Spis opp maten
Det blir brukt mye ressurser på å produsere, frakte og lagre mat. Produksjon av mat, og spesielt kjøtt, bidrar til klimagassutslipp.
Åh du er så umoden, sa den ene bananen til den andre 🍌
Visste du at det tar ni måneder å dyrke en banan? Og så skal den i tillegg transporteres halve jorda rundt før den havner på vårt kjøkken og kanskje til og med i søppelbøtten.
👉 Bananene er ikke modne når de kommer til Norge. Det finnes derfor bananmodneri! Her jobber bananmodnere hver dag med å overvåke bananene nøye.
Dette kan overmodne bananer brukes til:
- Banankake
- Bananbrød
- Bananmuffins
- Bananpannekaker
- Banan milkshake
- Banan-is
- Toast med banan
- Smoothie med banan
🤯 Det blir kastet 140 000 bananer hver eneste dag. Kasting av spiselig mat fører til unødvendige klimagassutslipp. Bananer blir ofte kastet i butikk før de er blitt solgt. Dette er fordi vi knekker av bananer fra klasen og de som ligger igjen vil ingen ha.
Det blir brukt mye ressurser på å produsere, frakte og lagre mat. Ved å unngå å kaste mat sparer du penger og miljøet! 💸
Kjøp en enslig overmoden banan og go bananas! 🕺
Bli en restevenn!
🤝 Restevenn skal inspirere til å kaste mindre mat og drives av Stavanger kommune i samarbeid med nabokommunene og IVAR IKS. Her får man råd om matvarer og oppbevaring, bedre planlegging av innkjøp og gode restetips
Slik blir du en restevenn:
- Bruk sansene! Se, lukt, smak før du kaster.
- Vit hva du har i kjøleskap, skap og skuffer
- Bruk handleliste og planlegg ukens måltider
- Frys ned det du har for mye av
- Skriv åpningsdato på glass, bokser og pakninger.
Visste du at…
- Tørt brød kan bli krutonger.
- Vårløken blir som ny i vann.
- Du kan koke kraft på rekeskallet og bruke til sauser og supper.
- Egg holder seg lenge og en undersøkelse viser at selv syv måneder gamle egg er helt trygge å spise.
Tips til hvordan du kan redusere matsvinn 🍎
Det blir brukt mye ressurser på å produsere, frakte og lagre mat. Produksjon av mat, og spesielt kjøtt, bidrar til klimagassutslipp.
🥕 Lag en plan for å redusere matsvinnet og benytt matvarer som er i sesong, lokalproduserte og økologiske dersom det er mulig.
🥕 Sjekk det du har hjemme i kjøleskapet slik at du kun handler det du trenger. Begrens mengden bearbeidet og rødt kjøtt. Bruk heller grønnsaker, frukt og bær.
🥕 Legg inn restedager inn i middagsmenyen og bruk sansene dine for å sjekke om maten er god. Spis opp det du har!
🥕 Server heller små porsjoner middag enn én alt for stor
Gratis matsvinn-spill for hele familien!
Hva med å samle hele familien til en spillekveld med lek og læring? Da er stigespillet "Spis meg, ikke kast meg" et godt alternativ.
Stigespillet gjør både barn og voksne litt mer bevisste verdien av mat og gir deg tips til hvordan du kan unngå å kaste mat.
Last ned spillet her og ta en utskrift i A3-format. Finn en passende gjenstand nær deg, trill en terning og unngå å gå på en matsvinnblemme. Hvem spiser opp maten først?
Matsvinn påvirker klimaet
Visste du at 1/3 av all mat som produseres ender opp som avfall? Det betyr en masse sløsing av ressurser og unødvendige klimagassutslipp, og er dårlig for lommeboka. Du kan gjøre noe for å redusere ditt bidrag til matsvinnet.
Rundt 8% av klimagassutslippene kommer fra matsvinn. Hvis matsvinnet hadde vært et land, ville det hatt det tredje største klimagassutslippet i verden (etter USA og Kina). For når mat kastes, brytes den ned og slipper ut en gass som heter metan. Dette er en farlig drivhusgass som påvirker klimaet.
👉 Innbyggerne i IVAR-regionen kaster i gjennomsnitt rundt 21 kg spisbar mat hvert år. Dette er mye, men det er en del lavere en gjennomsnittet nasjonalt. Nasjonalt kaster hver innbygger rundt 39 kg spisbar mat årlig.