skal ha 0,65 meter avstand fra en barriere til begynnelse stativ.
1.12.13 - SKAL
Stativer skal ha 2,00 meter minimum bredde på sykkelparkering.
1.12.14 - SKAL
Stativer skal ha 1,75 meter minimum bredde på manøvreringsareal.
Sykkelparkering parallelt med barriere
1.12.15 - SKAL
Stativer skal ha 1,00 meter avstand fra sykkelstativ til innsiden av kantstein.
1.12.16 - SKAL
Stativer skal ha 4,85 meter langsgående fra senterlinje til senterlinje stativ og 2,50 meter og vekselvis avstand fra senterlinje til senterlinje stativ.
1.12.17 - SKAL
Stativer skal ha 1,90 meter minimum bredde på sykkelparkering.
1.12.18 - SKAL
Stativer skal ha 1,75 meter minimum bredde på fri passasje (til manøvreringsareal og gående) mellom sykkelparkering og annen barriere.
Dimensjonering ulike type sykler
1.13 Skille mellom offentlig og private arealer
Skille mellom private og offentlig arealer
Langs alle offentlige arealer skal det fysisk vises et skille der arealet går over til å være privat.
1.13.1 - SKAL
I boligate skal det settes nedsenket kantstein vis 2cm mellom offentlig og privat vei.
1.13.2 - SKAL
I skillet mellom offentlig og private arealer skal det enten settes kantstein eller lignende elmenter som tydelig viser at det er et skille mellom offentlig og private areal.
Gater kan deles inn i soner for aktivitet, møblering og transport. I gatenormalen defineres disse arealene som veggsone, ferdselssone, møbleringssone, kantsteinssone, buffersone, kjørebane, midtdeler og sykkelanlegg. Vegetasjon og arealer for håndtering av overvann kan inngå som del av midtrabatt, møbleringssone eller veggsone.
2.0.1 - SKAL
Ved etablering av nye gater/torg eller rehabilitering av eksisterende gater/torg skal det plantes trær og/eller vegetasjon.
Fortau i bygater er inndelt i soner og arealer: kantsteinsone, møbleringssone, ferdselssone og veggsone. Avvisende kantstein brukes som skille mellom kjørebane og fortau.
2.1.1 - SKAL
Fortau skal etableres for alle gatetyper i indre by og byutviklingsområder, unntatt i gågater og gatetun.
2.1.2 - SKAL
Fortausbredde skal være minimum 2 meter.
2.1.3 - BØR
Fortau bør etablers på begge sider hvor dette lar seg gjøre.
2.1.4 - BØR
Tverrfall på fortau bør være 2% og prosjektene kan vurdere om avrenning er mot offentlige sidearealer eller mot kjørebane.
Bredden i veggsonen og kantsteinsonen bør være med i vurderingen av total bredde på fortau. Her bør man hensynta aktiviteter og behov langs fasadelivet og avstand til møblering, skilt, lysstolper og lignende på fortauet nærmest kjørebanen.
Møbleringssonen er en plass for opphold og andre behov som ikke kan komme i konflikt med en fri ferdselssone. Det kan etableres møbleringssone på begge sider av en ferdselssone.
Møbleringssonen kan være en del av en blågrønn sone og den åpne overvannsløsningen.
Ved utforming av møbleringssonen skal det tilstrebes gjenbruk av eksisterende elementer, eller egnede møbler og utstyr fra andre steder. Ved innkjøp av nye elementer og utstyr skal hensyn til miljø og klima ivaretas. Hva slags elementer og behov som skal vektlegges og prioriteres i møbleringssonen bestemmes i hvert prosjekt.
Behov avklares gjennom overordnet planlegging. I gater hvor det ønskes fartsreduserende tiltak kan elementer i møbleringssonen brukes aktivt ved at møbleringssonen utvides mot kjørefelt.
Møbleringssonen kan ha en mer ujevn overflatestruktur enn ferdselssonen, men det skal være enkelt å trille til elementer og utstyr.
Permeable flater bør alltid vurderes i møbleringssonen. For veggsonen gjelder samme krav og anbefalinger som på dekker i møbleringssonen. Dersom veggsonen er regulert som privat grunn, må det være et klart skille i materialer mellom offentlig og privat grunn.
Premisser for planlegging av Møbleringssone Bredde på møbleringssone avhenger av hvilken funksjon (blågrønt, trær, sykkelparkering, lek, benker) som prioriteres i gaten. Ved bredde på mindre enn èn meter vil det være vanskelig å gjøre møbleringssonen funksjonell.
En del elementer krever en ekstra buffersone rundt seg for å sikre at ferdselssonen holdes fri.
Møbleringssonen skal tilstrebe å være en del av blågrønn sone og den åpne overvannsløsningen.
2.2.1 - SKAL
Møbleringssone skal som prinsipp ligge ved siden av ferdselssone, og kan fungere som en buffer og innkjøringshinder mellom myke og harde trafikanter.
2.2.2 - SKAL
Gatemøbler og andre faste installasjoner skal være plassert slik at de ikke er til hinder i ferdselssonen eller for annen trafikk, ledelinjer, drift og vedlikehold.
2.2.3 - SKAL
Dekket i ferdselssonen og møbleringssonen skal skille seg taktilt og visuelt fra hverandre og fungere som naturlig ledelinje.
2.2.4 - SKAL
Gatemøblering skal i utgangspunktet plasseres minimum 2 meter fra VA-ledninger. Plasseres de nærmere, skal møbleringen utformes på en slik måte at de enkelt kan flyttes med gravemaskin. Møblering skal minimum plasseres 2 meter fra brannkummer.
2.2.5 - BØR
Av hensyn til rullestol bør det være et areal med horisonalt flatt dekke på 1,6 x 1,6 meter ved siden av relevant møblering eller utstyr.
Listen under viser eksempler på mulige funksjoner og elementer som kan plasseres i møbleringssonen. Universell utforming er et underliggende mål for alle funksjone.
• Belysning • Bysykler • Fartsreduserende tiltak og innkjøringshinder • Ladestasjoner/ Hurtigladestasjoner for bil • Leke- og treningsapparat • Mobilitetsknutepunkt • Møblering • Overvannshåndtering • Reklame og andre type skilt • Snøopplag • Stoppesteder • Sykkelparkering • Lading for el-sykkel • Sykkelpumpestasjon • Toaletter • Trær • Vannfyllingsstasjon • Vegetasjon
2.3 Veggsone (VS)
Når møbleringssonen er langs fasaden kalles dette veggsone.
Veggsonen er arealet fra vegglivet og ut mot en annen sone som for eksempel ferdselssonen. I gater med fasader inntil fortau, bør det være en veggsone. Funksjonene i fasaden er med på å bestemme bredden på veggsonen. Veggsonen kan gi plass til overvann, grøntanlegg og snøopplag.
Der veggsonen har et fast dekke, skal dekket skille seg taktilt og visuelt fra ferdselssonen, slik at overgangen blir en naturlig ledelinje. Dører som ikke er bredere enn møbleringssonen, kan dermed åpnes uten å treffe personer som følger den naturlige ledelinjen.
2.4 Ferdselssonen (FS)
Ferdselssonen er fotgjengerareal for fri ferdsel, og avgrenses tydelig til begge sider, slik at den er enkel å følge for personer med nedsatt syn. Ferdselssonen tilhører normalt fortauet, bortsett fra gågater der hele bredden er prioritert for fotgjengere. Ferdselssonen defineres i dekket på åpne plasser, for eksempel gågater, torg. osv.
2.4.1 - SKAL
Ferdselssone skal være Minimum 2,0 meter og skal være fri for hindringer
Bredden på ferdselssonen er også et mål på kapasiteten for gående og bevegelsesfriheten til den enkelte fotgjenger.
Ved skoleveier og sentrumsområder må det vurderes å øke bredden for ferdselssonen.
Ferdselssonen planlegges og utformes med tydelig avgrensning i dekket. Følgende egenskaper anbefales for dekket i ferdselssonen:
Godt trilleunderlag.
Fast og jevn overflate.
Tilstrekkelig friksjon som bidrar til å redusere fallulykker
2.5 Kantsteinssone (KS)
Denne sonen er fortauets ytre del og grenser mot kjørefeltene i gaten, dersom det ikke er lagt inn møbleringssone. Kantsteinssonen inneholder arealet mot kjørefelt og skilt og eventuelt lysstolper.
2.5.1 - SKAL
Kantsteinssonen skal være minimum 0,5 meter. Når det skal plasseres skilt, lys- og signalstolper skal kantsteinssonen økes etter behov.
2.6 Kjørefelt (KF)
Bredden på kjørefelt er avhengig av hvilken funksjon gaten har og hvilken trafikantgruppe som er prioritert.
Bestemmelser for kjørefeltbredder for overordnede veier er gitt i håndbok N100 med følgende unntak.
2.6.1 - SKAL
Bredden mellom kantstein eller eventuelt parkerte biler skal ikke være smalere enn 3,5m i tovegsregulerte gater.
2.7 Midtdeler/grøntrabatt (MD)
Midtdeleren skiller to eller flere kjørebaner. Midtdeleren kan være et areal eller et fysisk element som er plassert mellom kjørebanene. Arealet kan brukes som en trafikkøy eller til vegetasjon, overvannshåndtering og snøopplag.
2.8 Sykkelanlegg (SA)
Sykkelanlegg er merkede transportårer uten hindring for syklister.
Bruk av sykkelvogn eller lastesykkel krever større plass enn tradisjonelle sykler. Flere sykler er også utviklet for personer med bevegelseshemninger eller andre særskilte behov. De siste årene har ulike former for mikromobilitet, som selvbalanserende kjøretøy og elektriske sparkesykler, blitt en del av sykkelparken. Brukerne av disse transportformene har samme rettigheter og plikter som andre syklister.
Ettersom syklister har ulik trafikal erfaring og kunnskapsnivå om regelverket, må sykkelanlegg utformes slik at brukerne intuitivt forstår hvor de skal plassere seg og hvem som har vikeplikt.
2.9 Sykkelfelt
Bestemmelser for sykkelfelt er gitt i håndbok N100 med følgende unntak.
2.9.1 - BØR
Enveisregulert sykkelvei med fortau bør etableres så lenge det er mulig. (minimum bredde 2,2m)
2.9.2 - SKAL
Sykkelfelt skal ha minimum bredde 1,8m.
2.10 Sykkelprioritert gate
Bestemmelser for sykkelgate er gitt i håndbok N100 med følgende unntak.
2.10.1 - KAN
Sykkelprioritert gate kan etableres som en alternativ løsning, dersom det er begrenset biltrafikk og gata er en del av sykkelrutenettet.
Prinsipp for sykkelprioritert gate
2.10.2 - SKAL
Sykkelprioritert gate skal ha fortau på minst en side.
2.10.3 - SKAL
Sykkelprioritert gate skal ha 4 meter rødt dekke og sidearealer på 0,5 meter som legges med smågatestein.
2.10.4 - SKAL
Sykkelprioriterte gater skal skiltes med parkering forbudt.
2.10.5 - KAN
Parkeringslommer kan etableres langs sykkelprioriterte gater. Parkeringsplassene avgrenses til hverandre med en rekke brostein eller lignende.
2.10.6 - SKAL
Fartshumper, opphøyde kryss og opphøyde gangfelt skal merkes med oppmerking 1027 (sjakkmønster).
2.10.7 - SKAL
Sykkelprioriterte gater skal ha maks 2 000 ÅDT for bil.
Kryssutforming for sykkelprioriterte gater
2.10.8 - BØR
Ramper for opphøyd kryss langs sykkelprioriterte gater bør være slakere, dersom krysset er forkjørsregulert.
2.10.9 - SKAL
Forkjørsregulerte kryss skal ha gjennomgående rødt dekke og sidearealer.
2.10.10 - SKAL
Høyreregulerte kryss skal ikke ha gjennomgående rødt dekke eller sidearealer.
2.11 Gang- og sykkelvei/sykkelvei med fortau
Bestemmelser for gang- og sykkelløsninger er gitt i håndbok N100 med følgende unntak.
2.11.1 - SKAL
N100 E.3, tabell E.2 skal inkludere breddeutvidelse for syklister. Breddeutvidelse skal ta hensyn til sporing på lastesykler og at syklister lener seg innover i sving. (Vi kommer tilbake med mer detaljer om dette)
Løsning for gående og syklende langs sykkelnett:
2.11.2 - SKAL
Det skal etableres fortau med minimum bredde 2,5 meter.
2.11.3 - SKAL
Det skal etableres sykkelvei med minimum bredde 4,0 meter.
2.11.4 - KAN
Dersom trafikkmengden er lavere enn 1000 syklister i døgnet kan bredden for sykkelveien reduseres til 3,0 meter.
Løsning for gående og syklende i park- og friområder:
2.11.5 - BØR
Der sykkelvei går gjennom park- eller friområder bør fortau erstattes med turvei.
2.11.6 - KAN
Rabatt mellom sykkelvei og turvei kan variere i bredde og utforming
2.11.7 - SKAL
Sykkelveien etableres med fast dekke. Turveien etableres med grus.
Løsning for gående og syklende utenfor sykkelnett:
2.11.8 - SKAL
Gang- og sykkelvei skal ha minimum bredde 3,0 meter.
2.11.9 - SKAL
Dersom sykkeltrafikken er høy skal det planlegges etter reglene for sykkelnett.
2.12 Boliggater/boligveier
Bestemmelser for boliggater og boligveier er gitt i håndbok N100 med følgende unntak.
2.12.1 - SKAL
Kjørebanebredde skal ha minimum bredde 4,5m.
2.12.2 - SKAL
Ved busstrafikk skal kjørebanebredden utvides til 6,5m
2.12.3 - SKAL
Fortau skal ha minimum bredde 2,0m.
2.12.4 - SKAL
Snuplass etableres i enden av blindveier.
2.12.5 - KAN
Ved blindveier som betjener opptil 10 boliger eller sløyfer som betjener opptil 20 boliger, kan kjørebanebredden reduseres til 3,5m. Det må i så fall etableres møtelomme hver 50 meter.
2.13 Gågate
Bestemmelser for gågater er gitt i håndbok N100 med følgende unntak.
2.13.1 - KAN
I gater med mange butikker og serveringssteder som har varelevering fra gaten, kan bredden være mindre enn 6 meter.
2.14 Sambruksområder
Bestemmelser for sambruksområder er gitt i håndbok N100 med følgende unntak.
2.14.1 - SKAL
Sambruksområder reguleres som torg i reguleringsplaner.
2.15 Næringsområder
Bestemmelser for næringsområder er gitt i håndbok N100 med følgende unntak.
2.15.1 - SKAL
Fortau skal være minimum 2,5m
3. Vegbygging
3.1 Trafikkbelastning
Bestemmelser for Trafikkbelasting er gitt i håndbok N200 med følgende unntak.
3.1.1 - SKAL
Alle kommunale trafikkarealer (veier, gater, torg, fortau , samt gang og sykkelarealer) skal dimensjoneres for akseltrykk på minimum 10 tonn.
Dersom arealet skal være adkomst eller benyttes som trasé for brannbil/stigebil skal Rogaland Brann og Redning IKS sine anbefalinger legges til grunn.
3.2 Dimensjonering av overbygning
Bestemmelser for oppbygging er gitt i håndbok N200 med følgende unntak.
3.2.1 - KAN
Nedenforstående tabell kan benyttes ved dimensjonering av overbygning for Gater og veger
Hvis det legges Ag direkte på forsterkningslag skal det legges et metningslag for å hindre at Ag forsvinner ned i de gove massene. Det kan brukes bærelag 0-32 teoretisk tykkelse på metningslaget er 0 cm
Forsterkningslag dimensjoneres etter masse i undergrunnen etter tabell i Statens vegvesen normal ”N200 Vegbygging”. ”Fyllitt” regnes normalt som telefarlighetsklasse T3 eventuelt T2. Behov for duk vurderes ved bæreevnegruppe 6 eller dårligere.
3.2.3 - KAN
Løsning for opparbeidelse av gate/vei kan variere etter skriftlig avtale med kommunen.
3.3 Dekke for sykkel
Dekke på sykkelruter
3.3.1 - SKAL
Det skal legges asfalt på vei hvor det sykles.
3.3.2 - SKAL
Sykkelrutene skal ha fast og jevnt dekke med god friksjon.
Farge på dekke for sykkeltraseer
3.3.3 - SKAL
Sykkelprioriterte gater, enveisregulerte sykkelveier og sykkelfelt skal ha rødmalte dekker.
Utførelse
3.3.4 - SKAL
Slitelag skal enten fargelegges eller legges i rød asfalt
3.3.5 - KAN
Bindelag kan være svart asfalt
3.3.6 - SKAL
Sykkelfelt og enveisregulert sykkelvei (opphøyd sykkelfelt) skal ha fargekode RAL 3020 (trafikk rød)
3.3.7 - SKAL
Sykkelprioriterte gater skal ha fargekode RAL 3009 (oksydrød)
3.3.8 - SKAL
Fargelaget skal ha en holdbarhetstid på minst 5 år uavhengig av trafikkmengde for det gitte strekket
3.3.9 - SKAL
Fargelaget/slitelaget skal være testet og godkjent i forhold til friksjon for syklister
3.3.10 - SKAL
Fargelaget skal være av typen Plexidekk eller tilsvarende.
Stavanger kommune Stavanger kommune
3.4 Asfalt
Bestemmelser for Asfalt er gitt i håndbok N200 med følgende unntak.
Dersom det leveres gjenbruks asfalt skal det leveres utvidet beskrivelse av produksjon, utlegging og resepter. Ved bruk av gjenbruk skal dette være skriftlig avklart med Stavanger kommune på forhånd.
3.4.1 - KAN
Kommunen kan kreve prøvetaking av utlagt asfalt lag.
3.4.2 - SKAL
Kommune skal i sammen med utbygger påvise stedet for prøvetakning. Minimum 2 boreprøver pr 50 meter.
Krav til reetablering
3.4.3 - SKAL
Dersom rødt dekke fjernes ved graving eller annet anleggsarbeid, skal dette tilbakeføres med tilsvarende rødt dekke.
3.5 Universell utforming
Universell utforming er utforming eller tilrettelegging av de fysiske forholdene, inkludert infrastruktur, transportmidler og informasjons- og kommunikasjonsteknologi, slik at transportnettet kan benyttes av alle.
Universell utforming bidrar til at alle brukergrupper får en bedre hverdag. En nedsatt funksjonsevne er knyttet til person, men det er omgivelsenes utforming som avgjør om nedsatt funksjonsevne fører til funksjonshemming.
Hindringer i bruk av transportsystemet kan være knyttet til: Bevegelse Orientering Miljø
Ved å ta utgangspunkt i den brukergruppen som har størst behov, vil behovene til flest mulig bli dekket. Noen brukergrupper kan ha motstridende behov. Kantstein kan for eksempel fungere som ledelinje og gi orienterbarhet for personer med nedsatt syn og være til hinder for personer med nedsatt bevegelsesevne.
Med universell utforming menes utforming eller tilrettelegging av hovedløsningen i de fysiske forholdene, herunder informasjons- og kommunikasjonsteknologi, slik at virksomhetens alminnelige funksjon kan benyttes av flest mulig, uavhengig av funksjonsnedsettelse.
Tilgjengelighet
Innebærer et produkt eller en tjeneste som sikrer bruk, fortrinnsvis uten assistanse. Dette betyr at det finnes alternativer til hovedløsningen, som spesielt er rettet mot personer med nedsatt funksjonsevne.
Tilrettelegging
Tilpasning av fysiske, sosiale og pedagogiske forhold på en praktisk måte for enkeltindivider eller spesifikke grupper. Dette skiller seg fra universell utforming ved at tiltakene ikke omfatter alle brukere.
Aldersvennlig By
En by som er inkluderende og har et tilgjengelig urbant miljø som fremmer aktiv og sunn aldring. Det omfavner hele livsløpet fra barn til alderdom.
Likestilllings- og Diskrimineringsloven
Lov om likestilling og forbud mot diskriminering LOV2017-06-16-51 Paragraf 17 legger rammene for arbeid med universell utforming.
Tilrettelegging for alle
god universell utforming tar hensyn til ulike behovsgruppers behov for tilrettelegging
3.5.1 - SKAL
Sentrale og åpne plasser, torg, kollektivknutepunkt, gangfelt og stoppesteder skal ha et ledelinjesystem.
Beovsgruppe
Tilrettelegging
Personer med nedsatt bevegelsesevne (aldersbetinget, medfødte nedsetterlser eller relatert til skader eller sykdom)
Gruppen har behov for trinnfrie løsninger, jevnt og fast underlag, med hvilemuligheter, og med minst mulig stigning. Det må være satt av tilstrekkelig areal til manøvrering av manuell og elektrisk rullestol.
Blind og personer med nedsatt syn
Logisk oppbygging av omgivelsene gjør det lettere for blinde og personer med nedsatt syn å finne frem. Følbare eller hørbare informasjonskilder er helt nødvendig.
Døve og personer med nedsatt hørsel
Omgivelsene har god visuell informasjon og er forutsigbare og lettleselig.
Personer med nedsatt evne til å forstå(psykisk utviklinghemning, demens og lesevansker)
Logisk og lett oppbygging av gata med et enhetlig visuelt utrykk. Målet er at ingen skal føle at de mister oversikten, men har en forståelse av hvor de er og vet hvor de kan gå uten at de noen gang kommer i fare.
Ledelinjer, oppmerksomhetsfelt og varselfelt
Sammenhengende gangsoner eller ledelinjer er spesielt viktige for personer med nedsatt syn og for blinde. Dette kan sikres ved at det er kontinuitet i de ledende elementene. Det bør primært benyttes naturlige ledelinjer. Der det ikke er mulig å etablere og benytte naturlige ledelinjer, legges kunstige ledelinjer av standardiserte taktile indikatorer.
3.5.2 - SKAL
Sentrale og åpne plasser, torg, kollektivknutepunkt, gangfelt og stoppesteder skal ha et ledelinjesystem.
Valg og plassering av materialer og farger er med på å skape områder som gir informasjon og bidrar til sikkerhet for svaksynte og blinde.
3.5.3 - SKAL
Ledelinjer, oppmerksomhetsfelt og varselfelt skal følge kravene i Tabellen under.
Overgang
Overgangen til ferdselssonen og ledelinjer skal markeres taktilt og visuelt. Den taktile merkingen skal utføres slik at det er følbart.
Visuell Markering
Den visuelle merkingen skal ha en synlig kontrast med luminanskontrast 0,4 til bakgrunnen. Ledelinjer i mørke materialer skal kombineres med materialer rundt som er tilstrekkelig lyse.
Ved behov for kunstig ledelinje
Der det er nødvendig å benytte kunstige ledelinjer skal det unngås å benytte indikatorer av metall fordi disse blir glatte på vinteren. Det skal benyttes betong eller stein.
Fri bredde langs kunstig ledelinje
Personer med nedsatt sun skal kunne gå på begge sider av en kunstig ledelinje. Ferdselssonen skal ha en bredde på minst 0,9 meter på hver side av den kunstige ledelinjen, målt fra senter av ledelinjen, og være fri for hindringer.
Vasling av trapper
Varselfelt og oppmerksomhetsfelt i forbindelse med trapper, utformes etter kravene i gjeldende byggtekniske forskrift.
Stolper til signalanlegg
Stolper til signalanlegg skal plasseres i umiddelbar nærhet til de taktile varselhellene, slik at blinde finner trykknappen når de står på de taktile varselhellene i enden av gangfeltet.
3.5.4 - BØR
Ledelinjer, oppmerksomhetsfelt og varselfelt bør følge kravene i tabellen under.
Naturlige ledelinjer
Det bør benyttes naturlige ledelinjer som inkluderes i utforming av gater og åpne plasser.
Sammen-hengende ledelinje
Ved en avkjørsel kan den naturlige ledelinjen bli avbrutt. For å unngå dette bør det etableres en alternativ sammengende ledelinje over det åpne arealet. Sammenhengen kan skapes med kantstein med vis 0-2, avhengig av overvannshåndtering og andre lokale forhold.
Naturlige ledelinjer
Naturlig ledelinje dannes ved at elementer som naturlig hører med i gaten og overgang i belegning, kan oppfattes av personer med nedsatt syn. Naturlige ledelinjer bør planlegges og bygges på en slik måte at ledelinjene kan følges i en sammenhengende rute. En naturlig ledelinje kan være en kombinasjon av ulike elementer. For eksempel gjerder, opphøyde kanter av ulike slag, kantstein, husfasader (uten trappeutspring) og tydelige forskjeller i overflate i belegningen.
Kunstige ledelinjer
Kunstige ledelinjer er taktile indikatorer som legges med en kombinasjon av retningsog oppmerksomhetsindikatorer. Detaljert utforming av retningsindikatorer og varselsindikatorer beskrives i håndbok V129. Det anbefales at ledelinjer har samme uttrykk.
Hvilemuligheter
Det er mange som har behov for å hvile langs gangforbindelser og/eller i ventesituasjoner. Hvilemuligheter kan utformes på ulike måter. I stigninger kan repos tilrettelegges med hvilemuligheter ved å etablere et flatt parti som er stort nok til at en person kan stoppe og stå i ro, eller sette seg ned. Hvilemulighet tilpasses den gjeldende situasjon.
Sykkelvennlig brostein
Sykkelvennlig brostein skal benyttes på sykkelveinettet. Det vil si storgatestein med prikket overflate i granitt eller liknende.
3.6 Gangfelt
Når gangfelt skal anlegges og hvor det skal plasseres er omtalt i håndbok N100 Veg- og gateutforming.
Når gangfelt skal skiltes er nedfelt i Statens vegvesens Håndbok N300 del 3.
Detaljert utforming av gangfelt er nedfelt i Statens vegvesens Håndbok N302.
For taktil og visuell markering av gangfelt vises det til håndbok V129 Universell utforming av veger og gater, og til håndbok V128 Fartsdempende tiltak når det gjelder utforming av opphøyde gangfelt.
Det anbefales at kryssingslengden ikke overstiger 8 meter
3.7 Tilrettelegging for barn
Skole
Fartshumper
3.7.1 - SKAL
Gater/veier i nærhet til skole skal opparbeides med fartshump for hver 75 meter med rette strekninger.
Hjertesone
3.7.2 - SKAL
Hjertesone i nærheten av skolen skal tilrettelegges i samråd med vei og trafikk seksjonen, med droppsone utenfor hjertesonen.
Snuplasser
3.7.3 - SKAL
Alle arealer i nærhet til skole skal være tilrettelagt med snumulighet uten rygging.
3.7.4 - SKAL
Droppsoner skal tilrettelegges inntil fortau med tidsbegrensning på maks 15 minutt parkering.
3.7.5 - SKAL
Det skal være snumulighet for buss ved droppsonen som skal være skiltet med parkering forbudt.
Belysning
3.7.6 - SKAL
Alle trafikkareal rundt skolen skal ha forsterket belysning.
3.7.7 - SKAL
Alle gangfelt, og gangfelt på tilhørende veistrekninger rundt skolen skal være intensivbelyst.
Krysningspunkter
3.7.8 - SKAL
Alle krysningspunkt i nærheten av skole skal være opphøyde og universelt utformet.
Barnehage
Fartshumper
3.7.9 - SKAL
Gater/veier i nærhet til barnehage skal opparbeides med fartshump for hver 75 meter med rette strekninger.
Snuplasser
3.7.10 - SKAL
Alle arealer i nærhet til barnehager skal være tilrettelagt med snumulighet uten rygging.
Parkering
3.7.11 - SKAL
Parkeringsplasser skal tilrettelegges inntil fortau med tidsbegrensning på maks 30 minutt parkering.
Belysning
3.7.12 - SKAL
Alle trafikkareal rundt barnehagen skal ha forsterket belysning.
3.7.13 - SKAL
Alle gangfelt, og gangfelt på tilhørende veistrekninger rundt barnehagen skal være intensivbelyst.
Krysningspunkter
3.7.14 - SKAL
Alle krysningspunkt i nærheten av barnehage skal være opphøyde og universelt utformet.
3.8 Adkomst For brannbil
3.8.1 - SKAL
Ved prosjektering av brannadkomst på utbyggingsområder skal Rogaland Brann og Redning IKS sine anbefalinger legges til grunn.
3.9 Avstandskrav
Generelt
Bestemmelser for Avstandskrav er gitt i håndbok N200 med følgende unntak.
Ved plassering av gjerder, støyskjermer, støttemurer, stolper og liggnende må det tas hensyn til Sproingskurver/overheng. Skilt og andre installasjoner skal ha minst 1 meter avstand til kjørebane ved busstopp, og bør ha minst 50 cm avstand til kjørebane generelt. Dersom fundameter for støttemur, konstruksjoner eller andre elementer kommer inn i vegkroppen må disse dimensjoneres og tillatelse eller utatalelse må hentes inn fra kommunen.
Avstand fra vei:
3.9.1 - SKAL
Gjerder, murer, skjermer og andre byggverk skal plasseres minst 1,0 meter fra trafikkareal.
3.9.2 - SKAL
Trær skal beplantes, slik at trestammen er minst 0,75 meter fra trafikkareal.
3.9.3 - SKAL
Hekker skal beplantes, slik at hekkestammen er minst 1,0 meter fra trafikkareal.
3.10 Kantstein
Generelt
Bestemmelser for kantstein er gitt i håndbok N100 og N200 med følgende unntak.
3.10.1 - SKAL
Det skal brukes granittkantstein.
Overflaten skal være grov med naturlige splittflater (prikkhugget)
Kantsteinen skal ha fas på 20mm valg av avrundet eller rett kant skal være stedstilpasset.
Kantstein mellom sykellvei og fortau.
Løsninger for kryss og avkjørsler
Kantstein skal settes som vist på figurene under:
Buss
Ved kantstopp for buss eller i busslommer skal det anvendes type kasselstein.
3.10.3 - SKAL
Ved kantstopp for buss eller i busslommer skal det anvendes type kasselstein.
3.11 Fartshumper
Opphøyd kryss/ramper
Fartshumper utformes som sirkelhump som vist i håndbok V128 Fartsdempende tiltak.
3.11.1 - KAN
Ved busstrafikk kan fartsputer legges i stedet for fartshumper.
3.11.2 - SKAL
Dersom sirkelhump eller opphøyd kryss legges i busstrasé skal den dimensjoneres for 10 km/t høyere fartsgrense og merkes opp.
3.11.3 - SKAL
Ved bruk av belegningsstein i opphøyde kryss skal storgatestein i granitt med prikket overflate brukes. I rampe skal steinen settes i betong og det skal legges drensasfalt under.
3.11.4 - SKAL
I sykkelprioriterte gater skal fartshumper merkes opp.
3.12 Overvann
Håndteringen av overvann i gater skal løses slik at hensynet til avløpsnett, vassdrag, grøntstruktur, flom, klimautvikling og universell utforming blir ivaretatt i henhold til kommunens og lovverkets gjeldende krav.
Det er viktig at det regulers tilstrekkelig trafikkarealer slik at overvannet kan håndteres.
3.12.1 - SKAL
Ved regulering og vegbygging skal det settes av tilstrekkelige arealer til overvannshåndtering.
Mål med overvannshåndtering
Håndtering av overvann skal møte klimautfordringene, minimere skader, ulemper for mennesker, bebyggelse og infrastruktur, ivareta miljøet, samt sikre god økologisk og kjemisk tilstand i vannforekomstene. Videre er det et mål at overvann brukes som en ressurs i det grønne bylandskapet og føres tilbake til kretsløpet. Smeltevann fra snø regnes også som overvann.
Følgende hovedprioriteringer gjelder:
Overvannet håndteres lokalt i åpne løsninger på egen grunn
Flerfunksjonelle blågrønne løsninger prioriteres
Tiltak mot avrenning til gate fra naboeiendommer
Tiltak mot utslipp av forurenset overvann til vassdrag
Etablere trygge flomveier
Sidegrøfter i småhusbebyggelse vurderes i hvert enkelt prosjekt
Overordnede føringer for drenerings- og overvannsløsninger
Ved planlegging av drenerings- og overvannsløsninger, må en ta en overordnet vurdering av situasjonen og de lokale forholdene. Det er viktig å sikre gode, varige løsninger som passer godt inn i det planlagte arealbruken og utformingen av uteoppholdsareal.
Vurderinger på overordna nivå legges til grunn for planleggingen:
Hvor stort er nedslagsfeltet til overvannsløsningen?
Er det tydelige problemer med overvannet i dag?
Lokal fordrøyning skal vurderes.
Kan overvannshåndtering løses i åpne systemer?
Kan overvannsløsning løses ved hjelp av infiltrasjon i grunnen?
Hvor ledes overvannet ved ekstremnedbør (flomveier)?
Infiltrasjon skal benyttes der massene er egnet. Dette krever grunnundersøkelser og en helhetlig vurdering av anlegget med omkringliggende arealer.
Før igangsetting av nytt overvanns- og dreneringsanlegg, må VA-verket kontaktes for tillatelse til å koble seg opp mot kommunalt ledningsnett. All tilkobling til kommunalt ledningsnett skal følge VA-normen.
Lokal håndtering av overvann
Overvann skal i utgangspunktet fordrøyes på egen tomt. Det skal ikke ledes vann fra offentlig areal inn på private arealer, eller fra private arealer til offentlige arealer. Ved ekstremnedbør kan vannet ledes til en felles flomvei. Prinsipp for fordeling av privat/offentlig overvann vs. plasseringen av overvannshåndtering skal leveres med teknisk plan.
3.12.2 - SKAL
Det skal ikke ledes overvann fra private arealer til offentlig arealer.
3.12.3 - SKAL
Det skal ikke ledes overvann fra offentlige arealer til private arealer.
Takvann skal håndteres på tomt. Det skal ikke slippes direkte ut i veianlegget uten at det inngår i en plan. Takvann skal inngå som en del av overvannshåndteringen, primært som lokalt tiltak.
3.12.4 - SKAL
Takvann skal håndteres på egen tomt
3.12.5 - SKAL
Takvann skal inngå i overvannshåndteringen for området
3-trinnsmodell legges til grunn for prosjekteringen:
0
Planlegging
Planlegge arealbruk som legger til rette for en god løsning av 3-trinnsstrategien.
1
Infiltrere
Å infiltrere overvannet i jordsmonn og vegetasjon når det regner lite for å sikre konstant grunnvannstand og vannets kretsløp. Dette kan eksempelvis gjøres ved å lede overvannet til grønne flater, regnbed, trær, grønne tak kombinert med infiltrasjonløsning, eller erstatte tette flater med mer gjennomtrengelige dekker (for eksempel grus og permeabel belegningsstein).
2
Samle og forsinke
Å samle og forsinke overvannet når det regner mye. Dette kan eksempelvis gjøres ved etablering av dam, regnbed og utforme parker, torg og andre større uterom med forsenkninger, der man kan magasinere overvann på overflaten. Slike funksjoner samler opp overvann og slipper vannet kontrollert videre.
3
Sikre trygge flomveier
Å sikre trygg avrenning i gater mot vassdrag og fjorden når det regner kraftig (flomveier). Viktige tiltak er å utforme gater og kanaler tilpasset flomvannmengdene. Elver og bekker er naturlige flomveier. Trygge flomveier sikres ved å gjenåpne bekker, holde god byggeavstand/-høyde til elver og bekker og ved behov mellomlagre overvann i tilpasede parker og andre kommunale oversvømmelsesarealer.
Det skal etableres flere mindre tiltak, ikke bare et stort. Vann kan ledes til fordrøyning i grøntområder der det er hensiktsmessig og ikke i konflikt med annen bruk av arealet.
Overvannshåndtering med åpne løsninger.
Kombinasjoner vurderes der det ikke lar seg gjøre med kun åpen overvannshåndtering. Et alternativ til dette er å lede vannet i åpne systemer i dagen, som renner, kanaler og dammer og eller ved hjelp av infiltrasjon i grunnen. Et slikt valg må tas tidlig i prosessen og krever god samhandling mellom alle fag i et prosjekt. Det kan også være aktuelt å velge en kombinasjon av åpne og lukkede systemer.
Overvannshåndtering i åpne systemer må tilpasses det enkelte prosjekt.
Overvannshåndtering i åpne systemer skal gi et positivt og estetisk tilskudd til omgivelsene.
Overvannsløsningen også skal fremstå som et positivt element i tørre perioder.
Renner skal ikke være til hinder for universell utforming av viktige gang/sykkel linjer.
Vannrenner skal være tilgjengelige for maskinelt vedlikeholdskjøretøy.
ROS analyse skal utarbeides, og følgende momenter må vurderes:
På Torg og i boligområder bør en vurdere overvannsystemet som leke-element. Dette forutsetter egnet vannkvalitet.
Dype renner som kan utgjøre fare i miljøet de er plassert må unngås.
Det bør vurderes å legge vannrenner inntil eller integrert i gangveier slik at vedlikehold kan inngå som en del av veivedlikeholdet.
I dammer og eller fordrøyningsbasseng må faren for drukning vurderes.
Flomveier
Sikre trygge flomveier er det siste trinnet i 3-trinnsstrategien og god gateplanlegging skal ta hensyn til dette.I alle veiprosjekter skal det gjøres en vurdering av om veiprosjektet er flomutsatt og om tiltaket påvirker eksisterende flomveier. Flomveier i gater skal utformes slik at vann ledes trygt frem til en resipient og ikke påfører omgivelsene vesentlige skader utover dagens situasjon.
3.12.6 - SKAL
I alle veiprosjekter skal det gjøres en vurdering av om veiprosjektet er flomutsatt og om tiltaket påvirker eksisterende flomveier
Ved hvert gateprosjekt skal nedslagsfeltet til flomveien beregnes. Det må legges en plan for hvor flomvannet fra gateprosjektet ledes videre, slik at det ledes trygt frem til en resipient og ikke påfører omgivelsene skade.
Arealer som er egnet for kontrollert oversvømmelse kan inngå i en helhetlig flomløsning (for eksempel parker, plasser og idrettsanlegg). I en by som Stavanger er det flere gater som ikke oppfyller behovet til bredde og løsning for utforming av gode flomveier.
Tangerende og parallelle gater til det aktuelle gateprosjektet kan spille en viktig rolle i å løse behovet for flomveier
Utforming av flomveier
Trygg flomvei i gate kan utformes ved hjelp av gatens tverrfall, kantsteiner, grøfter, grøntstruktur, fartshumper og lignende overflateobjekter.
Ved hvert gateprosjekt skal nedslagsfeltet til flomveien beregnes. Gatens utforming skal gi tilstrekkelig kapasitet for flomvann samtidig som krav til vannstand og vannhastighet ivaretas. Det må koordineres med overordnet plan for gatenettet slik at vannet ledes trygt frem til en resipient og ikke påfører personskader eller skader på omgivelsene.
Gater med V-profil har mye høyere flomkapasitet enn gater med takfall og ensidig fall. Bruk av V-profil må vurderes i det enkelte prosjekt der drift, vannhastighet/dybde, trafikksikkerhet og erosjonsfare utredes. Bruk av V-profil i trafikkerte gater uten midtdeler kan komme i konflikt med trafikksikkerhet. ÅDT, andel av tunge kjøretøy og trafikksikkerhet må vurderes nøye dersom denne løsningen skal benyttes.
3.12.7 - BØR
I alle veiprosjekter bør Designveileder - Utforming og dimensjonering av trygge flomveier i vei og gate, brukes som en prosjekteringsveileder for løsningen som velges.
Denne veilederen har som mål å gjøre kommunene bedre rustet til å møte klimaendringene gjennom kunnskap om, og tiltak for, utforming og dimensjonering av gater og veier som også skal fungere som trygge flomveier.
Figurene under viser mulige løsninger for flomvei i veiprosjekter:
Drenering og drensledninger
Behovet for drenering av areal skal vurderes i alle anlegg. Grunnforhold, jordens beskaffenhet og terrengets fallforhold må tas med i en slik vurdering
Drenering av tre- og planteområder
I areal med grunnforhold med dårligere drenering enn T2/T3 skal det sikres drenering av tre- og planteareal for å unngå at det utsjakta trauet blir oppfylt av vann og fører til drukning av beplanting.
Drenering av trau under dekker og konstruksjoner
Trau skal dreneres under dekker, herunder bla. asfalt, sandkasser, fallgummi, kunstgras, og annen type belegning. Bak murer og konstruksjoner skal det dreners .
Sandfang, sluker og kummer
Det skal benyttes sandfang (DN1000).
Rist i fast belegg skal være sykkelvennlig, dvs. diagonalrist.
Kuppelrist godkjennes i grøntområder dersom dette er mest hensiktsmessig.
På alle sandfang skal det benyttes teleskopring, så lenge ikke noe annet er avtalt skriftlig med kommunen.
Sluk i grusdekke og i løsmasser bør unngås.
Sandfang med slukrist skal ikke plasseres i nærheten av sandkasse/sandbasseng.
Sandfang plasseres slik at den kan tømmes med sugebil.
Maks areal pr sluk ved harde flater er 200 m2.
Det skal etableres min. 30 cm med fast dekke rundt alle kummer og sluker i utomhusareal. I parker og friområder benyttes i hovedsak smågatestein av granitt. Løsning avklares med kommunen i hvert tilfelle.
Kummene skal være tømt for slam og grus ved overtakelse.
3.13 Regnbed
Regnbedets utforming
Ved regulering planlegging og bygging av regnbed er det viktig å tenke på hvordan vi ivaretar funksjonen som regnbedet skal ha i sin levetid. Utformingen av regnbed kan variere ut fra funksjonen den skal ha i det lokale anlegget.
Ved etablering av regnbed i trafikkarealer er det viktig å hindre komprimering av jordmassene og å ivareta mikrolivet og bakteriene, som er nødvendig for å gi gode forhold i jorden og den oppgaven som plantene skal gjøre for oss. Ulike løsninger for å slippe overvannet gjennom kantsteinen kan benyttes så lenge disse er i tråd med trafikkarealet. (For eksempel slisser, gjennomgående kjeftsluk).
3.13.1 - SKAL
Ved etablering av regnbed i traikkarealer skal det være avvisende kantstein som hindrer kjøring i regnbedet.
3.13.2 - SKAL
Tek 17 – §8-3 skal følges for sikring av vannbassenget i regnbedet
3.13.3 - BØR
Ved regulering og vegbygging bør det settes av tilstrekkelige arealer for regnbedsløninger
Jord i Regnbed
Jord til regnbed blir også kalt filtermedium.
Jorden skal ha tilstrekkelig dreneringsevne samtidig som den skal være egnet voksemedium for de aktuelle artene som velges ut til stedet.
Riktig kvalitet på jorden er kritisk for suksessen, samtidig er det ofte krevende å få levert god nok jord til regnbed.
3.13.4 - SKAL
Jorden skal bevare struktur og funksjon over tid, ivareta og styrke jordliv og planteliv.
3.13.5 - SKAL
Det skal være et aktivert og vitalisert jordliv.
3.13.6 - SKAL
Det skal lages en skjøtselsplan for regnbedet.
3.13.7 - BØR
Dokumentere 7 års varighet i forhold til funksjon på løsningen.
3.13.8 - BØR
Jorden i regnbedet bør inneholde - EU-sertifisert biokull, lada og vitalisert med aktuelt mikroliv.
Graving i etablerte Regnbed
Det skal graves så lite som mulig i etablerte regnbed, det er bare noen sopp og bakterier som drar nytte av oksygentilførselen ved graving, resten av mikrolivet hater å bli kastet rundt. De vil ha nøyaktig det miljøet de allerede bor i. Ved graving i etablerte regnbed skal jordsmålet reetableres i sin helhet.
3.13.9 - SKAL
Ved graving i etablerte regnbed skal jordsmålet reetableres i sin helhet.
3.14 Gatetrær
Kort om etablering av trær
Bestemmelser for Trær er gitt i håndbok N100, N200 og Norm for utomhusanlegg i Sør-Rogaland med følgende unntak.
Valg av treslag må tilpasses stedet det skal plantes på.
3.14.1 - SKAL
Alle trær skal leveres etter NS 4400, planteskolevarer. Trærne skal være gode eksemplarer av arten sin. De skal være godt gjennomrota og ha tydelige tegn på gjengrodde beskjæringssår. Trærne skal ikke ha tegn på tørkeskader eller andre skader forårsaket av sykdom eller skadegjørere.
3.14.2 - SKAL
Det skal ikke forekomme flerårig ugras i rotklumpen.
3.14.3 - SKAL
Alle trær som plantes skal ha SO 18-20 cm, dersom ikke annet er avtalt med kommunen.
3.14.4 - SKAL
Trærne skal plantes i etablerte rotvennlige løsninger.
3.14.5 - BØR
Gatetrær bør ha et rotvolum på 12-16 m3. Tradisjonelle plantekummer på 1 m3 er for lite, og godkjennes ikke.
3.14.6 - SKAL
Alle trær skal ha 3 års garantivedlikehold etter etablering.
Hovedprinsipp for oppbygning
3.14.7 - SKAL
Det skal være minst 1 meter dybde i plante- og undergrunnsjord: 60cm plantejord og 40cm undergrunnsjord.
3.14.8 - SKAL
Under belegning skal det legges 10 cm utluftingslag. For eksempel singel 16-22 mm uten finstoffer
3.14.9 - SKAL
Trærne skal ha vanning- og lufterør.
3.14.10 - BØR
Der det er påkjøringsfare bør treet leveres med varig stammevern.
3.14.11 -SKAL
Det skal ikke være åpen jord rundt stammebasis.
Oppbinding
3.14.12 - SKAL
Nye trær skal bindes opp på egnet vis.
Normalt er dette 2-4 rundstokker som slås ned i bakken like utenfor rotklumpen, til den står støtt. Oppbinding skal ikke monteres høyere enn maksimalt 1/3 av trehøyden. Dette er for å gi bevegelsesfrihet i trekrona. Lavere oppbinding fremmer rotvekst. I vindutsatte områder plasseres rundstokkene slik at de gir støtte i sterk vind, og at ikke oppbindingen gir mekaniske sliteskader på trestammen.
Planting nær annen infrastruktur
3.14.13 - SKAL
Det skal tas hensyn til eksisterende treer og rotsone
3.14.14 - SKAL
Det skal tas hensyn til plassering av nye treer ved etablering av ny infrastruktur i gater
Vurder om trærne kommer i konflikt med gjeldende eller fremtidig infrastruktur. Stavanger kommune har et mål om flere trær i gatene, det skal derfor tas hensyn til treernes rotsone og plassering av nye trær i ved opparbeidelse av gater.
Mellom ledningsanlegg og jordvolum beregnet for trær skal det være et fysisk skille, for eksempel geotekstil, rotbarriere eller støp av betong. Dersom det ønskes trær nærmere ledningsanlegg enn dette skal dette avklares med kommunen, eller etableres med annen type vegetasjon f. eks busker og stauder.
Skjøtsel
Trær skal vannes den første vekstsesongen ved bruk av vanningspose. Ved trær mindre enn SO 16-18 cm skal vanningsposer plasseres inntil stammen den første perioden (3 måneder), deretter langs rotklumpens utbredelse.
Trær større enn SO 18 cm skal ha vanningsposer plassert langs rotklumpens utbredelse fra plantetidspunktet.
Trær skal vurderes vannet ukentlig de første 3 vekstsesongene. Vekstsesongen er fra 1.april til 1.september. I tørkeperioder i første vekstsesong skal trærne vannes 2 ganger i uken. Minimum er 50 liter per gang. Vanning av trær i sesong to og tre må vannes ved behov. Det vil si at ved tørkeperioder skal trærne vannes. Dette skal også dokumenteres.
Dersom ikke annet er avtalt skal nyplantede trær i plen ha et ugrashemmende dekke i en radius 1 meter ut fra stammen. Dette dekket kan for eksempel bestå av kompostblanding basert på hageavfall. Andre dekkmaterialer kan være stauder med høy dekningsgrad, stein i ulike fraksjoner, bark eller flis. Dekkmateriale tilpasses plassering av treet. Rothalsen skal graves fri for dekkmaterialet.
Eksempler på trær
Parktrær, trær med bred krone Stavanger kommune
Trær med opprett og slank krone. Stavanger kommune
Små Trær Stavanger kommune
Prinsipp Tegning for Gatetrær
1. Overkant av stolper avstives med lekter. 30x30mm, plasser lektere ca. ved 1/3 av treets totalhøyde.
2. Oppbinding med fleksible bpnd av naturmateriale.
3. Rothalsen skal være synlig etter planting.
4. Metallnett og strie er klippet opp og fjernet fra øverste del av klumpen etter at treet står støtt i plantehullet.
5. Oppstøttingsstokkene drives godt ned i grunnen ved siden av klumpen. Dimensjon stokker ø80m, ikke impr.
7. Vanne og lufterør, 2 stk. pr. tre, svar glatt anleggsrør, DN69 perforert, Lakk i støpegodt.
8. Rotbarriere legges langs kjørebane/fortau/mot ledninger
9. Vekstjordlag vaskes eller felles inn mellom rotcellene. Min 80% av hulrommene skal være fylt med vekstjord.
10. I overgangen mellom vekstjordlag og undergrunnsjord skal massene blandes.
11. Plantegrop.
3.15 Vegetasjon
Bestemmelser for Vegetasjon er gitt i håndbok N100, N200 og Stavanger kommunes Norm for utomhusanlegg med følgende unntak.
Vegetasjon langs gater og veier har flere viktige funksjoner, blant annet med å bidra til det estetiske uttrykket, dempe avrenning, regulere temperatur, levere økosystemtjenester, samt styrke, beskytte og bevare det biologiske mangfoldet. Stavangers gater skal ha et grønt preg.
3.15.1 - BØR
Allergifremkallende planter bør unngås.
Rundkjøringer, Trafikkdeler, Midtdeler
3.15.2 - SKAL
Det skal etableres vegetasjon (ikke plen) i rundkjøringer, trafikkdelere midtdeler og innsnevringer.
Stedegnet arter
Bruk av stedegne arter har mange fordeler med tanke på biomangfold og redusert risiko for spredning av uønskede arter og plantesykdommer, og kan bidra til lokal identitet og særpreg. Langs gater i Stavanger bør det brukes stedegne arter når det er praktisk mulig.
Invaderende arter
I områder der det har etablert seg invaderende arter skal det vurderes tiltak for å bekjemp e forekomsten på stedet og hindre videre spredningtil andre områder.
Urner og plantekasser
3.15.3 - SKAL
Urner og plantekasser til sommerblomster og lignende vekster skal minimum ha 300 liter jord og integrert vanningstank.
Jord og skjøtsel
3.15.4 -SKAL
Vekstjord og filtermedium skal samsvare med de valgte planteartenes krav til jordkvalitet. Jorden skal være torvfri og fri for fleirårig ugras. Jordprøver skal framlegges og godkjennes før planting.
3.16 Naturstein
Bestemmelser for Kantstein er gitt i håndbok N200 med følgende unntak.
Naturstein kan gjenbrukes etter rensing (for eksempel fjerning av mørtel eller maling) eller bearbeides på nytt.
Valg av steinsort med sine særegne tekniske egenskaper og preg, overflatebearbeiding og format må være tilpasset prosjektet med krav til holdbarhet, funksjonalitet, brukervennlighet for samtlige aktører og brukere.
Valg av naturstein
Viktige momenter ved valg av naturstein til utomhus belegg og dimensjonering:
Forventet belastning og bruk
Estetikk
Sklisikkerhet/ friksjon
Krav til ferdig overflate
Kontrast og taktile hensyn
Bestandighet – tekniske krav
Naturstein skal være så kortreist som mulig, av hensyn til miljøet. Naturstein fra ulike land og verdensdeler har ulike egenskaper. Krav til mekanisk kvalitet, som for eksempel bøyestrekkfasthet, trykkfasthet og vannopptaksevne, kan på grunn av mangfold og flere andre viktige kriterier som format og belastning, ikke settes som absolutte krav og bør være prosjekttilpasset.
Derimot kan det stilles veiledende krav til material for bruk i Norge og Norden. Det fins tre hovedbrukstyper for naturstein til utendørs belegg:
Plater/ heller
Gatestein
Kantstein
Ved gjenbruk av stein som tidligere har hatt lik funksjon, kan behovet til dokumentasjon av tekniske krav vurderes som unødvendig, for eksempel dersom kantstein gjenbrukes som kantstein. Steinens særegenheter som farge, struktur og utseende skal beskrives ved å spesifisere bruddlokalitet og typisk handelsnavn.
Vannabsorbsjon sier noe om steinens vannopptaksevne og har en direkte betydning for bestandighet mot frost, salt og kjemikalier. Vannabsorbsjon skal være maks 0,3 % vekt i gjennomsnitt.
Trykkfasthet uttrykker steinens motstandsevne mot statisk belastning per arealenhet uten brudd. Dette gjelder i utgangspunktet kun for mindre store formater som gatestein. Bergarter med lav porøsitet har som regel høy trykkfasthet.
Bøyestrekkfasthet angir høyeste linjelast ved bøyning uten brudd som er viktig for større plater og kantstein. Materialets bøyestrekkfasthet kan være misvisende eller gi falsk trygghet og må alltid ses i sammenheng med materialets format (lengde, bredde og tykkelse), og forventet last og påkjenning. Eksempelvis vil en natursteinstype av høy bøyestrekkfasthet ikke bety at tykkelsen nødvendigvis kan justeres ned, for å spare vekt og kostander.
For arealer med tillatt kjøring minimum 14 MPa, gjelder for utførelsesmetoder. Ved særlig store trafikklaster (både statisk og dynamisk utførelse) anbefales bøyestrekkfasthet minimum 16 MPa.
Overflatebehandling
Granitt/ naturstein fins i mange ulike farger, teksturer og overflatebearbeidinger. Valg av riktig overflate vil være viktig med tanke på sklisikkerhet og friksjon. Samtidig gjelder krav til overflatebearbeiding også for resterende flater, som sidene, endeflater og underside.
Det for å skape friksjon mot løsmassene i fugene og settelaget. Ved gjenbruk av stein som tidligere har hatt lik funksjon kan krav til dokumentasjon av tekniske krav vurderes som unødvendig, for eksempel dersom gangheller gjenbrukes som gangheller. For dårlig friksjon kan føre til horisontale forskyvninger og dermed skader.
Samtlige kontaktflater til fuge- og settelagsmaterial bør være minimum flammet eller bearbeidet som gir samme overflate. Synlige kanter på plater bør ha fas på 2-5 mm for å hindre avskalinger. Leveres plater eller gatestein med sagete sider og underside må det brukes lim på underside ved bunden utførelse for å oppnå heft til mørtel. Sagete sider/ underside bør ikke anvendes i ubunden utførelse
Plater og stein
Følgende prinsipper gjelder for bruk av plater og stein:
Plater
Flammet eller "steel ball blastet" gjelder som minimumskrav for både sklisikkerhet og friksjon
Sideflater og underside bør være minimum flammet eller blastet uansett monteringsmetode
Gradhugget overflate har hugningsgrader 1-4 som er mest vanlig og er meget sklisikker
Råhuggete overflater anvendes for å markere eller lede på plater. Den er meget ru og har nedsatt brukervennlighet for blant annet rullestolbrukere, forhøyningene etter råsplitting/ hugging kan gi rustspor i forbindelse med snøbrøyting.
Gatestein
Råhugget/råsplittet stein har struktur og tekniske egenskaper som vil bestemme kløvbarhet og dels ruhet etter splitting. Gatestein uten spesielle krav til slett overflate, som for eksempel i sykkelfelt eller universell utforming, må generelt velges med råhugget overflate på samtlige sider.
Gradhugget topp anvendes i områder med strengere krav til overflate eller for markering. Resterende bør være splittet eller minimum flammet/ blastet. Skårete sider tillates ikke utomhus uten tiltak.
Flammet eller "steel ball blastet" topp benyttes der det stilles strengere krav til slett overflate som i sykkelfelt, krav til universell utforming eller av estetiske årsaker. Resterende sider bør ha minimum samme ruhet, helst så grovt strukturer som mulig (friksjon og heft).
Skårete sider anbefales ikke. Dersom underside er skåret og ikke etterbehandlet må det påføres heft forbedrende lim i tillegg i bunden utførelse.
Kantstein
Råhugget stein er mest vanlig for kantstein i trafikkøyer, midtdeler, mot grøntarealer eller langs med vei. Sistnevnte brukes ikke i sentrumsrelaterte arealer med små romslige estetiske krav. Angitte overflatekrav gjelder for samtlige sider, også undersider, for å sikre best mulig heft til betong og eventuelt fugemørtel.
Gradhugget topp og vis benytter hugningsgrad 1-4, som er mest vanlig i bysentrum, rundkjøringer, overkjørbare arealer, eller arealer med krav til mer fingradert overflate for eksempel arealer med gradhugget belegg inntil kantstein.
Resterende side ved gradet topp og vis bør være råhugget på grunn av heft til settebetong og eventuelt fugemørtel. Kan ikke det leveres i prosjekt, må disse være minimum flammet eller blastet. Skårete og flammete endeflater bør ha en liten fas på 2-5 mm for å hindre avskalinger.
3.17 Infrastruktur under bakken
Gater skal fungere som transportårer for samfunnskritisk infrastruktur under bakken. I Stavanger er det knapphet på arealer under bakken. Målet er å nyttiggjøre arealet som er til rådighet på mest fornuftig og effektiv måte.
God koordinering av ledningsnettet under bakken betyr at ingen ledninger blokkerer framkommeligheten for andre så langt det er mulig. Hver ledningsaktør har derfor ansvar for å ta minst mulig plass under bakken, samt legge sine ledninger på en måte som gjør at andre aktører som kommer på et senere tidspunkt også har mulighet for å få plass.
Stavanger kommune har et mål om flere trær i gatene, og det er av den grunn viktig å ta hensyn til trærnes rotsystemer i de gatene de planlegges eller bevares. Ved legging av ny ledning må ny infrastruktur tilpasses til eksisterende infrastruktur i bakken.
Med hjemmel i veglova § 1a har Stavanger kommune besluttet at alle nye kabelanlegg bør legges i bakken. Der det er luftstrekk i dag, bør det derfor lages plass/avstand til en framtidig nedleggelse av luftkabler i forbindelse med nedlegging av andre ledninger i bakken.
3.17.1 - SKAL
Alle aktører som ønsker å benytte kommunale gater til trasé for ledningsfremføring eller plassere andre elementer i gategrunn skal søke Stavanger kommune for å få en tillatelse før oppstart av ledningsarbeider.
3.17.2 - BØR
Det bør settes av plass til å legge luftledninger i bakken ved prosjektering av nye ledningsanlegg.
Ledningsaktører
Ledningsaktører er infrastruktureiere og/eller entreprenører som har ansvar for anlegg og drift av ulike ledningsnett som vann og avløp, el, tele, signal, fjernvarme, olje, gass, avfallssug og lignende. Ledningsaktører kan være både offentlige og private
Lovverk
Veglova § 32 Lov av 21.juni 1963 - §32 stiller krav til at det må søkes om tillatelse fra veiholder for å kunne legge kabler og ledninger over, under, langs offentlig vei innenfor en avstand på 3 meter regnet fra asfaltkant.
Det er laget en "Forskrift om saksbehandling og ansvar ved legging og flytting av ledninger over, under og langs offentlig veg, med tilhørende endring av 1.1.18" med tilhørende veileder som gir føringer både for ledningsaktør og veimyndigheten når det gjelder ledninger forlagt i veigrunn.
I tillegg vil "Instruks for gravearbeider på det kommunale veinettet" være førende der de nasjonale retningslinjene ikke er godt nok spesifisert.
Grunnmursplast
Ved gravearbeid og eventuell utskiftning av masser er det fare for at vann kan trenge seg inn i kjellere. Grunnmurene må derfor skjermes for å hindre at vannet trenger seg inn.
3.18.1 - BØR
Ved graving i områder med eksisterende bebyggelse, bør det etableres grunnmursplast/grunnmursplate/knoteplast mot grunnmurer.
4. Utbygging
Alle arealer som kommunen skal overta til offentlig drift og vedlikehold skal først og fremst være i tråd med reguleringsplanen for området og ellers i tråd med Gatenorm for stavanger, dersom ikke noe annet er særskilt godkjent av kommunen som plan- og bygningsmyndighet og veimyndighet.
4.1 Gjennomgang
Gjennomsyn av tekniske planer for offentlige trafikkarealer som kommunen skal overta til drift og vedlikehold.
Ved prosjektering av offentlige trafikkarealer som Stavanger kommune skal overta til drift og vedlikehold, anbefaler vi at utbygger tar kontakt med kommunen for en gjennomgang av de tekniske planene.
Dette bør gjøres for å forsikre seg om at løsningen som bygges er god nok, for å kunne overleveres til Stavanger kommune.
Avtal gjerne et møte med saksbehandler for å se igjennom planene med saksbehandler.
Avtal en gjennomgang med kommunen (link til e-skjema). foreløpig kan det tas kontakt på epost; tore.kristensen@stavanger.kommune.no
Hva bør man ha klar til et gjennomgangsmøte?
3D-modell (ved innsendelse benyttes (.ifc filer)
Tekniske tegninger i henhold til sluttdokumentasjon.
Redegjørelse av eventuelle løsninger som avviker fra gatenormen.
Viktig å huske på:
Offentlige trafikkskilt:
Ved bygging av offentlige trafikkarealer skal det sendes inn skiltplan til Stavanger kommune. Skiltene skal følge alle krav gitt i håndbok N300.
Skiltplanen skal godkjennes og vedtas av skiltmyndigheten før skiltene kan settes opp, flyttes, endres eller fjernes.
Gatenavnskilt: Gatenavnskilt skal godkjennes av avdeling for Kart og digitale tjenester. Gatenavnskilt kan enten legges inn på skiltplan for de andre trafikkskiltene eller de kan legges inn på en egen skiltplan.
Kart og digitale tjenester tildeler også navn til nye gater. Dersom gatenavnet er basert på personnavn, skal skiltet ha en undertekst. Underteksten fås av avdeling for Kart og digitale tjenester:gatenavn@stavanger.kommune.no.
Når skiltplanen er vedtatt skal den godkjente skiltplanen legges ved sluttdokumentasjonen sammen med skiltvedtaket.
Ledningsanlegg:
Det skal alltid sendes inn søknad om tillatelse til ledningsanlegg i offentlige arealer. Dette gjelder også i arealer regulert til offentlige formål i nye utbyggingsområder. Man skiller mellom ledningsanlegg i offentlig vei og i andre offentlige arealer. Ledninger skal fortrinnsvis legges i veiarealer.
Søk om tillatelse via rosyweb eller på eget e-skjema (Kommer snart), alt etter omfanget på tiltaket.
Ett-trinnssøknad: Søknad om tillatelse til både graving og ledningsanlegget under ett. Gjelder for mindre prosjekter.
Kriterier for bruk av rosyweb i en ett-trinnssøknad:
Ledningsanlegg/omfang graving er under 100 meter
Ledningsanlegg omfatter kun fiber og/eller lavspent (også gatelys)
To-trinnssøknad: Søknad om tillatelse til ledningsanlegget via e-skjema. Deretter søknad om tillatelse til graving. Tillatelsen som er gitt for ledningsanlegget legges ved søknaden om graving. Gjelder for større prosjekter
Kriterier for bruk av e-skjema i en to-trinnssøknad
Gjelder for alle tiltak som inneholder minst ett av følgende:
høyspentkabel, fjernvarme, fjernkjøling, gass, VA, konstruksjoner
Når du søker om alternativ gravemetode, som for eksempel microtrenching
Utbygger er ansvarlig for å avklare behov for belysning i samråd med Stavanger kommune. Eventuell belysning skal planlegges og gjennomføres av Lyse Lux AS i henhold til https://www.stavanger.kommune.no/belysning
4.2 Overtakelse
For å starte prosessen med overtakelse, må du fylle ut og sende inn elektronisk søknadsskjema for sluttdokumentasjon. Kommunen vil tildele en saksbehandler til prosjektet som vil ta kontakt for oppfølging av overtakelse og innlevering av sluttdokumentasjon.
Sluttdokumentasjonen skal være i henhold til punktlisten under. Dersom noe mangler skal dette redegjøres for i et eget notat.
Sluttdokumentasjonen inneholder følgende:
Oversiktskart som viser utbyggingsområdets avgrensing.
Oversiktskart hvor det kommer frem hvilke arealer som skal overtas til drift og vedlikehold av Stavanger kommune (markeres med farge).
Oversiktskart som viser konstruksjoner under/over offentlige arealer.
Utbyggingsavtale skal vedlegges der dette er inngått.
Masterplan skal vise alt infrastruktur som skal plasseres i offentlige arealer. VA - anlegg, høyspent, fjernvarme, gass, kabler, sandfang, drensledninger med mer.
Overvannsplan som viser overvannshåndtering med fordrøyningsmagasiner, renseparker, overløp og flomveier. Her skal det legges ved beskrivelse.
Veiprofil av gata inkludert sikkerhetssone med målsatt lengde, høyde og helning på sidearealets skråning.
Kopi av alle aktuelle tinglyste erklæringer for private anlegg på/under/over offentlig grunn.
Belysningsplan og lysberegning med mer.
Dokumentasjon på skriftlig godkjente avvik fra originalplaner.
Dersom det er flære avvik skal det lages et kartlag som viser hvor disse er.
Dersom det er mange avvik, skal disse redegjøres for i et eget notat.
Utfylt kommunale sjekklister.
"Som bygget"-tegninger med oppdatert tegningsliste. (levers i Pdf, Dwg og Sosi format).
FDV (forvalting drift og vedlikehold).
Dokumentasjon fra sertifisert lekeplassinspektør (dersom arealet inneholder lekeplass eller leke utsytyr)
Dokumentasjon på at arealet er overskjøtet til kommunen evt. dokumentasjon på at prosessen med overskjøting av offentlige arealer er i gang.
Liste som gir en oversikt over entreprenør ansvarsområde og kontaktperson ved garanti eller skjøtselsdrift
NVDB innmålingsdata med objektliste
Bilder av området som skal overtas til kommunal drift og vedlikehold.
Utvidet informasjon for sluttdokumentasjonen
NVDB innmålingsdata og Objektliste (as buildt) Format: Sosi, PDF Stavanger kommune krever at alle vegprosjekt som berører kommunale- og private veier skal dokumenteres i Nasjonal VegDatabank (NVDB), med SOSI-filer og tilhørende egenskaper. Dette gjelder objekter i bakken, kabler, bærelag, kabelgrøfter etc. og objekter i- og langs veien, som skiltpunkt, skiltplate, kantstein, gangfelt, vegmerking, etc. Derfor skal en objektliste utarbeides og legges ved sluttdokumentasjonen. For kommunale anlegg opparbeidet i forbindelse med privat utbygging leveres en prosjekttilpasset objektliste sammen med plangodkjenningsbrevet. Innmåling skal utføres i henhold til Statens vegvesens veiledning til krav om leveranse av ferdigvegsdata.
Avvik og avviksnotat Format: PDF Alle avvik utover kravene i norm skal være skriftlig godkjent av kommunen før bygging kan skje. Det skal innsendes en komplett avviksrapport som beskriver hvert enkelt avvik med identifikasjon av skriftlig godkjenning av avviket med oppgitt godkjenningsdato.
Alle avvik som er akseptert/utbedret skal dokumenteres med:
Innmåling (vises I et oversikts kartlaget)
Bilde av akseptert/utbedring løsning
Kopi av skriftlig akseptert løsning
Asfaltresept og leggerapport Format: PDF Asfaltresept og leggerapport skal leveres for hver strekning. kommunen kan etterspør utvidet informasjon i henhold til Statens vegvesen sin håndbok ved behov.
Kontrollplan og sjekklister Format: PDF Kopi av entreprenørens kontrollplan på prosjektet skal leveres som en del av sluttdokumentasjonen. Sjekklister av de utførte arbeidsprosessene skal også leveres, iht. frekvens som angitt i entreprenørens kontrollplan, inkl. bildedokumentasjon.
Eksempler på sjekklisteinndeling for arbeidsprosesser:
Vegdekker
Overbygning
Komprimering
Drenering
Utgraving/underbygning
Kummer og sluk
Murer
Gjerde og rekkverk
Jord og beplantning
Kanter
Skilt
Kommunens sjekklister for sluttdokumentasjon skal følges ut og vedlegges sluttdokumentasjonen
Sjekklister for komplett sluttdokumentasjon
Bilder Format: JPEG Det skal vedlegges bilde dokumentasjon av arealene som skal overtas av kommunen til drift og vedlikehold.
Som bygget (as built)-tegninger Format: DWG og PDF Det kan levers en samlet DWG tegning for området. (XX –Digital tegning i DWG) Samtidig skal det leveres tegninger i PDF format i henhold til tegning standarden i Gatenormalen for Stavanger kommune.
Følgende oversikts tegninger skal levers
Oversiktskart som viser utbyggingsområdets avgrensing.
Oversiktskart hvor det kommer frem hvilke arealer som skal overtas til drift og vedlikehold av Stavanger kommune (markeres med farge).
Oversiktskart som viser konstruksjoner under/over offentlige arealer.
Masterplan skal vise alt infrastruktur som skal plasseres i offentlige arealer. VA - anlegg, høyspent, fjernvarme, gass, kabler, sandfang, drensledninger med mer.
Overvannsplan som viser overvannshåndtering med fordrøyningsmagasiner, renseparker, overløp og flomveier. Her skal det legges ved beskrivelse.
Det skal leveres følgende tegnings dokumentasjon og i format.
A - Tegningsliste - tegnforklaring (PDF)
B - Oversiktskart (PDF)
C- Vegplan - Plan og profil (PDF)
E- Ved behov (PDF)
F - Normalprofiler (PDF)
G - Va plan og detaljer - sluk plan med drensledning (PDF)
H - offentlige og private ledninger (PDF)
I - Kabel og linjer (PDF)
J - byggetekniske detaljer - Kantstein - Rekkverk mm (PDF)
K - Konstruksjoner (PDF)
L - Skilt og oppmerkingsplan (PDF)
N - Belysning plan (PDF)
O - Beplanting og møblering (PDF)
U - Tverrprofiler (PDF)
W - Tegninger som gjelder grunnerverv (PDF)
X - spesielle tegninger
XX - Digital tegning i DWG format (DWG)
Tinglyste erklæringer: Format: PDF Kopi av alle aktuelle tinglyste erklæringer for private anlegg på/under/over offentlig grunn.
Dokumentasjon på at arealet er overskjøtet til kommunen Format: PDF Dokumentasjon som viser at grunneiendom for de offentlige trafikkarealer er overskjøtet til stavanger kommune eller at prosessen er startet med erklæring fra eier/utbygger at overførselen pågår.
FDV-dokumentasjon Format: PDF Relevant FDV og produktinformasjon, monteringsanvisning og fundamentering, vedlikeholds veiledning og krav til ettersyn og drift vedlegges for leverte produkter som:
Dekktyper For asfaltdekker skal det minimum leveres legerapporter og resept. (utvidet dokumentasjon kan etterspørres av saksbehandler)
Avrettingslag/forkiling/settelag
Bærelag
Forsterkningslag
Drensrør
Omfyllingsmasser
Fiberduk
Kanter
Kummer
Gategods
Murer
Oppmerking
Skiltmateriell
Taktil merking og kontrastmarkering
Gjerder og rekkverk
Beplantning (fdv) Det skal utarbeides og leveres en prosjekttilpasset skjøtselsplan. Det skal leveres FDV for beplantning og gressareal med varedeklarasjoner for beplantning og frø. Det skal leveres varedeklarasjon for tilført jord. Det skal også leveres prosessbeskrivelse for kompostering som dokumenterer temperatur, varighet, m.m. med hensyn til krav om at jord skal være fri for rotugras jf. NS 3420-K.
Veger og plasser(fdv) For veger og plasser inkl. kanter, renner, trapper og murer, leveres FDV og produktinformasjon om type dekke, areal, dimensjon/størrelse, mengde, evt. fugemasse, samt informasjon om leverandør og krav til vedlikehold.
Møblering (fdv) FDV og produktinformasjon med monteringsanvisning og fundamentering, samt vedlikeholdsveiledning og krav til ettersyn og drift legges ved.
Lekeutstyr(fdv) FDV og produktinformasjon, monteringsanvisning og fundamentering, vedlikeholdsveiledning og krav til ettersyn og drift legges ved. Kunststoffdekker (gummidekker, løpedekker, kunstgress m.m.) FDV og produktinformasjon, monteringsanvisning og fundamentering, vedlikeholdsveiledning og krav til ettersyn og drift legges ved.
Drens og overvannsanlegg(fdv) FDV og produktinformasjon, vedlikeholdsveiledning og krav til ettersyn og drift legges ved.
Fontener og basseng(fdv) FDV og produktinformasjon, vedlikeholdsveiledning og krav til ettersyn og drift legges ved. Det skal utarbeides driftsinstruks for vannanlegg som legges ved. Navn/firma for montering inkluderes.
Andre elementer(fdv) For eksempel kunst, scener, toalett, paviljonger, pergolaer, etc. Det skal leveres detaljtegninger, produktinformasjon, beskrivelse av montering og fundamentering, vedlikeholds veiledning og krav til ettersyn og drift legges ved.
Dokumentasjon fra sertifisert lekeplassinspektør (PDF) Format: PDF Kontroll med rapporter som dokumenterer at alle lekekonstruksjoner er levert og montert iht. forskrifter og Norsk Standard. Sikkerhetsinspeksjon av hvert enkelt lekeapparat med beskrivelse av avvik og tiltak, gradering av avvik, samt kildehenvisning og signatur for lukking av hvert enkelt avvik. Kontrollen skal være utført av en 3rd. Part
Offentlig gatebelysning Datablad på alt av levert utstyr (skal vise spesifikk type utstyr og varianter merkes) Format: PDF
Armaturer
Ta bilde av merkeskilt og legg ved i FDV
Master
Fundamenter, festebraketter o.l.
Kabler, jording
Sikringer, koblingsstykker
Trekkerør
Annet utstyr (f.eks. utliggere, pynteringer, mastefot sokler)
Innmålinger for master/fundament/armaturer og kabler/trekkerør i SOSI-format Format: Sosi
Bruk helst UTM sone 32 basert på EUREF89
Hvis annet koordinatsystem er benyttet må dette beskrives.
Det skal være innmålt “linje” på hvert rør/kabel.
Det skal være innmålt punkt på hvert mastepunkt/fundament/armatur
Innmålt linje bør samsvare/koordinere med hvert innmålte mastepunkt/fundament/armatur
Nye tenn- og koblingsskap skal innmåles med punkt eller omriss om mulig
Som Bygget (As-Built) N(IN)-tegninger (original, ikke skannet med kommentarer) skal vise Format: PDF
Riktig plassering av master iht sosi-data
Føringsveier for trekkerør/kabler iht sosi-data
Koblingspunkt / grensesnitt mellom eksisterende og nytt anlegg
Grøftesnitt med beskrivelse av omfyllingsmasser i grøft
Angi gamle kabler som er fjernet
IN-tegninger (tabell) med referanser til Format:PDF
Type mast
Type fundament
Type armaturer
Tennskap/koblingsskap
Koordinater på master/tennskap/koblingsskap
Enlinje- og koblingskjema (fasekobling i mast) for anlegget Format: PDF
Skal vise hvordan nytt anlegg er koblet sammen.
Lysberegninger for anlegg med nye armatur og/eller ved endret vegprofil og illustrasjoner Format: PDF lysberegningen og illustrasjoner for området skal inngå i sluttdokumentasjon
Elsmartmelding for anlegget som PDF Format: PDF
Kortslutningsberegninger, gjelder for Format: PDF
Nye anlegg
Utvidelse av eksisterende anlegg
Ik-data kan skaffes fra TK
Leverandøroversikt og kontaktpersoner Format: PDF
Vedlikeholdsrutiner for anlegget Format: PDF
Sluttkontroll med gode beskrivelser i kommentarfelt og med måleverdier for anlegget Format:PDF
Samsvarserklæring med forklarende arbeidsbeskrivelse på utført arbeid Format:PDF
4.4 Garanti- og reklamasjonstid
Garanti- og reklamasjonstid Garanti- og reklamasjonsperiode er 5 år i henhold til Norsk standard (8406 og 8405).
Garantibefaring Stavanger kommune vil kalle inn til garantibefaring etter behov, for eksempel 1, 3 og 5 års garantibefaring.
Garantiskjøtsel Stavanger kommune stiller vilkår om 5 års helårs vedlikeholdsdrift av grøntanleggene, inkludert lekeplasser. Skjøtselsperioden regnes fra overtagelsesdato.
Dette gjelder for anlegg som kommunen overtar til drift og vedlikehold så langt det ikke er avtalt noe skriflig med kommunen.
Tegningstandard
Under finner dere Tegningstype, Forklaring og Målestokk
Statens vegvesen ved Vegdirektoratet har myndighet til å godkjenne fravik fra gate- og veinormalene for riksvei, fylkeskommunen for fylkesvei og kommunen for kommunal vei.
Krav med hjemmel i lover, regelverk og forskrifter, samt forhold som er av en slik karakter at de åpenbart ikke vil være gjenstand for diskusjon, kan ikke fravikes.
Vei og trafikk i Bymiljø og utbygging (BMU) har myndighet til å godkjenne fravik fra gatenormalen for kommunens gater og veier i Stavanger kommune.