Tre nominerte til verneprisen

Vanligvis har verneprisen gått til huseiere som har tatt godt vare på husene sine utvendig. I år vil vi hedre noen som i tillegg har hatt ekstra omsorg for det innvendige. Verneprisen skal gå til en bolig der interiøreet harmonerer med epoken huset stammer fra, og som gjerne har bevart noe av fortellingen om dem som har bodd der tidligere. Dette er altså ikke en pris til det fineste interiøret, men til en bolig der det indre og det ytre spiller sammen på en helhetlig måte, i tråd med husets «sjel». 

Tidligere i vår var det mulig å melde inn kandidater, og nå har juryen plukket ut tre nominerte: 

Nr. 1: Solåsveien 20

Eiere: Randi og Zackary Livesay
Enebolig tegnet av Thv. Solheim i 1957 for fylkesagronom Einar Time og frue.

Denne boligen er en usedvanlig godt bevart representant for vår nære fortid. Her er interiørene (så vel som eksteriørene) bevart i sin opprinnelige form, både material- og fargebruk er konsekvent bevart, med svært få unntak. Strietapet i ekte ull og detaljer av bambus, blåmalt himling i gangen og originalt 50-tallskjøkken gjør at tidsånden i høy grad er til stede, men som ramme om et moderne familieliv.

Huseierne har ganske enkelt flyttet inn og, som et bevisst valg, beholdt alle de karakteristiske detaljene, selv om dette er en estetikk som ikke alle ennå synes er «fin». Enkelte små utbedringer/utskiftinger av spesielt slitte flater er, naturlig nok, gjennomført. Huset er en ren fornøyelse av bevaring og bærekraft, og er et glimrende eksempel på morgendagens kulturminne.

Nr. 2: Prinsens gate 25

Eier: Ian Michael Ratcliffe
Sveitservilla og tidligere postmesterbolig fra 1899. 

Et prosjekt som nå ser tilforlatelig «ferdig» ut, men som har vært under arbeid i 20–25 år. Det er lagt ned en formidabel innsats for å tilbakeføre de nedstrippede og inn-platede interiørene til stilhistorisk «riktige» interiører. Noen av de kvalitetsmessig bedre trekkene fra renoveringen på 50-tallet er likevel inkorporert på en sjarmerende måte, spesielt parkettgulvene.

Nåtidige grep – blant annet et tapet – er valgt med mot og omhu, slik at de glir inn i miljøet på en overbevisende måte. Huset fremstår som helhetlig, men personlig. Interiør og eksteriør henger godt sammen, og utvendig er bl.a. 50-talls-inngangspartiet ombygd i sveitserstil. Interiørene er gjennomarbeidet med høy kvalitet i alle detaljer.

Prosjektet viser verdien av å ha en langtidsplan og holde seg til den – at store ting kan skje ett skritt av gangen. Eieren har opparbeidet seg solid kunnskap om stil, elementer, materialer og verktøy gjennom et grundig arbeid over flere år, og dette viser igjen i resultatet.

Nr. 3: Øvre Strandgate 35

Eier: Alexandria Algard
Leilighet i en mur-bygård oppført i 1876 av bakermester Arnt Garpestad.

Leiligheten er tilbakeført med takhøyder, dører, listverk og rosetter basert på undersøkelser, gjenbruk og nøyaktig rekonstruksjon. Utgangspunktet var trist og anonymt; men alle de viktigste elementene er nå tilbake på plass.

Rominndelingen er tilbakeført til de opprinnelige tre stuene på rad, noe som gir en flott karakter til interiøret. De patinerte gulvene er beholdt uten nedsliping, og malt opp basert på historiske forbilder, med to farger og blank maling. I rom der veggene ellers er ensfarget, plettfrie og «nye», gir dette tidsdybde og karakter til rommene. Fargebruken er iøynefallende og moderne, men likevel rotfestet i historien, som langt fra var i svart-hvitt. Resultatet er historisk nok til å være interessant som et eksempel på bevaring/tilbakeføring, samtidig som det er personlig, moderne og utenom det vanlige, særlig i Stavanger.

 

Stem på din favoritt!

I år som i fjor inviterer vi Stavangers befolkning til å stemme på sin favoritt blant de tre boligene juryen har nominert. Kommenter under innlegget på enten Facebook eller Instagram, eller send en e-post til knut.grottland@stavanger.kommune.no

Den kandidaten som får flest heiarop, får en ekstra stemme når juryen skal ta sin endelige beslutning. Prisen deles deretter ut 23. mai 2024, i forkant av møtet i utvalg for by- og samfunnsplanlegging. 

Litt om årets tema: Interiører

Interiør er et spennede og sammensatt felt – det er arkitektur, dekorativ kunst, gjenstandsdesign, men også etnologi og psykologi. Interiøret formes – foruten av det rent arkitektoniske og materielle – også av relasjonen mellom gjenstandene, handlingene og rommets stemning. Interiøret er altså mer enn innsiden av arkitekturen, det omfatter i tillegg både faste og løse gjenstander, og selv immaterielle verdier, som handling og fortelling. Kanskje kunne man si livsstil? (Kilde)

Arkitektur og bolighus preges sterkt av endringer i tendenser, smak og boform. Bygningens utseende endres når fasadens listverk og vindusformer fargesettes i hvit- og gråtoner, og arkitekturen oppfattes som flat. Det er en klar sammenheng mellom form, detaljer og materialer, og hver arkitektoniske periode og stil har sin egen logikk. I det siste ser vi en endring hvor flere eiere søker tilbake til opprinnelig detaljering og fargesetting på eksteriøret. Flere eldre bolighus framstår etter hvert som mer arkitektonisk helhetlige, og med historisk korrekt fargesetting. Men hvordan står det til innenfor dørstokken?

Siden nordmenn elsker å pusse opp, er historiske interiører en sjeldenhet i vanlige bolighus. De som finnes, er dermed desto mer verdifulle. Vi ser av boligannonser at boliger «flippes», og at huseiere følger trendene: Listverk og detaljer rives ut og edle tresorter males over med hvitt og andre, kortvarig trendy farger. Originaldeler av høy håndverks- og materialmessig kvalitet erstattes av dårligere og gjerne langreiste, nye bygningsdeler. Helt ulike hus blir helt like inni. Bygningshistorikk og arkitektoniske detaljer fjernes, og vår kulturhistoriske kunnskap om boformer og innredningskonvensjoner forsvinner. Men også her merker vi en endring, en økende interesse for det opprinnelige.

Hvem deler ut prisen?

Verneprisen deles ut av Stavanger kommune og Fortidsminneforeningen, Stavanger lokallag. Prisen består av en diplom, en plakett til å feste på huset og 50 000 kroner. Prisen deles ut i forkant av det siste møtet i utvalg for by- og samfunnsutvikling før sommeren. 

Årets vernepriskomité består av:
Hege Benedicte Blom Stene (V), politiker i utvalg for by- og samfunnsutvikling 
Mette Paavola, leder av Fortidsminneforeningen, Stavanger lokallag
Simen Bie Malde, styremedlem i Stavanger arkitektforening
Hanne Windsholt, byantikvar 

Tidligere mottakere

Verneprisen har vært delt ut hvert år siden 1999. Disse har fått prisen tidligere:

2023: Åse og Rune Trettenes for Nedre Tordenskjolds gate 4
2022: Andreas Sørbø og Andres Sørbø for sildesalteriet på Bru
2021: Anna Stråtveit Songe-Møller og Karl Grude Songe-Møller for Endre Dahls gate 8.
2020: Margret Millie Bru, Ingvar Bru, Solveig Qverneland og Kjartan Åsheim for Ingvarbakken på Bru
2019: Carl Egil Buch for Wessels gate 50
2018: Base Property for Hermetikklaboratoriet
2017: Bjarne og Ola Helland, Kongsgata 34
2016: AS Fjelde, Nygata 1
2015: Hege Benedicte Blom, Normanns gate 27
2014: Finn Gjedebo. "Absinthen", Nedre Banegate 41
2013: Borettslaget Tjensvold 2, Hans E. Kincks gate 2, 4 og 6
2012: Hilde Garlid og Tom Bjørn-Nielsen, St. Svithuns gate 33
2011: Petra Skarstein Valheim, Skogsbakken 28 på Jåttå
2010: Hulda Drange, Øvre Strandgate 60
2009: Else og Dag Lambrigtsen, Muségata 55
2008: Stavanger Tinfabrik AS, kontorbygningen i Ryfylkegata
2007: Else Buch, Nedre Tordenskjolds gate 1
2006: Marthe Isdahl og Ian John Walker, Bøkkersmauet 9
2005: Kitt Sandvik og Simon Rudkin, Admiral Cruys gate  15
2004: Sissel Anita Hanssen og Henrik Kobro, Jelsagata 49
2003: Kari og Kjell Helle Olsen, Prinsens gate 29
2002: Petter Hegre, Dronningens gate 36 (nå St. Svithuns gate 38)
2001: Kari Smådal og Sigurd Turøy, Storhaug allé 25
2000: Teknisk Bureau Eiendom AS, Køhlerhuset, Frida Hansens v. 5
1999: Kari Næss, Haugvaldstadminde, Haugvaldstadminde 8