PC: Hald Ctrl-tasten nede og trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.
Mac: Hald Cmd-tasten (Command) nede og trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.

Talende web har to lesemoduser:

Pek og lytt

Når ikonet med fingeren på er markert, leser Talende Web opp teksten du peker på, samtidig som du får en visuell tilbakemelding.

Marker og lytt

Markere teksten og deretter klikk på play-knappen for å få den opplest

  1. Hjem
  2. Samfunnsutvikling
  3. Planer

Sentrumsplan 2019-2034

Kort fortalt

  • Kommunedelplan for Stavanger sentrum – sentrumsplanen – viser vei til framtidens Stavanger sentrum.
  • Her er plandokumentene.
  • Sentrumsplanen ble vedtatt av bystyret 11. mars 2019.
  • Hvordan ligger vi an? Kommunen arbeider aktivt med gjennomføring av planen, og her kan du se en presentasjon av status i mai 2023.
Klubbgata med bekk gjennom

Plandokumentene

Kommunedelplan for Stavanger sentrum (plan 129K) ble vedtatt av Stavanger bystyre 11.03.19. Planen består av en rekke dokumenter og kart:

Her finner du planbeskrivelse, bestemmelser og temakart.

Plankartet finner du her. Plankartet er, sammen med bestemmelsene, juridisk bindende. For å lette lesingen har vi delt plankartet i fire illustrasjonskart med utvalgte lag av kartinformasjonen: 
o  Illustrasjonskart av gjennomføringssoner med krav om felles planlegging (H810) og hensynssone bestemmelsesområde med krav om regulering. 
o Illustrasjonskart av hensynssone bevaring kulturmiljø, Middelalderbyen og Trehusbyen (H_570), båndlegging etter lov om kulturminner nåværende og fremtidig (H_730).  
o  Illustrasjonskart av hensynssone grønnstruktur (H_540)
o  Illustrasjonskart av hensynssone flomfare (H_320)

Sånn kan det bli i sentrum

Vi har laget noen bilder som viser hovedgrepene i sentrumsplanen. En liten forsmak på framtidens sentrum. Detaljene gjenstår, for eksempel bygningenes form, trær, vegetasjon og vann i byrommene, men bildene gir et inntrykk av hvordan sentrum kan se ut om noen år. Les mer under hvert enkelt bilde:

Kjeringholmen før og etter sentrumsplanen

Hele Kjeringholmen skal bli et byrom for lek, opphold, soling om sommeren, plass til isbane om vinteren. Planen har bestemt at dersom Stavanger skal få et havnebad, skal det ligge på Kjeringholmen. Da kan det plasseres der bildet viser, eller det kan få en annen plassering. For eksempel nærmere Oljemuseet. Veteranbåtene kan bruke Steinkarkaien.

I bakgrunnen skimtes ny bebyggelse på utfyllingen på Holmen. Den blir neppe seende slik ut i form, men høydene på bebyggelsen er det kommunen er blitt enige med blant annet Riksantikvaren om kan tillates her.

Bilde nr. 2 av Kjeringholmen før og etter sentrumsplanen

Dette bildet av Kjeringholmen viser mye av det samme som det forrige, men med et litt annet perspektiv. På dette bildet kommer det fram at det fortsatt kan, og bør, være salg av sjømat fra båter ved Østervågkaien. I tillegg ser vi at det er åpnet for en småbåthavn ytterst på Holmen. Vær og vind kan gjøre at dette blir en havn som kun er i bruk i sommerhalvåret.

Lastebåten ytterst på nordsiden av Holmen viser at det her fortsatt skal legges til rette for internasjonal skipstrafikk, men med begrensninger på antall cruiseanløp. Cruisebåtene får ny havn i Bjergsted, nord for cruisebåten på bildet. Sentrumsplanen åpner også for vannbuss til småøyene.

Klubbgata før og etter sentrumsplanen

Klubbgata skal bli en gate for folk, gående eller syklende, og bussene. Hyppige bussavganger danner et «rullende fortau» mellom Klubbgata og kollektivknutepunktet Stavanger stasjon. Eller du kan gå på bussen enten til Holmen, Hundvåg, østre bydel eller andre veien mot Hilllevåg eller Madla, uten at du trenger å skifte buss. Når bilene forsvinner blir det enklere for bussene og mer oversiktlig for syklistene. Plassering av holdeplassene skal planlegges nærmere.

Sentrumsplanen åpner for, og ønsker, at en del av vannet fra bekken som i dag går i rør fra Breiavatnet til sjøen, hentes fram i dagen. Det kommer ikke tydelig fram på bildet, men når parkeringshuset på Jorenholmen er flyttet, blir det utsikt til sjøen og Sølyst fra gata.

Akropolis før og etter sentrumsplanen

Stavanger stasjon skal være et kollektivknutepunkt, der det som skjer oppå jernbanen bør ha nærhet til jernbanen. Enten det er arbeidsplasser, butikker, serveringssteder eller tjenester. Det skal være fritt for bebyggelse, slik at du fortsatt kan stå ved Breiavatnet eller i byparken og se opp til Akropolishøyden. Kannik prestegård kan flyttes for å gi rom for sentrumsbebyggelse med høyere utnyttelse.

Førsteetasjene i ny bebyggelse på stasjonsområdet skal åpnes mot fortau og plasser, og på den siden av byggene som vender mot Olav Vs gate. Plasseringen av den nye
bebyggelsen er satt i planen, og bygningene på bildet er vist så høye som planen tillater.

Når Hundvåg- og Eiganestunnelen er åpnet, bør det vurderes å flytte fotgjengerne opp fra undergangene og opp i dagen, der de trives best. Det åpner seg en naturlig gang-forbindelse fra teateret/Lagårdsveien ned til Breiavatnet.

Margarinlinjen før og etter sentrumsplanen

Kaien fra Bekhuskaien til Fiskepiren, den såkalte Margarinlinjen, skal forvandles fra biloppstillingsplass til et godt byrom. Byrommet skal formes for å gi nærhet til sjøen, for eksempel med trapper ned og sitteplasser. Byrommet skal også gi rom for egen sykkelvei, adskilt fra de gående på Blå promenade, som flyttes nærmest sjøen. Bekhuskaien skal også, når havneaktiviteten flyttes, være tilgjengelig for fotgjengere rundt hele kaien.

Sentrumsplanen forutsetter at parkeringshuset på Jorenholmen flyttes til Fiskepiren. Det skal da være venterom og fasiliteter for reisende med hurtigbåtene og Vassøyferja, som fortsatt skal ha Fiskepiren som sted for sine anløp og avganger.

Holmen før og etter sentrumsplanen

Dette bildet viser ny bebyggelse på Holmen. Her gjelder også at høydene stemmer, men utformingen blir ikke som vist, bortsett fra en viktig ting: Det er et krav at førsteetasjene i all ny bebyggelse på Holmen skal åpnes mot verden utenfor. Med butikker, restauranter, frisører eller annen aktivitet som er åpent for alle og kan være interessant å kikke inn på.

Bussen på bildet er ikke tilfeldig. Sentrumsplanen forutsetter at det skal gå busser til Holmen – fra Klubbgata, og at disse får en snuplass/rundkjøring og holdeplass i området. Kaiene i Børevigå skal forbeholdes småbåter.

Illustrasjonene er laget av Alliance Architecture Studio. 

Planens strategiske grep

  • Vekst i samspill med vern. Det betyr at planen legger til rette for ny utbygging i sentrum. Samtidig tar den vare på historiske bygninger og gateløp som en del av byens identitet.
  • Å utvikle byrommene som gode steder å være i, og effektive og trygge gjennomfartsårer for fotgjengere og syklister. Byrommene er både Byparken, Ajaxparken, gågatene, Arneageren og mange flere.
  • En levende framtidsrettet havnefront: Planen legger til rette for at vi skal videreføre byens historie og identitet som havne- og sjøfartsby, med en aktiv havn.
  • At måten vi reiser på i, til og fra sentrum skal skje mest mulig til fots, på sykkel eller med buss og tog. Samtidig skal bilen fortsatt ha sin plass både på veiene og med parkeringsplasser.
  • Rom for smarte løsninger. Smarte løsninger har allerede gjort det lettere å reise til sentrum, handle og få informasjon om aktiviteter. Planen vil ha flere smarte løsninger i byens og regionens storstue

Øvrige dokumenter

  • Saksframlegget som oppsummerer endringene fra tredje høringsforslag til endelig forslag til plan datert 02.02.2018.
  • Merknadsresymé  gir en sammenstilling av merknader til hovedhøring våren 2016 og tilleggshøringen vinteren 2018, med kommentar til hvordan temaet er løst i planen.
  • Konsekvensutredningen  forklarer planens virkninger for miljø og samfunn, betydningen planen har for viktige hensyn, og hvordan disse er ivaretatt i planen.
  • Risiko- og sårbarhetsanalysen  beskriver og dokumenterer kommunens vurdering av risiko og sårbarhet som kan følge av arealendringene i planen.

Sentrumsplanen har vært hørt tre ganger. Her finner du plandokumentene som har vært til høring.


Notat
Høydejustering fra etasjer til koter 
Notat: KDP Stavanger sentrum og betjening av kollektivtrafikken. Rambøll 2018
Utbyggingspotensial KDP Stavanger sentrum – Beregninger og beskrivelse av muligheter i planforslag KDPS datert 02/02 2018
Tomtevurdering ev. flytting av presteboligen i Kannik

Veien fram til vedtatt plan

Sentrumsplanen er et resultat av en omfattende prosess, med disse viktige milepælene:  

29.11.2011     Sak om oppstart av planarbeidet godkjent.  
18.09.2012    Planprogram lagt ut til høring.  
19.03.2013    Planprogram vedtatt.  
11.11.2014      Første høring; 1. planforslag vedtatt lagt ut til høring. 
24.05.2016    Andre høring; 2. planforslag vedtatt lagt ut til høring.
24.10.2017    Tredje høring; 3. planforslag vedtatt lagt ut til høring. 
11.03.2019    Planen ble endelig vedtatt av Stavanger bystyre

Før, under og etter høringene har det vært et omfattende opplegg for medvirkning fra innbyggere, næringsliv og organisasjoner. Regionale og statlige myndigheter har kommet med faglige råd og innsigelser. Det har vært en omfattende involvering av kommunale avdelinger og etater. Til sammen er det gitt 351 skriftlige innspill til arbeidet. 

Planen er et resultat av denne omfattende prosessen. Den har tydelig fått fram mangfoldet i synspunkt og forslag til hvordan sentrum bør utvikles. Dette har resultert i endringer i planen. Samtidig har det vært viktig å holde fast ved at sentrumsplanen skal være en overordnet plan som skal gi en felles og forutsigbar retning for sentrum. Ikke alle spørsmål kan og bør få sin løsning i sentrumsplanen. 

Status i 2023 for gjennomføring av planen

Iverksetting og videreutvikling av sentrumsplanen krever bredt samarbeid mellom offentlige og private virksomheter, kommune og innbyggere og mellom private virksomheter. Samhandlingen må gjøre bruk av alle aktørenes ressurser, kompetanser, mandat og roller.

Kommunen arbeider aktivt med gjennomføring av planen, og her kan du se en presentasjon av status som ble gitt til kommunalutvalget 9. mai 2023, omtrent tre år etter planen ble vedtatt.

Grense for planområdet
Figur 2. Planområdet for sentrumsplanen

Kontaktinformasjon

Ole Martin Lund, kommuneplansjef

Ole Martin Lund

Sentrumskoordinator

Mobil:
416 14 286
Telefon:
51 50 81 52
E-post:
ole.martin.lund@stavanger.kommune.no

Claus Sigurd Petersen

sentrumskoordinator

Telefon:
51 50 78 58
E-post:
claus.sigurd.petersen@stavanger.kommune.no