Gatenorm for Stavanger
Den kommunaltekniske gatenormen, vedtatt 14.12.2022, bygger på Statens vegvesen sine håndbøker (Normaler, Retningslinjer og Veiledere)
Håndbøkene gjelder for kommunens veinett. Innholdet i gatenormen er tillegg eller avvik fra håndbøkene. Lokale tilpasninger er sortert etter tema.
Vegnormalene er hjemlet i forskrift etter veglova §13 om bygging av offentlig veg (kommunal veg).
Formålet med gatenormen er å etablere et grunnlag for planlegging og bygging av offentlige kommunale vegarealer. Gatenormen legges til grunn ved overtakelse av eksisterende vegarealer til offentlig drift og vedlikehold og ved reguleringsplaner som behandles etter plan- og bygningsloven, jf. Lov om Planlegging og byggesaksbahandling (plan- og bygningsloven) §12.
Forord
Forskjellen mellom krav og anbefalinger, framgår av
tabellen nedenfor. Før kommunen godtar avvik fra kravene, skal konsekvensene og avbøtende tiltak vurderes.
1. Temakapitler
1.1 Stigning og fall
Stigning
God framkommelighet for alle betyr at stigningene er så slake og korte som mulig.
Fall
1.2 Nivåsprang
Dersom det er en nivåforskjell på mer enn 0,5m, skal det være sikret og/eller merket visuelt og taktilt. Mer om dette finner du under pkt. 3.4 Universell utforming
Landingsareal
1.3 Frihøyde og overdekning
Frihøyde
Overdekning
1.4 Trapper
Trapper er ikke for alle, men gir god framkommelighet og er ofte en snarvei for mange. Krav til trapp er gjeldende i byggteknisk forskrift.
Trapper bør ikke være Hovedløsningen.
1.5 Lesbar- og forutsigbarhet
En gate som er tilgjengelig for alle har en tydelig og forutsigbar oppbygging. Spesielt personer med nedsatt syn trenger logisk og lesbar oppbygging av omgivelsene for å finne frem. Dette innebærer tydelig oppmerking av sonene i gaten gjennom visuelle og taktile kontraster. Bevisst bruk av kontraster er med på å sikre lesbarhet og oversiktlighet for alle som benytter gater og uterom, og virker forebyggende mot fall og trafikkfarlige situasjoner.
Ved å ha ulike dekker på eksempelvis ferdselssone og møbleringssone/veggsone, eller eventuelt tydelige kanter, vil sonene bli tydeligere adskilt og mer lesbar. Overganger skal markeres taktilt og visuelt, og den taktile merkingen skal utføres slik at den er følbar med føttene.
Overgangen mellom dekkene kan benyttes som naturlig ledelinjer for personer med synsnedsettelse. Naturlige ledelinjer bør inkluderes i både utforming av gater og av åpne plasser.
Mønstre i gategrunnen skal ikke gi villedende retningsinformasjon. Ferdselssonen kan legges langs veggen i ytterkant av torg eller rett over torg og defineres i dekket.
1.6 Avkjørsler
Plassering
Avkjørsler er en kjørbar tilknytning til offentlig gatenett for en eiendom eller et begrenset antall eiendommer. Plasseringen påvirker framkommeligheten og trafikksikkerheten for alle på vegnettet.
Utforming
Avkjørselens utforming har betydning for både trafikksikkerheten, vedlikehold og forståelsen av vikepliktsforholdene.
Oppstillingsplass og gårdsrom
Frisikt
Tilstrekkelig sikt er viktig for at den som kjører ut på veien skal kunne se og vike for forbipasserende barn og voksne på alle slags fremkomstmidler. Målene for siktsonen finner du under tema for frisikt.
Grøft
Avkjørsler med stor trafikkmengde
1.7 Frisikt
Bestemmelser for frisikt er gitt i håndbok N100 med følgende unntak.
For å beregne hvor mye av denne sonen som berører din eiendom kan du bruke dette verktøyet. Bruk figuren nedenfor og velg situasjonen som passer best.
1.8 Stengsler
Bilsperre kan velges som løsning der driftskjøretøy, utrykning og lignende må ha tilkomst. Sluse kan brukes som fartsreduserende tiltak.
1.9 Snuhammer
Snuhammer for personbiler
Snuhammer som er tilpasset kun for personbiler i små adkomstveier.
Snuhammer for liten lastebil
Snuhammer for små lastebiler, f.eks. varebiler eller liten elektrisk renovasjonsbil.
Snuhammer for Stor lastebil
Standardvalg for snuplass, passer for vanlig renovasjonsbil og brannbil
Større snuplasser
Snuplass for busser, semitrailer og vogntog er gitt i håndbok N100.
Avfallsdunker
Der oppsamling av søppeldunker kan bli et problem må det settes av tilleggsareal til formålet.
Skilt
1.10 Varelevering
Tidsbegrenset varelevering
Varelevering utenom egen lomme er hjemlet ved skilting og anbefales tidsregulert til perioder med lav trafikk.
1.11 Renovasjon
Bestemmelser for renovasjonsløsninger er gitt i N100 med følgende unntak:
Forskrift om renovasjon for stavanger kommune:
1.12 Parkering for sykkel
Krav til stativ
Stativet gir gode låsemuligheter for små og store sykler
Dimensjoner:
Fargekoder på sykkelstativer:
Montering av stativer:
Det finnes tre måter å montere stativene
Overflatemontering
Overflatemontering kan nyttes når stativene skal monteres på faste dekker som på betong eller belegningsstein.
- Stativ innfestes med fire syrefaste bolter på hver side.
- Det anbefales at A-stativ med sirkulære fotplater (Ø150 mm) benyttes.
Stativ med prefabrikkert betongplate
Anbefales på steder med intensiv bruk (uavhengig av dekke) og steder med løst dekke.
- Stativ kan monteres på to stykk prefabrikkerte betongfundamenter med bredde 300 mm, lengde 600 mm og høyde 100 mm eller større. Innfestas med fire syrefaste bolter på hver side.
- Nedgravingen av stativet tilpasses slik at vis over toppdekket er 800 mm. Det bør være minst 100 mm grus for avretting under stativet.
Stativ fundamentert
Anbefales på steder med intensiv bruk.
- Stativ monteres i forhold til produkthenvisning.
Utforming av sykkelparkering
Rettevinklet sykkelparkering
Skråstilt sykkelparkering
Sykkelparkering parallelt med barriere
Dimensjonering ulike type sykler
1.13 Skille mellom offentlig og private arealer
Skille mellom private og offentlig arealer
Langs alle offentlige arealer skal det fysisk vises et skille der arealet går over til å være privat.
Eksempel på hvor kantsteinen legges mellom privat og offentlig vei er vist under kapittel 3.10
Gatebredder
Gater kan deles inn i soner for aktivitet, møblering og transport. I gatenormalen defineres disse arealene som veggsone, ferdselssone, møbleringssone, kantsteinssone, buffersone, kjørebane, midtdeler og sykkelanlegg. Vegetasjon og arealer for håndtering av overvann kan inngå som del av midtrabatt, møbleringssone eller veggsone.
VS: Veggsone
FS: Ferdselssone
MS: Møbleringssone
SA: Sykkelanlegg
KF: Kjørefelt
MD: Midtdeler
KS: Kantsteinssone
2.1 Fortau
Fortau i bygater er inndelt i soner og arealer: kantsteinsone,
møbleringssone, ferdselssone og veggsone. Avvisende kantstein brukes som skille mellom kjørebane og fortau.
Bredden i veggsonen og kantsteinsonen bør være med i vurderingen av total bredde på fortau. Her bør man hensynta aktiviteter og behov langs fasadelivet og avstand til møblering, skilt, lysstolper og lignende på fortauet nærmest kjørebanen.
Stigning for fortau finner du under kapittel 1. om stigning.
2.2 Møbleringssone (MS)
Møbleringssonen er en plass for opphold og andre behov som ikke kan komme i konflikt med en fri ferdselssone. Det kan etableres møbleringssone på begge sider av en ferdselssone.
Møbleringssonen kan være en del av en blågrønn sone og den åpne overvannsløsningen.
Ved utforming av møbleringssonen skal det tilstrebes gjenbruk av eksisterende elementer, eller egnede møbler og utstyr fra andre steder. Ved innkjøp av nye elementer og utstyr skal hensyn til miljø og klima ivaretas. Hva slags elementer og behov som skal vektlegges og prioriteres i møbleringssonen bestemmes i hvert prosjekt.
Behov avklares gjennom overordnet planlegging. I gater hvor det ønskes fartsreduserende tiltak kan elementer i møbleringssonen brukes aktivt ved at møbleringssonen utvides mot kjørefelt.
Møbleringssonen kan ha en mer ujevn overflatestruktur enn ferdselssonen, men det skal være enkelt å trille til elementer og utstyr.
Permeable flater bør alltid vurderes i møbleringssonen. For veggsonen gjelder samme krav og anbefalinger som på dekker i møbleringssonen. Dersom veggsonen er regulert som privat grunn, må det være et klart skille i materialer mellom offentlig og privat grunn.
Premisser for planlegging av Møbleringssone
Bredde på møbleringssone avhenger av hvilken funksjon (blågrønt, trær, sykkelparkering, lek, benker) som prioriteres i gaten. Ved bredde på mindre enn èn meter vil det være vanskelig å gjøre møbleringssonen funksjonell.
En del elementer krever en ekstra buffersone rundt seg for å sikre at ferdselssonen holdes fri.
Møbleringssonen skal tilstrebe å være en del av blågrønn sone og den åpne overvannsløsningen.
Listen under viser eksempler på mulige funksjoner og elementer som kan plasseres i møbleringssonen. Universell utforming er et underliggende mål for alle funksjone.
• Belysning
• Bysykler
• Fartsreduserende tiltak og innkjøringshinder
• Ladestasjoner/ Hurtigladestasjoner for bil
• Leke- og treningsapparat
• Mobilitetsknutepunkt
• Møblering
• Overvannshåndtering
• Reklame og andre type skilt
• Snøopplag
• Stoppesteder
• Sykkelparkering
• Lading for el-sykkel
• Sykkelpumpestasjon
• Toaletter
• Trær
• Vannfyllingsstasjon
• Vegetasjon
2.3 Veggsone (VS)
Når møbleringssonen er langs fasaden kalles dette veggsone.
Veggsonen er arealet fra vegglivet og ut mot en annen sone som for eksempel ferdselssonen. I gater med fasader inntil fortau, bør det være en veggsone. Funksjonene i fasaden er med på å bestemme bredden på veggsonen. Veggsonen kan gi plass til overvann, grøntanlegg og snøopplag.
Der veggsonen har et fast dekke, skal dekket skille seg taktilt og visuelt fra ferdselssonen, slik at overgangen blir en naturlig ledelinje. Dører som ikke er bredere enn møbleringssonen, kan dermed åpnes uten å treffe personer som følger den naturlige ledelinjen.
2.4 Ferdselssonen (FS)
Ferdselssonen er fotgjengerareal for fri ferdsel, og avgrenses tydelig til begge sider, slik at den er enkel å følge for personer med nedsatt syn. Ferdselssonen tilhører normalt fortauet, bortsett fra gågater der hele bredden er prioritert for fotgjengere. Ferdselssonen defineres i dekket på åpne plasser, for eksempel gågater, torg. osv.
Bredden på ferdselssonen er også et mål på kapasiteten for gående og bevegelsesfriheten til den enkelte fotgjenger.
Ved skoleveier og sentrumsområder må det vurderes å øke bredden for ferdselssonen.
Ferdselssonen planlegges og utformes med tydelig avgrensning i dekket.
Følgende egenskaper anbefales for dekket i ferdselssonen:
- Godt trilleunderlag.
- Fast og jevn overflate.
- Tilstrekkelig friksjon som bidrar til å redusere fallulykker
2.5 Kantsteinssone (KS)
Denne sonen er fortauets ytre del og grenser mot kjørefeltene i gaten, dersom det ikke er lagt inn møbleringssone. Kantsteinssonen inneholder arealet mot kjørefelt og skilt og eventuelt lysstolper.
2.6 Kjørefelt (KF)
Bredden på kjørefelt er avhengig av hvilken funksjon gaten har og hvilken trafikantgruppe som er prioritert.
Veibredder for boliggater er gitt i kapittel 2.12 og for næringsområde i kapittel 2.15.
Bestemmelser for kjørefeltbredder for overordnede veier er gitt i håndbok N100 med følgende unntak.
2.7 Midtdeler/grøntrabatt (MD)
Midtdeleren skiller to eller flere kjørebaner. Midtdeleren kan være et areal eller et fysisk element som er plassert mellom kjørebanene. Arealet kan brukes som en trafikkøy eller til vegetasjon, overvannshåndtering og snøopplag.
2.8 Sykkelanlegg (SA)
Sykkelanlegg er merkede transportårer uten hindring for syklister.
Bruk av sykkelvogn eller lastesykkel krever større plass enn tradisjonelle sykler. Flere sykler er også utviklet for personer med bevegelseshemninger eller andre særskilte behov. De siste årene har ulike former for mikromobilitet, som selvbalanserende kjøretøy og elektriske sparkesykler, blitt en del av sykkelparken. Brukerne av disse transportformene har samme rettigheter og plikter som andre syklister.
Ettersom syklister har ulik trafikal erfaring og kunnskapsnivå om regelverket, må sykkelanlegg utformes slik at brukerne intuitivt forstår hvor de skal plassere seg og hvem som har vikeplikt.
2.9 Sykkelfelt
Bestemmelser for sykkelfelt er gitt i håndbok N100 med følgende unntak.
2.10 Sykkelprioritert gate
Bestemmelser for sykkelgate er gitt i håndbok N100 med følgende unntak.
Prinsipp for sykkelprioritert gate
Kryssutforming for sykkelprioriterte gater
2.11 Gang- og sykkelvei/sykkelvei med fortau
Bestemmelser for gang- og sykkelløsninger er gitt i håndbok N100 med følgende unntak.
Løsning for gående og syklende langs sykkelnett:
Løsning for gående og syklende i park- og friområder:
Løsning for gående og syklende utenfor sykkelnett:
2.12 Boliggater/boligveier
Bestemmelser for boliggater og boligveier er gitt i håndbok N100 med følgende unntak.
2.13 Gågate
Bestemmelser for gågater er gitt i håndbok N100 med følgende unntak.
2.14 Sambruksområder
Bestemmelser for sambruksområder er gitt i håndbok N100 med følgende unntak.
2.15 Næringsområder
Bestemmelser for næringsområder er gitt i håndbok N100 med følgende unntak.
3. Vegbygging
3.1 Trafikkbelastning
Bestemmelser for Trafikkbelasting er gitt i håndbok N200 med følgende unntak.
Dersom arealet skal være adkomst eller benyttes som trasé for brannbil/stigebil skal Rogaland Brann og Redning IKS sine anbefalinger legges til grunn.
3.2 Dimensjonering av overbygning
Bestemmelser for oppbygging er gitt i håndbok N200 med følgende unntak.
Forsterkningslag dimensjoneres etter masse i undergrunnen etter tabell i Statens vegvesen normal ”N200 Vegbygging”. ”Fyllitt” regnes normalt som telefarlighetsklasse T3 eventuelt T2. Behov for duk vurderes ved bæreevnegruppe 6 eller dårligere.
3.3 Dekke for sykkel
Dekke på sykkelruter
Farge på dekke for sykkeltraseer
Utførelse
Krav til reetablering
Dersom det røde dekke fjernes ved graving eller annet anleggsarbeid, så skal dette tilbakeføres med tilsvarende rødt dekke. Dette gjelder både i offentlig og privat regi.
3.4 Asfalt
Bestemmelser for Asfalt er gitt i håndbok N200 med følgende unntak.
Dersom det leveres gjenbruks asfalt skal det leveres utvidet beskrivelse av produksjon, utlegging og resepter. Ved bruk av gjenbruk skal dette være skriftlig avklart med Stavanger kommune på forhånd.
Dekke på sykkelruter
Fargelegge sykkeltraseer
Stavanger kommune merker sykkeltraseer for å gjøre traseen lesbar for syklister. I tillegg medvirker fargeleggingen til at andre trafikanter blir bevisst på at det fargelagte arealet er beregnet for syklister.
Utførelse:
Veioppbyggingen for alle sykkeltraseer skal være i henhold til Gatenormen for Stavanger kommune og det skal benyttes både bindelag og slitelag.
Det skal benyttes rødt dekke på:
- Sykkelfelt
- Sykkelprioriterte gater
Det skal vurderes å legge rødt dekke på:
- Sykkelvei med fortau
- Konflikspunkter (kryss, påkoblinger hvor det er ønskelig å skape ekstra oppmerksomhet)
- Områder for å lede syklister inn på riktig trase
Rød asfalten skal bestå av:
Rød stein med rød bitum.
Anbefales Agb8
Det kan benyttes Agb11
Krav til reetablering
Dersom det røde dekke fjernes ved graving eller annet anleggsarbeid, så skal dette tilbakeføres med tilsvarende rødt dekke. Dette gjelder både i offentlig og privat regi.
3.5 Universell utforming
Universell utforming er utforming eller tilrettelegging av de fysiske forholdene, inkludert infrastruktur, transportmidler og
informasjons- og kommunikasjonsteknologi, slik at transportnettet kan benyttes av alle.
Universell utforming bidrar til at alle brukergrupper får en bedre hverdag. En nedsatt funksjonsevne er knyttet til person, men det er omgivelsenes utforming som avgjør om nedsatt funksjonsevne fører til funksjonshemming.
Hindringer i bruk av transportsystemet kan være knyttet til:
Bevegelse
Orientering
Miljø
Ved å ta utgangspunkt i den brukergruppen som har størst behov, vil behovene til flest mulig bli dekket. Noen brukergrupper kan ha motstridende behov. Kantstein kan for eksempel fungere som ledelinje og gi orienterbarhet for personer med nedsatt syn og være til hinder for personer med nedsatt bevegelsesevne.
Med universell utforming menes utforming eller tilrettelegging av hovedløsningen i de fysiske forholdene, herunder informasjons- og kommunikasjonsteknologi, slik at virksomhetens alminnelige funksjon kan benyttes av flest mulig, uavhengig av funksjonsnedsettelse.
Tilgjengelighet
Innebærer et produkt eller en tjeneste som sikrer bruk, fortrinnsvis uten assistanse. Dette betyr at det finnes alternativer til hovedløsningen, som spesielt er rettet mot personer med nedsatt funksjonsevne.
Tilrettelegging
Tilpasning av fysiske, sosiale og pedagogiske forhold på en praktisk måte for enkeltindivider eller spesifikke grupper. Dette skiller seg fra universell utforming ved at tiltakene ikke omfatter alle brukere.
Aldersvennlig By
En by som er inkluderende og har et tilgjengelig urbant
miljø som fremmer aktiv og sunn aldring. Det omfavner
hele livsløpet fra barn til alderdom.
Likestilllings- og Diskrimineringsloven
Lov om likestilling og forbud mot diskriminering LOV2017-06-16-51 Paragraf 17 legger rammene for arbeid med
universell utforming.
Tilrettelegging for alle
god universell utforming tar hensyn til ulike behovsgruppers behov for tilrettelegging
Beovsgruppe |
Tilrettelegging |
Personer med nedsatt bevegelsesevne (aldersbetinget, medfødte nedsetterlser eller relatert til skader eller sykdom) | Gruppen har behov for trinnfrie løsninger, jevnt og fast underlag, med hvilemuligheter, og med minst mulig stigning. Det må være satt av tilstrekkelig areal til manøvrering av manuell og elektrisk rullestol. |
Blind og personer med nedsatt syn | Logisk oppbygging av omgivelsene gjør det lettere for blinde og personer med nedsatt syn å finne frem. Følbare eller hørbare informasjonskilder er helt nødvendig. |
Døve og personer med nedsatt hørsel | Omgivelsene har god visuell informasjon og er forutsigbare og lettleselig. |
Personer med nedsatt evne til å forstå(psykisk utviklinghemning, demens og lesevansker) | Logisk og lett oppbygging av gata med et enhetlig visuelt utrykk. Målet er at ingen skal føle at de mister oversikten, men har en forståelse av hvor de er og vet hvor de kan gå uten at de noen gang kommer i fare. |
Ledelinjer, oppmerksomhetsfelt og varselfelt
Sammenhengende gangsoner eller ledelinjer er spesielt viktige for personer med nedsatt syn og for blinde. Dette kan sikres ved at det er kontinuitet i de ledende elementene.
Det bør primært benyttes naturlige ledelinjer. Der det ikke er mulig å etablere og benytte naturlige ledelinjer, legges kunstige ledelinjer av standardiserte taktile indikatorer.
Valg og plassering av materialer og farger er med på å skape områder som gir informasjon og bidrar til sikkerhet for svaksynte og blinde.
Overgang | Overgangen til ferdselssonen og ledelinjer skal markeres taktilt og visuelt. Den taktile merkingen skal utføres slik at det er følbart. |
Visuell Markering | Den visuelle merkingen skal ha en synlig kontrast med luminanskontrast 0,4 til bakgrunnen. Ledelinjer i mørke materialer skal kombineres med materialer rundt som er tilstrekkelig lyse. |
Ved behov for kunstig ledelinje | Der det er nødvendig å benytte kunstige ledelinjer skal det unngås å benytte indikatorer av metall fordi disse blir glatte på vinteren. Det skal benyttes betong eller stein. |
Fri bredde langs kunstig ledelinje | Personer med nedsatt sun skal kunne gå på begge sider av en kunstig ledelinje. Ferdselssonen skal ha en bredde på minst 0,9 meter på hver side av den kunstige ledelinjen, målt fra senter av ledelinjen, og være fri for hindringer. |
Vasling av trapper | Varselfelt og oppmerksomhetsfelt i forbindelse med trapper, utformes etter kravene i gjeldende byggtekniske forskrift. |
Stolper til signalanlegg | Stolper til signalanlegg skal plasseres i umiddelbar nærhet til de taktile varselhellene, slik at blinde finner trykknappen når de står på de taktile varselhellene i enden av gangfeltet. |
Naturlige ledelinjer | Det bør benyttes naturlige ledelinjer som inkluderes i utforming av gater og åpne plasser. |
Sammen-hengende ledelinje | Ved en avkjørsel kan den naturlige ledelinjen bli avbrutt. For å unngå dette bør det etableres en alternativ sammengende ledelinje over det åpne arealet. Sammenhengen kan skapes med kantstein med vis 0-2, avhengig av overvannshåndtering og andre lokale forhold. |
Naturlige ledelinjer
Naturlig ledelinje dannes ved at elementer som naturlig hører med i gaten og overgang i belegning, kan oppfattes av personer med nedsatt syn. Naturlige ledelinjer bør planlegges og bygges på en slik måte at ledelinjene kan følges i en sammenhengende rute. En naturlig ledelinje kan være en kombinasjon av ulike elementer. For eksempel gjerder, opphøyde kanter av ulike slag, kantstein, husfasader (uten trappeutspring) og tydelige forskjeller i overflate i belegningen.
Kunstige ledelinjer
Kunstige ledelinjer er taktile indikatorer som legges med
en kombinasjon av retningsog oppmerksomhetsindikatorer. Detaljert utforming av retningsindikatorer og varselsindikatorer beskrives i håndbok V129. Det anbefales at ledelinjer har samme uttrykk.
Hvilemuligheter
Det er mange som har behov for å hvile langs gangforbindelser og/eller i ventesituasjoner. Hvilemuligheter kan utformes på ulike måter. I stigninger kan repos tilrettelegges med hvilemuligheter ved å etablere et flatt parti som er stort nok til at en person kan stoppe og stå i ro, eller sette seg ned. Hvilemulighet tilpasses den gjeldende situasjon.
Sykkelvennlig brostein
Sykkelvennlig brostein skal benyttes på sykkelveinettet.
Det vil si storgatestein med prikket overflate i granitt eller liknende.
3.6 Gangfelt
Når gangfelt skal anlegges og hvor det skal plasseres er omtalt i håndbok N100 Veg- og gateutforming.
Når gangfelt skal skiltes er nedfelt i Statens vegvesens Håndbok N300 del 3.
Detaljert utforming av gangfelt er nedfelt i Statens vegvesens Håndbok N302.
For taktil og visuell markering av gangfelt vises det til håndbok V129 Universell utforming av veger og gater, og til håndbok V128 Fartsdempende tiltak når det gjelder utforming av opphøyde gangfelt.
(Må vurderes) Det anbefales at kryssingslengden ikke overstiger 8 meter
3.7 Tilrettelegging for barn
Skole
Fartshumper
Hjertesone
Snuplasser
Belysning
Krysningspunkter
Barnehage
Fartshumper
Snuplasser
Parkering
Belysning
Krysningspunkter
3.8 Adkomst For brannbil
3.9 Avstandskrav
Generelt
Bestemmelser for Avstandskrav er gitt i håndbok N200 med følgende unntak.
Ved plassering av gjerder, støyskjermer, støttemurer, stolper og liggnende må det tas hensyn til Sproingskurver/overheng.
Dersom fundameter for støtemur, konstruksjoner eller andre elementer kommer inn i vegkroppen må disse dimensjoneres og tillatelse eller utatalelse innhentes fra kommunen.
Avstand fra vei:
3.10 Kantstein
Generelt
Bestemmelser for kantstein er gitt i håndbok N100 og N200 med følgende unntak.
Overflaten skal være grov med naturlige splittflater (prikkhugget)
Kantsteinen skal ha fas på 20mm valg av avrundet eller rett kant skal være stedstilpasset.
Kantstein mellom sykellvei og fortau.
Løsninger for kryss og avkjørsler
Kantstein skal settes som vist på figurene under:
Buss
Ved kantstopp for buss eller i busslommer skal det anvendes type kasselstein.
3.11 Fartshumper
Opphøyd kryss/ramper
Fartshumper utformes som sirkelhump som vist i håndbok V128 Fartsdempende tiltak.
Ved busstrafikk legges i utgangspunktet fartsputer i stedet for fartshumper. Eventuelt kan sirkelhumper eller opphøyde kryssinger legges, men må da dimensjoneres for 10 km/t høyere fartsgrense.
I opphøyde kryss stilles det krav til type stein og oppbygning for å unngå setninger. Stavanger kommune bruker betegnelsen saget storgatestein i granitt med prikket overflate.
I rampe må det legges drensasfalt under og steinen settes i betong.
3.12 Overvann
Håndteringen av overvann i gater skal løses slik at hensynet til avløpsnett, vassdrag, grøntstruktur, flom, klimautvikling og universell utforming blir ivaretatt i henhold til kommunens og lovverkets gjeldende krav.
Det er viktig at det regulers tilstrekkelig trafikkarealer slik at overvannet kan håndteres.
Mål med overvannshåndtering
Håndtering av overvann skal møte klimautfordringene, minimere skader, ulemper for mennesker, bebyggelse og infrastruktur, ivareta miljøet, samt sikre god økologisk og kjemisk tilstand i vannforekomstene. Videre er det et mål at overvann brukes som en ressurs i det grønne bylandskapet og føres tilbake til kretsløpet. Smeltevann fra snø regnes også som overvann.
Følgende hovedprioriteringer gjelder:
- Overvannet håndteres lokalt i åpne løsninger på egen grunn
- Flerfunksjonelle blågrønne løsninger prioriteres
- Tiltak mot avrenning til gate fra naboeiendommer
- Tiltak mot utslipp av forurenset overvann til vassdrag
- Etablere trygge flomveier
- Sidegrøfter i småhusbebyggelse vurderes i hvert enkelt prosjekt
Overordnede føringer for drenerings- og overvannsløsninger
Ved planlegging av drenerings- og overvannsløsninger, må en ta en overordnet vurdering av situasjonen og de lokale forholdene. Det er viktig å sikre gode, varige løsninger som passer godt inn i det planlagte arealbruken og utformingen av uteoppholdsareal.
Vurderinger på overordna nivå legges til grunn for planleggingen:
- Hvor stort er nedslagsfeltet til overvannsløsningen?
- Er det tydelige problemer med overvannet i dag?
- Lokal fordrøyning skal vurderes.
- Kan overvannshåndtering løses i åpne systemer?
- Kan overvannsløsning løses ved hjelp av infiltrasjon i grunnen?
- Hvor ledes overvannet ved ekstremnedbør (flomveier)?
- Infiltrasjon skal benyttes der massene er egnet. Dette krever grunnundersøkelser og en helhetlig vurdering av anlegget med omkringliggende arealer.
Før igangsetting av nytt overvanns- og dreneringsanlegg, må VA-verket kontaktes for tillatelse til å koble seg opp mot kommunalt ledningsnett. All tilkobling til kommunalt ledningsnett skal følge VA-normen.
Lokal håndtering av overvann
Overvann skal i utgangspunktet fordrøyes på egen tomt. Det skal ikke ledes vann fra offentlig areal inn på private arealer, eller fra private arealer til offentlige arealer. Ved ekstremnedbør kan vannet ledes til en felles flomvei. Prinsipp for fordeling av privat/offentlig overvann vs. plasseringen av overvannshåndtering skal leveres med teknisk plan.
Takvann skal håndteres på tomt. Det skal ikke slippes direkte ut i veianlegget uten at det inngår i en plan. Takvann skal inngå som en del av overvannshåndteringen, primært som lokalt tiltak.
3-trinnsmodell legges til grunn for prosjekteringen:
Det skal etableres flere mindre tiltak, ikke bare et stort.
Vann kan ledes til fordrøyning i grøntområder der det er hensiktsmessig og ikke i konflikt med annen bruk av arealet.
Overvannshåndtering med åpne løsninger.
Kombinasjoner vurderes der det ikke lar seg gjøre med kun åpen overvannshåndtering. Et alternativ til dette er å lede vannet i åpne systemer i dagen, som renner, kanaler og dammer og eller ved hjelp av infiltrasjon i grunnen. Et slikt valg må tas tidlig i prosessen og krever god samhandling mellom alle fag i et prosjekt. Det kan også være aktuelt å velge en kombinasjon av åpne og lukkede systemer.
Overvannshåndtering i åpne systemer må tilpasses det enkelte prosjekt.
- Overvannshåndtering i åpne systemer skal gi et positivt og estetisk tilskudd til omgivelsene.
- Overvannsløsningen også skal fremstå som et positivt element i tørre perioder.
- Renner skal ikke være til hinder for universell utforming av viktige gang/sykkel linjer.
- Vannrenner skal være tilgjengelige for maskinelt vedlikeholdskjøretøy.
ROS analyse skal utarbeides, og følgende momenter må vurderes:
- På Torg og i boligområder bør en vurdere overvannsystemet som leke-element. Dette forutsetter egnet vannkvalitet.
- Dype renner som kan utgjøre fare i miljøet de er plassert må unngås.
- Det bør vurderes å legge vannrenner inntil eller integrert i gangveier slik at vedlikehold kan inngå som en del av veivedlikeholdet.
- I dammer og eller fordrøyningsbasseng må faren for drukning vurderes.
Flomveier
Sikre trygge flomveier er det siste trinnet i 3-trinnsstrategien og god gateplanlegging skal ta hensyn til dette.I alle veiprosjekter skal det gjøres en vurdering av om veiprosjektet er flomutsatt og om tiltaket påvirker eksisterende flomveier. Flomveier i gater skal utformes slik at vann ledes trygt frem til en resipient og ikke påfører omgivelsene vesentlige skader utover dagens situasjon.
Ved hvert gateprosjekt skal nedslagsfeltet til flomveien beregnes. Det må legges en plan for hvor flomvannet fra gateprosjektet ledes videre, slik at det ledes trygt frem til en resipient og ikke påfører omgivelsene skade.
Arealer som er egnet for kontrollert oversvømmelse kan inngå i en helhetlig flomløsning (for eksempel parker, plasser og idrettsanlegg). I en by som Stavanger er det flere gater som ikke oppfyller behovet til bredde og løsning for utforming av gode flomveier.
Tangerende og parallelle gater til det aktuelle gateprosjektet kan spille en viktig rolle i å løse behovet for flomveier
Utforming av flomveier
Trygg flomvei i gate kan utformes ved hjelp av gatens tverrfall, kantsteiner, grøfter, grøntstruktur, fartshumper og lignende overflateobjekter.
Ved hvert gateprosjekt skal nedslagsfeltet til flomveien beregnes. Gatens utforming skal gi tilstrekkelig kapasitet for flomvann samtidig som krav til vannstand og vannhastighet ivaretas. Det må koordineres med overordnet plan for gatenettet slik at vannet ledes trygt frem til en resipient og ikke påfører personskader eller skader på omgivelsene.
Gater med V-profil har mye høyere flomkapasitet enn gater med takfall og ensidig fall. Bruk av V-profil må vurderes i det enkelte prosjekt der drift, vannhastighet/dybde, trafikksikkerhet og erosjonsfare utredes. Bruk av V-profil i trafikkerte gater uten midtdeler kan komme i konflikt med trafikksikkerhet. ÅDT, andel av tunge kjøretøy og trafikksikkerhet må vurderes nøye dersom denne løsningen skal benyttes.
Figurene under viser mulige løsninger for flomvei i veiprosjekter:
Drenering og drensledninger
Behovet for drenering av areal skal vurderes i alle anlegg. Grunnforhold, jordens beskaffenhet og terrengets fallforhold må tas med i en slik vurdering
Drenering av tre- og planteområder
I areal med grunnforhold med dårligere drenering enn T2/T3 skal det sikres drenering av tre- og planteareal for å unngå at det utsjakta trauet blir oppfylt av vann og fører til drukning av beplanting.
Drenering av trau under dekker og konstruksjoner
Trau skal dreneres under dekker, herunder bla. asfalt, sandkasser, fallgummi, kunstgras, og annen type belegning. Bak murer og konstruksjoner skal det dreners .
Sandfang, sluker og kummer
Det skal benyttes sandfang (DN1000).
- Rist i fast belegg skal være sykkelvennlig, dvs. diagonalrist.
- Kuppelrist godkjennes i grøntområder dersom dette er mest hensiktsmessig.
- På alle sandfang skal det benyttes teleskopring, så lenge ikke noe annet er avtalt skriftlig med kommunen.
- Sluk i grusdekke og i løsmasser bør unngås.
- Sandfang med slukrist skal ikke plasseres i nærheten av sandkasse/sandbasseng.
- Sandfang plasseres slik at den kan tømmes med sugebil.
- Maks areal pr sluk ved harde flater er 200 m2.
- Det skal etableres min. 30 cm med fast dekke rundt alle kummer og sluker i utomhusareal. I parker og friområder benyttes i hovedsak smågatestein av granitt. Løsning avklares med kommunen i hvert tilfelle.
- Kummene skal være tømt for slam og grus ved overtakelse.
3.13 Regnbed
Kantstein med regnbed
Kantstein med vis i forbindelse med regnbed gir utfordringer med tanke på å lede overvannet inn i regnbedet på en god måte. Ulike løsninger for å slippe overvannet gjennom kantstein kan benyttes (slisser, gjennomgående kjeftsluk). Det er ikke alltid hensiktsmessig å bruke kantstein uten vis, spesielt med hensyn til drift.
Kvalitetskrav ved utforming av blågrønn grøft og regnbed
Norm- og regelverket for blågrønne løsninger i gater er ikke
ferdig utviklet. Når det skal bygges nye overvannsløsninger, er det viktig at det legges inn toleransekrav i beskrivelsen av anlegget som sikrer at vannet følger de veiene en ønsker. Det finnes dessverre eksempler på at unøyaktig utførelse fører til for lite fordrøyningsvolum i
regnbedet, og for liten høydeforskjell mellom overløpssluk og bunn grøft. Figur 7-23 viser et eksempel på dette fra Bjørnstjerne Bjørnsons gate i Drammen.
Jord i regnbed
Jord til regnbed blir også kalt filtermedium. Jorden skal ha
tilstrekkelig dreneringsevne samtidig som den skal være egnet voksemedium for de aktuelle artene som velges ut til stedet. Riktig kvalitet på jorden er kritisk for suksessen, samtidig er det ofte krevende å få levert god nok jord til regnbed.
3.14 Gatetrær
Kort om etablering av trær
Bestemmelser for Trær er gitt i håndbok N100, N200 og Norm for utomhusanlegg i Sør-Rogaland med følgende unntak.
Valg av treslag må tilpasses stedet det skal plantes på.
Hovedprinsipp for oppbygning
Oppbinding
Normalt er dette 2-4 rundstokker som slås ned i bakken like utenfor rotklumpen, til den står støtt. Oppbinding skal ikke monteres høyere enn maksimalt 1/3 av trehøyden. Dette er for å gi bevegelsesfrihet i trekrona. Lavere oppbinding fremmer rotvekst. I vindutsatte områder plasseres rundstokkene slik at de gir støtte i sterk vind, og at ikke oppbindingen gir mekaniske sliteskader på trestammen.
Planting nær annen infrastruktur
Vurder om trærne kommer i konflikt med gjeldende eller fremtidig infrastruktur. Stavanger kommune har et mål om flere trær i gatene, det skal derfor tas hensyn til treernes rotsone og plassering av nye trær i ved opparbeidelse av gater.
Mellom ledningsanlegg og jordvolum beregnet for trær skal det være et fysisk skille, for eksempel geotekstil, rotbarriere eller støp av betong. Dersom det ønskes trær nærmere ledningsanlegg enn dette skal dette avklares med kommunen, eller etableres med annen type vegetasjon f. eks busker og stauder.
Skjøtsel
Trær skal vannes den første vekstsesongen ved bruk av vanningspose. Ved trær mindre enn SO 16-18 cm skal vanningsposer plasseres inntil stammen den første perioden (3 måneder), deretter langs rotklumpens utbredelse.
Trær større enn SO 18 cm skal ha vanningsposer plassert langs rotklumpens utbredelse fra plantetidspunktet.
Trær skal vurderes vannet ukentlig de første 3 vekstsesongene. Vekstsesongen er fra 1.april til 1.september. I tørkeperioder i første vekstsesong skal trærne vannes 2 ganger i uken. Minimum er 50 liter per gang. Vanning av trær i sesong to og tre må vannes ved behov. Det vil si at ved tørkeperioder skal trærne vannes. Dette skal også dokumenteres.
Dersom ikke annet er avtalt skal nyplantede trær i plen ha et ugrashemmende dekke i en radius 1 meter ut fra stammen. Dette dekket kan for eksempel bestå av kompostblanding basert på hageavfall. Andre dekkmaterialer kan være stauder med høy dekningsgrad, stein i ulike fraksjoner, bark eller flis. Dekkmateriale tilpasses plassering av treet. Rothalsen skal graves fri for dekkmaterialet.
Eksempler på trær
Prinsipp Tegning for Gatetrær
1. Overkant av stolper avstives med lekter. 30x30mm, plasser lektere ca. ved 1/3 av treets totalhøyde.
2. Oppbinding med fleksible bpnd av naturmateriale.
3. Rothalsen skal være synlig etter planting.
4. Metallnett og strie er klippet opp og fjernet fra øverste del av klumpen etter at treet står støtt i plantehullet.
5. Oppstøttingsstokkene drives godt ned i grunnen ved siden av klumpen. Dimensjon stokker ø80m, ikke impr.
6. Stammeomkrets so.18/20cm høystammede, gjennomgående stamme.
7. Vanne og lufterør, 2 stk. pr. tre, svar glatt anleggsrør, DN69 perforert, Lakk i støpegodt.
8. Rotbarriere legges langs kjørebane/fortau/mot ledninger
9. Vekstjordlag vaskes eller felles inn mellom rotcellene. Min 80% av hulrommene skal være fylt med vekstjord.
10. I overgangen mellom vekstjordlag og undergrunnsjord skal massene blandes.
11. Plantegrop.
3.15 Vegetasjon
Bestemmelser for Vegetasjon er gitt i håndbok N100, N200 og Stavanger kommunes Norm for utomhusanlegg med følgende unntak.
Vegetasjon langs gater og veier har flere viktige funksjoner, blant annet med å bidra til det estetiske uttrykket, dempe avrenning, regulere temperatur, levere økosystemtjenester, samt styrke, beskytte og bevare det biologiske mangfoldet. Stavangers gater skal ha et grønt preg.
Rundkjøringer, Trafikkdeler, Midtdeler
Stedegnet arter
Bruk av stedegne arter har mange fordeler med tanke på biomangfold og redusert risiko for spredning av uønskede arter og plantesykdommer, og kan bidra til lokal identitet og særpreg. Langs gater i Stavanger bør det brukes stedegne arter når det er praktisk mulig.
Invaderende arter
I områder der det har etablert seg invaderende arter skal det vurderes tiltak for å bekjemp e forekomsten på stedet og hindre videre spredningtil andre områder.
Urner og plantekasser
Jord og skjøtsel
3.16 Naturstein
Bestemmelser for Kantstein er gitt i håndbok N200 med følgende unntak.
Naturstein kan gjenbrukes etter rensing (for eksempel fjerning av mørtel eller maling) eller bearbeides på nytt.
Valg av steinsort med sine særegne tekniske egenskaper og preg, overflatebearbeiding og format må være tilpasset prosjektet med krav til holdbarhet, funksjonalitet, brukervennlighet for samtlige aktører og brukere.
Valg av naturstein
Viktige momenter ved valg av naturstein til utomhus belegg og dimensjonering:
- Forventet belastning og bruk
- Estetikk
- Sklisikkerhet/ friksjon
- Krav til ferdig overflate
- Kontrast og taktile hensyn
- Bestandighet – tekniske krav
Naturstein skal være så kortreist som mulig, av hensyn til miljøet. Naturstein fra ulike land og verdensdeler har ulike egenskaper. Krav til mekanisk kvalitet, som for eksempel bøyestrekkfasthet, trykkfasthet og vannopptaksevne, kan på grunn av mangfold og flere andre viktige kriterier som format og belastning, ikke settes som absolutte krav og bør være prosjekttilpasset.
Derimot kan det stilles veiledende krav til material for bruk i Norge og Norden. Det fins tre hovedbrukstyper for naturstein til utendørs belegg:
- Plater/ heller
- Gatestein
- Kantstein
Ved gjenbruk av stein som tidligere har hatt lik funksjon, kan behovet til dokumentasjon av tekniske krav vurderes som unødvendig, for eksempel dersom kantstein gjenbrukes som kantstein. Steinens særegenheter som farge, struktur og utseende skal beskrives ved å spesifisere bruddlokalitet og typisk handelsnavn.
Vannabsorbsjon sier noe om steinens vannopptaksevne og har en direkte betydning for bestandighet mot frost, salt og kjemikalier. Vannabsorbsjon skal være maks 0,3 % vekt i gjennomsnitt.
Trykkfasthet uttrykker steinens motstandsevne mot statisk belastning per arealenhet uten brudd. Dette gjelder i utgangspunktet kun for mindre store formater som gatestein. Bergarter med lav porøsitet har som regel høy trykkfasthet.
Bøyestrekkfasthet angir høyeste linjelast ved bøyning uten brudd som er viktig for større plater og kantstein. Materialets bøyestrekkfasthet kan være misvisende eller gi falsk trygghet og må alltid ses i sammenheng med materialets format (lengde, bredde og tykkelse), og forventet last og påkjenning. Eksempelvis vil en natursteinstype av høy bøyestrekkfasthet ikke bety at tykkelsen nødvendigvis kan justeres ned, for å spare vekt og kostander.
For arealer med tillatt kjøring minimum 14 MPa, gjelder for utførelsesmetoder. Ved særlig store trafikklaster (både statisk og dynamisk utførelse) anbefales bøyestrekkfasthet minimum 16 MPa.
Overflatebehandling
Granitt/ naturstein fins i mange ulike farger, teksturer og overflatebearbeidinger. Valg av riktig overflate vil være viktig med tanke på sklisikkerhet og friksjon. Samtidig gjelder krav til overflatebearbeiding også for resterende flater, som sidene, endeflater og underside.
Det for å skape friksjon mot løsmassene i fugene og settelaget. Ved gjenbruk av stein som tidligere har hatt lik funksjon kan krav til dokumentasjon av tekniske krav vurderes som unødvendig, for eksempel dersom gangheller gjenbrukes som gangheller. For dårlig friksjon kan føre til horisontale forskyvninger og dermed skader.
Samtlige kontaktflater til fuge- og settelagsmaterial bør være minimum flammet eller bearbeidet som gir samme overflate. Synlige kanter på plater bør ha fas på 2-5 mm for å hindre avskalinger. Leveres plater eller gatestein med sagete sider og underside må det brukes lim på underside ved bunden utførelse for å oppnå heft til mørtel. Sagete sider/ underside bør ikke anvendes i ubunden utførelse
Plater og stein
Følgende prinsipper gjelder for bruk av plater og stein:
Plater
Flammet eller "steel ball blastet" gjelder som minimumskrav for både sklisikkerhet og friksjon
Sideflater og underside bør være minimum flammet eller blastet uansett monteringsmetode
Gradhugget overflate har hugningsgrader 1-4 som er mest vanlig og er meget sklisikker
Råhuggete overflater anvendes for å markere eller lede på plater. Den er meget ru og har nedsatt brukervennlighet for blant annet rullestolbrukere, forhøyningene etter råsplitting/ hugging kan gi rustspor i forbindelse med snøbrøyting.
Gatestein
Råhugget/råsplittet stein har struktur og tekniske egenskaper som vil bestemme kløvbarhet og dels ruhet etter splitting. Gatestein uten spesielle krav til slett overflate, som for eksempel i sykkelfelt eller universell utforming, må generelt velges med råhugget overflate på samtlige sider.
Gradhugget topp anvendes i områder med strengere krav til overflate eller for markering. Resterende bør være splittet eller minimum flammet/ blastet. Skårete sider tillates ikke utomhus uten tiltak.
Flammet eller "steel ball blastet" topp benyttes der det stilles strengere krav til slett overflate som i sykkelfelt, krav til universell utforming eller av estetiske årsaker. Resterende sider bør ha minimum samme ruhet, helst så grovt strukturer som mulig (friksjon og heft).
Skårete sider anbefales ikke. Dersom underside er skåret og ikke etterbehandlet må det påføres heft forbedrende lim i tillegg i bunden utførelse.
Kantstein
Råhugget stein er mest vanlig for kantstein i trafikkøyer, midtdeler, mot grøntarealer eller langs med vei. Sistnevnte brukes ikke i sentrumsrelaterte arealer med små romslige estetiske krav. Angitte overflatekrav gjelder for samtlige sider, også undersider, for å sikre best mulig heft til betong og eventuelt fugemørtel.
Gradhugget topp og vis benytter hugningsgrad 1-4, som er mest vanlig i bysentrum, rundkjøringer, overkjørbare arealer, eller arealer med krav til mer fingradert overflate for eksempel arealer med gradhugget belegg inntil kantstein.
Resterende side ved gradet topp og vis bør være råhugget på grunn av heft til settebetong og eventuelt fugemørtel. Kan ikke det leveres i prosjekt, må disse være minimum flammet eller blastet. Skårete og flammete endeflater bør ha en liten fas på 2-5 mm for å hindre avskalinger.
3.17 Infrastruktur under bakken
Gater skal fungere som transportårer for samfunnskritisk infrastruktur under bakken. I Stavanger er det knapphet på arealer under bakken. Målet er å nyttiggjøre arealet som er til rådighet på mest fornuftig og effektiv måte.
God koordinering av ledningsnettet under bakken betyr at ingen ledninger blokkerer framkommeligheten for andre så langt det er mulig. Hver ledningsaktør har derfor ansvar for å ta minst mulig plass under bakken, samt legge sine ledninger på en måte som gjør at andre aktører som kommer på et senere tidspunkt også har mulighet for å få plass.
Stavanger kommune har et mål om flere trær i gatene, og det er av den grunn viktig å ta hensyn til trærnes rotsystemer i de gatene de planlegges eller bevares. Ved legging av ny ledning må ny infrastruktur tilpasses til eksisterende infrastruktur i bakken.
Med hjemmel i veglova § 1a har Stavanger kommune besluttet at alle nye kabelanlegg bør legges i bakken. Der det er luftstrekk i dag, bør det derfor lages plass/avstand til en framtidig nedleggelse av luftkabler i forbindelse med nedlegging av andre ledninger i bakken.
Ledningsaktører
Ledningsaktører er infrastruktureiere og/eller entreprenører som har ansvar for anlegg og drift av ulike ledningsnett som vann og avløp, el, tele, signal, fjernvarme, olje, gass, avfallssug og lignende. Ledningsaktører kan være både offentlige og private
Lovverk
Veglova § 32 Lov av 21.juni 1963 - §32 stiller krav til at det må søkes om tillatelse fra veiholder for å kunne legge kabler og ledninger over, under, langs offentlig vei innenfor en avstand på 3 meter regnet fra asfaltkant.
Det er laget en "Forskrift om saksbehandling og ansvar ved legging og flytting av ledninger over, under og langs offentlig veg, med tilhørende endring av 1.1.18" med tilhørende veileder som gir føringer både for ledningsaktør og veimyndigheten når det gjelder ledninger forlagt i veigrunn.
I tillegg vil "Instruks for gravearbeider på det kommunale veinettet" være førende der de nasjonale retningslinjene ikke er godt nok spesifisert.
Tegningstandard
Under finner dere Tegningstype, Forklaring og Målestokk
Denne skal benyttes ved innlevering av tegninger til Kommunen. Se kommunal veileder for private utbygging for mer informasjon hvordan tekniske tegninger skal levers i Stavanger kommune.
Avvik
Statens vegvesen ved Vegdirektoratet har myndighet til å godkjenne fravik fra gate- og veinormalene for riksvei, fylkeskommunen for fylkesvei og kommunen for kommunal vei.
Krav med hjemmel i lover, regelverk og forskrifter, samt forhold som er av en slik karakter at de åpenbart ikke vil være gjenstand for diskusjon, kan ikke fravikes.
Vei og trafikk i Bymiljø og utbygging (BMU) har myndighet til å godkjenne fravik fra gatenormalen for kommunens gater og veier i Stavanger kommune.
Benyt gjerne: Skjema for fravik
Søknader om fravik skal sendes til Vei og trafikk:
postmottak.bmu@stavanger.kommune.no
Tilbakmelding på gatenormen
Dersom du har noen tilbakemeldinger på gatenormen kan du sende denne til Tore.kristensen@stavanger.kommune.no